Nytt lovverk for utsetting av utanlandske treslag Utfordringar og alternativ for skognæringa Fylkesskogsjef Harald Nymoen, Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1
Formålsparagrafen i skogbrukslova 1.Formålet med lova Denne lova har til formål å fremme ei berekraftig forvaltning av skogressursane i landet med sikte på aktiv lokal og nasjonal verdiskaping, og å sikre det biologiske mangfaldet, omsyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiane i skogen. 3
Verktøyet er altså Sektorintegrering Grunnmuren vert utvida Vedtak står på felles grunnmur Avgjerd eller skjønn Naturmangfaldlova Sektorlov eller Pbl 4
Prinsipp for offentlege vedtak 7 Nml 8 Kunnskapsgrunnlaget 9 Føre-var-prinsippet 10 Samla belastning 11 Kostnader er tiltakshavar sitt ansvar 12 Miljøforsvarlege teknikkar Det skal gå fram av vurderinga korleis desse prinsippa er vurderte samt vektlegging av forvaltningsmåla i 4 og 5 5
Kapt IV: Fremmede organismer 28 Krav til aktsomhet 29 Innførsel 30 Alm. regler om utsetting 31 Utsetting uten særskilt tillatelse 32 Forholdet til andre lover 6
Kapt IV: Fremmede organismer 30 Alm. regler om utsetting Ingen må uten med hjemmel i 31 eller tillatelse fra myndigheten etter denne loven sette ut a) organismer av arter og underarter som ikke finnes naturlig i Norge, herunder utenlandske treslag. b) Vilt av arter, underarter eller bestander som ikke finnes naturlig i distriktet c) Sette ut i sjø d) Organismer som ikke fra før forekommer naturlig på stedet, dersom Kongen i forskrift har stilt tillatelse til dette. 7
8
Forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål 1 Formål Hindre at utsetting medfører eller kan medføre uheldige følger for naturmangfoldet 2 Saklig og stedlig virkeområde Forskriften gjelder utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål på norsk landterritorium, herunder til produksjon av juletrær og pyntegrønt. 4 Ansvarlig myndighet og delegasjon DN er ansvarlig myndighet etter forskriften. DN kan delegere myndiget etter denne forskriften til fylkesmannen 9
10
Som vedlegg til søknadsskjemaet kan du legge ved dokumentasjon som støtter opp om søknaden. Eksempel på dokumentasjon kan være: 1. Økologisk risikovurdering av omsøkte treslag 2. Konsekvensutredninger 3. Rapporter 4. Vitenskapelige publikasjoner 5. Faktaark 6. MiS-figurer som ikke ligger i databasen til Skog og Landskap 1. Bilder 2. Tiltaksplaner for hindring av spredning 3. Dokumentasjon på internkontroll. 11
Når en art i Norsk svarteliste 2012 er oppført med svært høy risiko (SE), vil det normalt ikke være hjemmel til å tillate utsetting. Det samme vil kunne gjelde for arter med høy økologisk risiko (HI). 12
Skriftlig spørsmål fra Lars Peder Brekk (Sp) til miljøvernministeren Dokument nr. 15:434 (2012 2013) Innlevert: 07.12.2012 Sendt: 10.12.2012 Besvart: 17.12.2012 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell Spørsmål Lars Peder Brekk (Sp): Kan miljøvernministeren bekrefte at den tidligere enigheten om at alle utenlandske treslag som allerede er i bruk i Norge fortsatt kan brukes forutsatt at man viser nødvendig aktsomhet for å hindre uønsket spredning, står ved lag, og vil miljøvernministeren også ta initiativ til å endre veilederen slik at den er i tråd med loven og forskriften? 13
Forskrift om utsetjing av utanlandske treslag til skogbruksformål tok til å gjelde 1. juli d.å., og er ei forskrift under naturmangfaldlova. Forskrifta blei utarbeidd i nær kontakt mellom blant anna Miljøverndepartementet og Landbruks og matdepartementet. Rettleiaren til forskrift blei også utarbeidd i kontakt med LMD. Rettleiaren vil tene som hjelpemiddel for søkjarar og sakshandsamarar, men har ikkje i seg sjølv rettsverknad. I fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012 (Artsdatabanken) er det gitt ein oversikt over framande artar i Noreg, og økologiske risikovurderingar av framande artar som reproduserer i norske område. I norsk svarteliste 2012 inngår artar med svært høg (SE) og høg (HD risiko). Det vil ikkje kunne gis løyve til utsetjing dersom det er grunn til å anta at utsetjinga vil medføre vesentlige uheldige følgjer for det biologiske mangfald, jf. forskriftas 7 fyrste ledd. Sjølv om eit treslag er oppført på svartelista skal det gjerast ei konkret vurdering i kvar enkelt sak. Bruk av utanlandske treslag skaper store inntekter for enkelte skogeigarar ved bruk i ordinært skogbruk og til juletre og pyntegrønt. Forskrifta inneberer altså ikkje eit generelt forbod mot vidare bruk av utanlandske treslag, men at det kan nektast i tilfelle der det kan medføre vesentlege uheldige følgjer for det biologiske mangfaldet. Vi tar sikte på å revidere rettleiaren i løpet av 2013. 14
15
Skoglova - Sentrale forskrifter Forskrift om berekraftig skogbruk Forskrift om tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket Forskrift om tilskot til skogbruksplanlegging med miljøregistreringar. Forskrift om planlegging og godkjenning av vegar for landbruksføremål. 16
Forhold og samordning med anna lovverk. Naturmangfaldlova skal virke saman med sektorlovane og er ikkje overordna desse. Utsetting av utanlandske treslag til skogproduksjon er allereie regulert ved forskrift FOR 2006-06-07 nr 593: Forskrift om berekraftig skogbruk; der det i 5: 10. leddet står: Bruk av utanlandske treslag til skogproduksjon kan berre skje etter godkjenning frå kommunen. Ved avgjerda skal kommunen leggje vekt på å unngå ukontrollert spreiing av slike treslag ved naturleg forynging. Korkje i høyringsbrev, framlagt tekst til forskrift eller i kommentarar er dette nemnt. FOR 2012-05-25 nr 460: Forskrift om utsetting av utanlandske treslag til skogbruksformål Søknadssystem innført frå 1.juli 2012 17
Lang ferd for omforeint praksis Ordskifte kva sanninga er om bruken av utenlandske treslag og biologisk mangfald, forsking og i mangfoldige mediadebattar Naturmangfoldlova framande organismar 2009 Stortingsmelding Klimautfordringane - Landbruket ein del av løysinga 2009 Brot i forhandlingane om standarane i Levande Skog 2010 Klimakur 2020 grunndokumentet for ny klimamelding februar 2010 Stortingsmelding Norsk klimapolitikk 25.april 2012 Svarteliste med vurdering av 24 utanlandske treslag 12.juni 2012 FOR 2012-05-25 nr 460: Forskrift om utsetting av utanlandske treslag til skogbruksføremål - Søknadssystem innført frå 1.juli Retteleiar til forskrifta utarbeidd av MD 1.oktober 2012. Revidering av rettleiaren 2013 Praksis? 18
20
Bruk av utanlandske treslag Bare i Nordvest-Europa planta 12 mill dekar med eit sort bruksområde I Storbritannia er sitka de viktigaste råstoff til trelastproduksjon. Konstruksjonsvirke og masseproduksjon. Fly, båter, hus, vindmøller med mer. I Norge plant er planta 0,5 mill dekar (sitka og Lutz)- godt supplement til dei ordinære norske treslaga Stor andel sagtømmer. Sertifisert også i Norge 21
22
Produksjon 1 Planta i alt 500 000 dekar (sitka og lutzgran) Potensiell årleg produksjonsevne: 900 000 m3 Ståande volum 2010: 23 mill m3 Ståande volum 2020: 35 mill m3 Langsiktig årleg avvirkn.kvantum: 700 000 m3 23
Produksjon 2 Skodje M&R: Gran 70 år Overhøgde 25 m Volum/da 36 m 3 Sitka 70 år Overhøgde 37 m Volum/da 100 m 3 Åse på Andøya Nordland Gran 77 år Overhøgde 19 m Volum/da 43 m 3 Sitka 77 år Overhøgde 30 m Volum/da 93 m 3 24
Produksjon 3 Etablering av produksjonsskog/plantasjeskog eller klimaskogar i store delar av kystnære område på Vestlandet og Trøndelag er det lite gode alternativ til klimatilpassa plantemateriale som sitka. For Nordland er det anten eller.. For Troms er det enno behov for vidare utprøving av treslag og proveniensar 25
Samfunnsøkonomisk analyse av skogreising med sitkagran Vista Analyse.. anslå at det samfunnsøkonomiske overskotet frå karbonbinding og økonomisk drift ligg i området 11 18 mrd kroner 26
27
Det praktiske skogbruket Tap av produksjonspotensiale Redusert verdiskapingspotensiale Reduserte areal for skogreising og etablering av klimaskogar Planteskulane usikkerheit Etablert eit solid byråkrati Sett frå skogeigar er det nå i praksis eit forbod Juletre og pyntegrønt bransjeavtalar (?) 28
Takk for oppmerksomheita! 29