IS Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. Diagnostisk pakkeforløp 1

Transkript

1 IS-0484 Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft Diagnostisk pakkeforløp 1

2 FORORD I Nasjonal kreftstrategi er ett av fem hovedmål for kreftomsorgen: «Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp». Standardiserte pasientforløp, Pakkeforløp for kreft, skal bidra til å heve kvaliteten på norsk kreftomsorg og legge grunnlaget for mer forutsigbarhet for pasientene. Videre er målet å bedre samhandling mellom fastlegene og spesialisthelsetjenesten, mellom helseforetakene og internt i det enkelte foretak. Innføring av Pakkeforløp for kreft skal bidra til rask diagnostikk og behandling uten ikke-medisinsk begrunnet ventetid slik at pasientene opplever et helhetlig, godt organisert og forutsigbart forløp. Helsedirektoratet fikk i februar 2014 i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å utarbeide Pakkeforløp for kreft og diagnoseveiledere for fastlegene etter modell fra Danmark. 21 arbeidsgrupper med til sammen rundt 200 fagpersoner fra helseforetakene, fastleger og brukere har utarbeidet 28 pakkeforløp og diagnoseveiledere for kreft. Disse er bearbeidet og gitt en enhetlig form i Helsedirektoratet hvor arbeidet er ledet av strategidirektør Kjell Magne Tveit og prosjektdirektør Anne Hafstad. Pakkeforløpene er nasjonale standardiserte pasientforløp som er faglig baserte og skal være normgivende. Pakkeforløpene er basert på nasjonale faglige retningslinjer i de nasjonale handlingsprogrammene på kreftområdet. Med utgangspunkt i pakkeforløpet skal et individuelt forløp for hver enkelt pasient tilrettelegges. Målgruppen for beskrivelsene av pakkeforløp er primært helsepersonell, ledere, administratorer og beslutningstakere på ulike nivåer i helsetjenesten. Heftets tittel: Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft Utgitt: 03/2015 Bestillingsnummer: IS-0484 ISBN-nr Utgitt av: Helsedirektoratet Kontakt: Divisjon spesialisthelsetjenester Postadresse: Pb St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft innføres fra 1. mai Helsedirektoratet vil takke alle som har bidratt i arbeidet. Bjørn Guldvog Helsedirektør Tlf.: Faks: Versjon: 1 2 Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp 3

3 INNHOLD FORORD INTRODUKSJON TIL DIAGNOSTISK PAKKEFORLØP Generelt om uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom Kliniske retningslinjer Lokale og regionale diagnostiske sentre Forløpskoordinering Det tverrfaglige/multidisiplinære team (MDT) Informasjon og dialog med pasienten Flytskjema INNGANG TIL PAKKEFORLØP FOR PASIENTER MED USPESIFIKKE SYMPTOMER Begrunnet mistanke kriterier for henvisning til pakkeforløp Undersøkelser Henvisning til pakkeforløp Beslutning om henvisning ved begrunnet mistanke Informasjon og dialog med pasienten Ansvarlig for henvisning Registrering Forløpstid AVSLUTNING AV PAKKEFORLØPET Videre utredning eller behandling Henvisning til organspesifikt pakkeforløp Henvisning til pakkeforløp for metastaser uten organspesifikk type Avslutning uten påvist alvorlig sykdom som kan være kreft Registrering SAMLEDE FORLØPSTIDER REGISTRERING Pakkeforløp start Utredning start Biopsi Pakkeforløp slutt ARBEIDSGRUPPENS SAMMENSETNING UTREDNING I SPESIALISTHELSETJENESTEN Utredning Informasjon og dialog med pasienten Beslutning om behandling Ansvarlig Registrering Forløpstid Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp 5

4 1 INTRODUKSJON TIL DIAGNOSTISK PAKKEFORLØP 1.1 Generelt om uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom Alvorlig, ikke-akutt sykdom starter ofte med uspesifikke symptomer. Tretthet, vekttap, smerter og anemi er hyppige symptomer/funn i befolkningen. I de fleste tilfeller er dette ikke uttrykk for alvorlig sykdom. For fastlegen er det en stor faglig utfordring å vurdere om slike symptomer skal lede til omfattende utredning. Fravær av spesifikke symptomer og funn nødvendiggjør en bred utredning av flere organsystemer. Fastlegens rolle er primært å identifisere alvorlig syke pasienter, men også å ivareta filterfunksjonen og å hindre overdiagnostisering og overbehandling. Personer med kreftsykdom som debuterer med uspesifikke symptomer opplever ofte forlenget utredningstid. Dette kan gi dårligere prognose, og er også en stor belastning for pasienten og dennes pårørende. Erfaringer fra Danmark og Universitetssykehuset i Nord-Norge tilsier at det per innbyggere kan forventes henvist to til fire personer til Diagnostisk pakkeforløp per uke. Andelen med kreft blant disse er fra 10 til 30 prosent. Det avdekkes også mange tilfeller av annen alvorlig behandlingskrevende sykdom. 1.2 Kliniske retningslinjer Diagnostisk pakkeforløp er basert på: Den Danske Sundhetsstyrelsens «Diagnostisk pakkeforløb for patienter med uspecifikke symptomer på alvorlig sygdom, der kunne være kræft» av 2012 Erfaringer fra pilotprosjekt ved Diagnostisk Enhet UNN Tromsø, nedfelt i rapport til Helse-Nord, mai Lokale og regionale diagnostiske sentre Innledende utredning starter vanligvis hos fastlegen, og i noen tilfeller hos annet helsepersonell. I mange tilfeller vil mistanke om alvorlig sykdom vokse frem gradvis. Omfanget av utredning som gjøres før henvisning til spesialisthelsetjenesten vil variere. Noen ganger er indikasjon for henvisning åpenbar allerede ved første konsultasjon hos fastlegen. Også leger i spesialisthelsetjenesten eller andre med henvisingsrett kan henvise til Diagnostisk pakkeforløp. Utredning i Diagnostisk pakkeforløp gjøres i Diagnostisk senter. Alle helseregioner skal opprette minst ett Diagnostisk senter. Helseregionene kan velge å opprette lokale diagnostiske sentra innenfor rammene av lokalsykehusenes medisinske avdelinger. Hvis regionen velger en modell med flere diagnostiske sentra, skal Diagnostisk senter ved universitetssykehuset i regionen ha en regional funksjon og ta i mot pasienter fra lokale diagnostiske sentra ved behov. Potensielle henvisere skal ha god mulighet for dialog med Diagnostisk senter. 1.4 Forløpskoordinering Koordinering av pasientforløpet skal sikre et effektivt forløp fra henvisning er mottatt i spesialisthelsetjenesten til oppstart behandling eller avsluttet pakkeforløp, uten unødvendig forsinkelse og med tett samarbeid mellom alle involverte avdelinger og spesialister. Alle sykehus som utreder og behandler kreft skal ha forløpskoordinatorer som har tett og løpende kontakt med pasient og involverte instanser. 1.5 Det tverrfaglige/multidisiplinære team (MDT) Diagnostisk senter har ansvar for gjennomføring av nødvendige tverrfaglige drøftelser om enkeltpasienter. Pasientene i diagnostiske pakkeforløp er svært forskjellige. Permanente tverrfaglige team er derfor ofte ikke hensiktsmessig. Tverrfaglige drøftelser vil vanligvis skje ad hoc med de deltagere som er relevante. Det er imidlertid hensiktsmessig å etablere nettverk av fagfolk som kjenner aktiviteten i et regionalt Diagnostisk senter. Erfaringsmessig vil det hyppig være behov for deltagelse fra revmatolog, gastroenterolog, radiolog, hematolog, gastrokirurg, gynekolog og urolog. Ved opprettelsen av et regionalt Diagnostisk senter anbefales det å etablere tidlig kontakt med ressurspersoner innenfor disse fagfeltene. 1.6 Informasjon og dialog med pasienten Målet er at pasient og pårørende opplever god informasjon, involvering, innflytelse og dialog gjennom hele forløpet. Pasient og ansvarlig lege treffer i fellesskap beslutning om det videre forløpet. Hvis pasienten ikke er i stand til å medvirke, involveres pårørende eller utpekt verge. Kommunikasjonen med pasient og pårørende skal i alle sammenhenger baseres på respekt og empati. Informasjon og dialog skal skje på en hensynsfull måte og være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger som f.eks. alder, sosiale situasjon, 1.7 Flytskjema Påvist kreftsykdom Til relevant pakkeforløp eller behandlende avdeling Eventuelt utredning i regionalt Diagnostisk senter Mistanke om alvorlig sykdom som kan være kreft Innledende utredning fastlege/spesialist Indikasjon for Diagnostisk pakkeforløp Videre utredning i Diagnostisk senter eller tilsvarende enhet Påvist annen behandlingskrevende sykdom Til behandlende avdeling eller fastlege språk, uttrykte ønsker og behov. Videre bør kommunikasjon med pasienten inkludere avklaring vedrørende forventninger om forløpet, inkludert medvirkning av pasient og pårørende. I den utstrekning pasienten ønsker det skal pårørende involveres gjennom hele pasientforløpet. Samtidig skal helsepersonellet være oppmerksomme på at pårørende også kan ha selvstendige behov som skal ivaretas og tas hensyn til. Kommunikasjon og informasjon skal være konsistent og koordinert. Som en del av kommunikasjonen skal pasient og pårørende løpende involveres og informeres om undersøkelsesresultater og neste trinn i pakkeforløpet. Sykehusene skal i samarbeid med aktuelle pasientforeninger legge til rette for samtaler med godkjente likepersoner dersom kreftpasienter og/eller deres pårørende ønsker dette. Ikke funnet holdepunkt for alvorlig sykdom Til fastlege Avslutning etter pasientens ønske Til fastlege 6 Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp 7

5 2 INNGANG TIL PAKKEFORLØP FOR PASIENTER MED USPESIFIKKE SYMPTOMER Nedenfor er en beskrivelse av hvilke symptomer som kan gi mistanke om alvorlig sykdom som kan være kreft. Deretter følger en beskrivelse av den innledende utredning som kan avklare hvordan det videre pasientforløp bør tilrettelegges. Hvis en pasient oppfyller kriteriene for henvisning til et sykdomsspesifikt pakkeforløp med begrunnet mistanke om en konkret kreftsykdom, henvises pasienten til det relevante pakkeforløp. 2.1 Begrunnet mistanke kriterier for henvisning til pakkeforløp Symptomer/funn gir mistanke om alvorlig sykdom som kan være kreft og som det haster å avklare Sykdomsbildet tilsier ikke at organspesifikk utredning er mer hensiktsmessig Konkret dreier det seg ofte om følgende primært nyoppståtte symptomer og funn: Allmenn sykdomsfølelse Uttalt tretthet Større utilsiktet vekttap Feber uten påvisbar årsak Uforklarlig lav hemoglobin (anemi) Diffuse skjelettsmerter En eller flere alarmerende laboratorieprøver som ikke umiddelbart kan forklares Markant økning i antall kontakter med helsevesenet hos en pasient med lavt forbruk av helsetjenester tidligere Markant økning i medisinforbruk, for eksempel antibiotika eller analgetika hos en pasient med tidligere lavt medisinforbruk 2.2 Undersøkelser Fastlege, praktiserende spesialist, sykehusavdeling eller annen med henvisningsrett kan henvise pasienter til Diagnostisk pakkeforløp. Ved klinisk mistanke om alvorlig sykdom som kan være kreft skal det gjøres: Grundig anamnese og klinisk undersøkelse av hjerte, lunger, inspeksjon av hud, palpasjon av lymfeknuter, mammae eller testis, gynekologisk undersøkelse og rektal eksplorasjon Blodprøver: Hgb, MCV, MCH, leukocytter m/diff, retikulocytter, trombocytter, CRP, natrium, kalium, kreatinin (egfr), kalsium (total), albumin, glukose, HbA1c, bilirubin, ALAT, ALP, amylase, LD, TSH, FT4. PSA hos menn>50 år Ytterligere blodprøver ut fra konkret mistanke: Temperaturmåling og vekt Urinprøve, stiks for glukose, protein, leukocytter, nitritt og blod Feces for blod. Ved positiv prøve vurderes henvisning direkte til Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft 2.3 Henvisning til pakkeforløp Henvisningen merkes «Diagnostisk pakkeforløp mistanke om alvorlig sykdom», og sendes lokalt Diagnostisk senter eller tilsvarende enhet. Henvisningen skal sendes elektronisk (klart å foretrekke) eller telefonisk henvisning (unntaksvis) etterfulgt av henvisning på papir (faks eller post). Henvisende lege må avklare og formidle informasjon om komorbiditet og om det er spesielle psykiske, fysiske eller sosiale forhold av betydning for videre utredning. Eksempler kan være behov for tolk, antikoagulasjonsbehandling som har betydning for biopsitaking, nedsatt nyrefunksjon som kan gi konsekvenser for intravenøs kontrast ved radiologisk utredning, eller allergier overfor medikamenter eller kontrastmidler. Korrekt og oppdatert medikamentliste må følge med. Henvisende lege er ansvarlig for at resultater fra innledende utredning er tilgjengelig for Diagnostisk senter. 2.4 Beslutning om henvisning ved begrunnet mistanke Ved begrunnet mistanke om kreft uten kjent utgangspunkt skal pasienten henvises til utredning i spesialisthelsetjenesten. Den behandlingsmessige konsekvens av videre undersøkelser må vurderes i samråd med pasient og pårørende, spesielt ved betydelig komorbiditet. 2.5 Informasjon og dialog med pasienten Henvisende lege skal drøfte den aktuelle situasjonen med pasienten og eventuelt pårørende, og gi informasjon om at: Det er mistanke om alvorlig sykdom som kan være kreft Pasienten på bakgrunn av dette henvises til Diagnostisk pakkeforløp og hva dette innebærer Legen kan etter vurdering oppfordre pasienten til å ta med en støtteperson under utredningsforløpet. 2.6 Ansvarlig for henvisning Fastlege/primærhelsetjenesten, avtalespesialist, annet helsepersonell med lovbestemt henvisningsrett til spesialisthelsetjenesten, enheter/avdelinger i eget helseforetak, annet helseforetak (HF 1), nasjonale screeningprogram eller øvrige virksomheter kan henvise pasienter til Diagnostisk pakkeforløp. Fastlegen skal alltid få kopi av henvisningen. 2.7 Registrering Kode for start av Diagnostisk pakkeforløp alvorlig sykdom skal registreres: a) når henvisning til Diagnostisk pakkeforløp alvorlig sykdom mottas i spesialisthelsetjenesten, eller b) når det vurderes at henvisningens innhold svarer til kravene til henvisning til dette pakkeforløpet. Det skal foreligge begrunnet mistanke om alvorlig sykdom som kan være kreft. Registrering skal skje i offentlig sykehus, og primært i Diagnostisk senter. Det skal løpende dokumenteres i pasientens journal at pasienten er inkludert i Diagnostisk pakkeforløp alvorlig sykdom. C01A Start pakkeforløp henvisning mottatt 2.8 Forløpstid Fra henvisning mottatt til første fremmøte utredende avdeling 7 kalenderdager 8 Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp 9

6 3 UTREDNING I SPESIALISTHELSETJENESTEN 3.1 Utredning 3.3 Beslutning om behandling Den videre utredning er individuell. Erfaren kliniker skal nøye gjennomgå funn fra innledende utredning, samt anamnese og klinisk undersøkelse. På bakgrunn av dette, og i samråd med pasienten, skal det legges en plan for eventuelt videre utredning. Ansvarlig kliniker ved Diagnostisk senter skal alltid gjøre egen grundig anamnese og klinisk undersøkelse. Det må avsettes tilstrekkelig tid for dette. Klinisk undersøkelse skal som et minimum inneholde registrering av blodtrykk, puls og vekt, inspeksjon av hud og ledd, palpasjon av thyroidea, bryst eller skrotum, abdomen og lymfeknutestasjoner på hals, i aksiller og lysker, samt auskultasjon av hjerte og lunger og vurdering av ødemer. Det skal tilstrebes størst mulig grad av kontinuitet i utredningsforløpet. Den samme erfarne kliniker som legger utredningsplan bør ha legeansvaret gjennom hele utredningen og så langt det er mulig stå for nødvendig pasient-lege kontakt. Dette er ikke til hinder for at samarbeidende spesialister gjennomfører konsultasjoner for vurdering av spesifikke problemstillinger. På bakgrunn av anamnese og funn ved klinisk undersøkelse og blodprøver vurderes: Biopsi/ekstirpasjon av patologisk glandel/annen tumor Ved skjelettsmerter: Røntgen, scintigrafi, MR, serum elektroforese og frie lette kjeder i urin og serum CT collum, thorax, abdomen og bekken eller andre radiologiske undersøkelser Gastroskopi og koloskopi Mammografi GU inkludert vaginal ultralyd Ved mistanke om protrahert infeksjon: Bloddyrkninger, annen symptomorientert mikrobiologisk diagnostikk Ekko cor Tumormarkører Benmargsundersøkelser PET-CT Det anbefales at større diagnostiske sentra har avsatte timer til radiologi, endoskopi og annen supplerende diagnostikk for å oppnå rask og forutsigbar utredning. 3.2 Informasjon og dialog med pasienten Pasienten skal informeres om resultater av gjennomgåtte undersøkelser, klinikers tolkning av disse og anbefalinger for videre forløp. Pasienten skal inkluderes i beslutningen om behandling og videre forløp. Ved behov for videre utredning skal det opplyses om når dette skal skje og hvem som er kontaktperson for pasienten gjennom det videre forløp. Det må være enkelt for pasienten å oppnå kontakt. Forløpskoordinator vil som oftest ha denne rollen. På bakgrunn av anamnese, kliniske funn og resultater av de undersøkelser som er utført gjennomfører Diagnostisk senter tverrfaglig diskusjon med aktuell behandler og eventuelt øvrige relevante faggrupper. Her legges plan for behandling, og det avklares om denne har kurativt eller palliativt siktemål. Det tas også stilling til om det er nødvendig med ytterligere utredning av usikre funn. Beslutningen skal journalføres og registreres i pasientadministrativt system. Pasient, fastlege eller annen henvisende instans skal informeres om beslutningen. 3.4 Ansvarlig Diagnostisk senter eller tilsvarende enhet er ansvarlig for forløpet inntil pasienten er overført til diagnosespesifikt pakkeforløp, til regionalt Diagnostisk senter eller pakkeforløpet er avsluttet. 3.5 Registrering Ved pasientens første fremmøte til utredning i «Diagnostisk pakkeforløp- alvorlig sykdom» registreres «Utredning start». Første fremmøte kan være a) Oppmøte i klinisk sykehusavdeling. Som oftest vil det være Diagnostisk senter b) Oppmøte hos avtalespesialist der denne er gitt en rolle i utredningen c) Oppmøte til radiologisk undersøkelse rekvirert av Diagnostisk senter Hvis avtalespesialister er gitt en rolle i utredning av pasienter i dette pakkeforløpet, må registrering skje hos avtalespesialist som rapporterer til NPR. Det offentlige sykehus har ansvar for at denne kodingen skjer. Ved undersøkelse basert på henvisning fra fastlege direkte til diagnostisk enhet, for eksempel bildediagnostisk enhet i sykehus, skal denne vanligvis ikke registrere utredning start. Den diagnostiske enhet kan henvise pasienten direkte til klinisk sykehusavdeling for start Diagnostisk pakkeforløp alvorlig sykdom, med kopi til fastlege. C01S Utredning start første fremmøte Når biopsi tas, skal følgende registreres: C01B Biopsi prøvetaking utført 3.6 Forløpstid Fra første fremmøte i utredende avdeling til avsluttet utredning (beslutning tas) 15 kalenderdager 10 Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp 11

7 4 AVSLUTNING AV PAKKEFORLØPET 6 REGISTRERING Pakkeforløpet kan avsluttes på følgende måter: 4.1 Videre utredning eller behandling 4.5 Registrering 6.1 Pakkeforløp start Hvis det påvises sykdom det ikke finnes et pakkeforløp for, henvises pasienten til videre utredning og/eller behandling ved relevant spesialavdeling eller fastlege. Hvis pasienten skal følges opp av fastlege, må epikrisen konkret angi dette og pasienten må gis beskjed om å bestille time hos fastlege for oppfølging eller kontroll. Der utredningsenhet på et sykehus overfører pasienten til videre utredning ved regional utredningsenhet for Diagnostisk pakkeforløp/diagnostisk senter, regnes dette som videreføring, ikke avslutning av pakkeforløpet. 4.2 Henvisning til organspesifikt pakkeforløp Oppstår det i utredningen begrunnet mistanke om organspesifikk kreftsykdom det finnes spesifikt pakkeforløp for, skal pasienten overføres direkte til dette pakkeforløpet. 4.3 Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt Oppdages metastase uten påvist primærfokus overføres pasienten til utredning i Pakkforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt. 4.4 Avslutning uten påvist alvorlig sykdom som kan være kreft Avdekkes ikke grunnlag for alvorlig sykdom som kan være kreft avsluttes pakkeforløpet. Epikrise går til fastlege og eventuelt annen henviser. Ved behov for oppfølging av fastlege skal dette angis konkret i epikrisen og pasienten få beskjed om å bestille time for dette. Diagnostisk pakkeforløp alvorlig sykdom avsluttes ved at det registreres en klinisk beslutning med en av følgende koder: C01CK C01CU C01CD C01CA C01CI Pakkeforløp slutt Påvist organspesifikk kreft Pakkeforløp slutt -- Påvist metastase uten kjent utgangspunkt Pakkeforløp slutt Mistanke om kreftsykdom (ny utredning) Pakkeforløp slutt Påvist annen sykdom enn kreft Pakkeforløp slutt Ikke påvist sykdom Hvis pakkeforløpet avsluttes av andre årsaker enn at det gjøres en klinisk beslutning, registrerer avdelingen: C01X Pakkeforløp slutt 5 SAMLEDE FORLØPSTIDER Fra henvisning mottatt til første fremmøte utredende avdeling Fra første fremmøte i utredende avdeling til avsluttet utredning (beslutning tas) Fra henvisning mottatt til avsluttet utredning 7 kalenderdager 15 kalenderdager 22 kalenderdager Kode for start av Diagnostisk pakkeforløp alvorlig sykdom skal registreres: a) når henvisning til Diagnostisk pakkeforløp alvorlig sykdom mottas i spesialisthelsetjenesten b) når det vurderes at henvisningens innhold svarer til kravene til henvisning til dette pakkeforløpet. Det skal foreligge begrunnet mistanke om alvorlig sykdom som kan være kreft. Registrering skal skje i offentlig sykehus, for eksempel i spesialenhet for utredning av denne gruppen pasienter (Diagnostisk senter). Det skal løpende dokumenteres i pasientens journal at pasienten er inkludert i Diagnostisk pakkeforløp alvorlig sykdom. C01A Start pakkeforløp henvisning mottatt 6.2 Utredning start Registreres ved pasientens første fremmøte til utredning i Diagnostisk pakkeforløp alvorlig sykdom. Første fremmøte kan være: a) oppmøte i klinisk sykehusavdeling. Som oftest vil det være Diagnostisk senter b) oppmøte hos avtalespesialist der denne er gitt en rolle i utredningen c) oppmøte til radiologisk eller annen diagnostisk undersøkelse rekvirert av den kliniske sykehusavdeling Hvis avtalespesialister er gitt en rolle i utredning av pasienter i dette pakkeforløpet, må tilsvarende registrering og rapportering til NPR gjøres. Det offentlige sykehus har ansvar for at denne kodingen skjer. Ved undersøkelse basert på henvisning fra fastlege direkte til diagnostisk enhet i sykehus (for eksempel bildediagnostisk enhet), skal denne vanligvis ikke registrere utredning start. Den diagnostiske enhet kan henvise pasienten direkte til klinisk sykehusavdeling for start Diagnostisk pakkeforløp alvorlig sykdom, med kopi til fastlege. C01S 6.3 Biopsi Utredning start første fremmøte Når biopsi tas, skal følgende registreres: C01B Utredning start første fremmøte 6.4 Pakkeforløp slutt Diagnostisk pakkeforløp alvorlig sykdom avsluttes ved at det registreres en klinisk beslutning med en av følgende koder: C01CK C01CU C01CD C01CA C01CI Pakkeforløp slutt Påvist organspesifikk kreft Pakkeforløp slutt -- Påvist metastase uten kjent utgangspunkt Pakkeforløp slutt Mistanke om kreftsykdom (ny utredning) Pakkeforløp slutt Påvist annen sykdom enn kreft Pakkeforløp slutt Ikke påvist sykdom Hvis pakkeforløpet avsluttes av andre årsaker enn at det gjøres en klinisk beslutning, registrerer avdelingen: C01X Pakkeforløp slutt 12 Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp 13

8 7 ARBEIDSGRUPPENS SAMMENSETNING NOTATER Mats Irgen Olsen (leder) Hematolog Universitetssykehuset Nord-Norge Jan Erik Berdal Infeksjonsmedisiner Akershus universitetssykehus Kjell Morten Rokseth Radiolog St. Olavs Hospital Anne Louise Kleiven Spesialsykepleier/Koordinator Oslo universitetssykehus Marie Thoresen Lungemedisiner St. Olavs hospital Skjalg Klomstad Gastroenterolog Helse Bergen Mona Brox Pasientkoordinator Universitetssykehuset Nord-Norge Rolf Bruun Bie Patolog Sørlandet sykehus Tove Hanche-Olsen Kreftsykepleier Norsk Pasientforening Tove Borgen Spesialist i allmennmedisin Fastlege og praksiskonsulent, Oslo Åse Skår Seniorrådgiver/onkolog Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 14 Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp 15

9 NOTATER 16 Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp 17

10 Pb 7000, St. Olavs plass, 0130 Oslo Tel.: Telefontid: mandag til fredag Faks: postmottak@helsedir.no webredaksjonen@helsedir.no 18 Diagnostisk pakkeforløp