RISØR KOMMUNE Virksomhetsplan 2014 ENHET FOR BARNEHAGE Vi skal vokse - gjennom Kunnskap, Regional utvikling og Attraktivitet
Virksomhetsplan - Enhet for barnehage 2014 side 2 INNHOLD 1) Hovedmålsetting, satsingsområder og mål... 3 2) Risør kommunes verdier... 4 3) Barnehagenes ansvarsområde og organisering... 5 4) Enhetens arbeid med tiltak i 2014... 6 5) Enhetens ansvar i budsjettvedtaket... 8 6) Tjenesteproduksjon... 8 7) Organisasjonsutvikling: Enhetens utviklingsarbeid... 13 8) Økonomiske rammer og forutsetninger... 16 9) Samlet vurdering av enhetens fremtidige utfordringer... 17
Virksomhetsplan - Enhet for barnehage 2014 side 3 1) Hovedmålsetting, satsingsområder og mål - Vi skal ha skoleresultater over landsgjennomsnittet - Vi skal utvikle talenter innen kunst, kultur og idrett Vi skal vokse gjennom - Vi skal styrke det interkommunale samarbeidet - Vi skal delta aktivt i utvikling av regionen - Vi skal være en kommune hvor flere flytter inn enn ut - Vi skal ha mer besøk Hovedmålet Vi skal vokse er kommunens overordnede mål som alle andre mål skal peke mot. Satsingsområdene kunnskap, regional utvikling og attraktivitet er områder hvor kommunen ønsker å ha spesiell fokus i kommuneplanperioden for å nå hovedmålet om å vokse. Innenfor hvert satsingsområde er det satt to mål. Folkehelse, bedre levekår og klima er gjennomgripende tema i hele kommuneplanen og skal være det for all vår virksomhet.
Virksomhetsplan - Enhet for barnehage 2014 side 4 2) Risør kommunes verdier Risør kommune har besluttet at følgende verdier skal være fremtredende i vår organisasjon: Løsningsorientert Være fleksibel, kreativ og søke etter gode løsninger Benytte ansattes ressurser og bidra til tverrfaglig samarbeid Ta initiativ, vise engasjement og ta ansvar Gi konstruktiv tilbakemelding Være en miljøbevisst kommune Trygghet Utvikle ansattes kompetanse Arbeidsoppgavene skal harmonisere med egen kompetanse Arbeidsplassen skal være fri for mobbing og baksnakking Holde avtaler Åpenhet Det er riktig å si fra om feil og mangler Sikre god informasjonsflyt Størst mulig grad av medvirkning Gjensidig åpenhet mellom enhetene, ledelse og ansatte være en vi-kommune Likeverd Behandle hverandre med respekt Bli hørt og sett Være inkluderende Ulikhet er en styrke
Virksomhetsplan - Enhet for barnehage 2014 side 5 3) Barnehagenes ansvarsområde og organisering 3.1 ANSVARSOMRÅDE Barnehagen er forpliktet til å følge forskrift av 1. mars 2006 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Barnehageloven. Enheten er ansvarlig for tilsyn med alle barnehager, organisering av tilskudd, spesialpedagogiske tiltak, minoritetsspråklige tiltak, kvalitets- og kompetanseutvikling og samordnet opptak med private og kommunale barnehager. 3.2 ORGANISERING Enhet for barnehager er ansvarlig de kommunale barnehagene i Risør kommune, Fargeskrinet, Randvik og Hope barnehage. Hope er et oppvekstsenter der barnehage og skole er under samme administrasjon. Barnehagene har per 31.12 2013 til sammen 123 barn. De er plassert på Viddefjell, på Hope og på Wormli. De private barnehagene er plassert sentrumsnært og har til sammen 173 barn. 42 % av barna er i de kommunale barnehagene. Til sammen har barnehagene med administrasjon per 01.01. 2014 31,9 årsverk. Enheten har en læring. Enhet for barnehager 1 årsverk leder Førskoletiltak 3,3 årsverk Hope barnehage 4,2 årsverk Fargeskrinet barnehage med Maurtua 17,6 årsverk Randvik barnehage 6,8 årsverk Årsverk per 01.01. 2014 31,9 årsverk
Virksomhetsplan - Enhet for barnehage 2014 side 6 4) Enhetens arbeid med tiltak i 2014 4.1 TILTAK I KOMMUNEPLANEN 4.1.1 Vi skal ha skoleresultater over landsgjennomsnittet Sånn vil vi gjøre det Vi vil øke kunnskapen om og forstå årsaker til skoleresultatene ved å - fremme et godt læringsmiljø og gjennom tidlig innsats og treffsikre tiltak hindre utvikling av problematferd - redusere bruk av spesialpedagogiske tiltak der hovedutfordringen er atferdsproblematikk - øke fokus på barn med minoritetsspråklig bakgrunn og deres behov - fremme deltakelse og aktivitet; alle unge skal ha en meningsfylt hverdag - se hele familien og iverksette effektive tiltak for å styrke foreldrerollen og familien Barnehagene vil fokusere på de syv fagområdene i rammeplanen. Barnehagene vil arbeide med Kvello-modellen ved å: Sikre muligheter for å videreføre kompetanseheving av alle ansatte Implementere Kvellos systematiske observasjonsmodell i drift Sikre god tverrfaglig samhandling Vi vil øke kvaliteten på innhold i barnehage og grunnskolen ved å - systematisk bruke skoleresultater og brukerundersøkelser til å heve kvaliteten Gjennomgå resultater i brukerundersøkelsen med barnehagene og iverksette tiltak - sørge for at alle som jobber med barn og unge har en formell utdanning eller er i et utdanningsløp Sikre at vi opprettholder forskrift om pedagogisk bemanning i barnehagene Stimulere til videreutdanning for fagarbeidere og assistenter - heve flerkulturell kompetanse og fokus på integrering av innvandrere Heve kompetansen til ansatte i barnehagene Tilby språkpraksisplasser i barnehagene som er arena for kulturutveksling 4.2 TILTAK I HANDLINGSPROGRAMMET Beskrivelse av det enkelte tiltak finnes i Handlingsprogrammet, se referanse. Ref. Tiltak/Utredning/Pådriverfunksjon Ansvarlig Medvirkende 8.1.1 Utvidelse av Fargeskrinet Barnehage (U) PS 84/13 Utvidelse utsatt BHS 8.1.3 Ny Barnehage på Akland / Moen (U) BHS 8.1.4 Åpningstider i barnehagene (T) Barnehagene har uvidet åpningstiden med 0,5 timer. 8.1.2 Utvidelse av Trollstua Barnehage (T) PS 84/13. Utvidelse utsatt BHS ETT ETT BHS 6.1.1 Oppvekstplan (U) UNG BHS
Virksomhetsplan - Enhet for barnehage 2014 side 7 4.2.1 Enhetsleders kommentar Utvidelse av Fargeskrinet barnehage er utsatt etter vedtak i PS 84/ 13 Behovsplan for barnehager. Utbyggingen er ferdig prosjektert høsten 2013 og anbudsprosessen kan raskt iverksettes ved behov. Det er et lavt fødselstall i Søndeled skolekrets i 2012 og - 13, samt et stort avgangskull i barnehagen som er begrunnelsen. Utredning av ny barnehage i Akland - Moen området legges til slutten av perioden. Åpningstidene i kommunale barnehager er i dag noe utvidet etter en behovsforespørsel. Barnehagene har derfor noe ulike åpningstider tilpasset de enkelte foreldre. De har fortsatt ikke åpent 10 timer per dag, da det i årets forespørsel ikke var behov. Utvidelse av Trollstua (Randvik) barnehage er utsatt etter vedtak i PS 84/13 Behovsplan for barnehager. Utbyggingen er ferdig prosjektert høsten 2013 og anbudsprosessen kan raskt iverksettes ved behov Oppvekstkomiteen har vedtatt å utsette arbeidet med Oppvekstplanen til ny kommunalsjef er i arbeid.
Virksomhetsplan - Enhet for barnehage 2014 side 8 5) Enhetens ansvar i budsjettvedtaket l) Det settes av 150 000 kr til tiltak for allmennpedagogiske tiltak (Kvello-modellen) i barnehage. Kommentar: Kr 150 000 skal bidra til styrking av førskoletiltak etter Kvello modellen. u) Hope oppvekstsenter tilføres 150 000 kr til kontinuerlig løpende opptak i barnehagen. Dette gjøres for å sikre rekruttering av barnefamilier til Hope/Sandnes/Fie. Kommentar: Hope oppvekstsenter har utvidet en stilling som barnehagelærer og praktiserer løpende opptak i 2014.
Virksomhetsplan - Enhet for barnehage 2014 side 9 6) Tjenesteproduksjon 6.1 ANTALL OG UTVIKLING I ANTALL BRUKERE Barnehage Antall barn Antall plasser* Høst 2008 Høst 2012* Høst 2013 Tjenna 37 39 39 56 Randvik 63 30 28 36 Lekeslottet 32 46 38 46 Fargeskrinet inkl. Maurtua 54 72 73 72 Hope 19 20 21 24 Amandus 21 31 30 39 Frydenborg 62 61 66 96 SUM 288 314 295 369 Kilde: BASIL barnehagenes statistikkregistreing. * Telling 15/12 ** Antall godkjente plasser per nov 2013 (hvis alle barn er over 3 år). Administrasjonen har høsten 2013 hatt en gjennomgang av godkjenninger i de private barnehagene. Barnehagedekning 1-5 år Tall fra 2012 viser at Risør ligger godt an i dekning for de minste barna, noe lavere enn sammenlignbare kommuner for de største barna. Behovsplanen for barnehager antyder en økning i antall barn etter 2015 (Kilde: SSB).
Virksomhetsplan - Enhet for barnehage 2014 side 10 Regjeringens politikk rundt kontantstøtten kan påvirke søknadsmengen i 2014. Det er uvisst om en eventuell økning i maxpris vil få et utslag. 6.2 OPPLEVD TJENESTEKVALITET 6.2.1 Resultat av siste brukerundersøkelser Gjennomført høsten 2013: Barnehage foreldre/foresatte Svarprosent: 26 (76 av 297 respondenter) Snitt Risør Snitt Norge Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 4,9 5,0 5,5 3,5 Gjennomført høsten 2011: Barnehage foreldre/foresatte Svarprosent: 44 (139 av 313 respondenter) Snitt Risør Snitt Norge Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 4,7 4,9 - - 6.2.2 Enhetsleders kommentar Svarprosenten er dessverre så lav at man ikke kan regne resultatene som valide. Enheten vil kartlegge årsaken til lav svarprosent og iverksette eventuelle tiltak i neste undersøkelse som er planlagt høsten 2015. 6.2.3 Tiltak iverksatt som følge av forrige undersøkelse Svarprosenten i denne undersøkelsen var også lav. Man bør ha mer en 60 % respondenter for å kunne definere resultatene som valide. Barnehagenes ledelse vurderte svarene, men ingen spesielle tiltak ble iverksatt. Man vurdert den enkelte respondent sine kommentarer og iverksatt tiltak etter dette. 6.3 MÅLT TJENESTEKVALITET Brukerundersøkelsen gir et viktig resultat mht. oppnådd tjenestekvalitet. Når det gjelder å kunne tilby nok barnehageplasser har alle som søkte ved hovedopptaket fått plass i barnehage, og stort sett har alle fått sitt førstevalg. De kommunale barnehagene har i 2013 hatt tilsyn hvor barnehagenes årsplaner ble gjennomgått. Ingen av barnehagene fikk avvik, en av barnehagene fikk en merknad, og dette ble straks rettet. Tilsyn i forhold til barnehageloven vil ha prioritet i 2014, spesielt i de private barnehagene. 6.3.1 Status og mål for indikatorer i kommuneplanen Andel barn med styrket tilbud til førskolebarn Andel ansatte med førskolelærerutdanning Voksentetthet, brutto driftsutgifter Tjenestens mål Gode overgangsordninger skole/barnehage
Virksomhetsplan - Enhet for barnehage 2014 side 11 Barnehageplasser tilpasset behovet Kvalitetssikring av pedagogisk innhold i barnehagene ved tilsyn Minske behovet for dispensasjoner fra utdanningskravet Tiltak for å nå målene Ved tilsyn Gi pedagoger fremtidsrettede arbeidsforhold og gode faglige utfordringer 6.3.2 Status på utvalgte kvalitetsindikatorer i KOSTRA 6.4 INTERNKONTROLL: TJENESTEKVALITET 6.4.1 Kommunens mål for kvalitetsstyrings-arbeidet Risør kommunes overordnete kvalitetsmål er tilfredse innbyggere, medarbeidere og politikere. Brukertilfredshet skal måles hvert andre år for alle tjenester som leveres av virksomheten. Alle virksomheter skal bruke risikoanalyser og sjekklister for å redusere risiko for uønskede hendelser (driftsfeil). Om feil, mangler eller avvik likevel skulle oppstå skal feilene rettes og logges, slik at feilstatistikken kan avdekke hvor virksomhetene har systemfeil (forbedringspotensiale). Virksomhetens ulike enheter skal bruke QM+ for å logge avvik og forbedringsforslag for å kunne få fram sammenlignbare og målbare data for den kvalitet som leveres. Ledermøter skal ha som fast punkt på dagsorden: "Kvalitetsrapport", med grafiske avviksoversikter, minimum to ganger årlig. I personalmøter skal ledelsen informere om status i kvalitetsregnskapet: avviksoversikt, trender og tiltak. 6.4.2 Vurdering av avviksrapportering siste år Registrerte avvik i Qm+ i perioden 01.01. 2013 06.11.2013 Type avvik Lukkede avvik Avviste avvik Totalt antall Tjenestekvalitet 2 0 2
Virksomhetsplan - Enhet for barnehage 2014 side 12 6.4.3 Tiltak for å redusere avvik Alle ansatte i barnehagene skal ha fokus på tjenestekvalitet gjennom et godt pedagogisk arbeid, et godt samarbeid barnehage/ foresatte. Barnehagene skal gjennomføre utvalgte ros analyser. Alle ansatte skal tilegne seg kompetanse og forståelse for avviksrapportering. Vårt internkontrollsystem Qm+ skal kunne brukes av alle.
Virksomhetsplan - Enhet for barnehage 2014 side 13 7) Organisasjonsutvikling: Enhetens utviklingsarbeid 7.1 STATUS Kompetanseheving og utvikling i barnehager gjennomføres ved deltakelse på kurs og konferanser, de fleste i regi av Fylkesmannen. Vi har ingen ansatte på videreutdanning. 7.2 MÅLSETTING 2014 7.2.1 Mål 2014 Kvellomodellen brukes i alle barnehager Alle ansatte er kompetente i Kvellomodellen Kvello modellen implementeres i drift i kommunens barnehager; både kommunale og private. Gjennom en tverrfaglig samhandling vil vi utføre metodiske observasjoner av barn i barnehagene for å kartlegge det enkeltes barn særlige behov. Hensikten med Kvello-modellen er å komme tidlig inn og gi riktig hjelp til de barna som kan ha ulike utfordringer inne språk, motorikk, sosiale relasjoner eller annet. 7.2.2 Tiltak 2014 Felles kursing på utvalgte emner i barnehagene (Kvello) Ha oversikt over de ansattes kompetanse og enhetens kompetansebehov Sikre ansatte mulighet for å delta på relevant etter- og videreutdanning 7.3 KOMPETANSEUTVIKLING OG REKRUTTERING DE NESTE 4 ÅR - med fokus på 2014. Andel ansatte i alt med førskolelærerutdanning Kilde SSB/KOSTRA i KS Nøkkeltallsrapport for barnehagene 2013. Andel ansatte i alt med førskolelærerutdanning etter kommune. Alle barnehager. 2012. Prosent Risør kommune har per november 2013 en ansatt i et vikariat som har søkt dispensasjon for utdanningskravet i henholdt til kravet om pedagogisk bemanning. Situasjonen i 2014 vil dette avsluttes og vi har god dekning av pedagoger i motsetning til resten av landet.
Virksomhetsplan - Enhet for barnehage 2014 side 14 Det er de private barnehagene som har større pedagogdekning. Det vurderes kontinuerlig om det er behov for å rekruttere eksternt med henblikk på tilføring av ny kompetanse ved avgang, endrete forhold eller annet. Gruppe Kompetanseutvikling Kostnad* Styrere og assisterende styrere Ledelse Kvellomodellen Pedagogisk personell Fagarbeider Assistenter Kvellomodellen Fagområdene i rammeplanen It kompetanse pedagogisk bruk Stimulere til videreutdanning - barnehagelærere Etterutdanning Kvello modellen It kompetanse teknisk og pedagogisk bruk Stimulere til fagbrev i B&U-faget Etterutdanning Kvellomodellen It kompetanse teknisk og pedagogisk bruk Kommentar: Kvellomodellen tas i ordinær drift. Det ligger ellers ingen midler i budsjett til etter og videreutdanning. 7.4 SAMARBEID MED ANDRE 7.4.1 Internt i Risør kommune Barnehagene i Risør samarbeider med PP tjenesten, barnevernet, helsesøster, fysioterapi, habiliteringstjenesten, biblioteket og skolene. 7.4.2 Eksternt med andre kommuner eller nettverk Barnehageansvarlig samarbeider med kommunene Øst i Agder, i en nettverksmodell initiert av Fylkesmannen. Videre samarbeides det vedrørende håndtering av forskrift om likeverdig behandling av offentlige og private barnehager med alle kommunene i Aust Agder, ansvaret for samarbeidet ligger hos Arendal kommune. Fylkesmannen deltar på dette samarbeidet. Det er også et samarbeid med Tvedestrand kommune ved tilsyn i barnehager. 7.5 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 7.5.1 Resultat siste medarbeiderundersøkelser Medarbeiderundersøkelse 2012 Svarprosent Risør kommune: 57 (370 av 648 respondenter). Svarprosent barnehage: 65 (28 av 43 respondenter). Gjennomsnittlig tilfredshet pr. spørsmål i barnehage: 5,0 Snitt Risør Snitt Norge* Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 4,6 4,6 5,5 3,6 Kilde: Bedrekommune.no * 108 kommuner er med i snittet for Norge
Virksomhetsplan - Enhet for barnehage 2014 side 15 Medarbeiderundersøkelse 2010 Svarprosent Risør kommune: 71 (486 av 685 respondenter). Svarprosent barnehage: 73 (33 av 45 respondenter). Gjennomsnittlig tilfredshet pr. spørsmål i barnehage: 4,9 Snitt Risør Snitt Norge** Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 4,4 4,5 5,4 3,5 ** Antall kommuner med i snittet for Norge er ikke oppgitt 7.5.2 Enhetsleders kommentar Barnehagene har i stor grad høy tilfredshet med sin arbeidsplass og med sin nærmeste leder. Etter at vi fikk drift av Fargeskrinet barnehage øket tilfredsheten. Tydelig tilstedeværelse som leder ser ut til å være viktig. 7.5.3 Tiltak som følge av siste undersøkelse Ledere i barnehagene arbeider kontinuerlig med arbeidsmiljø og fokuserer på teamarbeid. 7.6 INTERNKONTROLL: HMS 7.6.1 Kommunens mål for HMS-arbeidet Alle virksomheter skal måle sin HMS-virksomhet: Oppslutning om de forebyggende aktivitetene og status for ulike HMS-forhold. HMS-arbeidet skal involvere alle berørte parter ved hjelp av sjekklister, spørreskjemaer og avviks- og forslagsmeldinger, jfr. 4 og 5.3 i HMS-forskrift (Internkontrollforskriften). Hensikten er å lære av hverandres erfaringer slik at feil, mangler og avvik ikke oppstår eller gjentar seg. Leder- og personalmøter skal ha grafiske avviks- og forslagsrapporter fremlagt, minimum hvert halvår. "Avviksrapport" skal være fast punkt på dagsordenen og vise utviklingen over tid og status for tiltak som er iverksatt. Det skal ikke oppstå fravær som skyldes dårlig tilrettelegging av jobben, eller som skyldes dårlige samarbeidsforhold. Medarbeidere og de som mottar våre tjenester er en del av løsningen, ikke en del av problemet. Barnehagene følger de retningslinjer som til enhver tid er gitt i henhold til Helse Miljø og Sikkerhet. Hver barnehage har rutiner og disse følges. Det vil i 2014 satses ytterligere på en gjennomgang og tiltak i forhold til forbedringer. Alle ansatte i barnehager skal heve sin kompetanse i forhold til avviksrapportering. Vårt internkontrollsystem Qm+ skal kunne brukes av alle. Registrerte avvik i Qm+ 01.01. 2013 06.11.2013 Type avvik Lukkede avvik Avviste avvik Totalt antall Observasjonskort eiendom 15 15 30
Virksomhetsplan - Enhet for barnehage 2014 side 16 8) Økonomiske rammer og forutsetninger Ansvar Ansvarsnavn Budsjett 2014 Regnskap des-13 Rev. budsjett 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 114 Barnehage & barneskole - Fargeskrinet bhg 5 719 000 6 702 506 7 379 000 7 175 000 7 111 080 115 Barnehage & barneskole - Randvik bhg 3 451 000 3 448 161 3 362 000 3 332 000 4 308 627 116 Barnehage & barneskole - Maurtua 1 539 000 2 581 207 2 404 000 2 396 000 1 183 990 Sum barnehager 10 709 000 12 731 874 13 145 000 12 903 000 12 603 697 119 Barnehage & barneskole - Leder 33 042 000 34 446 623 30 470 000 29 555 000 29 636 942 Budsjettposten 119 Barnehage & barneskole leder inneholder ulike utgifter for både skole og barnehage. Her ligger 24 mill. i tilskudd til private barnehager, førskoletiltak, lønn skole- og barnehageadministrasjon samt utgifter til skoleskyss. Rammene for barnehagene er samlet redusert. Vi har en planlagt avvikling av Maurtua barnehage med til sammen ca. 15 plasser. Dette utgjør 4,2 årsverk med 5/ 12 effekt. I barnehagenes budsjetter er det lagt en ramme som ligger strengt på avdelingsplanlegging med tre årsverk per avdeling, hvorav ett årsverk er pedagog. Dette gir ingen fleksibilitet i forhold til å ta inn flere barn etter at avdelingen er fylt opp i henhold til forskrift om pedagogisk bemanning. Vi har ikke planlagt å øke pedagogtettheten, noe som kan være ønskelig rent kvalitativt. Det kan bli en utfordring å ha løpende opptak for de kommunale barnehagene uten at dette vil medføre merutgifter. Situasjonen har oppstått på Hope, hvor vi pt ikke kan ta inn flere barn, da vi må øke pedagogressursen ut over budsjettrammen. Det er venteliste på Hope, men ikke sentrumsnært. Tilskuddet til de private barnehagene er ikke øket i budsjettet for 2014 og ligger i kronebeløp som i 2013. Man bør sørge for en sparsommelig drift i de kommunale barnehagene for å kunne holde dette budsjettet. Løpende opptak i private barnehager vil også være en utfordring økonomisk. Tilskuddet følger hvert barn som telles i forhold til alder og oppholdstid. Det er et forslag fra de private barnehagene om at vi skal telle oftere, og dette vil vurderes i 2014. Førskoletiltak har redusert sitt budsjett og det vil være færre midler å fordele til forebyggende tiltak og til tiltak som kan betegnes som tidlig intervensjon i barnehagene. Utvidede åpningstider i barnehagen er viktig. Det gjør imidlertid at vaktene i barnehagene må utvides og det blir færre hender å fordele arbeidet på i overgangen mellom kjernetiden og den tiden barna blir brakt/hentet. Det er ikke kompensert i budsjettet.
Virksomhetsplan - Enhet for barnehage 2014 side 17 9) Samlet vurdering av enhetens fremtidige utfordringer Fremtidig utfordring vil være å opprettholde god kvalitet i barnehagene. Vi ønsker å gjennomføre Kvello- modellen og er avhengig av andre tjenester i kommunen for en god gjennomføring. Ved reduksjoner i budsjettet vedrørende førskoletiltak har man færre muligheter til tidlig intervensjon. Kvello- modellen som systemmodell blir derfor et viktig supplement. Det er vedtatt å ha løpende opptak i barnehager. Dette er en utfordring økonomisk. I kommunale barnehager vil man kunne ta inn barn inntil bemanningsnormen, som er i forskrift og lagt som grunnlag i budsjett, er nådd. I private barnehager vil hvert barn som tas inn før ett telletidspunkt føre til øket tilskudd. Det er vanskelig å forutse satsene man skal bygge tilskuddet til de på. Det er et forlag fra kunnskapsdepartementet om å endre forskrift om likeverdig behandling, slik at satsene skal bygge på foregående års regnskap. Dette sees på som en forbedring for kommunen og kan gi større forutsigbarhet for de kommunale barnehagene. I forhold til de fødselstallene man har per 06.11.2013 ser det ut til at vi har nok barnehageplasser totalt i kommunen. Regjeringens politikk med kontantstøtte og eventuelle endringer i makspriser kan få et utslag den ene eller andre veien i forholdt til ledige kapasitet.