Enhet for Kultur drift

Transkript

1 VIRKSOMHETSPLAN 2011 Enhet for Kultur drift Sist revidert: 28. januar 2011 RISØR KOMMUNE

2 INNHOLD 1 Risør kommunes hovedmålsetting Risør kommunes verdier Enhetens ansvarsområde og organisering Organisasjonskart Enhetens tiltak ift. Handlingsprogrammet Bo og levekår Kunst og kultur Reiseliv Skole Brukere/innbyggere Status Vurdering Målsetting Tiltak Økonomiske rammer og forutsetninger Status Vurdering Målsetting Tiltak Intern utvikling i enheten Status Vurdering Målsetting Tiltak Samlet vurdering av enhetens fremtidige utfordringer Kultur drift Side 2 av 12

3 1 Risør kommunes hovedmålsetting Risør kommune har følgende visjon og hovedmålsetting, vedtatt 28. august 2008: VISJON Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold HOVEDMÅLSETTING Økt bosetting og livskvalitet gjennom forebygging, bevaring, vekst og utvikling. I tillegg har kommunen vedtatt følgende satsingsområder: Bo og levekår Infrastruktur Kunst og kultur Næringsutvikling Reiseliv Sentrumsutvikling Skole Kultur drift Side 3 av 12

4 2 Risør kommunes verdier Risør kommune har besluttet at følgende verdier skal være fremtredende i vår organisasjon: LØSNINGSORIENTERT Være fleksibel, kreativ og søke etter gode løsninger Benytte ansattes ressurser og birdre til tverrfaglig samarbeid Ta initiativ, vise engasjement og ta ansvar Gi konstruktiv tilbakemelding Være en miljøbevisst kommune TRYGGHET Utvikle ansattes kompetanse Arbeidsoppgavene skal harmonisere med egen kompetanse Arbeidsplassen skal være fri for mobbing og baksnakking Holde avtaler ÅPENHET Det er riktig å si fra om feil og mangler Sikre god informasjonsflyt Størst mulig grad av medvirkning Gjensidig åpenhet mellom enhetene, ledelse og ansatte være en vi-kommune LIKEVERD Behandle hverandre med respekt Bli hørt og sett Være inkluderende Ulikhet er en styrke Kultur drift Side 4 av 12

5 3 Enhetens ansvarsområde og organisering Kultur drift omfatter den kulturfaglige driften av Risørhuset, og består av tre områder: Bibliotek (inkl. filial på Søndeled), Kino og Kulturfaglig drift Risørhuset skal være et kulturelt opplevelsessenter med et bredt spekter av kvalitetstilbud innen områdene: bibliotek, kino, teater, dans og musikk. I tillegg brukes salene til faglige møter og kurs og foajèen til utstillinger og foredrag. Det er kombinert billettkontor og kiosk som selger billetter til alle arrangementer. I tillegg er alt salg lagt ut på internett. 3.1 Organisasjonskart Kultur drift Totalt 6 årsverk 12 medarbeidere Enhetsleder Kino 2,2 årsverk 7 medarbeidere Bibliotek (inkl. filial) 3 årsverk 5 medarbeidere Kulturfaglig drift 0,8 årsverk 2 medarbeidere Faste årsverk pr ansatte er tilknyttet både kino og kulturfaglig drift. Kultur drift Side 5 av 12

6 4 Enhetens tiltak ift. Handlingsprogrammet 4.1 Bo og levekår Nr Periodemål og indikatorer med beskrivelse Status 10 Mål 11 Mål 14 1 Risørhuset skal være arena for ulike kulturaktiviteter Indikator: antall besøkende totalt Kunst og kultur Nr Periodemål og indikatorer med beskrivelse Status 10 Mål 11 Mål 14 1 Gi barn og unge nye spennende og utfordrende tilbud på biblioteket Indikator: antall utlån til barn og unge Budsjettkonsekvens: Utbygging av biblioteket 2 Legge til rette for lokale teateroppsettinger Indikator: antall oppsettinger Reiseliv Nr Periodemål og indikatorer med beskrivelse Status 10 Mål 11 Mål 14 1 Biblioteket skal ha god tilgjengelighet i skolens ferier Indikator: antall åpningstimer i skolens sommerferie Konsekvens: økte lønnsutgifter Skole Nr Periodemål og indikatorer med beskrivelse Status 10 Mål 11 Mål 14 1 Samarbeidet mellom biblioteket og grunnskolen styrkes med tanke på leseferdighet og leseglede Indikator: antall klassetrinn det samarbeides Fast med Kultur drift Side 6 av 12

7 5 Brukere/innbyggere 5.1 Status Bruken av Risørhuset har holdt seg relativ stabil de siste årene med et besøk på ca pr. år. I 2009 økte det til ca I tillegg til de fastboende, er huset mye benyttet av turister og er derfor en viktig aktør i kommunens satsing på reiseliv. Tidligere brukerundersøkelser har vist stor grad av tilfredshet når det gjelder tilbudene på kino og bibliotek. Åpningstid og tilgjengelighet er god, også for rullestolbrukere, og det er gode parkeringsmuligheter i umiddelbar nærhet. Utlånet ved biblioteket (hovedbibliotek og filial) har økt de siste årene, og var på totalt titler. 39 % er utlån til barn. Besøket har også vært stigende ca ved begge avdelinger. Biblioteket har mange og varierte tilbud til alle aldersgrupper og har satset mye på elektroniske løsninger for publikum. De siste årene har det vært satset spesielt på tilbud rettet mot barn og unge, og det er nok en medvirkende årsak til økningen i utlån og besøk. Biblioteket er også en viktig sosial møteplass for innvandrere hvor de både bruker internett og kan låne bøker på sitt eget språk. Kinoen viser et stort og variert utvalg av norsk og utenlandsk film. Besøket på kino har vært relativt stabilt de siste årene, og har ligget på mellom og I tillegg til vanlig kinoforestillinger, har det vært formiddagskino, skolekino og kino i forbindelse med Den kulturelle skolesekken Riksteateret er den viktigste aktøren når det gjelde profesjonelle forestillinger, og de besøker huset med 6-8 forestillinger pr. år. Det vises i tillegg både lokale teaterforestillinger og musikk- og danseforestillinger. Huset brukes også mye til møter og kurs. To lokale teatergrupper og Risør danseverksted disponerer rom til kostymelager og de bruker huset til øvingslokale i forbindelse med lokale oppsettinger. Tilgjengeligheten til scenen når det gjelder innlasting av utstyr, er svært dårlig og tungvinn. Scenen er for liten til å ta i mot en del forestillinger, både fra Riksteateret og andre profesjonelle arrangører. Det er helt nødvendig med en utbygging/utbedring av scenen for å kunne ta imot slike forestillinger i fremtiden. 5.2 Vurdering Biblioteket er en viktig sosial møteplass. Både utlån og besøk har økt. Nye media gjør sitt inntog og PCèr til publikum tar plass. Vi har etter hvert et klart behov for å utvide lokalene. Spesielt er arealet avsatt til ungdom lite og trangt. Det er også behov for flere studieplasser og arbeidsrom for studenter og skoleelever. Budsjettet for 2011 er svært stramt og det er kuttet på de fleste driftspostene. Mediebudsjettet er uforandret i forhold til 2010, og det prioriteres innkjøp av media til barn og unge. Kinoen viser et godt og variert utvalg av norsk og utenlandsk film, men vi konkurrerer både med hjemmevideo og kinoer i større byer. Risør kino har status som c-kino, og får ikke alle Kultur drift Side 7 av 12

8 filmene så raskt som ønskelig. Overgang til digital kino blir gjennomført i april 2011, og det vil trolig endre på dette. Fra å vise premierer i løpet av ett år, vil vi ha premierefilmer hver helg i tillegg til 3D-filmer. Det er forventet økt besøk og økte inntekter etter denne omleggingen. For 2011 er det budsjettert med samme inntekter som i 2010 siden Inger Johanne salen stenges en måned i januar i forbindelse med utskifting av stoler og opp-pussing generelt, og i forbindelse med overgangangen til digital kino i april. De store kulturhusene i Skien og Arendal tilbyr store og populære forestillinger som vi ikke har mulighet til å ta i mot. Publikum er mobile og benytter seg ofte av tilbudene der. Skal vi fortsatt være interessante for publikum, må tilbudet vårt være allsidig og spennende, men i mindre format. Vi må legge forholdene til rette for at utøvende kunstnere, både lokale og profesjonelle finner Risørhuset attraktivt og hyggelig å sette opp forestillinger i. Det er forventet samme antall forestillinger fra Riksteateret som tidligere, og Ungdomsteateret setter opp forestilling i mars. Utleiesatsene for salene følger prisstigningen. 5.3 Målsetting Risørhuset skal være et kulturhus med et bredt tilbud til alle kommunens innbyggere. Det skal være et sted der folk kan være; et sted der folk kan lære; og et sted det er formidling. Tilbudene skal ha høy kvalitet, stor bredde og lav terskel. Målsetting for 2011: Yte gode bibliotektjenester innenfor de økonomiske rammene Øke besøket på kinoen til besøkende Opprettholde aktiviteten i salene når det gjelder alle typer kulturarrangementer profesjonelle og amatører Øke utleie av huset til møter og kurs Yte god og profesjonell service i alle publikumstjenester 5.4 Tiltak KINO: Oppstart digital kino og 3D-filmer fra april Kinotilbud hver dag Formiddagskino ved aktuelle filmer Tilbud om gratis kinoforestillinger til alle elever i grunnskolen i forbindelse med den lokale kulturelle skolesekken Samarbeide med Filmklubben, organisasjoner og skoler om ulike prosjekter Øke andelen av elektroniske billetter KULTURFAGLIG DEL: Legge til rette for arrangementer/forestillinger av både profesjonelle og amatører (teater, musikk, dans.) Legge til rette for at lokale teatergrupper kan bruke huset til øvelser i forbindelse med oppsettinger Kultur drift Side 8 av 12

9 Legge til rette for en økning av utleie av salene til kurs og møter Kjøpe inn nødvendig teknisk utstyr Skifte ut stolene i Inger Johanne salen og foreta generell opp-pussing av salen BIBLIOTEK Biblioteket prioriterer satsingen på barn og unge og opprettholder alle tilbudene til denne gruppen - eventyrtimer hver uke, boksjekk til alle 2-åringer, spillekvelder for barn og unge, Ungdommens valg. Fast samarbeid med barneskolen i forhold til 4 klassetrinn i året Øke publikums bruk av de elektroniske tjenestene Fortsette som aktør og samarbeidspartner i forhold til studenter på universitets- og høyskolenivå Utnytte fjernlånssystemet mellom bibliotekene på Agder og i hele landet, bedre. Være aktør for litterære og kulturelle arrangementer Opprettholde filialen på Søndeled Barnehagebibliotek i samarbeid med Fargeskrinet barnehage videreføres Biblioteket skal være en sosial møteplass for innvandrere fra ulike kulturer Aktiv medspiller i Kulturnatt 2011 Kultur drift Side 9 av 12

10 6 Økonomiske rammer og forutsetninger 6.1 Status Nettobudsjett for 2011 er totalt på kr Netto lønnsutgifter beløper seg til kr Det er budsjettert med samme inntekter på kino og kiosksalg som i Men det er knyttet relativ stor usikkerhet til disse inntektene i forhold til bl.a. stenging av huset i forbindelse med oppussing av salen i hele januar og overgang til digital kino i april. Inntekter fra kulturfaglig drift er budsjettert noe høyere enn for Alle driftsutgifter for øvrig er kraftig redusert i forhold til Det er ikke foretatt endringer i stillinger Vurdering Store kutt i driftsutgifter på alle områdene kan gi dårligere innhold i tjenester og lite handlingsrom. Usikkerhet i forhold til budsjetterte inntekter. Ingen endring i åpningstider 6.3 Målsetting Enheten skal ha god økonomistyring og holde driften innenfor de rammene som er gitt. Gi publikum et så godt, allsidig og aktuelt tilbud som mulig innenfor disse rammene. 6.4 Tiltak For å holde seg innenfor de gitte rammer, er det nødvendig med kontinuerlig budsjettkontroll. Det skjer ved månedlig oppfølginger med enhet for støttefunksjon og Rådmann i tillegg til 2 tertialrapporter og årsregnskap Kultur drift Side 10 av 12

11 7 Intern utvikling i enheten 7.1 Status Kultur drift er en liten enhet med tre små og oversiktlige avdelinger Det er totalt 6 årsverk i enheten fordelt på 12 medarbeidere. 2 medarbeidere er tilknyttet både kino og kulturfaglig drift. Personalet på biblioteket har ansvar for billettsalg fra kl.15 til billettkontoret åpner. Utdanningsnivå og faglig bakgrunn varierer. Det legges stor vekt på at de ansatte får mulighet til å tilegne seg ny, nødvendig kompetanse og videreutvikle seg Det er avsatt midler til opplæring for alle gruppene. 7.2 Vurdering Kun 2 av medarbeideren har fulle stillinger, og flere har til dels svært små stillingsbrøker. Deltid kan medvirke til liten tilhørighet til arbeidsplassen, men enheten er avhengig av stor grad av fleksibilitet i forhold til åpningstiden, og er derfor tjent med flere små stillinger. En liten enhet med få ansatte gir en oversiktlig arbeidsplass, og mye uformell kontakt mellom leder og ansatte kan være gunstig. Enheten har god og variert kompetanse som er med på å skape god tjenestekvalitet. Utviklingen av IT går raskt, og det er viktig at alle ansatte kontinuerlig oppdateres på dette området. Det er også viktig at de ansatte holder seg oppdatert både på nye filmer og litteratur. 7.3 Målsetting Videreutvikle et godt arbeidsmiljø Alle ansatte innehar relevant kompetanse i forhold til de arbeidsoppgaver de utfører Mulighet for videreutvikling av personalet Redusert sykefravær 7.4 Tiltak Medarbeiderundersøkelsen fra 2010 følges opp planmessig Medarbeidersamtaler med alle ansatte en gang i året Faste personalmøter på kino og bibliotek Risør kommunes verdidokument brukes aktivt i alt personalarbeid Oppgaver organiseres på en effektiv og meningsfylt måte Tilrettelegge for kompetanseutvikling Fokus på informasjonsflyten Bruke kommunens planverktøy aktivt Kultur drift Side 11 av 12

12 8 Samlet vurdering av enhetens fremtidige utfordringer Risørhuset er et lite kulturhus i nasjonal målestokk og ligger midt mellom de store kulturhusene i Skien og Arendal. Begge profesjonelle og velutstyrte hus med betydelig større bredde i sine tilbud. Publikum er etter hvert blitt svært mobile, og risørfolk bruker også disse tilbudene. Risørhuset må i fremtiden fremstå fristende og attraktivt både rent fysisk og innholdsmessig. Om vi ikke kan konkurrere i antall forestillinger, skal det være en god totalopplevelse å besøke huset. Skal vi fortsatt ha mulighet til å ta i mot Riksteaterets forestillinger og populære kommersielle forestillinger, er det helt nødvendig med en opprusting av huset som er skissert og som ligger i økonomiplanen. Dette innebærer bl.a bedret tilgjengelig til scenen ved innlasting av utstyr, utvidelse av scenen, generell opprusting av salen og en utvidelse av biblioteket. Arbeidet med opp-pussing av den store salen er godt i gang og i januar 2011 blir stolene skiftet ut, salen malt og det blir lagt nytt gulvbelegg og tepper. I tillegg er det installert leddbelysning i forbindelse med tiltakspakka fra Staten. Den største utfordringen for kinoen, er usikkerheten knyttet til besøk og i neste omgang inntjening. Film på kino konkurrerer med film på hjemmekinoen. Overgang til digital kino vil medføre at vi får premierer hver helg, det blir større fleksibilitet og kvaliteten blir bedre. Digital fremvisning åpner også mulighet til overføring av andre forestillinger, bl.a teater og opera. I tillegg blir det lagt til rette for visning av 3D-filmer. For biblioteket er den digitale utviklingen en utfordring. Sakprosa, alle typer informasjon og skjønnlitteratur foreligger etter hvert elektronisk, og publikum kan laste det ned hjemme. Biblioteket må finne sin plass i denne utviklingen. Men når tilbudet og valgmulighetene øker, øker også behovet for formidling og veiledning, og folkebiblioteket er en naturlig aktør her. Vårt fortrinn er også den fysiske møteplassen hvor folk kan møte andre og utvikle seg som lærende og kulturelle mennesker. Biblioteket må være endringsvillig og se på mulighetene den elektroniske utviklingen kan gi. Økonomiske nedskjæringer på driftsbudsjettet de siste åra, gjør det vanskelig å komme med nye tilbud. Enheten har ingen mulighet til å kjøpe inn egne forestillinger, men må basere seg på at andre aktører leier seg inn. Høyere aktivitet krever også mer personale, noe som igjen gir seg utsalg på lønnsbudsjettet. Budsjettet for 2011 er redusert i forhold til tidligere år, og det er en stor utfordring for personalet som gjør en stor innsats for å opprettholde aktiviteten innenfor små rammer. Kultur drift Side 12 av 12