1 12 januar. Kokka Bente vil opp i løn 20. Streiket mot direktivet 10

1 12 januar Kokka Bente vil opp i løn 20 Streiket mot direktivet 10

leder ELINE LØNNÅ ansvarlig redaktør eline@lomedia.no Innspurt mot direktivet DET ER IKKE HVERDAGSKOST at Fellesforbundet oppfordrer sine medlemmer til å gå til politisk streik. Særlig ikke i en situasjon der landet har en rødgrønn regjering med Arbeiderpartiet ved roret i Arbeidsdepartementet. Onsdag 18. januar skjedde det, for første gang på mange år. Landet rundt ble arbeidet lagt ned, med krav om et veto mot EUs vikarbyrådirektiv. Men demonstrasjonene og streiken var først og fremst et ja til noe. Det var et ja til faste ansettelser, og til at den norske arbeidslivsmodellen kan bestå og videreutvikles. DE KOMMENDE UKENE avgjøres det hvordan Norge skal forholde seg til direktivet. Ifølge Dagsavisen bestemmer regjeringen seg allerede i midten av februar. Før den tid bør LOs sekretariat ha behandlet saken på ny. Det er all grunn til å håpe og tro at også sekretariatet snur i saken, slik Fellesforbundet gjorde etter kraftfull debatt på landsmøtet. 11 LO-forbund som representerer 80 prosent av medlemsmassen sto bak streiken 18. januar. Det er i seg selv et argument for at LO nå kommer ut med en annen holdning, en holdning som faktisk gjenspeiler hvor organisasjonens grunnfjell står. Streiken var først og fremst et ja til noe FELLESFORBUNDETS LEDER ARVE BAKKE sa på Youngstorget 18. januar at kampen ikke er over før beslutningen endelig er fattet i Stortinget. Han undret seg over at Arbeiderpartiet ikke deler den tvilen som fagbevegelsens folk har om direktivet. Det er en undring det er lett å slutte seg til. Arbeiderpartiets talsperson Anette Trettebergstuen lot seg ikke bevege av streiken. Hun fortsetter å framstille direktivmotstanden som et resultat av en frykt basert på grunnløse fordommer. Og Trettebergstuen sier at uenighet med LO i denne saken er noe partiet kan leve helt fint med. PROBLEMET ER at norsk arbeidsliv ikke kan leve fint med uenigheten, dersom den fører til at Arbeiderpartiet trumfer gjennom direktivet. Anette Trettebergstuen mener det ikke er noe som tyder på at direktivet vil gripe inn i dagens reguleringer av innleie av arbeidskraft. Skal vi da tro at NHO tøyser med oss når de sier at både arbeidsmiljølov og tariffavtaler må endres når direktivet gjøres til norsk lov? Det vil trolig bare være et spørsmål om tid før Efta-domstolen skal bestemme hvem som har rett. Da vil Trettebergstuen og hennes meningsfeller bli tvunget ut av osteklokka si og til å se den virkeligheten mange arbeidstakere i Norge allerede befinner seg i. DET ER RESULTATENE av tiår med politisk kamp og forhandlinger gjennom utallige tariffoppgjør som står på spill i kampen om framtidas arbeidsliv. Direktivtilhengerne er skråsikre på at den norske modellen vil bestå uansett. De er villige til å ta sjansen. De spiller et høyt spill, et spill fagorganiserte ikke har råd til å tape. innhold 1 12 14 Tatyana vant prinsippsak 10 Politisk streik 16 Innleie vs lønn i oppgjøret 20 Høytlønt og lavtlønt 24 Blir det solidaritetsoppgjør? 28 Gipsproblemene fortsetter 36 Papirbransjens framtid 42 Gatearbeid i Managua faste spalter: 16 Aktuelt 13 Fra nettsiden 14 Made in Norway 30 Fotoreportasjen 35 Tall og Husker du 41 Arbeidere i alle land 44 Innspill 46 Debatt 47 Kokker deler oppskrifter og Min parole 49 Arne And 50 Unge Røster 51 Kryssord 52 Erfaringer 54 ii forbifarten magasinett.org: Magasinet Fagblad for Fellesforbundets medlemmer 27. årgang Postadresse: P.b. 231 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Møllergata 39, Oslo Redaksjonen: magasinet@lomedia.no Adresseendringer: medlemsavd@fellesforbundet.no Tlf.: 02306 Annonssalg: arne@aamedia.no Mest lest: Oslo Plazas ringevakter Oppfordrer til politisk streik Streik mot vikardirektivet Magasinet er på Facebook. Følg oss og få oppdateringer! Vi har også Twitter-konto. Layout og produksjon: LO Media Trykk: Aktietrykkeriet Trykkdato: 23. januar 2012 Opplag: 147.062 Neste utgave trykkes: 20. februar 2012 2 Magasinet 1 12

1 12 januar Når bedriften går så bra som nå, er det klart at jeg også vil tjene mer! Rørlegger Iticha Abdii Dugassa GYLDNE TIDER: Aibel-verftet i Haugesund har en ordrereserve på 20 milliarder kroner. Forventningene er store foran vårens lønnsoppgjør. Men ute i Europa lurer krisa. Bør det bli et solidaritetsoppgjør? 24 Foto: Erlend Angelo Kokka Bente vil opp i løn 20 10 Streiket mot direktivet 10 30 SPORT OG POLITIKK: Arbeideridretten var en proletær motvekt til de borgerlige foreningene. 54 KRY TILLITSVALGT: For Silje Christin Rosseland er det å være tillitsvalgt en ære. AKSJON: Tusener streiket mot vikarbyrådirektivet. Foto: Erlend Angelo Magasinet 1 12 3

Tatyana tok kampen En arbeidsgiver kan ikke omplassere folk uten å bry seg om hva som står i arbeidsavtalen deres. En utenlandsk, ufaglært kvinne tok kampen, og vant. Tekst: Randi Bergan randi@lomedia.no Foto: Erlend Angelo erlend@lomedia.no 4 Magasinet 1 12

Ligger det innenfor eller utenfor arbeidsgivers styringsrett å omplassere en ansatt fra arbeid i kursavdeling til frokostservering? Dette er en sak som gjelder alle bransjer. Derfor er det viktig å sette lys på den. Arbeidsgiver kan ikke se bort fra arbeidskontrakten og bare flytte folk permanent, sier bulgarske Tatyana Stoyanova Ilieva (32). I 2006 ble Tatyana ansatt på Neptun Hotell i Bergen. I 2008 fikk hun jobb som kursvertinne, med eneansvar for møterom og servering. I perioder uten kurs skulle hun ta vakter på andre områder innen restaurantavdelingen. I 2009 ble Neptun overtatt av Hurtigruten Hotels. For øvrig fortsatte all virksomhet som før. Ny jobb uten varsel Før jul 2010 var Tatyana syk. I etterkant tok hun ut litt ferie. Da hun kom på jobb 19. januar i fjor, ble hun innkalt til sjefen, med beskjed om at hun ikke lenger skulle arbeide som kursvertinne, fordi hotellets nye samarbeidspartner hadde et annet opplegg for kursgjester. Heretter skulle Tatyana kun arbeide på frokostskiftet. Det godtok hun ikke. Hun fikk ikke bare en mer rutinepreget jobb, men også en ny arbeidstid. Som kursvertinne jobbet hun ordinær dagtid, mens det tidligste av tre frokostskift begynner klokka 05. Dette skiftet hadde hun ikke mulighet til å nå uten drosje. Det ville koste henne 3000 kroner i måneden av en nettolønn på om lag 15.000 kroner for full stilling. Fellesforbundet ble koblet inn i saken, men forhandlinger førte ikke fram. I slutten av april ble Tatyana Dette er en sak som gjelder alle bransjer. Derfor er det viktig å sette lys på den satt opp på frokostvaktlista. I Bergen Tingrett hevdet LO-advokat Edvard Holm Bakke at omplasseringen av Tatyana var i strid med arbeidsavtalen. Han mente endringen var så omfattende at den i realiteten var en endringsoppsigelse. Tatyana Stoyanova Ilieva Saksbehandling kritisert Rettens flertall var enig, og kom til at omplasseringen også var ugyldig fordi en så vesentlig endring av arbeidsforholdet ligger utenfor arbeidsgivers styringsrett. Vi fikk medhold i at selve arbeidsavtalen gir begrensninger i styringsretten, sier LO-advokaten, og opplyser at tilsvarende saker er vunnet tidligere. En enstemmig rett slår fast at hotellets saksbehandling var uforsvarlig. I dommen legger rettens flertall ikke fingrene i mellom. «Sakens parter har ikke et jevnbyrdig styrkeforhold. Det vises til at saksøker er en utenlandsk, ufaglært kvinne.» Venter på anken Tatyana forteller at hun ikke hadde problemer i jobben tidligere, og mener hun ble rammet fordi hun tilfeldigvis var kursvertinne. Seks av de åtte aller tidligste vaktene har hun klart å bytte bort, slik at det blir to drosjeturer til nattakst i måneden til sammen 700 kroner som hun må betale selv. Trass i fullt medhold og erstatning i tingretten nå går saken videre til Gulating lagmannsrett. Jeg var nokså sikker på at arbeidsgiveren ikke ville godta denne dommen, sier hun. Knusende seier Blir denne dommen stående, får den betydning for hele fagbevegelsen, mener forbundets saksbehandler, distriktssekretær Distriktssekretær Reidar Stormark. Reidar Stormark. I januar 2011 utga LO-advokatene Atle Sønsteli Johansen og Einar Stueland en ny «Arbeidsmiljølov med kommentarer». Vi tok utgangspunkt i deres fortolkninger, forteller Stormark. Saker om arbeidsgivers styringsrett har vært svært vanskelige å vinne for arbeidstakerne, og Stormark mener det kan henge sammen med at tidligere lovtolkninger har vært for arbeidsgivervennlige. Jeg er utrolig stolt og fornøyd med at vårt medlem har klart å stå løpet ut og vunnet en knusende seier. Og så er jeg særdeles fornøyd med å ha tatt «skalpen» på NHO, på deres egen hjemmebane, tilføyde distriktssekretæren da dommen falt i Tingretten. Nå avgjør Lagmannsretten utfallet av saken. Styringsretten Arbeidsgiver har rett til å bestemme alt på en arbeidsplass: lede, organiserere, fordele og kontrollere arbeidsoppgaver, ansette og si opp folk, samt gjøre endringer. Endringene må skje innenfor rammen av arbeidsavtalen som er inngått, samt lover og tariffavtaler. Rekkevidden av styringsretten drøftes i en rekke dommer. I november avsa Høyesterett en dom som setter strengere grenser for styringsretten når det gjelder endring av arbeidstid. Magasinet 1 12 5

aktuelt Driks er en uting. Det går utover yrkesstoltheten å sitte igjen med masse tips. Og arbeidsgiver får et påskudd til å betale oss elendig. Tore Skjeldstadaune, leder av Oslo Servitørforening ID-juks }} I fjor avslørte Skattedirektoratet 400 tilfeller av forfalskede pass. Personer fra land utenfor EUskaffet seg pass fra ulike EU-land for å skaffe seg falsk identitet i Norge, melder NTB. Skattedirektoratet frykter at pass-svindelen er langt mer omfattende enn de 400, og får nå egne dokumentskannere som skal avsløre bedragerne. Dom i verftssaken }} Mandag 23. januar, rett etter at bladet gikk i trykken, skulle Efta-domstolen komme med sin konklusjon i verftssaken. NHO og Norsk Industri har på vegne av ni verft saksøkt Tariffnemnda med påstand om at allmenngjøring av Verkstedoverenskomsten er i strid med EØSavtalen. Følg med på www.magasinett.org Anser kampen som tapt Trykkerne i Hardanger Folkeblad fikk aldri den støtten de håpet på fra LO. Dermed demonteres trykkeriet i Odda. Tekst: Erlend Angelo erlend@lomedia.no Åtte ansatte mister jobben når trykkeriet til Hardanger Folkeblad legges ned. Fra midten av januar av overtok Sunnhordland trykkerijobben. LO hadde med sin posisjon i A-pressen makt til å snu vedtaket, men de har vist null vilje, mener Einar Hansen, trykker og hovedverneombud i avisa. Sammen med LO-avdelingen i Indre Hardanger presset de på for å få LO til å snu vedtaket. Nedleggelsen av trykkeriet, som går med overskudd og holder god teknisk stand, har ikke gått etter boka. Vi ble veldig seint koblet SLUTT: Trykkerimaskinene i Odda vaskes, demonteres og sendes landet rundt for videre bruk. Foto: Hardanger Folkeblad inn i saken, og fikk dermed et marginalt handlingsrom. LO-sekretariatet kan ikke bare fatte et vedtak og instruere A-pressekonsernet. LO har ikke lagt ned noe trykkeri, understreker Øivind T. Hansen i organisasjonens infoavdeling. LO stiller seg mer på arbeidsgiver enn arbeidstakers side. Vi er svært skuffet og hadde forventet langt mer, tordner Einar Hansen. Trykkeriet vaskes nå ned og sendes til Tromsø, Voss og Stord for videre bruk. Tre har fått seg ny jobb, resten av oss er ute og søker, opplyser Hansen. De fleste av trykkerne har tre måneders oppsigelse og står uten jobb fra 1. mars. 6 Magasinet 1 12

Gubbefrykten }} Forbundsleder Arve Bakke vil beholde dagens aldersgrense for topptillitsvalgte, 60 år. Vi er opptatt av at tillitsvalgte skal ha mulighet til å jobbe lenger, slik pensjonsreformen legger opp til. Men dette må skje ved å sikre avgåtte tillitsvalgte ansettelse i organisasjonen, skriver han i DN. I Fellesforbundet kan avgåtte tillitsvalgte jobbe til de er 70 år. Etterlyser statsfond }} Salgene av både solenergiselskapet REC og TV2 viser at vi har for få kapitalister i Norge. Det øker behovet for et nytt statlig investeringsfond, sier forbundsleder Arve Bakke til Aftenposten. I det bladet går i trykken blir det avklart om Kverneland, verdens nest største produsent av jordbruksredskap, blir solgt til Japan. Går i mot forsvarskutt Utfasinga av to Orionfly er ei dårleg løysing både militært og økonomisk. Det meiner Dag Ole Pedersen og Finn-Allan Westjord på Andøya flystasjon. Tekst og foto: Anders Hauge-Eltvik anders.hauge.eltvik@lomedia.no I januar starta serien med fagligpolitiske samråd rundt om i landet. Der fekk organisasjonane i Forsvaret seie si meining om forsvarssjefens fagmilitære råd direkte til forsvarsminister Espen Barth Eide. Det første samrådet var i Tromsø, der dei mange kuttforslaga i Nord-Norge blei kraftig imøtegått. Orion Eit av forslaga er å fjerne to av Forsvarets seks Orion overvakningsfly frå Andøyaflystasjon. Fellesforbundets Dag Ole Pedersen og Finn-Allan Westjord jobbar med vedlikehald av desse maskinene, og dei rår statsråden til å halde fram med seks fly. Målsettinga er at det skal flygast meir, og med to mindre fly blir slitasjen på dei flya som blir att store. Hardare bruk gir kortare levetid, seier dei. Dei meiner det er heilt feil å redusere kapasiteten på overvaking av dei enorme havområda i nord, med behovet etterretninga har for tenestene til Orionflya. Behovet for flya aukar også med større oljeaktivitet og at nordvestpassasjen opnast for meir trafikk. Konsekvensar Ei rekke forslag frå forsvarssjefen vil få store følgjer om dei blir følgt opp av regjeringa. Nedlegging av flyplassdrifta ved fleire flystasjonar og samling av kampflya på Ørland er nokre. Forsvarsministeren seier likevel at han ikkje kjem til å ta omsyn til arbeidsplassar når han skal bestemme seg. Eg kjem ikkje til å legge arbeidsplassar til grunn. Vi KRITISKE: Fellesforbundets Dag Ole Pedersen (t.v.) og Finn-Allan Westjord er usamd e i forsvarssjefens forslag om å fase ut to Orion-fl y. har lagt ned hjørnesteinsbedrifter og -baser før. Vi tør å gjere det igjen det er vondt og vanskelig men Langemyhr frikjent for bedrageri }} Byggmester Harald Langemyhr ble 19. januar frikjent i Oslo Tingrett for bedrageri mot Oslo kommune. Tiltalen gjaldt et oppussingsprosjekt ved Økern Sykehjem i 2007 og 2008, der påtalemyndigheten mente Langemyhr og hans firma hadde overfakturert for 11,5 millioner kroner. Påstanden var fire års fengsel. Dette ble han frifunnet for. Derimot ble han dømt for brudd på arbeidsmiljøloven for boforholdene til de polske arbeiderne ved prosjektet. Dessuten for brudd på bokførings- og det er nokre djupare spørsmål vi må ta omsyn til, seier han. momsloven i forbindelse med innkjøp av en gave til en ansatt. Dette fikk han domsutsettelse for, det vil si ingen straff, på grunn av belastningen retten mente han var blitt påført av saken. Blant annet har han sittet varetektsfengslet for det han ble frikjent for. Magasinet 1 12 7

aktuelt Regningene begynte å komme. Vi kunne ikke la Holmenkollbakken stå der uten tilløp. Svenn Kristiansen, tidl. varaordfører. Prisen ble 1,2 mrd, ikke 21 mill. Slutt på Follum }} Like etter at forrige utgave av Magasinet gikk i trykken, skjedde det de ansatte på Follum fryktet. Flertallet i bedriftsforsamlingen fulgte styrets og ledelsens innstilling, og vedtok å legge ned papirfabrikken innen utgangen av mars. Dermed mister 356 ansatte jobben. Foto: Håvard Sæbø Kirketeig krever oppreisning Jarle Kirketeig, organisasjonsarbeideren som ble oppsagt av Sogn og Fjordane Fagforening i høst, krever 300.000 i erstatning og jobben tilbake. Tekst: Randi Bergan randi@lomedia.no Jarle Kirketeig gikk til søksmål mot fagforeningen før jul. Han hevder at oppsigelsen er ugyldig, og krever oppreisning og erstatning på 300.000 kroner. Kirketeig sier til Magasinet at han ser fram til å få en avgjørelse i saken. Kirketeigs advokat, Thomas Jarning, mener han har en god sak mot arbeidsgiveren. Det sentrale er at Kirketeig har vært utsatt for langvarig trakassering og at han er blitt alvorlig syk som følge av det, og blir møtt med oppsigelse, sa Jarning til NRK rett etter at stevningen var levert. Ifølge NRK sier Iuliana Patru Pedersen, som er juridisk rådgiver i Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening, at saken ikke dreier seg om trakassering, men om manglende vilje til samarbeid på arbeidsplassen. Tidligere forhandlinger mellom partene har ikke ført fram Vi er LOfavørs forsikringsselskap. Hva betyr det for deg? Først og fremst kan du være sikker på å få forsikringer med gode vilkår. Du kan også føle deg trygg på å få rask og god behandling hvis uhellet er ute, for SpareBank1 Forsikring har Norges mest fornøyde kunder etter skade. Bedre dekning på forsikringene Ta kontakt, vi beregner hva det koster og hjelper deg å bytte. Les mer om forsikringer og hent dine fordeler på lofavor.no Medlemstelefon: 81532600 eller SMS: Send LOT [Ditt postnr.] til 26250 8 Magasinet 1 12

BIS-ansatte rasende på LO }} Organisasjonsstriden på Herøya er slett ikke bilagt. De ansatte i BIS Production Partner nekter å godta vedtaket fra LOs organisasjonskomite at de hører hjemme i Fellesforbundet, og ikke Industri Energi. Rett før jul sendte deres tillitsvalgte følgende julehilsen til LO: Den eneste som kommer til å tape på å tvangsgjennomføre vedtaket er LO. Om nødvendig kommer folkene til å melde seg ut av LO, sa Tor-Morten Thorsen til Frifagbevegelse.no. Nettside for RVO }} Arbeidstilsynet har åpnet en ny nettside for regionale verneombud i bygg- og anleggsbransjen. Den inneholder opplysninger om RVOordningen, kurs, prosjekter med mer. Nettadressen er http://www. rvofond.no/. Vil sikre arbeidsmiljø for innleide Fellesforbundet vil ha inn regler for arbeidsmiljø i Regjeringens tiltakspakke for bemanningsbransjen. Tekst: Harald Henmo harald@lomedia.no Vi vil at både innleiebedriften og utleiebedriften skal ha en gjennomgang av risiko og belastning før arbeidet settes i gang, sier forbundssekretær Steinar Krogstad. Tallene viser at innleide har både større ulykkesrisiko og belastning enn andre. De har generelt dårligere arbeidsmiljø. Fellesforbundet leverte sitt høringssvar til LO i midten av januar. I tillegg TENKER MILJØ: Forbundssekretær Steinar Krogstad. Foto: Håvard Sæbø til nye punkter om arbeidsmiljøet, ønsker forbundet presiseringer av en del av punktene som allerede fins i tiltakspakken. Vi ønsker for eksempel at den skal være mer presis når det gjelder at ansatte i bemanningsbransjen skal være fast ansatt med betalingsplikt mellom oppdragene. I dag fins det en ansettelsesform som sier at man er «Fast ansatt uten betalingsplikt mellom oppdragene». Og det er jo en underlig måte å være fast ansatt på, sier Krogstad. Men alt i alt er forbundet positivt til tiltakene som foreslås. Bortsett fra enkelte presiseringer, er vi fornøyd med tiltakene som foreslås. Og dette er tiltak som kan innføres uavhengig av vikarbyrådirektivet, sier Steinar Krogstad. Les flere nyheter på www.magasinett.org Legger ned i Langevåg }} Opptil 26 ansatte mister jobben når tekobedriften Devold AMt flytter all produksjon til Litauen. Bedriften ble skilt ut fra strikkevarefabrikken i Langevåg i 1992, og produserer tekniske tekstiler til blant annet plastbåter og vindmølleblad. Beslutningen kom overraskende på de ansatte. Tillitsvalgt Tor Hjelle sier til Sunnmørsposten at de hadde håpet at fabrikken kunne bestå, og at vindmøllemarkedet skulle ta seg opp. Sunnmørsposten skriver at bedriften kan halvere produksjonsutgiftene sine i Litauen. Det er Ålesund-firmaet Hexagon Composites ASA som eier Devold AMt. TEKNISK DUK:kan blant annet brukes til båtbygging. Her Umoe Mandal. Foto: Erlend Angelo Magasinet 1 12 9

oslo: Arve Bakke holdt appell på Youngstorget i forbindelse med den politiske streiken. Han undrer seg over at Ap ikke deler fagbevegelsens skepsis til vikarbyrådirektivet. i front: Leder i LO i Oslo Roy Pedersen og Hans Felix i EL & IT. buet ut: Annette Trettebergstuen, Arbeiderpartiets arbeidspolitiske talskvinne, sier at selv om LO snur, vil ikke det endre partiets standpunkt i saken. 10 Magasinet 1 12

ut på tur: Arve Bakke på vei til Stortinget. vinter: I Oslo la et snøteppe seg over de streikende. Press mot LO og regjeringen Over hele landet gikk fagorganiserte ut i politisk streik mot vikarbyrådirektivet. LO vil behandle saken på nytt, men Ap ser ikke ut til å bry seg om LO. Tekst: Jan Erik Østli jan.erik.ostli@lomedia.no Simen Aker Grimsrud simen@lomedia.no Foto: Erlend Angelo erlend@lomedia.no Hva LO vil mene i spørsmålet om å legge ned veto mot det, avhenger mye av hva de ulike forbundene sier i sine høringsuttalelser til punktene i Arbeiderpartiets tiltakspakke. Det vil være feil av meg å konkludere på det spørsmålet her og nå, sier LOs førstesekretær Trine Lise Sundnes til Frifagbevegelse. Tar fast ansettelse for gitt Onsdag 18. januar var hun en av mange appellanter da fagorganiserte over hele landet ut i politisk streik for å markere sin motstand mot EUs vikarbyrådirektiv. Majoriteten av LOs medlemsforbund, inkludert Fellesforbundet, er sterkt imot direktivet. Dette er en politisk markering for noe som altfor mange tar for gitt, at folk skal være fast ansatt til en levelig lønn. Det handler om å bevare den norske modellen, var Fellesforbundets leder Arve Bakkes klare budskap i sin appell på Youngstorget. Der møtte 2.000 fagorganiserte opp for å markere den politiske streiken. Undrer seg over Ap På landsmøtet i fjor høst ble det vedtatt at Fellesforbundets mening om saken er at regjeringen må benytte seg av vetoretten. Bakke la i sin appell ikke skjul på at han er overrasket over at Arbeiderpartiet er for en implementering av vikarbyrådirektivet, altså innføre direktivet i norsk lov. Arbeidsgiverne sier at implementering krever endring av tariffavtaler som vi har brukt tiår på å kjempe fram. Er det rart at norske lønnsmottakere blir utrygge? Det undrer meg at politikere i Ap ikke deler tvilen, at de er villige til å ta denne sjansen, sa Bakke. Forventer rask LO-behandling Det var høsten 2010 at LOs sekretariat sa seg positive til vikarbyrådirektivet. Før jul i år vedtok Arbeiderpartiets stortingsgruppe at direktivet skal implementeres i norsk rett, men med en tiltakspakke som skal hindre negative virkninger av direktivet. Tiltakspakken er nå ute på høring. Forsvarerne av det omstridte direktivet peker på at det vil sikre likebehandling mellom vikarer og fast ansatte. Motstanderne frykter at det vil føre til utstrakt bruk av innleide vikarer og at det kan svekke arbeidsmiljøloven. Roy Pedersen, leder av LO Oslo, forventer at spørsmålet om veto mot direktivet behandles raskt i LOs sekretariat. LO-sekretariatet må følge flertallet i LO. Denne markering her, pluss at 11 LO-forbund vil nedlegge veto mot direktivet, roper på en rask behandling i sekretariatet. Ap vil ikke snu Sundnes var på sin side er klar på at LO ikke vil akseptere at billig arbeidskraft erstatter fast ansatte. Får ikke LO trygghet for arbeidstakernes rettigheter, sier vi nei til vikarbyrådirektivet, fastslo hun overfor de streikende. Men det spørs om et ja til veto fra LO får Arbeiderpartiet til å snu i saken. Partiets arbeidspolitiske talskvinne, Annette Trettebergstuen, ble pepet ut da hun møtte sinte fagorganiserte foran Stortinget etter markeringen på Youngstorget. Om LO snur og krever veto mot direktivet, vil ikke det endre vår holdning. Motstanderne mot direktivet frykter noe vi mener det ikke er noen grunn til å frykte, sier Trettebergstuen, Aps arbeidspolitiske talskvinne, til NTB. Magasinet 1 12 11

Magert frammøte i Tromsø i tromsø møtte 100 fagorganiserte opp for å vise sin motstand mot vikarbyrådirektivet. Tekst og foto: Simen Aker Grimsrud simen@lomedia.no Leif-Petter Hansen, organisasjonsarbeider i Fellesforbundet avdeling 74, var med å sette i stand markeringen i Tromsø. Han er skuffet over at ikke flere fra Fellesforbundet møtte opp til markeringen. Jobber i stedet for å streike Jeg hadde i utgangspunktet ingen forventninger, men er litt skuffet over frammøtet. Jeg tror det har med lojalitetsfølelsen til arbeidsplassen å gjøre. Mange velger heller å være i arbeid og produksjon enn å streike, sier Hansen. Av de rundt 100 fremmøtte, var medlemmene av Fellesforbundet i mindretall. Plasstillitsvalgt Jan Heggstad var den eneste fra Consto, en av Tromsøs stør- streiket@: Tømrer Magne Engvik frykter Oslo-tilstander i byggebransjen i Tromsø, dersom vikarbyrådirektivet innføres. ste entreprenørbedrifter, som gikk ut i politisk streik. Jeg har nok gjort en for dårlig jobb. Folk vet tydeligvis ikke nok om hva dette direktivet kan innebære for oss, sier Heggstad. Frykter Oslo-tilstander Tømrer og Fellesforbund-medlem Magne Engvik i entreprenørselskapet Bjørn Bygg var en av dem som gikk ut i politisk streik i Tromsø midt på dagen onsdag. Vi har hisset oss opp over vikarbyrådirektivet. Så langt har vi ikke merket like mye til innleie her i Tromsø, men vi frykter at vi skal få tilstander man har hatt enkelte steder i osloregionen, sier Engvik, som hadde tatt turen til torget sammen med ni kolleger. Politisk streik landet rundt Det var ikke bare i Oslo og Tromsø at den politiske streiken ble markert 18. januar. I Stavanger trosset 2.000 mennesker regnværet og møtte opp i Byparken for å vise sin motstand mot vikarbyrådirektivet. Per Østvold, tidligere forbundsleder i Norsk Transportarbeiderforbund, holdt appell på torget i Trondheim. Innleie og andre vikarordninger undergraver stillingsvernet, fagbevegelsen, tariffavtalene og vår verdighet, sa han til de 1600 frammøtte. I Hamar streiket 100 transportarbeidere, og bussene i byen sto i en time, kunne NRK melde. De Fellesforbund-organiserte ved bedriften Trio- Ving/VingCard i Moss stilte seg opp ved fabrikkporten, der de ble stående i to timer i surt vintervær, ifølge Moss Avis. Ved Kværner Verdal gikk nesten 200 organiserte ut i politisk streik, melder Trønder-Avisa. I industribyen Rana sto mange bedrifter stille i ti minutter 18. januar, i protest mot vikarbyrådirektivet, skriver Rana Blad. Det var streikemarkeringer også flere steder i Hordaland. På Torgallmenningen i Bergen møtte 1.500 opp for å vise sin motstand mot direktivet, skriver NRK. 12 Magasinet 1 12

magasinett.org Flere saker på www.magasinett.org FRA NETTAVISEN VÅR: Bonusforlik etter streik ARBEIDSLIVET MER KJØNNSDELT DE FAGORGANISERTE ved Bekken & Strøm som ikke fikk bonus fordi de streiket, har nå fått plaster på såret. Hvor stort det er, kan de ikke si. 13.01.2012 54 drept i arbeidslivet i fjor Foto: Erlend Angelo }} Det blir stadig færre, ikke flere, kvinner inn i mannsdominerte yrker. Og omvendt. Kjønnsbalansen i arbeidslivet har omtrent ikke endret seg fra 1996 til 2010, og på noen områder er ulikhetene forsterket. Forbausende lite har skjedd når det gjelder kjønnsdelingen i norsk arbeidsliv siden 1990, sier prosjektleder og forsker Heidi Jensberg ved SINTEF Teknologi og samfunn til Dagsavisen. 16.01.2012 RØRLEGGERE GIR VANN TIL TØRKERAMMEDE Foto: Håvard Sæbø 54 MENNESKER gikk på arbeidet i fjor og kom ikke levende hjem igjen. Folk skal ikke dø på jobben, sier direktøren i Arbeidstilsynet. 06.01.2012 Grafikere tapte i Høyesterett GRAFIKERNE i Sunnmørsposten tapte pensjonssaken som nådde helt opp til Høyesterett. 12.12.2011 Foto: Randi Bergan }} Rørleggerne i Bergersen Vann og Varme gir 40.000 kroner til de tørkerammede på Afrikas Horn. Jeg hørte mye om det som skjer der nede, og hadde lyst til å gjøre noe. Så pratet jeg en dag med min kollega Andreas Jonzon, og vi ble enige om at vi skulle se om det var mulig å gi av felleskassen, sier klubbleder Johan Heed. Og det var det. Forslaget om å gi 40.000 kroner av den såkalte «snausekassen», et slags reise-/festfond, ble enstemmig vedtatt på et frokostmøte. Pengene går til Norsk Folkehjelp. 20.12.2011 Foto: Privat Magasinet 1 12 13

Elgstua made in norway Åpnet i 1959 Kafé og overnattingssted i Elverum kommune i Hedmark Tilbyr også 18 rom Fast ansatte: 18 4 av 18 faste ansatte er organisert i Fellesforbundet Omsetning i 2010: 21 millioner kroner Aldri mett på elg I over 50 år har Elgstua mettet trailersjåfører, turister og lokalbefolkningen med hjemmelagde elgretter. Seks tonn elgkjøtt går med i året. Men de ansatte går aldri lei av skogens konge. Tekst: Gaute Bergsli Foto: Håvard Sæbø has@lomedia.no Irene Nystuen har fri fra skolen. Lesing av pensumbøker er skiftet ut med matservering til Elgstuas gjester. Hun og de andre serveringsdamene på den velkjente kafeen i Elverum i Hedmark er ikledd flotte tradisjonsdrakter til glede for de mange turistene som er innom. Det hender ofte at japanske turister tar bilder av oss, smiler hun. Det var ekteparet Berit og John Hellwege som startet opp Elgstua i 1959. Siden har hundretusener av nordmenn vært innom og nytt stedets gode husmannskost. En god gjeng I 2006 tok John Tømte over driften. Siden har han investert 9 millioner kroner i Elgstua, og mer skal det bli. Rett ved kafeen skal det nemlig bygges et seks etasjers hotell med 100 rom, konferanseavdeling og restaurant. Hotellet skal etter planen stå ferdig i høst. Da skal jeg jobbe som frokostvakt på hotellet og dra rett hjem etter fro- kosten, ler Venke Myhre. 60-åringen har jobbet som kokk på Elgstua siden hun var 16 år, kun avbrutt av fem år på Gjøvik i det som ble et mislykket ekteskap. Jeg fant ut at ekteskap ikke var noe for meg, og da jeg flyttet tilbake til Elverum og Elgstua, forteller Venke. Hun er et av Elgstuas fire medlemmer i Fellesforbundets avdeling 267. I til sammen 39 år har hun tilberedt mat til Elgstuas gjester. Det er stort sett den samme maten vi har på menyen, men jeg blir ikke lei. Vi varierer jo litt gjennom året. Og det er et veldig bra arbeidsmiljø her. Vi har ikke utskiftninger hele tiden som mange andre kafeer, og det gjør at vi blir en god og sammensveiset gjeng her, fortsetter hun. Satser på hjemmelaget mat Det er lunsjtid og god stemning på kjøkkenet. Kjøkkensjef Tommy Ellstrøm og kokk Kent Erik Kristoffersen trakterer kjelene med myndig hånd. Det som skiller Elgstua fra andre, er at vi lager ting fra bunnen av, som bernaisesausen og tyttebærsyltetøyet. Det er det få som gjør nå for tiden, sier kjøkkensjefen. Elgstua har med årene blitt kanskje innlandets mest kjente kafé og selger rundt 70.000 middager i året. Spesielt om sommeren koker det når norske og utenlandske turister valfarter til kafeen. Som på de fleste andre kafeer, er det kjøttkaker det går mest i. Men gjestene setter også til livs seks tonn elgkjøtt i året. Elgkjøttet er lokalt og kjøpes fra kjøttprodusenten Brovold på Stange. Det siste året har elgkarbonader, elggryte, elgwrap og hakkebøff av elg stått på elgmenyen. Investerer i ny elg Elg preger også interiøret på Elgstua, med bilder av skogens konge på serviset, stoler og veggene. Utenfor står det i tillegg en slitt elgstatue og vokter inngangen. Elgen er ganske mye fotografert. Den mistet faktisk hornene et år, det var vel noen som ønsket det som suvenir, forteller Venke Myhre etter at hun har klatret opp på elgryggen, faktisk for aller første gang. Når det nye hotellet står ferdig, skal en ny og flott elgstatue komme på plass. Vi tenker å bruke 40-50.000 kroner på en ny elg. Flere kunstnere har allerede kontaktet oss og meldt sin interesse, forteller eier John Tømte. GJENGANGER: Elgen preger det meste på Elgstua i Elverum. Kokk Venke Myhre og kjøkkensjef Tommy Ellstrøm viser stolt frem henholdsvis elgmenyen og en lekker elgwrap. Irene Nystuen serverer de sultne gjestene. Kokk Kent Erik Kristoffersen tar imot en ny bestilling kanskje noen har bestilt ertesuppe, elgjegerens spesial eller en rett med hjemmelagd tyttebærsyltetøy eller bernaisesaus? 14 Magasinet 1 12

16 Magasinet 1 12

Lønn eller bedre innleieregler? Ja takk, begge deler! Magasinet Hva blir kravene? Først etter at LOs representantskap møtes 21. februar blir det endelig avklart om det blir samordna eller forbundsvist oppgjør. Men alt tyder på et forbundsvist oppgjør, med Fellesforbundet i front som vanlig. I mange måneder allerede har det vært jobbet med utforming av kravene, og forbundet mottok hundrevis av forslag fra klubber og avdelinger. Både forbundsstyre og seksjonsråd har behandlet forslagene, og dette peker seg ut som de viktige kravene: Kjøpekraften skal minst opprettholdes, det betyr minimum like store lønnstillegg som forventet prisstigning eller styrkes. Særlig for lavtlønte må kjøpekraften styrkes. Minstelønna må heves. Innleide til bedriften skal også omfattes av tariffavtalen, ved å utvide omfangsbestemmelsene. En bedre allmenngjøringsordning, der kravet til dokumentasjon erstattes med at partene kan kreve allmenngjøring Regulering av innleie og bortsetting av arbeid må inn i de tariffavtalene som ikke har slike bestemmelser i dag. Korte velferdspermisjoner med lønn, for eksempel ved deltakelse i redningsaksjoner Vårens tarifforhandlinger blir et oppgjør for framtidas arbeidsplasser og en kamp mot sosial dumping. Men murerne John og Oddbjørn vil gjerne ha bedre lønn også. Tekst: Eline Lønnå eline@lomedia.no Foto: Erlend Angelo erlend@lomedia.no 1 12 17

Vår Frelsers kirke i Haugesund ruver i terrenget, godt pakket inn i plast under rehabiliteringen som murerne i RH Johannessen driver på med. Tegl skiftes ut, lekkasjer tettes. Og på denne hellige grunn er det bare halleluja, rent tariffmessig. For her er det ordnede forhold, organiserte, det er lærlinger og alle får lønn etter tariff. Men slik er det ikke overalt i byggebransjen på Haugalandet. Bransjen lider nemlig under en innleiebølge. Både bedrifter og fagforeninger peker ut NST Baltija utpekes som verstingen. Bemanningsselskapet som henter arbeidskraft i Litauen er gang på gang tatt på fersken mens de driver med sosial dumping. Betaling ned i 14 kroner timen, HMSbrudd og ulevelige boforhold er avslørt i lokalpressa. Framtida ser ikke så lys ut, med finanskrise ute i Europa. Derfor er det viktig at noe blir gjort Oddbjørn Wistrøm, bas Likevel får firmaet fortsette, og likevel vinner det stadig offentlige anbud. Metoden er å trenere, klage på vedtak fra Arbeidstilsynet og å love å følge reglene. Selskapet sier selv at de respekterer Arbeidstilsynets tolkning av regelverket, men at de selv har et annet syn på det. Samarbeider med bedriftene Både ansatte og bedrifter i området har sett seg grundig leie på dette. Fellesforbundets avdeling 57 og seriøse byggefirmaer jobber nå sammen i håp om å gjøre det fortsatt liv laga for bedrifter som behandler sine ansatte skikkelig. Vi erfarte at vi tapte anbud på anbud, særlig i det offentlige, og dermed store inntektsmuligheter. Konsekvensen er at sosial dumping tar fra både oss og våre ansatte levebrødet, sier prosjektleder Kenneth Knutsen i malerfirmaet Risanger&Sønn. Vi er ingen ridder på hvit hest som slåss for arbeidstakerne, men er opptatt av like konkurransevilkår for å sikre arbeidsplassene, sier firmaets daglige leder Sjur Risanger. står sammen: Arbeidsgivere og Fellesforbundet i Haugesund samarbeider mot useriøse firmaer. Fra venstre Sjur Risanger og Kenneth Knutsen, Fellesforbundets Rune Kristiansen og murermester Bernt Johannesen. Murerne i RH Johannessen deler bekymringen. Det er gale at de useriøse tar så mange jobber, sier John Hjartnes. Framtida ser ikke så lys ut, med finanskrise ute i Europa. Derfor er det viktig at noe blir gjort, sier bas Oddbjørn Wistrøm. Mer enn kroner Hva har så dette med vårens tariffoppgjør å gjøre? Svaret er at om de innleide også omfattes av tariffavtalene, vil det styrke deres rettigheter og samtidig gi nye muligheter til å bekjempe sosial dumping i bemanningsforetakene. Helst i kombinasjon med at myndighetene innfører solidaransvar for byggherren og en styrket allmenngjøringsordning. I Fellesforbundet er det stor stemning for å få til et gjennombrudd i å utvide omfangsbestemmelsene i årets oppgjør. Det er veldig viktig for oss å få til dette nå, sier Rune Kristiansen, leder i avdeling 57. Han er oppgitt over kampen mot bemanningsselskap som turer fram trass i allmenngjøring, pålegg fra Arbeidstilsynet og avsløringer i pressen. Men også arbeidsgiverne i Haugesund ser positivt på tiltak i tariffrevisjonen som kan begrense sosial dumping. Alternativet er at de selv må gi opp å drive med organisert arbeidskraft til norsk tariff. Likebehandling av fast ansatte og innleide er et tiltak. Vi ser heller ingen grunn til at solidaransvaret skal begrenses. Når anbudene splittes opp er det viktig at byggherren har et slikt ansvar, sier Sjur Risanger. Murermester Bernt Johannessen er enig. Men det virker ikke som vi har NHO sentralt med oss her. Jeg har av og til vurdert om vi bør melde oss ut av NHO, sier han. Boikott av NST? Boikott som faglig kampmiddel er sjelden kost i Norge, men nå ivrer lokale tillitsvalgte i Fellesforbundet for en boikott av bemanningsselskapet NST. Saken ligger til vurdering i LOs juridiske avdeling. Magasinet følger saken på nett, se www.magasinett.org. 18 Magasinet 1 12

Vil gi bedre fordeling Forbundsleder Arve Bakke mener en utvidelse av omfangsbestemmelsene vil styrke arbeiderkollektivet. Tekst: Eline Lønnå eline@lomedia.no Hovedformålet med tariffoppgjøret er å fordele verdiskapningen. Først skal det fordeles mellom ansatte og eiere. Deretter skal grupper og individer blant ansatte fordele sin andel seg imellom. I begge disse leddene er en utvidelse av omfangsbestemmelsene viktig for oss, forklarer forbundsleder Arve Bakke. Man kan rett og slett bruke en større del av økonomien til omfordeling Arve Bakke Det kan virke komplisert, men handler i bunn og grunn om å endre avtalene slik at flere arbeidere omfattes av overenskomstene «der det er naturlig med bakgrunn i arbeidets art». Før årets oppgjør har samtlige seksjonsråd i Fellesforbundet krevd at omfangsbestemmelsene utvides, også til å omfatte innleid arbeidskraft. forhandler: Arve Bakke ser fram til tariffoppgjøret, der han skal lede forbundets forhandlere. Lokale forhandlinger Arve Bakke peker på at den største delen av fordelingen skjer ved lokale forhandlinger, ikke i det sentrale oppgjøret. Lokale forhandlinger skjer på bedriftene, der ulike fagforbund forhandler separat for sine egne grupper. Omfangsbestemmelsene regulerer hvem vi i Fellesforbundet forhandler for. Vi tar til orde for at tariffavtalene må bli vertikale, altså at summen av tariffavtalene på en bedrift må bli en. Da vil lønnsmottakerne stå sterkere når de forhandler, og fordelingen vil bli bedre, sier han. Bakke presiserer at det ikke betyr at alle på en bedrift må være med i samme forbund, men at noen forhandler på vegne av alle. Slik kan man også lettere oppnå satsing på likelønn og lavtlønte, samt premiere etter- og videreutdanning på fornuftig vis. Man kan rett og slett bruke en større del av økonomien til omfordeling. Og det styrker arbeidstakerfellesskapet i bedriften. Ulovlig med dumping I disse dager tariff-regnes og beregnes det til den store gullmedaljen i administrasjonen i Fellesforbundet. Helt konkret hvordan kravene til omfangsbestemmelsene skal utformes er det fortsatt for tidlig å si. Det vil også variere mellom overenskomstene. Sosial dumping gjennom innleie via bemanningsbyråer er en het sak om dagen, ikke minst knyttet opp til kravet om veto mot EUs vikarbyrådirektiv. Arve Bakke sier det nå er klart at bemanningsavtalen mellom LO og NHO som forsøksvis regulerer dette ikke er liv laga. Dermed er alternativet å utvide omfangsbestemmelsene, slik at innleide omfattes av samme tariffavtale som ansatte. Dette bør inn i både tariffavtaler og arbeidsmiljøloven, mener Bakke. Da vil avlønning på ringe vilkår bli ulovlig, og ikke bare moralsk forkastelig slik det er i dag på alle områder som ikke har allmenngjort tariffavtale. Magasinet 1 12 19

Begge håpar på No må vi få opp løna i vår bransje, seier kokk Bente Hansen. Ho håpar det blir streik. Sjølvsagt er vi med på det, seier rørleggar Kjetil Grønsberg. Årslønn: 294.000,- Tekst: Randi Bergan randi@lomedia.no Foto: Erlend Angelo erlend@lomedia.no Medrekna overtid og alle tillegga tente eg 317.000 i fjor. I rein løn og feriepengar vart det 294.000, seier Bente Hansen (26) og held opp den siste lønsslippen. Ho er kokk på Hurdalsjøen Kurs- og konferansehotell, tre mil nord for Gardermoen. Hotellet følger tariffen. Bente har ansiennitet på seks år som faglært skiftarbeidar og får 159,10 i timen. Ho og dei andre innan hotell- og restaurantbransjen ligg nedst på Fellesforbundet sin tabell. I lag med tilsette i jordbruket ligg denne bransjen faktisk på berre 79 prosent av snittet i industrien, som er 194,14 i timen. 31 kroner timen Sist haust vedtok Fellesforbundet sitt landsmøte at alle bransjar skal ha minst 95 prosent av gjennomsnittleg industriarbeidarløn. Det er eit digert gap som må tettast for at Bente skal nå opp dit. Timeløna på Riksavtalen må opp med 31 kroner, vel 60.000 kroner i året. Eg synst vi blir veldig dårleg betalt. Eg burde hatt iallfall 70.000 kroner meir 20 kroner meir i timen og større tillegg. Spesielt er tillegga dårlege. Eg tente jo meir i ein matbutikk, før eg tok utdanning! No har eg 10 kroner ekstra etter klokka 21 og 19 kroner etter klokka 14 på laurdagar, seier Bente. Også kjærasten hennar har betre tillegg og løn som tilsett i NSB. Kva ventar du deg frå tariffoppgjeret? Hadde eg visst at løna var så dårleg, hadde eg nok ikkje vald dette yrket Bente Hansen, faglært kokk 20 Magasinet 1 12