IS Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft. Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft 1

Transkript

1 IS-2319 Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft 1

2 Heftets tittel: Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft Utgitt: 06/2015 Bestillingsnummer: IS-2319 ISBN-nr Utgitt av: Helsedirektoratet Kontakt: Divisjon spesialisthelsetjenester Postadresse: Pb St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Versjon: 1 2 Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft

3 FORORD I Nasjonal kreftstrategi er ett av fem hovedmål for kreftomsorgen: «Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp». Standardiserte pasientforløp, Pakkeforløp for kreft, skal bidra til å heve kvaliteten på norsk kreftomsorg og legge grunnlaget for mer forutsigbarhet for pasientene. Videre er målet å bedre samhandling mellom fastlegene og spesialisthelsetjenesten, mellom helseforetakene og internt i det enkelte foretak. Innføring av Pakkeforløp for kreft skal bidra til rask diagnostikk og behandling uten ikkemedisinsk begrunnet ventetid slik at pasientene opplever et helhetlig, godt organisert og forutsigbart forløp. Helsedirektoratet fikk i februar 2014 i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å utarbeide Pakkeforløp for kreft og diagnoseveiledere for fastlegene etter modell fra Danmark. 21 arbeidsgrupper med til sammen rundt 200 fagpersoner fra helseforetakene, fastleger og brukere har utarbeidet 28 pakkeforløp og diagnoseveiledere for kreft. Disse er bearbeidet og gitt en enhetlig form i Helsedirektoratet hvor arbeidet er ledet av strategidirektør Kjell Magne Tveit og prosjektdirektør Anne Hafstad. Pakkeforløpene er nasjonale standardiserte pasientforløp som er faglig baserte og skal være normgivende. Pakkeforløpene er basert på nasjonale faglige retningslinjer i de nasjonale handlingsprogrammene på kreftområdet. Med utgangspunkt i pakkeforløpet skal et individuelt forløp for hver enkelt pasient tilrettelegges. Målgruppen for beskrivelsene av pakkeforløp er primært helsepersonell, ledere, administratorer og beslutningstakere på ulike nivåer i helsetjenesten. Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft innføres fra 1. september Helsedirektoratet vil takke alle som har bidratt i arbeidet. Bjørn Guldvog Helsedirektør Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft 3

4 INNHOLD FORORD INTRODUKSJON TIL PAKKEFORLØP FOR SKJOLDBRUSKKJERTELKREFT Generelt om skjoldbruskkjertelkreft Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av skjoldbruskkjertelkreft Forløpskoordinering Det multidisiplinære/tverrfaglige team (MDT) Informasjon og dialog med pasienten Flytskjema INNGANG TIL PAKKEFORLØP FOR SKJOLDBRUSKKJERTELKREFT Risikogrupper Mistanke Filterfunksjon Begrunnet mistanke kriterier for henvisning til pakkeforløp Henvisning til pakkeforløp Beslutning om henvisning ved begrunnet mistanke Informasjon og dialog med pasienten Ansvarlig for henvisning Registrering Forløpstid UTREDNING Utredning Fastsettelse av diagnose og stadieinndeling Støttebehandling og sykepleie Informasjon og dialog med pasienten Beslutning om behandling Ansvarlig Registrering Forløpstid Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft

5 4 BEHANDLING AV SKJOLDBRUSKKJERTELKREFT Primær behandling Sekundær/adjuvant behandling De hyppigst oppståtte komplikasjoner Støttebehandling og sykepleie Rehabilitering Informasjon og dialog med pasienten Beslutning Ansvarlig Registrering Forløpstider OPPFØLGING OG KONTROLLER Kontroll Informasjon og dialog med pasienten Beslutning Ansvarlig Håndtering av tilbakefall Informasjon og dialog med pasienten Beslutning Ansvarlig Spesifikk sykepleie og støttebehandling/seneffekter FORLØPSTIDER REGISTRERING Pakkeforløp start Utredning start Biopsi Overføring til annet helseforetak/sykehus Beslutning ved initial behandling Behandling start Pakkeforløp slutt ARBEIDSGRUPPENS SAMMENSETNING Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft 5

6 1 INTRODUKSJON TIL PAKKEFORLØP FOR SKJOLDBRUSKKJERTELKREFT 1.1 Generelt om skjoldbruskkjertelkreft Det diagnostiseres rundt 350 nye tilfeller av kreft i skjoldbruskkjertelen hvert år. Prognosen er god. Fem års relativ overlevelse er 91 prosent for menn og 95 prosent for kvinner. Skjoldbruskkjertelkreft har utspring i de såkalte follikelcellene eller C-cellene i skjoldbruskkjertelen. Det kan også utvikle seg lymfom eller sarkom i skjoldbruskkjertelen, og skjoldbruskkjertelen kan være sete for metastaser. 1.2 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av skjoldbruskkjertelkreft Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølgning av skjoldbruskkjertelkreft utarbeides og ferdigstilles i Handlingsprogrammet vil bli publisert på helsedirektoratet.no og på helsebiblioteket.no 1.3 Forløpskoordinering Koordinering av pasientforløpet skal sikre effektivt forløp fra henvisning er mottatt i spesialisthelsetjenesten til oppstart behandling eller avsluttet pakkeforløp, uten unødvendig forsinkelse og med tett samarbeid mellom alle involverte avdelinger og aktører. Alle sykehus som utreder og behandler kreft skal ha forløpskoordinatorer som har tett og løpende kontakt med pasienten og involverte instanser. 1.4 Det multidisiplinære/tverrfaglige team (MDT) Sykehus som behandler skjoldbruskkjertelkreft bør ha etablert regelmessige tverrfaglige beslutningsmøter, MDT-møter. Her deltar endokrinkirurg, radiolog, cytolog/patolog, endokrinolog, nukleærmedisiner, onkolog, øre-nesehals lege, forløpskoordinator og eventuelt thoraxkirurg. 1.5 Informasjon og dialog med pasienten Målet er at pasient og pårørende opplever god informasjon, involvering, innflytelse og dialog gjennom hele forløpet. Pasient og ansvarlig lege treffer i fellesskap beslutning om forløpet. Hvis pasienten ikke er i stand til å medvirke, involveres pårørende eller utpekt verge. Kommunikasjonen med pasient og pårørende skal i alle sammenhenger baseres på respekt og empati. Informasjon og dialog skal skje på en hensynsfull måte og være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger som for eksempel alder, sykdomsgrad, sosiale situasjon, språk, uttrykte ønsker og behov. Videre bør kommunikasjon med pasienten inkludere avklaring vedrørende forventninger om forløpet, inkludert medvirkning av pasient og pårørende. I den utstrekning pasienten ønsker det skal pårørende involveres gjennom hele pasientforløpet. Samtidig skal helsepersonellet være oppmerksomme på at pårørende også kan ha selvstendige behov som skal ivaretas og tas hensyn til. Kommunikasjon og informasjon skal være konsistent og koordinert. Som en del av kommunikasjonen skal pasient og pårørende løpende involveres og informeres om undersøkelsesresultater og neste trinn i pakkeforløpet. Sykehusene skal, i samarbeid med aktuelle pasientforeninger, legge til rette for samtaler med likepersoner dersom kreftpasienter og/eller deres pårørende ønsker dette. 6 Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft

7 1.6 Flytskjema Inngang til pakkeforløp Fastlege /Andre sykehusavdelinger/institusjoner Lokalsykehus med endokrinkirurgisk enhet Bryst- og endokrinkirurgisk avdeling ved regionsykehus Utdredning Behandling Anamnese Klinisk undersøkelse Blodprøver: TSH, FT4, anti-tpo, eventuelt calcitonin Eventuelt scintigrafi, CT, PET, andre undersøkelser Ultralyd og finnålsbiopsi bør kun foretas ved thyroideasentre Start behandling, vanligvis kirurgi Oppfølging og kontroll Kontroll Eventuell utredning og behandling av tilbakefall Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft 7

8 2 INNGANG TIL PAKKEFORLØP FOR SKJOLDBRUSKKJERTELKREFT 2.1 Risikogrupper Det finnes ingen spesifikke risikogrupper for skjoldbruskkjertelkreft. Det bør likevel tas hensyn til familiær belastning og tidligere strålebehandling på halsen hvor risikoen er noe økt. 2.2 Mistanke Det antas at inntil 40 prosent av befolkningen har knuter i skjoldbruskkjertelen. De fleste av disse er godartede. En knute i seg selv gir ikke mistanke om kreft. Mistanke om kreft oppstår ved: Alarmsymptomer defineres som kombinasjon av: palpabel knute i skjoldbruskkjertelen og en eller flere av følgende symptomer/tegn: fiksert tumor, rask tumorvekst, nyoppstått heshet, rekurrensparese, blodig hoste, nyoppstått svelgeog pustevansker, nyoppståtte smerter Barn <18 år med knute i skjoldbruskkjertelen Spesielle ultralydfunn eller spesielle celleforandringer 2.3 Filterfunksjon Fastlege eller annen lege henviser pasienter med knute i skjoldbruskkjertelen men uten alarmsymptomer til utredning ved lokalsykehus med bryst- og endokrinkirurgiske senter. Utredningen inkluderer ultralyd og cytologikompetanse. Lokalsykehus har filterfunksjon for eventuell henvisning til pakkeforløp ved begrunnet mistanke. Pasienter med begrunnet mistanke henvises videre til pakkeforløp ved regionsykehus eller lokalsykehus, basert på gjeldende oppgavedeling: Pasienter med alarmsymptomer bør henvises umiddelbart og uten videre utredning For pasienter med påvist kreft ved ultralyd og cytologi (FNC Bethesda VI og/eller BRAF positiv) eller veldig suspekte funn (FNC Bethesda V eller spesielle ultralydfunn) skal lokalsykehus starte pakkeforløp Ved alarmsymptomer kan fastlegen henvise umiddelbart til regionssykehus. Vakthavende endokrinkirurg bør da varsles telefonisk. 2.4 Begrunnet mistanke kriterier for henvisning til pakkeforløp Ved begrunnet mistanke eller påvist kreft skal pasienten henvises til pakkeforløp, vanligvis ved regionssykehus. 2.5 Henvisning til pakkeforløp En forutsetning for raskt pakkeforløp er at henvisning fra fastlege eller annen henvisende instans inneholder opplysninger om begrunnet mistanke om skjoldbruskkjertelkreft. Henvisningen skal tydelig merkes Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft og sendes elektronisk (klart å foretrekke) eller telefonisk, etterfulgt av henvisning på papir (faks eller post). 2.6 Beslutning om henvisning ved begrunnet mistanke Ved begrunnet mistanke om skjoldbruskkjertelkreft skal pasienten henvises til Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft for videre utredning i spesialisthelsetjenesten. Den behandlingsmessige konsekvens av videre undersøkelser må vurderes i samråd med pasient og pårørende, spesielt ved betydelig komorbiditet. 8 Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft

9 2.7 Informasjon og dialog med pasienten Fastlege eller annen henvisende instans skal ved henvisning til Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft informere pasienten om: Den begrunnede mistanken om skjoldbruskkjertelkreft Hva henvisning til pakkeforløp innebærer 2.10 Forløpstid Fra henvisning mottatt til første fremmøte utredende avdeling 10 kalenderdager 2.8 Ansvarlig for henvisning Fastlege, avtalespesialist, enheter/avdelinger i eget helseforetak eller i annet helseforetak kan henvise pasienter til Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft. Alle henvisninger skal sendes til offentlige sykehus i spesialisthelsetjenesten. 2.9 Registrering Kode for start av Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft skal registreres: a) når henvisning til Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft mottas i spesialisthelsetjenesten, eller b) når det vurderes at en henvisnings innhold svarer til kravene til henvisning til dette pakkeforløpet Registreringen skal skje i offentlig sykehus. Det er vanligvis den kliniske sykehusavdeling som koder start pakkeforløp. Det skal løpende dokumenteres i pasientens journal at pasienten er inkludert i Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft. Det skal registreres: A37A Start pakkeforløp henvisning mottatt Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft 9

10 3 UTREDNING 3.1 Utredning Standardutredning ved knute i skjoldbruskkjertelen omfatter anamnese, klinisk undersøkelse, dedikert ultralyd av erfaren undersøker og finnålsbiopsi av suspekte knuter. Det er anbefalt å ta blodprøve for analyse av TSH, FT4, anti-tpo, eventuelt calcitonin. Scintigrafi, CT, PET eller andre undersøkelser er kun indisert i spesielle tilfeller. Ultralyd og finnålsbiopsi krever erfaren undersøker og bør kun foretas ved thyroideasentre. Vanligvis kan hele den kliniske vurderingen foretas ved en konsultasjon. For øvrig henvises til Nasjonalt handlingsprogram for diagnostikk, behandling og oppfølging av skjoldbruskkjertelkreft som utgis i løpet av Fastsettelse av diagnose og stadieinndeling Den cytologiske diagnostikken besvares i henhold til vanlige retningslinjer. Bethesda-klassifikasjonen benyttes, se Nasjonalt handlingsprogram. For øvrig baseres diagnosen på histologisk undersøkelse og i henhold til WHO klassifikasjon. 3.3 Støttebehandling og sykepleie Det bør tilstrebes at sykepleier er tilgjengelig for å ivareta pasientens psykososiale behov og sikre at pasienten er godt informert og har forstått informasjon gitt av lege. Sykepleier kan bistå pasient og pårørende i etterkant av informasjon fra lege. 3.4 Informasjon og dialog med pasienten Pasienten skal ha samtale om planlagt behandling med lege etter at utredning er ferdig og klinisk beslutning om behandling er vurdert i MDT-møte. Endelig avgjørelse om behandling tas i samråd med pasienten. 3.5 Beslutning om behandling Etter endt utredning tas det klinisk beslutning om anbefalt behandling. Beslutningen tas primært i MDT-møte. For pasienter som ikke får påvist skjoldbruskkjertelkreft avsluttes Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft. Pasienten, fastlegen og eventuell annen henvisende lege skal informeres om beslutningen. 3.6 Ansvarlig Ansvarlig lege er vanligvis endokrinkirurg eller ØNHkirurg. For pasienter som ikke behandles umiddelbart kirurgisk kan onkolog være ansvarlig lege i den perioden pasienten ikke behandles kirurgisk. I perioden pasienten får adjuvant eller ikke-kirurgisk tilleggsbehandling kan pasientansvar overtas av annen spesialist. 10 Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft

11 3.7 Registrering Pasientens første fremmøte til utredning i Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft registreres i pasientadministrativt system. a) Første fremmøte vil vanligvis være oppmøte i klinisk sykehusavdeling b) Eller oppmøte hos avtalespesialist Når utredningen er ferdig, og det er tatt beslutning om sykdomstilstand og om det videre forløpet til pasienten, skal avdelingen registrere en av følgende koder: A37CK A37CM A37CA A37CI Klinisk beslutning Påvist skjoldbruskkjertelkreft Klinisk beslutning Mistanke om annen kreftsykdom Klinisk beslutning Påvist annen sykdom enn kreft Klinisk beslutning Ikke påvist sykdom Hvis avtalespesialisten er gitt en rolle i utredning og eventuell behandling av pasienten i pakkeforløpet, kan registrering skje hos avtalespesialist som rapporterer til NPR. Det offentlige sykehus har ansvar for at denne kodingen skjer. Det skal registreres: A37S Utredning start første fremmøte Når biopsi tas, skal følgende registreres: A37B Biopsi prøvetakning utført En pasient i et pakkeforløp som overføres til et annet helseforetak/sykehus for videre utredning eller behandling, kodes: A37O Overført til annet helseforetak/sykehus Koden brukes når ansvaret for pasienten overføres mellom sykehusene. Det gjelder ikke hvis pasienten kun henvises til en spesiell undersøkelse, eller for å innhente et råd, uten at behandlingsansvaret overføres mellom helseforetakene/sykehusene. Koding for overføring av pasient mellom helseforetak/sykehus registreres på dagen henvisning (brev, faks, telefon, elektronisk) oversendes. 3.8 Forløpstid Fra første fremmøte i utredende avdeling til avsluttet utredning (beslutning tas) 10 kalenderdager Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft 11

12 4 BEHANDLING AV SKJOLDBRUSKKJERTELKREFT 4.1 Primær behandling Standardbehandling ved skjoldbruskkjertelkreft er total thyroidektomi og lymfeknutedisseksjon. Ved lokalavansert sykdom kan det være indisert å fjerne deler av luftrøret, spiserøret eller andre naboorganer. Ved tidlig stadium er ofte fjerning av kun en thyroidealapp uten fjerning av lymfeknutene tilstrekkelig. Anaplastisk cancer er ofte ikke resektabel ved diagnosetidspunkt. Behandlingen er strålebehandling og eventuell medikamentell med palliativt mål. I noen tilfeller kan kirurgi være indisert enten primært eller etter radio/ kjemoterapi. Ved påvist genfeil som disponerer for arvelig MTC er det indikasjon for profylaktisk thyroidektomi i barndommen. Det henvises for øvrig til Nasjonalt handlingsprogram. 4.2 Sekundær/adjuvant behandling Ved DTC, Differensiert thyroideacancer, suppleres behandlingen eventuelt med radiojodterapi og TSHsupprimerende medikamentell behandling. Ved MTC, Medullærthyroideacancer, gis L-thyroksin i en lavere dosering. Radiojodterapi gis avhengig av vevsdiagnose, tumorstadium, operasjonsforløp og thyreoglobulin. Ekstern strålebehandling kan være indisert etter kirurgi for lokalavansert sykdom eller inkomplett fjerning av tumorvev. Det er ingen indikasjon for annen adjuvant behandling. Det henvises for øvrig til Nasjonalt handlingsprogram. 4.3 De hyppigst oppståtte komplikasjoner Kirurgi Stemmebåndsskade Hypokalsemi Andre nerveskader Keloid Blødning Infeksjon Chyluslekkasje Radiojodterapi Munntørrhet Skade av beinmarg Skade av fertilitetsfunksjon Medikamentell hormonbehandling Kronisk utmattelse Hypothyreose Hyperthyreose Strålebehandling Akutte bivirkninger av strålebehandlingen er for det meste fra slimhinnepåvirkning som sårhet, lettblødende slimhinner, soppinfeksjon, ernæringsvansker med behov for midlertidig ernæringssonde og smerter. Hudsårhet opptrer også. 4.4 Støttebehandling og sykepleie Avhengig av type behandling kan det bli aktuelt med støttebehandling og spesiell sykepleie. Sykepleie til pasienter som behandles kirurgisk Sykepleier må følge opp at pasienten får nødvendig informasjon preoperativt. Postoperativt vil generell postoperativ sykepleie gjelde, med spesielt fokus på eventuelle komplikasjoner i form av hypokalsemi, rekurrensskade, blødning, infeksjon eller 12 Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft

13 chyluslekkasje. Ved utskriving må sykepleier sikre at pasienten er informert om videre behandling, medikamenthåndtering og eventuelleseneffekter. Ved eventuell trakeostomi må lokale prosedyrer for håndtering av denne følges av sykepleier. Sykepleie til pasienter som behandles med Jod 131 Ved innkomst må lege og sykepleier i samråd følge opp at pasienten følger anbefalingene i forkant av radiojodbehandling, og er godt informert om den planlagte behandlingen. Sykepleier må følge opp eventuelle behandlingstrengende bivirkninger under behandlingen. Ved utskriving skal pasienten være informert om forholdsregler etter behandling og ha med seg erklæring om gjennomgått behandling til bruk på flyplasser. Lokale prosedyrer for oppheving av isolat følges. Sykepleie ved strålebehandling Ved strålebehandling mot hals må sykepleier følge opp sårhet i slimhinnene og i samråd med lege vurdere behov for smertestillende, annen symptomlindring, næringsdrikker, ernæringssonde, samt stell av stråleskadet hud. Sykepleie og palliasjon For pasienter som ikke lenger kan bli friske av sin sykdom henvises det til generelle retningslinjer for palliasjon og sykepleie i Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. Annen aktuell støttebehandling Det kan være aktuelt med logoped, fysioterapi og psykologisk støttebehandling. 4.5 Rehabilitering Behandlende lege skal vurdere den enkelte pasients behov for rehabilitering så tidlig som mulig i behandlingsforløpet. Ved behov for rehabilitering eller annen etterbehandling skal behandlende lege sammen med pasienten vurdere aktuelle tiltak og hvor tiltaket best kan iverksettes. Fastlegen skal informeres om denne vurderingen. 4.6 Informasjon og dialog med pasienten Når alle svar på undersøkelser foreligger og pasientens sykdom er vurdert i MDT-møte, skal det gjennomføres en samtale med pasient og eventuelt pårørende om behandlingsmuligheter og behandlingstilbud. Videre drøftes tidsperspektivet i behandlingstilbudet, mulige bivirkninger, risiko for komplikasjoner og konsekvenser hvis pasienten ikke ønsker den anbefalte behandlingen. I samtalen avklares pasientens forventninger til forløpet. Pasientens livssituasjon, ressurser, behov og ønsker kartlegges. Pasienten oppfordres til å ha pårørende eller ledsager med til samtalen. 4.7 Beslutning Beslutning om behandling tas av lege i samråd med pasienten, basert på vurdering i MDT-møte. 4.8 Ansvarlig Behandlende lege i den enkelte sykehusavdeling har ansvar for pasienten i den perioden pasienten er til behandling i den aktuelle avdelingen. Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft 13

14 4.9 Registrering Når beslutning om behandling er tatt, skal pasienten settes opp til behandling innen de angitte forløpstider. På første behandlingsdag skal kode for behandling registreres. Dette gjelder både om behandlingen regnes som hovedbehandling, eller som neoadjuvant behandling. Hvis det dreier seg om overvåking uten behandling eller ingen behandling, skal registreringen av denne beslutningen kodes på dato for samtale med pasienten. Følgende koder skal benyttes: A37FK A37FM A37FS A37FL A37FO A37FI Behandling start Kirurgisk behandling Behandling start Medikamentell behandling Behandling start Strålebehandling Behandling start Symptomlindrende behandling Behandling start Overvåking uten behandling Behandling start Ingen behandling Hvis pakkeforløpet avsluttes direkte av andre årsaker enn at det gjøres en klinisk beslutning, skal avdelingen registrere: A37X Avslutning pakkeforløp for hjernekreft Koden registreres når det tas beslutning om at Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft avsluttes. Det gjelder uansett om diagnosen kan avkreftes eller om pasienten ikke ønsker mer utredning eller behandling Forløpstider Fra avsluttet utredning til start behandling Kirurgisk behandling 21 kalenderdager Ved alarmsymptomer, hos barn <18 år og ved anaplastisk cancer skal behandling starte raskere. 14 Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft

15 5 OPPFØLGING OG KONTROLLER 5.1 Kontroll Kontroll foretas avhengig av tumor, tumorstadium og risikogruppe. Kontrollene foregår vanligvis der pasienten er operert og diskuteres ved behov på MDT- møter. Kontrollene overføres etterhvert til lokalsykehus og senere til fastlege. Det henvises til Nasjonalt handlingsprogram. Ved DTC foretas første kontroll vanligvis ni til 12 måneder etter avsluttet primærbehandling. Individuell tilpasning kan være nødvendig. Ved MTC kan det være nødvendig å kontrollere tumormarkør oftere, for eksempel etter tre eller seks måneder. Pasienter med lavt differensiert thyroideacancer, PDTC, og anaplastiskthyroideacancer, ATC,har dårlig prognose og bør kontrolleres etter individuell vurdering. Kontrollene omfatter vanligvis klinisk undersøkelse, blodprøver og ultralyd. I enkelte tilfeller kan det være ønskelig å gjøre mer omfattende utredning, for eksempel jodscintigrafi eller PET. Kontrollene utføres for å oppdage residiv tidlig og for å tilpasse substitusjons- eller suppresjonsbehandling Informasjon og dialog med pasienten Lege ved behandlende avdeling har ansvar for god informasjon til pasienten samt å sende epikrise med tilstrekkelig informasjon til fastlege/henvisende lege. Pasientansvarlig lege vil avhengig av sykehusets struktur være kirurg, endokrinolog, nukleærmedisiner eller onkolog Beslutning Eventuell beslutning foretas i MDT-møte Ansvarlig Lege ved behandlende avdeling. I noen tilfeller kan oppfølgingen etter en bestemt tidsperiode overlates til fastlegen. 5.2 Håndtering av tilbakefall Ved mistanke om tilbakefall av sykdom henvises pasienten til nytt Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft Informasjon og dialog med pasienten Ved mistanke om tilbakefall hos pasient etter kurativ behandling skal pasienten informeres om dette, samt hvordan videre utredning planlegges. Ansvaret for informasjon til pasienten og for start av relevant utredning vil være den instans/avdeling som har ansvaret for pasienten på dette tidspunkt Beslutning Eventuell beslutning foretas i MDT- møte Ansvarlig Den instans/avdeling som har ansvaret for pasienten på dette tidspunkt. 5.3 Spesifikk sykepleie og støttebehandling/seneffekter Det skal være spesielt fokus på utvikling av seneffekter etter behandling. Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft 15

16 6 FORLØPSTIDER Tabellen viser de samlede forløpstidene i pakkeforløpet. Forløpstidene er en rettesnor. Fortsatt er det lovmessige grunnlaget pasientrettighetsloven 2-2 og forskrift om prioritering av helsetjenester. Fra henvisning mottatt til første fremmøte på utredende avdeling Fra første fremmøte på utredende avdeling til avslutning av utredningen (beslutning tas) Fra avslutning av utredningen til start av behandling Kirurgisk behandling 10 kalenderdager 10 kalenderdager 21 kalenderdager Fra mottatt henvisning til start av behandling Kirurgisk behandling 41 kalenderdager Ved alarmsymptomer, hos barn <18 år og ved anaplastisk cancer skal utredning og behandling starte raskere. 16 Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft

17 7 REGISTRERING 7.1 Pakkeforløp start Kode for start av Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft skal registreres: a) når henvisning til Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft mottas i spesialisthelsetjenesten, eller b) når det vurderes at en henvisnings innhold svarer til kravene til henvisning til dette pakkeforløpet Registreringen skal skje i offentlig sykehus. Det er vanligvis den kliniske sykehusavdeling som koder start pakkeforløp. Det skal løpende dokumenteres i pasientens journal at pasienten er inkludert i Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft. Det skal registreres: A37A Start pakkeforløp henvisning mottatt 7.2 Utredning start Pasientens første fremmøte til utredning i Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft registreres i pasientadministrativt system. c) Første fremmøte vil vanligvis være oppmøte i klinisk sykehusavdeling d) Eller oppmøte hos avtalespesialist Hvis avtalespesialisten er gitt en rolle i utredning og eventuell behandling av pasienten i pakkeforløpet, kan registrering skje hos avtalespesialist som rapporterer til NPR. Det offentlige sykehus har ansvar for at denne kodingen skjer. 7.3 Biopsi Når biopsi tas, skal følgende registreres: A37B Biopsi prøvetaking utført 7.4 Overføring til annet helseforetak/ sykehus En pasient i et pakkeforløp som overføres til et annet helseforetak/sykehus for videre utredning eller behandling, kodes: A37O Overført til annet helseforetak/sykehus Koden brukes når ansvaret for pasienten overføres mellom sykehusene. Det gjelder ikke hvis pasienten kun henvises til en spesiell undersøkelse, eller for å innhente et råd, uten at behandlingsansvaret overføres mellom helseforetakene/sykehusene. Koding for overføring av pasient mellom helseforetak/sykehus registreres på dagen henvisning (brev, faks, telefon, elektronisk) oversendes. 7.5 Beslutning ved initial behandling Når utredningen er ferdig, og det er tatt beslutning om sykdomstilstand og om det videre forløpet til pasienten, skal avdelingen registrere en av følgende koder: A37CK A37CM A37CA A37CI Klinisk beslutning Påvist skjoldbruskkjertelkreft Klinisk beslutning Mistanke om annen kreftsykdom Klinisk beslutning Påvist annen sykdom enn kreft Klinisk beslutning Ikke påvist sykdom Det skal registreres: A37S Utredning start første fremmøte Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft 17

18 7.6 Behandling start Når beslutning om behandling er tatt, skal pasienten settes opp til behandling innen de angitte forløpstider. På første behandlingsdag skal kode for behandling registreres. Dette gjelder både om behandlingen regnes som hovedbehandling, eller som neoadjuvant behandling. Hvis det dreier seg om overvåking uten behandling eller ingen behandling, skal registreringen av denne beslutningen kodes på dato for samtale med pasienten. Følgende koder skal benyttes: A37FK A37FM A37FS A37FL A37FO A37FI Behandling start Kirurgisk behandling Behandling start Medikamentell behandling Behandling start Strålebehandling Behandling start Symptomlindrende behandling Behandling start Overvåking uten behandling Behandling start Ingen behandling 7.7 Pakkeforløp slutt Hvis pakkeforløpet avsluttes direkte av andre årsaker enn at det gjøres en klinisk beslutning, skal avdelingen registrere: A37X Avslutning Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft Koden registreres når det tas beslutning om at Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft avsluttes. Det gjelder uansett om diagnosen kan avkreftes eller om pasienten ikke ønsker mer utredning eller behandling. 18 Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft

19 8 ARBEIDSGRUPPENS SAMMENSETNING Michael Brauckhoff (leder til sept. 2014) Trond Harder Paulsen (leder fra sept. 2014) Haukeland universitetssykehus Oslo universitetssykehus Kirurg Kirurg Eva Sigstad Oslo universitetssykehus Patolog Anne Turid Bjørnevik Haukeland universitetssykehus Onkolog Olav Inge Håskjold Oslo universitetssykehus Radiolog Rune Sundset Universitetssykehuset Nord-Norge Nukleærmedisiner Terje Osnes Oslo universitetssykehus Øre-nese-hals-lege Karoline Skedsmo Oslo universitetssykehus Koordinator/sykepleier Line Christiansen Stavanger medisinske senter Fastlege Linda Marie Å. Schjørlien Norsk Thyroideaforbund Brukerrepresentant Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft 19

20 NOTATER 20 Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft

21 Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft 21

22 Pb 7000, St. Olavs plass, 0130 Oslo Tel.: Telefontid: mandag til fredag Faks: postmottak@helsedir.no webredaksjonen@helsedir.no 22 Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft