Pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft

Pakkeforløp for kreft IS-2326 Pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft Publisert 12.5.2015 Sist endret 28.8.2015

Om pakkeforløpet I Nasjonal kre strategi 2013-2017 er e av fem hovedma l for kre omsorgen: «Norge skal bli et foregangsland for gode pasien orløp». Standardiserte pasien orløp, Pakkeforløp for kre, skal bidra l a heve kvaliteten pa norsk kreftomsorg og legge grunnlaget for mer forutsigbarhet for pasientene. Videre er ma let a bedre samhandling mellom fastlegene og spesialisthelsetjenesten, mellom helseforetakene og internt i det enkelte foretak. Innføring av Pakkeforløp for kreft skal bidra til rask diagnostikk og behandling uten ikke-medisinsk begrunnet ventetid slik at pasientene opplever et helhetlig, godt organisert og forutsigbart forløp. Helsedirektoratet fikk i februar 2014 i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet a utarbeide Pakkeforløp for kreft og diagnoseveiledere for fastlegene etter modell fra Danmark. 21 arbeidsgrupper med til sammen rundt 200 fagpersoner fra helseforetakene, fastleger og brukere har utarbeidet 28 pakkeforløp og diagnoseveiledere for kreft. Disse er bearbeidet og gitt en enhetlig form i Helsedirektoratet hvor arbeidet er ledet av strategidirektør Kjell Magne Tveit og prosjektdirektør Anne Hafstad. Pakkeforløpene er nasjonale standardiserte pasientforløp som er faglig baserte og skal være normgivende. Pakkeforløpene er basert pa nasjonale faglige retningslinjer i de nasjonale handlingsprogrammene pa kre omra det. Med utgangspunkt i pakkeforløpet skal et individuelt forløp for hver enkelt pasient lre elegges. Ma lgruppen for beskrivelsene av pakkeforløp er primært helsepersonell, ledere, administratorer og beslutningstakere pa ulike niva er i helsetjenesten. Pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft innføres fra 1. september 2015. Helsedirektoratet vil takke alle som har bidratt i arbeidet. Bjørn Guldvog Helsedirektør Arbeidsgruppens sammensetning Jon Arne Søreide (leder), gastrokirurg, Stavanger universitetssykehus Olav Dajani, onkolog, Oslo universitetssykehus Sabine Leh, patolog, Haukeland universitetssykehus Marit Olstad, radiolog, St. Olavs hospital Lars Aabakken, gastroentreolog, Oslo universitetssykehus Karsten Kehlet, fastlege, Senja Anine Wiig Dagestad, brukerrepresentant, Kreftforeningen Pakkeforløp for bukspy kjertelkre IS-2326 Sist oppdatert 28.8.2015 2

Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon til pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft 2 Inngang til pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft 3 Utredning av bukspyttkjertelkreft 4 Initial behandling av bukspyttkjertelkreft 5 Oppfølging og kontroll av bukspyttkjertelkreft 6 Forløpstider i pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft 7 Registrering av koder i pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft Pakkeforløp for bukspy kjertelkre IS-2326 Sist oppdatert 28.8.2015 3

1 Introduksjon til pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft Generelt om bukspyttkjertelkreft Årlig diagnostiseres rundt 750 nye tilfeller av bukspyttkjertelkreft i Norge. Dette omfatter periampullære kreftsvulster som kan ha sitt utgangspunkt både i bukspyttkjertelen, distale choledochus eller ampulla Vateri. Prevalensen var i 2013 på 765 personer. Dette pakkeforløpet omhandler solide svulster i bukspyttkjertelen. Cystiske lesjoner omfattes ikke av dette pakkeforløpet uten at det er klare malignsuspekte karakteristika. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av bukspyttkjertelkreft Det er utarbeidet et Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for utredning og behandling av bukspyttkjertelkreft. Dette er også publisert som nettversjon på helsebiblioteket.no. Forløpskoordinering Koordinering av pasientforløpet skal sikre effektivt forløp fra henvisning er mottatt i spesialisthelsetjenesten til oppstart behandling eller avsluttet pakkeforløp, uten unødvendig forsinkelse og med tett samarbeid mellom alle involverte avdelinger og spesialister. Alle sykehus som utreder og behandler kreft skal ha forløpskoordinatorer som har tett og løpende kontakt med pasient og involverte instanser. Det multidisiplinære/tverrfaglige team (MDT) Sykehus som behandler pasienter med bukspyttkjertelkreft bør ha regelmessige tverrfaglige beslutningsmøter. Endelig beslutning om videre diagnostikk og forslag til behandling tas i MDT-møte. Teamet bør bestå av gastrokirurg, onkolog, radiolog og forløpskoordinator. Gastroenterolog med kompetanse på bukspyttkjertelsvulster og galleveier er aktuelt. Ved behov innkalles andre spesialister, som for eksempel patolog. MDT-møtene bør avholdes ukentlig. Hvert møte avsluttes med at avdelingen som er ansvarlig for utredningen journalfører og iverksetter beslutningene og informere pasienten om dette. Informasjon og dialog med pasienten Målet er at pasient og pårørende opplever god informasjon, involvering, innflytelse og dialog gjennom hele forløpet. Pasient og ansvarlig lege treffer i fellesskap beslutning om videre forløp. Er ikke pasienten i stand til å medvirke, involveres pårørende eller utpekt verge. ommunikasjonen med pasient og pårørende skal i alle sammenhenger baseres på respekt og empati. Informasjon og dialog skal skje på en hensynsfull måte og være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger som for eksempel sykdomsgrad, alder, sosiale situasjon, språk, uttrykte ønsker og behov. Videre bør kommunikasjon med pasienten inkludere avklaring vedrørende forventninger om forløpet, inkludert medvirkning av pasient og pårørende. I den utstrekning pasienten ønsker det, involveres pårørende gjennom hele pasientforløpet. Samtidig skal helsepersonellet være oppmerksomme på at pårørende også kan ha selvstendige behov som skal ivaretas og tas hensyn til. Kommunikasjon og informasjon skal være konsistent og koordinert. Som en del av kommunikasjonen skal pasient og pårørende løpende involveres og informeres om undersøkelsesresultater og neste trinn i pakkeforløpet. Pakkeforløp for bukspy kjertelkre IS-2326 Sist oppdatert 28.8.2015 4

Sykehusene skal, i samarbeid med aktuelle pasientforeninger, legge til rette for samtaler med likepersoner dersom kreftpasienter og/eller deres pårørende ønsker dette. Flytskjema 2 Inngang til pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft 2.1 Risikogrupper Pakkeforløp for bukspy kjertelkre IS-2326 Sist oppdatert 28.8.2015 5

Årsaken til kreft i bukspyttkjertelen er uavklart. Økt risiko er assosiert med røyking, overvekt og kronisk pancreatitt. Under ti prosent av dem som får bukspyttkjertelkreft kan ha arvelig disposisjon. 2.2 Mistanke Mistanke om kreft i bukspyttkjertelen oppstår ved: Ikterus uten typisk gallesteinsklinikk eller mistanke om infeksiøs årsak Abdominale smerter, eventuelt lumbalsmerter Vekttap mer enn fem til 10 prosent ufrivillig vekttap siste fire til seks uker Nedsatt appetitt Kvalme Tretthet og nedsatt almenntilstand Nydiagnostisert diabetes mellitus uten risikofaktorer for diabetes Pankreatitt ukjent årsak 2.3 Filterfunksjon Mistanke om bukspyttkjertelkreft kan oppstå ved konsultasjon hos fastlege, spesialist utenfor sykehus, eller under innleggelse i sykehus. God anamnese og klinisk undersøkelse gir grunnlag for følgende tiltak ved mistanke om bukspyttkjertelkreft: Blodprøver: Hgb, leukocytter, CRP, bilirubin, leverenzymer, ALP, ASAT, ALAT, ggt, kreatinin, lipase/amylase, INR ved ikterus Avklarende bildediagnostikk i form av CT eller ultralyd av abdomen, med mindre pasienten henvises direkte til pakkeforløp på grunn av ikterus uten annen forklaring Pasienter med uspesifikke symptomer på kreft som ikke kan relateres til noe organ, henvises til Diagnostiske pakkeforløp. Det skal ikke tas biopsi av mistenkt/påvist lesjon i bukspyttkjertelen. Se for øvrig handlingsprogrammet for bukspyttkjertelkreft. 2.4 Begrunnet mistanke kriterier for henvisning til pakkeforløp Begrunnet mistanke om kreft i bukspyttkjertelen foreligger ved: Ikterus uten opplagt forklaring som for eksempel gallesteinsykdom eller leversykdom Malignitetssuspekt lesjon i bukspyttkjertelen ved bildediagnostikk 2.5 Henvisning til pakkeforløp Pakkeforløp for bukspy kjertelkre IS-2326 Sist oppdatert 28.8.2015 6

Henvisningen fra fastlege eller annen henvisende instans skal inneholde opplysninger om begrunnet mistanke om bukspyttkjertelkreft. Henvisningen skal tydelig merkes Pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft og sendes elektronisk (klart å foretrekke) eller telefonisk (unntaksvis) etterfulgt av henvisning på papir (faks eller post). Pasienten henvises til nærmeste kirurgiske avdeling for utredning. I noen tilfeller er det aktuelt at den lokale sykehusavdeling som utreder pasienten drøfter problemstillingen med den gastrokirurgiske avdelingen som har ansvar for bukspyttkjertelutredning/behandling i regionen. 2.6 Informasjon og dialog med pasienten Fastlege eller annen henvisende instans skal ved henvisning til Pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft informere pasienten om: Den begrunnede mistanken om bukspyttkjertelkreft Hva henvisning til pakkeforløp innebærer 2.7 Ansvarlig for henvisning Fastlege, avtalespesialist eller annen lege kan henvise pasienter til Pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft i spesialisthelsetjenesten. Fastlegen skal alltid få kopi av henvisningen, hvis andre enn fastlegen henviser. Påvises det ved bildediagnostikk malignsuspekt lesjon i bukspyttkjertelen, gjelder følgende: Røntgenavdelingen bør kontakte fastlegen, spesialist eller sykehusavdeling som har rekvirert undersøkelsen som skal henvise til Pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft. 2.8 Registrering for start av Pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft skal registreres: a) når henvisning til Pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft mottas i spesialisthelsetjenesten, eller b) når det vurderes at en henvisnings innhold svarer til kravene til henvisning til dette pakkeforløpet Registreringen skal skje i offentlig sykehus.det er vanligvis den kliniske sykehusavdeling som koder start pakkeforløp. Det skal løpende dokumenteres i pasientens journal at pasienten er inkludert i Pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft. Det skal registreres: A07A Start pakkeforløp - henvisning mottatt 2.9 Forløpstid Pakkeforløp for bukspy kjertelkre IS-2326 Sist oppdatert 28.8.2015 7

Forløpsbeskrivelse Fra henvisning mottatt til første fremmøte utredende avdeling Forløpstid 8 kalenderdager 3 Utredning av bukspyttkjertelkreft 3.1 Utredning Nødvendig bildediagnostikk med CT og eventuelt MR skal gjøres før galleavlastning med stent vurderes hos ikteriske pasienter. Forhøyet bilirubin/klinisk ikterus er alene ikke indikasjon for pre-operativ galleavlastning. Det tilstrebes at pasienter som planlegges for operasjon ikke skal galleavlastes. Kolangitt er en absolutt indikasjon for umiddelbar avlastning. Ikteriske pasienter som ikke skal opereres, men få palliativ kjemoterapi, skal få endoskopisk galleavlastning for å normalisere s-bilirubin før oppstart av kjemoterapi. Foreligger resektabel lesjon i bukspyttkjertelen, og det ikke finnes tegn til metastaser, kan pasienten vurderes for operasjon, uten at klinisk diagnose konfirmeres histologisk/cytologisk. Vurderes pasienten for neoadjuvant eller palliativ kjemoterapi må kreftdiagnosen konfirmeres histologisk/cytologisk før behandling starter. Histologiske/cytologiske vevsprøver er hastebiopsier («cito»). En definitiv/alternativ foreløpig diagnose bør være meddelt rekvirenten innen tre virkedager fra biopsidato. Operabilitet Ved første personlige kontakt med pasienten i den sykehusavdeling som starter pakkeforløpet vurderes det om pasienten er operabel på generelt grunnlag. Pasientens innstilling til utredning og eventuell behandling skal refereres i henvisningen, som må inneholde adekvate opplysninger om pasientens funksjonsnivå og komorbiditet. Resektabilitet Endelig vurdering skal gjøres i MDT ved den aktuelle gastrokirurgiske spesialavdelingen som har ansvar for bukspyttkjertelkirurgien i området. Beslutningen skal dokumenteres. TNM-stadium TNM klassifisering av sykdommen gjøres på bakgrunn av bildediagnostikk, med tillegg av informasjon fra histologibeskrivelsen hos opererte pasienter. Tumorstørrelse og utbredelse, samt tumors relasjon til de vaskulære strukturer, forekomst av lymfeknute og/eller fjernmetastaser danner grunnlaget for stadieinndelingen. Pasienter med fjernmetastaser (M+) kan ikke behandles med kurativt siktemål. 3.2 Fastsettelse av diagnose og stadieinndeling På bakgrunn av utredning og vurdering av pasientens aktuelle fysiske tilstand kategoriseres pasientene i følgende grupper: Resektabel sykdom og egnet for behandling med reseksjon i kurativ hensikt Pakkeforløp for bukspy kjertelkre IS-2326 Sist oppdatert 28.8.2015 8

«Borderline» resektabel bukspyttkjertelkreft uten tegn til metastaser. Mulig egnet for behandling med reseksjon med kurativ intensjon etter neoadjuvant behandling og ny bildediagnostisk vurdering etter to til tre måneder med kjemoterapibehandling. Sikker objektiv radiologisk respons kan forventes kun hos et fåtall av pasientene Disseminert sykdom, men god allmenntilstand (ECOG funksjonsstatus 0-2). Pasienten henvises til palliativ behandling Dårlig almentilstand hos pasient med disseminert sykdom (ECOG funksjonsstatus 3-4). Pasienten tilbys palliativ behandling 3.3 Informasjon og dialog med pasienten Ved første kontakt med pasient i pakkeforløp må legen ha samtale med pasienten om planlagt utredning, og da må også mulig ubehag og risiko knyttet til utredningen drøftes. Det forutsettes at legen informerer pasienten adekvat, slik at pasienten kan uttrykke samtykke til utredningen med bakgrunn i mottatt realistisk og forståelig informasjon. Når pasienten er ferdig utredet og vurdert på MDTmøte, drøftes resultatet med pasienten. Samtalen gjennomføres enten av kirurg eller onkolog i det sykehuset som har ansvaret for utredningen. 3.4 Beslutning om behandling Etter at beslutning om forslag til videre behandling er tatt i MDT-møte, formidles dette til pasienten. Endelig beslutning tas i samråd med pasienten. 3.5 Ansvarlig Endelig beslutning om utredning og behandling tas av lege i samråd med pasienten. 3.6 Støttebehandling og sykepleie En stor andel pasienter med bukspyttkjertelkreft vil i løpet av sitt sykdomsforløp ha behov for ulike palliative tiltak. Tverrfaglig tilnærming er nødvendig for å vurdere og lindre symptomer. Henvisning til palliativ enhet i spesialisthelsetjenesten bør vurderes tidlig ved avansert sykdom. Tiltak som ivaretar god ernæringsstatus bør vurderes. Palliativt team og kreftkoordinator i kommunen er viktige støttespillere for pasient og pårørende. I samarbeid med pasientens fastlege er det verdifullt å bygge opp et godt støtteapparat rundt pasienten for å legge til rette for god oppfølgning og symptombehandling utenfor institusjon, så sant det er mulig. Pakkeforløp for bukspy kjertelkre IS-2326 Sist oppdatert 28.8.2015 9

3.7 Registrering Pasientens første fremmøte til utredning i Pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft skal registreres i pasientadministrativt system. Første fremmøte kan være: a. oppmøte i klinisk sykehusavdeling eller b. oppmøte hos avtalespesialist Hvis avtalespesialister er gitt en rolle i utredning og eventuell behandling av pasienter i dette pakkeforløpet, må tilsvarende registrering og rapportering til NPR gjøres. Det offentlige sykehus har ansvar for at denne kodingen skjer. Det skal registreres: A07S Utredning start første fremmøte Når biopsi tas, skal følgende registreres: A07B Biopsi - prøvetaking utført Er en pasient i pakkeforløp og overføres til et annet helseforetak/sykehus for videre utredning eller start av behandling, kodes: A07O Overført til et annet helseforetak/sykehus n brukes når ansvaret for pasienten overføres mellom sykehusene. Det gjelder ikke hvis pasienten kun henvises til en spesiell undersøkelse, eller for å innhente et råd, uten at behandlingsansvaret overføres mellom helseforetakene/sykehusene. Koding for overføring av pasient mellom helseforetak/sykehus registreres på dagen henvisning (brev, faks, telefon, elektronisk) oversendes. Na r utredningen er ferdig, og det er ta beslutning om sykdoms lstand og om det videre forløpet l pasienten, skal avdelingen registrere en av følgende koder: A07CK A07CM A07CA A07CI Klinisk beslutning Overveiende sannsynlig bukspyttkjertelkreft Klinisk beslutning Mistanke om annen kreftsykdom Klinisk beslutning Pa vist annen sykdom enn kre Klinisk beslutning Ikke pa vist sykdom Pakkeforløp for bukspy kjertelkre IS-2326 Sist oppdatert 28.8.2015 10

3.8 Forløpstid Forløp Fra første fremmøte i utredende avdeling til avsluttet utredning (beslutning tas) Maksimal forløpstid 14 kalenderdager 4 Initial behandling av bukspyttkjertelkreft 4.1 Hovedgrupper av behandlingsforløp Valg av behandling baseres på adekvat preoperativ utredning, der bildediagnostikk av høy kvalitet er sentral. Vurdering av komorbiditet, og dialog med pasienten er viktig. Det faglige grunnlaget for vurderingene finnes i Nasjonalt handlingsprogram for diagnostikk, behandling og oppfølgning av bukspyttkjertelkreft. Kirurgi er eneste behandling med kurativ intensjon, og omfatter i hovedsak: Pancreatoduodenectomi («Whipple's operasjon»), eller Distal pancreasreseksjon Adjuvant postoperativ kjemoterapi er en etablert del av primærbehandling for de aller fleste opererte pasienter med bukspyttkjertelkreft. På grunn av lokalavansert sykdom, metastaser, komorbiditet og en kombinasjon av disse, tilbys kun rundt 20 prosent av pasientene operativ behandling med kurativt behandlingsmål. Pasienter som ikke kan opereres, bør vurderes for palliativ behandling; både kjemoterapi, strålebehandling, og/eller avlastende endoskopiske prosedyrer. Palliativ kjemoterapi gis som kombinasjonsbehandling eller som enkeltstoff. Valget bestemmes av funksjonstilstand og forventede bivirkninger. Pasienter med inoperabel tumor uten fjernmetastaser behandles vanligvis initialt tre til fire måneder med kjemoterapi. Ved fortsatt inoperabel lokalisert sykdom kan strålebehandling over fem uker kombinert med kjemoterapi vurderes. Det kan være riktig å ikke gi eldre pasienter med redusert allmenntilstand kjemoterapi. Pasienter som ikke er aktuelle for tumorrettet kjemoterapi, eller har behov for avlastende prosedyrer, skal tilbys generell palliativ behandling. 4.2 De hyppigst oppståtte komplikasjoner Etter pancreatoduodenctomi eller distal pancreasreseksjon: Ventrikkelretensjon Anastomosesvikt, gallelekkasje, pancreasfistel Postoperativ abdominal infeksjon Postoperative kardiopulmonale tilstander Pakkeforløp for bukspy kjertelkre IS-2326 Sist oppdatert 28.8.2015 11

4.3 Rehabilitering For de aller fleste pasienter som gjennomgår operativ behandling med kurativ intensjon er postoperativ adjuvant kjemoterapi en del av primærbehandlingen. Det er viktig at disse pasientene får et best mulig postoperativ forløp som gjør at de ut ifra allmenn- og ernæringstilstand og funksjonsstatus kan starte med adjuvant kjemoterapi, med oppstart innen 12 uker fra operasjonstidspunktet. God ernæring og tilpasset fysisk aktivitet er viktig. Etter gjennomført adjuvant kjemoterapi i rundt seks måneder må allmenntilstand og funksjonsnivå følges og opprettholdes. Individuelt tilpassede tiltak vurderes. Fastlegen er sentral i denne fasen. 4.4 Palliasjon Symptomlindrende behandling kan gjennomføres i form av: Endoskopisk behandling (galle- og/eller duodenalstent) By-pass operasjon Palliativ kjemoterapi Palliativ strålebehandling Analgetika og antiemetika Ofte er kombinasjon av ulike modaliteter aktuelt. Godt samarbeid med lokalt mobilt pallitivt team er nyttig, når denne muligheten finnes. 4.5 Støttebehandling og sykepleie Ernæringsfunksjonen må ivaretas på best mulig måte. Mange av pasientene har redusert allmenntilstand allerede på diagnosetidspunktet Det må etableres kontakt med andre aktuelle avdelinger Ved behov må hjemmesykepleie involveres og gis tilstrekkelig informasjon og veiledning til å kunne ivareta pasientens behov Fastlegen må informeres og involveres for å ha ansvar for pasienter som bor i eget hjem Smertebehandling må i størst mulig grad kunne ivaretas av fastlege Psyko-sosial støtte 4.6 Informasjon og dialog med pasienten Når alle undersøkelsessvar foreligger og disse er vurdert i MDT-møter, skal det gjennomføres samtale med pasienten og eventuelt pårørende om behandlingsmuligheter og behandlingstilbud. Videre drøftes tidsperspektivet i behandlingstilbudet, mulige bivirkninger, risiko for komplikasjoner og konsekvenser hvis pasienten ikke ønsker den anbefalte behandlingen. I samtalen avklares pasientens forventninger til forløpet, og pasientens livssituasjon, eventuell engstelse, ressurser, behov og ønsker avdekkes. Pasienten oppfordres til å ha pårørende/ledsager med til samtalen. Pakkeforløp for bukspy kjertelkre IS-2326 Sist oppdatert 28.8.2015 12

4.7 Beslutning Forslag til behandling besluttes i MDT-møte. 4.8 Ansvarlig Behandlende avdeling. Beslutning tas i samråd med pasienten. 4.9 Registrering Na r beslutning om behandling er ta, skal pasienten se es opp l behandling innen de angi e forløps der. Pa første behandlingsdag skal kode for behandling registreres. De e gjelder ba de om behandlingen regnes som hovedbehandling, eller som neoadjuvant behandling. Ved overva king uten behandling eller ingen behandling, skal registreringen av denne beslutningen kodes pa dato for samtale med pasienten. Følgende koder skal benyttes: A07FK A07FM A07FS A07FL A07FO A07FI Behandling start Kirurgisk behandling Behandling start Medikamentell behandling Behandling start Stra lebehandling Behandling start Symptomlindrende behandling Behandling start Overva king uten behandling Behandling start Ingen behandling Hvis pakkeforløpet avslu es direkte av andre a rsaker enn at det gjøres en klinisk beslutning, skal avdelingen registrere: A07X Avslutning av pakkeforløp n registreres na r det tas beslutning om at Pakkeforløp for bukspy kjertelkre avslu es. Det gjelder uansett om diagnosen kan avkreftes eller om pasienten ikke ønsker mer utredning eller behandling. 4.10 Forløpstid Pakkeforløp for bukspy kjertelkre IS-2326 Sist oppdatert 28.8.2015 13

4.10 Forløpstid Forløpsbeskrivelse Behandling Forløpstid Fra avsluttet utredning til start behandling Fra avsluttet utredning til start behandling Kirurgisk behandling Medikamentell behandling 14 kalenderdager 14 kalenderdager 5 Oppfølging og kontroll av bukspyttkjertelkreft 5.1 Kontroll Oppfølging av opererte pasienter Etterkontroll på kirurgisk poliklinikk fire til seks uker etter operasjonsdato, for å få informasjon om endelig histologi og for å avklare om pasienten har komplikasjoner som ikke er ivaretatt. Dette kan være ernæringssvikt, forsinket ventrikkeltømning og funksjonssvikt generelt. Etterkontroll ved kirurgisk poliklinikk utover denne ene kontrollen vurderes individuelt. Det er ikke vist at fast oppfølging ved sykehuspoliklinikk med regelmessig bildediagnostikk gir bedre overlevelse. Pasienter som starter med adjuvant kjemoterapi følges ved kreftavdelingen i de seks månedene behandlingen varer. Bildediagnostikk gjøres ved avsluttet behandling. Det er i hovedsak fastlegen som følger pasientene videre. Vurdering av allmenn- og ernæringstilstand og oppmerksomhet på endokrin og eksokrin pancreassvikt er viktig. Behov for ensymsubstitusjon ved eksokrin svikt må vurderes. Ved mistanke om tilbakefall av kreftsykdommen, henvises pasienten til nytt pakkeforløp. Oppfølging av ikke-opererte pasienter Pasienten vurderes for eventuell tumorrettet kjemoterapi ved kreftavdeling, og følges ved denne avdelingen mens behandlingen pågår. Det er viktig med god støtte fra og lett tilgang til fastlegen, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes. God dialog mellom involverte leger og behandlingsenheter er en forutsetning. 5.2 Håndtering av tilbakefall Ved mistanke om tilbakefall av sykdom etter avsluttet kurativ behandling henvises pasienten til nytt Pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft. 5.3 Informasjon og dialog med pasienten Pakkeforløp for bukspy kjertelkre IS-2326 Sist oppdatert 28.8.2015 14

Ved utskrivningssamtale med pasient og eventuelt pårørende forberedes pasienten på hva han/hun kan forvente seg etter utskrivelsen, og det informeres om hvor pasienten kan henvende seg med problemer. Pasient og pårørende informeres om kontrollopplegg hensikt hvilke undersøkelser som gjøres tidsforløp vanlige fysiske eventuelt psykiske reaksjoner som kan oppstå etter kreftbehandling. Fastlegen har en koordinerende og sentral rolle etter at pasienten er skrevet ut fra sykehus og mellom sykehusopphold. Ved mistanke om tilbakefall hos pasient som har gjennomgått kurativ behandling skal pasienten informeres om dette, samt hvordan videre utredning planlegges. Ansvaret for informasjon til pasienten og for start av relevant utredning vil være den lege/avdeling som har ansvaret for pasienten på dette tidspunkt. 6 Forløpstider i pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft Tabellen viser forløpstidene i pakkeforløpet. Forløpstidene er en rettesnor. Fortsatt er det lovmessige grunnlaget pasientrettighetsloven 2-2 og forskrift om prioritering av helsetjenester. Forløpsbeskrivelse Fra henvisning mottatt til første fremmøte utredende avdeling Fra første fremmøte i utredende avdeling til avsluttet utredning (beslutning tas) Fra avsluttet utredning til start behandling Fra avsluttet utredning til start behandling Fra henvisning mottatt til start behandling Fra henvisning mottatt til start behandling Kirurgisk behandling Medikamentell behandling Kirurgisk behandling Medikamentell behandling Forløpstid 8 kalenderdager 14 kalenderdager 14 kalenderdager 14 kalenderdager 36 kalenderdager 36 kalenderdager 7 Registrering av koder i pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft Pakkeforløp for bukspy kjertelkre IS-2326 Sist oppdatert 28.8.2015 15

7.1 Pakkeforløp start for start av Pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft skal registreres: a. når henvisning til Pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft mottas i spesialisthelsetjenesten, eller b. når det vurderes at en henvisnings innhold svarer til kravene til henvisning til dette pakkeforløpet Registreringen skal skje i offentlig sykehus. Det er vanligvis den kliniske sykehusavdeling som koder start pakkeforløp. Det skal løpende dokumenteres i pasientens journal at pasienten er inkludert i Pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft. Det skal registreres: A07A Start pakkeforløp - henvisning mottatt 7.2 Utredning start Pasientens første fremmøte til utredning i Pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft skal registreres i pasientadministrativt system. Første fremmøte kan være: a. oppmøte i klinisk sykehusavdeling, eller b. oppmøte hos avtalespesialist Hvis avtalespesialister er gitt en rolle i utredning og eventuell behandling av pasienter i dette pakkeforløpet, må tilsvarende registrering og rapportering til NPR gjøres. Det offentlige sykehus har ansvar for at denne kodingen skjer. Det skal registreres: A07S Utredning start - første fremmøte 7.3 Biopsi Når biopsi tas, skal følgende registreres: A07B Biopsi - prøvetaking utført 7.4 Overføring til annet helseforetak/sykehus Er en pasient i pakkeforløp og overføres til et annet helseforetak/sykehus for videre utredning eller start av behandling, kodes: Pakkeforløp for bukspy kjertelkre IS-2326 Sist oppdatert 28.8.2015 16

A07O Overført til et annet helseforetak/sykehus n brukes når ansvaret for pasienten overføres mellom sykehusene. Det gjelder ikke hvis pasienten kun henvises til en spesiell undersøkelse, eller for å innhente et råd, uten at behandlingsansvaret overføres mellom helseforetakene/sykehusene. Koding for overføring av pasient mellom helseforetak/sykehus registreres på dagen henvisning (brev, faks, telefon, elektronisk) oversendes. 7.5 Beslutning ved initial behandling Når utredningen er ferdig, og det er tatt beslutning om sykdomstilstand og om det videre forløpet til pasienten, skal avdelingen registrere en av følgende koder: A07CK A07CM A07CA A07CI Klinisk beslutning - Overveiende sannsynlig bukspyttkjertelkreft Klinisk beslutning - Mistanke om annen kreftsykdom Klinisk beslutning - Påvist annen sykdom enn kreft Klinisk beslutning - Ikke påvist sykdom 7.6 Beslutning ved initial behandling Når utredningen er ferdig, og det er tatt beslutning om sykdomstilstand og om det videre forløpet til pasienten, skal avdelingen registrere en av følgende koder: A07CK A07CM A07CA A07CI Klinisk beslutning - Overveiende sannsynlig bukspyttkjertelkreft Klinisk beslutning - Mistanke om annen kreft Klinisk beslutning - Påvist annen sykdom enn kreft Klinisk beslutning - Ikke påvist sykdom 7.7 Behandling start Når beslutning om behandling er tatt, skal pasienten settes opp til behandling innen de angitte forløpstider. På første behandlingsdag skal kode for behandling registreres. Dette gjelder både om behandlingen regnes som hovedbehandling, eller som neoadjuvant behandling. Hvis det dreier seg om overvåking uten behandling eller ingen behandling, skal registreringen av denne beslutningen kodes på dato for samtale med pasienten. Følgende koder skal benyttes: Pakkeforløp for bukspy kjertelkre IS-2326 Sist oppdatert 28.8.2015 17

A07FK A07FM A07FS A07FL A07FO A07FI Behandling start - Kirurgisk behandling Behandling start - Medikamentell behandling Behandling start - Strålebehandling Behandling start - Symptomlindrende behandling Behandling start - Overvåking uten behandling Behandling start - Ingen behandling 7.8 Pakkeforløp slutt Hvis pakkeforløpet avsluttes direkte av andre årsaker enn at det gjøres en klinisk beslutning, skal avdelingen registrere: A07X Avslutning av pakkeforløp n registreres når det tas beslutning om at Pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft avsluttes. Det gjelder uansett om diagnosen kan avkreftes eller om pasienten ikke ønsker mer utredning eller behandling. Pakkeforløp for bukspy kjertelkre IS-2326 Sist oppdatert 28.8.2015 18