Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng



Like dokumenter
Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010

Norsk 1 - emne 1 ( trinn)

Fagplan språkdidaktikk for tospråklige lærere

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering

Norsk 1 - emne 1 ( trinn)

Norsk 1 - emne 2 ( trinn)

Norsk 1 - emne 2 ( trinn)

Norsk 1 - emne 2 ( trinn)

Norsk 1 - emne 1 ( trinn)

Studieplan 2016/2017

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

Norsk 1 - emne 1 ( trinn)

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

Lesing 1 og 2. Studiepoeng: Undervisningsstart: Undervisningssemester: Emnekode:

Norsk 2 - emne 2 ( trinn)

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014

Studieplan. Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring for førskolelærere

Høst og vår FXLEO1100 FXLEO1110 FXLEO1120 FXLEO2100 FXLEO2110

Studieplan 2017/2018

Lesing er... - referanseliste

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2015/2016

Norsk 1 - emne 2 ( trinn)

Studieplan 2017/2018

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

Pensumliste for norskdidaktikk

Engelsk 1 modul 1 (Engelsk i grunnskolen 1)

MGL1NO101 Norsk 1- Litteratur og leseopplæring 1, GLU 1-7

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2016/2017

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Studieplan 2017/2018

Norsk 1 - emne 1 ( trinn)

Studieplan 2017/2018

PEL 1. år ( trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Studieplan 2011/2012

Emnenavn: Emne 1: PERSPEKTIVER PÅ NORSKFAGET I GRUNNSKOLEN SPRÅKLIGE, KULTURELLE OG ESTETISKE PRAKSISER I SKOLE OG SAMFUNN

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2015/2016

NORSKDIDAKTIKK To-årig profesjonsmasterprogram

Emne: Norsk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10)

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole

FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas

Leseopplæring 2, Kompetanse for kvalitet 18 januar 2012

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2016/2017

2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring

Norsk 1 - emne 2 ( trinn)

2NK27 Norsk. Emnekode: 2NK27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Innhold. Norsk. Ingen

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2018/2019

GL17NOR2A Norsk 2, modul 1

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Norsk 1 - emne 1 ( trinn)

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan 2016/2017

Emne: Norsk 1 (5-10) Kode: NO1 5-10E1

Emneplan Småbarnspedagogikk

Norsk. Fagpersonar. Introduksjon. Læringsutbytte

Studieplan. Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring

Organisasjon og ledelse i barnehagen

Ny GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

Studieplan 2016/2017

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

Studieplan 2015/2016

Studieplan for ENGELSK 1 ( trinn) med vekt på trinn

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato:

dmmh.no Emneplan De yngste barna i barnehagen Fordypning 30 stp

NOLES februar Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

Pedagogikk 1. studieår

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje

Studieplan 2016/2017

Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2019/2020

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng

Norsk 1 i samisk grunnskolelærerutdanning for trinn

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato:

STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG

Ny GIV. Skriving, respons og vurdering. V/ Iris Hansson Myran

PEL 3. år ( trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015

Studium 30 sp På Høgskolen i Bergen. Starter 16. og 17. januar 2014 Avsluttes i desember Studieavgift: ca kr

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Transkript:

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I omfatter 30 studiepoeng. Følgende gjelder for første del, Modul 1: Begynneropplæringen, på 15 studiepoeng. Innledning Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet er et resultat av Kunnskapsdepartementets strategi for videreutdanning av lærere, Kompetanse for kvalitet. Faget er praksisrettet ved at deltagernes yrkeserfaring i størst mulig grad skal knyttes til og brukes som utprøvingsarena og refleksjonsgrunnlag for videreutdanningen. I Kunnskapsløftet legges det vekt på elevenes evne til å lese og skrive ulike tekster på ulike måter, både for å lære og for å oppleve. Det legges også vekt på elevenes forståelse av egen lese- og skriveutvikling. Lese- og skrivekompetanse er både et mål i seg selv og et nødvendig grunnlag for læring og forståelse i alle fag. Lesing og skriving er slik grunnleggende ferdigheter. Lærere med høy faglig og pedagogisk kompetanse er en viktig forutsetning for elevenes leseog skriveutvikling. Studiet vil fokusere på både de tekniske og de kommunikative sidene ved lesing og skriving av skriftlige og sammensatte tekster, samt tilpasset lese- og skriveopplæring. Videreutdanningen vil gå over ett semester, med oppstart høsten 2016. Modul 2: Den andre leseopplæringen legges til vårsemesteret 2017. Målgruppe Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I er et studium for lærere på grunnskolens barnetrinn. Opptakskrav for studiet er avsluttet allmennlærerutdanning med norsk i fagkretsen eller tilsvarende utdanning. Det er en forutsetning at deltagerne har kontakt med en barneskole der de har mulighet for å hente inn materiale og ta del i læringsarbeid. Forventet læringsutbytte

Lesing på barnetrinnet I (30 stp) går over to moduler à 15 studiepoeng. Følgende læringsutbytte gjelder for Modul 1: Begynneropplæringen. (Noen av punktene vektlegges i begge moduler, andre har hovedfokus i første eller andre modul.) Kunnskaper Studenten har kunnskap om hvordan barn utvikler språk og begreper, muntlig og skriftlig har kunnskap om teorier og nyere forskning om lesing og skriving, med vekt på begynneropplæring har kunnskap om begynneropplæring når norsk er andrespråk har kunnskap om lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter har kunnskap om fagteksters sjangre og lese- og skrivemåter har kunnskap om barnelitteratur i ulike sjangre har kunnskap om sentrale og relevante litteraturteoretiske og litteraturdidaktiske begreper og perspektiv Ferdigheter Studenten kan planlegge, gjennomføre og vurdere begynneropplæring i lesing og skriving, og grunngi faglige valg kan vurdere og bruke ulike undervisningsmetoder i begynneropplæringen i lesing og skriving, både for elever med norsk som førstespråk og andrespråk kan kartlegge lese- og skriveferdigheter, sette i verk relevante tiltak for tilpassa opplæring og oppdage lese- og skrivevansker kan stimulere elevene til god lese- og skriveutvikling, og legge til rette for at elevene utvikler leseforståelse, skrivekompetanse, leseglede og skrivelyst kan reflektere over teksters kvalitet og bruksområde og legge til rette for, gjennomføre og vurdere samtaler om litteratur kan analysere og tolke ulike typer tekster og formidle litteratur på varierte måter Generell kompetanse Studenten er en sikker språkbruker, både muntlig og skriftlig kan arbeide med begynneropplæringen i flerkulturelle klassemiljø kan nytte faglige kunnskaper til kritisk og konstruktiv refleksjon

kan arbeide selvstendig, og sammen med andre, med lese- og skriveopplæring og elevers lese- og skriveutvikling i og på tvers av fag kan legge til rette for at arbeidet med lesing og skriving av fag- og skjønnlitteratur styrker elevenes læring og danning har informasjonskompetanse og digital kompetanse kan bidra til å utvikle lokale leseplaner, og kan benyttes som lese- og skriveveileder i eget kollegium Innhold Teorier og nyere forskning om lesing og skriving o Språkutvikling, muntlig og skriftlig o Kodekompetanse o Literacy-ferdigheter o Sjangerlære o Lesemåter og skrivehandlinger Språkstimulering og utvikling av språklig bevissthet o Språk- og skriftspråkstimulering o Språklek Lese- og skriveopplæring o Bokstavlæring o Lese- og skrivemetoder o Lese- og skrivestimulering o Tekstskaping som lese- og skriveopplæring o Bok i bruk o Lese- og skriveopplæring når norsk er andrespråket o Foreldresamarbeid Kartlegging og vurdering o Tilpassa opplæring o Formelle og uformelle verktøy Organisering og arbeidsmåter Studiet er nettbasert, men med tre obligatoriske samlinger over to dager (torsdager og fredager). På samlingene vektlegges undervisning, studentaktive læringsformer og erfaringsutveksling. Studentene vil bli delt inn i faste grupper som arbeider sammen både på samlingene og på nettet.

Læringsarbeidet vil søke å knytte sammen lærernes egen undervisningserfaring og -praksis med relevant teori. NLA Høgskolen bruker den elektroniske læringsplattformen it s:learning. Kontakten mellom samlingene vil foregå her, både studentene imellom og mellom fagveileder og student. Studentene skal møtes til nettsamlinger og gi hverandre respons på fagtekstarbeid. Fagveileder vil bidra med innspill og veiledning. Vurdering Arbeidskravene under underveisvurdering må være godkjente før studentene kan levere inn fagtekst og refleksjonsnotat til avsluttende vurdering. Underveisvurdering Tre muntlige framlegg i gruppe med refleksjonsnotat Deltakelse i fem nettsamlinger Ett refleksjonsnotat fra nettsamling Utkast til fagtekst som fagveileder og medstudent(er) skal respondere på Respons på en medstudents fagtekst Oppmøte på samlingene Litteraturliste over selvvalgt pensum Avsluttende vurdering Fagtekst Refleksjonsnotat knyttet til arbeidet i modulen Studentene vurderes etter sin evne til å bruke sine kunnskaper i et selvstendig arbeid med en fagdidaktisk problemstilling. Fagteksten knyttes til praksis og arbeides fram gjennom veiledning / respons fra fagveileder og medstudent(er). I refleksjonsnotatet skal studentene drøfte læringsutbyttet av arbeidet i modulen. Det vil bli gitt karakter etter en gradert skala fra A til F, der A er beste og E er laveste ståkarakter.

Pensum Aukrust, V. G. & Rydland, V. (2008). Minoritetsspråklige barn og lesing hvordan kan barnehagen og skolens begynnerundervisning legge til rette for leseforståelse? I I. Bråten (Red.), Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet teori og praksis (s. 128 146). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Bjorvand, A. M. (2012). Når barn leser bildebøker. I A. M. Bjorvand & E. S. Tønnessen (Red.), Den andre leseopplæringa. Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge (2. utg., s. 69 81). Oslo: Universitetsforlaget. Engen, L. & Andreassen, A. B. (2007). Ny start for skriftspråklig utvikling. Stavanger: Lesesenteret. Fjørtoft, H. (2014). Norskdidaktikk (s. 71 100). Bergen: Fagbokforlaget. Golden, A. (2014). Ordforråd, ordbruk og ordlæring (4. utg., s. 140 204). Oslo: Gyldendal Akademisk. Hertzberg, F. (2001). Tusenbenets vakre dans. Forholdet mellom formkunnskap og sjangerbeherskelse. Rhetorica Scandinavica, 18, 92 105. Hoel, T. L. (1997). Innoverretta og utoverretta skriveforsking og skriveteoriar. I L.S. Evensen og T. L. Hoel (Red.), Skriveteoriar og skolepraksis (s. 3 44). Oslo: Landslaget for norskundervisning / Cappelen Akademiske forlag. Håland, A. (Red.). (2005). Leik og læring. Grunnleggjande lese- og skriveopplæring på 1. trinn. Stavanger: Lesesenteret. Håland, A. & Lorentzen, R. T. (2007). Dialogar om tekst. Praktisk arbeid med elevtekstar i norskfaget (s. 135 151). Oslo: Universitetsforlaget. Håland, A., Helgevold, L. & Hoel, T. (Red.). (2008). Lesing er Stavanger: Lesesenteret. Iversen, H. M. og Otnes, H. (2016). Å lære å skrive. Tekstkompetanse i norskfagets skriveopplæring (s. 13 88). Oslo: Universitetsforlaget. Klinkenberg, J. E. (2005). Å bedre barns leseflyt. 27 varianter av repetert lesing. Oslo: Aschehoug. Kringstad, T. & Kvithyld, T. (2013). Fem prinsipper for god skriveopplæring. Bedre skole, 2, 71 79. Kulbrandstad, L. I. (2007). Lesing i utvikling. Teoretiske og didaktiske perspektiver (s. 73 163). Bergen: Fagbokforlaget. Lundberg, I. (2009). God skriveutvikling. Kartlegging og undervisning. Oslo: Cappelen Damm.

Lundberg, I. & Herrlin, K. (2008). God leseutvikling. Kartlegging og øvelser. Oslo: Cappelen Damm. Lundetræ, K. & Tønnessen, F. E. (Red.). (2014). Å lykkes med lesing. Tidlig innsats og tilpasset opplæring (s. 68 97, s. 172 183, s. 196 222 og s. 243 262). Oslo: Gyldendal Akademisk. Lyster, S. A. H. (2009). Ordforråd og leseutvikling. I J. Frost (Red.), Språk- og leseveiledning i teori og praksis, (s. 231-251). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Løvland, A. (2012). Når barn leser fagbøker. I A. M. Bjorvand & E. S. Tønnessen (Red.), Den andre leseopplæringa. Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge (2. utg., s. 81 102). Oslo: Universitetsforlaget. Matre, S. (2005). Dei yngste barna og nynorsken. Om språkutvikling, språkstimulering og tidleg skriving. I A. S. Nordal (Red.), Didaktiske perspektiv på nynorskopplæring (s. 43 64). Volda: Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa. Molander, B. & Skauge, I. L. (2009). Lese Lære Lykkes (s. 142 179). Oslo: Gyldendal Akademisk. New Zealand Ministry of Education (2003). Å lese for livet. Barn lærer å lese (s. 68 95). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Skjelbred, D. (2014). «Å ha historia med seg». Noen trekk ved skolens skriveopplæring i et historisk perspektiv. I K. Kverndokken (Red.), 101 skrivegrep om skriving, skrivestrategier og elevers tekstskaping (s. 289 304). Bergen: Fagbokforlaget / LNU. Smidt, J. (2011). Ti teser om skriving i alle fag. I J. Smidt, R. Solheim og A. J. Aasen (Red.), På sporet av god skriveopplæring ei bok for lærere i alle fag (s. 9 41). Trondheim: Tapir Akademisk forlag. Torvatn, A. C. (2014). Den australske sjangerskolen i et skandinavisk perspektiv. I A. Skaftun, P. H. Uppstad & A.J. Aasen (Red.), SKRIV! LES! Artikler fra den andre konferansen om skriving, lesing og literacy (s. 165 180). Bergen: Fagbokforlaget. Wagner, Å. K. H., Strömqvist, S. & Uppstad, P. H. (2008). Det flerspråklige mennesket. En grunnbok om skriftspråklæring (s. 153 181). Bergen: LNU/Fagbokforlaget. Tekstpensum Et selvvalgt ABC-verk

En selvvalgt lærebok To selvvalgte episke bildebøker utgitt etter år 2010 To selvvalgte fortellingsbøker utgitt etter år 2010 En selvvalgt diktsamling utgitt etter år 2010 To selvvalgte fagbøker utgitt etter år 2010 Alle tekstene skal kunne brukes i begynneropplæringen.