Vei og gatenorm for Kristiansund kommune Utkast 30.11.2015
Forord Denne normen er utarbeidet for å ivareta trafikksikkerhet, bomiljø og fremkommelighet for alle, kommunal sørvis og framtidig vedlikehold og drift av kommunaltekniske anlegg ved planlegging og bygging av boligområder og kommunale veier. Veinorm for Kristiansund kommune er i hovedsak et supplement til Statens vegvesens håndbøker N100 Veg og gateutforming, heretter kalt Hb N100, og N200 Vegbygging, heretter kalt Hb N200. Normen skal fungere som oppslagsverk og en kortfattet innføring i de krav som vil bli stilt til veiplanlegging på kommunalt veinett. I tillegg vil den være relevant og gi føringer for private veier. Planlegging av riks og fylkesveier skal i sin helhet følge Statens vegvesens håndbøker. Veinormalen gis med hjemmel i vegloven 13, jamfør Samferdselsdepartementets forskrift av 29. mars 207 (se særlig 3 og 4). Kristiansund, 23.11.2015.
Innhold DEL 1 Bruk av normen... 1 Kapittel 1.1 Generelt... 1 Kapittel 1.2 Avvik... 1 Kapittel 1.3 Universell utforming... 1 DEL 2 Trafikkareal i reguleringsplaner... 2 Kapittel 2.1 Veiklasser... 2 2.1.0 Generelt... 2 2.1.1 Dimensjonerende trafikkmengde... 3 Tabell 2.1.1.1: Turproduksjon per enhet per døgn... 3 2.1.2 Fortau og gang og sykkelvei... 4 2.1.3 Adkomstvei 1a og 1b... 5 2.1.5 Privat vei... 9 Kapittel 2.2 Sikt... 10 2.2.1 Generelt... 10 2.2.2 Kryss i by og tettsteder... 10 2.2.3 Krav til frisikt... 10 Kapittel 2.3 Parkering... 12 2.3.0 Generelt... 12 2.3.1 Parkeringsplasser... 12 Kapittel 2.4 Kollektivtrafikk... 12 2.4.0 Generelt... 12 2.4.1 Busslommer... 12 2.4.2 Leskur... 13 Kapittel 2.5 Myke trafikanter... 13 2.5.0 Generelt... 13 2.5.1 Løsning for syklende... 13
2.5.2 Kryss mellom løsning for gående og syklende og vei... 15 Kapittel 2.6 Snuplass... 17 Kapittel 2.7 Støyskjerming... 17 Kapittel 2.8 Utforming av sideareal... 18 Del 3 Teknisk utførelse av veianlegg... 19 Kapittel 3.1 Normalprofildefinisjon... 19 3.1.0 Generelt... 19 3.1.1 Bestemmelser om kabler og ledninger i kommunale veier... 19 Kapittel 3.2 Veioppbygging... 20 3.2.0 Prinsipiell veioppbygging... 20 3.2.1 Eksempel på dimensjonering av overbygning... 21 3.2.2. Generell veioppbygging... 22 Kapittel 3.3 Drenering og overflateavrenning... 22 3.3.0 Generelt... 22 3.3.1 Valg av drenssystem... 22 3.3.2 Dimensjonering... 23 Kapittel 3.4 Veiutstyr og gatemøbler... 24 3.4.1 Offentlige trafikkskilt... 24 3.4.2 Skilt og reklame... 24 3.5 Private avkjørsler... 25 Del 4 Detaljtegninger veiløsninger... 28 4.1 Prinsippskisse for utforming av vertikalprofil for veikryss... 28 4.2 Utvendig drensgrøft jord... 29 4.3 Drenering ved vei med gang og/sykkelvei, vei med gangs og sykkelvei og rabatt og vei med fortau.. 29 4.4 Sluk med sandfang... 30 4.5 Støttemur i naturstein... 31 4.6 Glidestøpt betongstein... 32 4.7 Granittstein... 33
4.8 Nedsenket fortau... 34 4.9 Plassering av varmekabler i fortau... 35 4.10 Fortau av armert betong (i sentrumsområder)... 36 Vedlegg 1 Referanser/henvisninger... 1 Vedlegg 2 Krav til prosjektdokumentasjon ved utbyggingsavtaler... 2 Vedlegg 3 Krav til sluttdokumentasjon... 5 Vedlegg 4 Forslag til sjekkliste ved utarbeiding av reguleringsplan med kommunale og private veier... 6
DEL 1 Bruk av normen Kapittel 1.1 Generelt Kristiansund kommunes veinorm gjelder primært for kommunale veier, avkjørsler og parkeringsplasser. Normen vil også gi føringer for private veier, avkjørsler og parkeringsplasser som står i forbindelse med kommunal vei. Normen gjelder også for fortettingsområder, men her vil det kunne oppstå forhold som betinger en skjønnsmessig vurdering fra kommunens side. For riks og fylkesveier, som f. eks Langveien, vil Statens vegvesens normaler være gjeldende. Plan og bygningsloven og vegloven med forskrifter vil gjelde foran de krav som fremgår av denne normen. Søker må selv tilegne seg tilstrekkelig informasjon i standarder og håndbøker, samt holde seg oppdatert med eventuelle endringer i disse. Videre må søker følge de til enhver tid gjeldende instrukser og regler fra andre instanser som kan ha betydning for arbeidet. Kapittel 1.2 Avvik Kravene som fremgår i denne normen er minimumskrav, og utgangspunktet er at de skal oppfylles. I noen tilfeller kan imidlertid ikke alle minimumskrav benyttes samtidig og i slike tilfeller må planlegger, i samråd med veimyndigheten, utøve skjønn. Da vil kravene være retningsgivende og forholdene må bli vurdert i hvert tilfelle. Det henvises blant annet til gjeldende Hb N100 og N200 for en supplering og utdyping av kravene i denne normen, samt når det gjelder mer detaljerte og tekniske spesifikasjoner for veibygging. I en del tilfeller avviker kravene i veinormen Hb N100 og N200. I slike tilfeller vil normen gjelde foran Hb N100 og N200. Dette kan være spesielle krav som er tilpasset kommunale veier og forhold, og der Hb N100 og N200 blir for generelle eller ikke er dekkende. Ved oppdatering av Statens vegvesen sine håndbøker må kommunale krav vurderes. Der denne normen ikke er dekkende eller hensiktsmessig å benytte, skal Hb N100 og N200 benyttes. I tilfeller med mindre avvik fra normen, kan planlegger ta kontakt med kommunalteknikk for en eventuell skriftlig dispensasjon for avviket i forbindelse med uttalelser til byggesak, reguleringsplan eller teknisk plan. Kapittel 1.3 Universell utforming Universell utforming er lovpålagt i dagens planlegging. Det er et mål om full deltakelse og likestilling for funksjonshemmede i samfunnet. Produkter og omgivelser skal bli utformet slik at de kan bli benyttes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for spesiell tilpasning. 1
Det er viktig at fokuset på universell utforming starter i en tidlig fase av et prosjekt, slik at brannslokning og økte kostnader unngås. Ofte handler slik planlegging om å tenke alternativt og være føre var. Et prosjekt tilpasset funksjonshemmede vil automatisk tilpasse alle brukergrupper. DEL 2 Trafikkareal i reguleringsplaner Denne delen skal benyttes ved regulering av veier i boligområder og næringsområder. Kapittel 2.1 Veiklasser 2.1.0 Generelt Veinormen vil primært gjelde for kommunale veier, og ikke for riks og fylkesveier eller private veier i kommunen, se Kapittel 1.1. Det kommunale veinettet er inndelt i veitypene gang og sykkelvei, adkomstvei og samlevei. Se tabell 2.1.1 for en forklaring av veitypene. Gang og sykkelvei* Adkomstvei Samlevei Fortau* Vei for gang og sykkeltrafikk adskilt fra kjørevei med rabatt Vei internt i boligområder Forbindelsesvei innenfor områder og bydeler, industriveier og/eller vei med busstrafikk Løsning for gang og sykkeltrafikk inntil kjørebanen, opphøyd med kantstein *Andre løsninger for myke trafikanter fremgår av kapittel 2.5 Myke trafikanter. Tabell 2.1.0.1 Veiklasser og løsning for gang og sykkeltrafikk i det kommunale veinettet Alle veier bør planlegges og utformes for kjøremåte A, i henhold til Statens vegvesens håndbok N100. Figur 2.1.0.1: Kjøremåte A. 2
2.1.1 Dimensjonerende trafikkmengde For riks og fylkesveier og noen kommunale samleveier angis trafikkmengde i ÅDT (årsdøgntrafikk). For planlegging av kommunale veier og boligområder kan trafikkmengden beskrives gjennom boenheter. Trafikkmengden i prognoseåret legges til grunn for dimensjonering av veier. For kommunale veier settes prognoseåret normalt til 20 år etter forventet åpningsår. En må da klarere om det blir økt trafikkvekst frem til prognoseåret på de enkelte veiene som følge av tilliggende utbygging/videreføring av veien. For de veiene man ikke har tall for ÅDT, kan følgende omregningsmodell brukes som retningsgiver for trafikk per døgn, og vises i tabell 2.1.1.1. Arealbruk Enhet Turproduksjon Personturer Bilturer Variasjonsområde Ved Per bolig 3,5 2,5 5,0 Boligbebyggelse Per person 1,0 0,5 1,5 Industri Fabrikk Lager Per 100 m 2 3,5 2,0 6,0 Verksted Per ansatt 4,0 3 8 Engros Per 100 m 2 6,0 4 10 Kontor Post Bank Per 100 m 2 8 6 12 Helse Per ansatt 4 2 6 Off. kontor Per 100 m 2 12 5 20 Tabell 2.1.1.1: Turproduksjon per enhet per døgn 3
2.1.2 Fortau og gang og sykkelvei Figur 2.1.2.1 Normalprofil fortau Forkant av kantstein plasseres 0,25m fra veiens kjørebanekant. Eventuell møbleringssone plasseres mot kjørebanen, veggsone kan også brukes til diverse møblering der totalbredden er tilstrekkelig. I gater med mange gående og mye sideaktivitet vil en totalbredde på 4 10m gi gode fortau. Figur 2.1.2.2 Normalprofil gang og sykkelvei Vei for gående og syklende. Krav til dimensjonering av normalprofil for fortau og gang og sykkelvei vises under i tabell 2.1.2.1. Veiklasse Fortau Gang og sykkelvei Normalprofil Reguleringsbredde 4,5m (+ 0,25m Kantsteinsklaring i kjørebanen) 7m Kjørebane/asfaltert bredde Minimum 2,5m. I Minimum 3m sentrumsområder med mye gangtrafikk bør bredden økes til minimum 3m. Skulder mot grøft/rekkverk 0,5m 0,5m Sideareal 1,5m 1,5m 4
Byggeavstander Avstand fra bygning til formålsgrense vei bygning Avhengig av kjørevei Minimum 3m/ avhengig av kjørevei. garasje normalt på vei Minimum 5m Minimum 5m Linjeføring Dimensjonerende kjøretøy P P Breddeutvidelse R<20 1,0m 1,0m Stigningskrav ift UU Maksimum 5 % (1:20) Detaljutforming: Radius innerkant vei i kryss Sikt i kryss gang og/sykkelvei og avkjørsel, målt inn fra veikant og langs CL gang / og sykkelvei Minste fri høyde i underganger 4,0m 4,0m Tabell 2.1.2.1: Dimensjonering av fortau og gang og sykkelvei. Minimum 4m Siktkrav iht. HB N100. 2.1.3 Adkomstvei 1a og 1b Figur 2.1.3.1 Normalprofil adkomstvei 1a Adkomstvei 1a brukes for inntil 25 boenheter og maksimal veilengde er 400 m. For grisgrendte strøk kan lengden eventuelt forlenges etter avtale med veiholder. Der 1a vei munner ut i overordnet vei, skal det foretas en breddeutvidelse av 1a veien ut mot krysset. Lengden på breddeutvidelsen skal være minst 10 m. 5
Figur 2.1.3.2 Normalprofil adkomstvei 1b 1b, to feltsvei for flere enn 25 boenheter. 1b vei skal primært nyttes som adkomst til boligområder. 1b vei skal ikke tilrettelegges for gjennomkjøringstrafikk. Veiklasse 1a (boligområder/30 km/t) 1b (boligomr over 25 enheter) Normalprofil Reguleringsbredde eks. skjæring/fylling 8,0m + breddeutvidelse 11,75m + breddeutvidelse Kjørebane/asfaltert bredde 4,0m + breddeutvidelse 4,5m + breddeutvidelse Skulder mot grøft/rekkverk 0,5m 0,5m Sideareal 1,5m 1,5m Antall boenheter Under 25 stk. Over 25 stk. Krav til gang / og sykkelvei Der strekningen inngår i sammenhengende g/sveinett Ja Byggeavstander Avstand fra bygning til formålsgrense vei bygning Min 4 m Min 4 m frittstående garasje normalt på vei 5 m 5 m frittstående garasje parallelt med vei Min 3 m Min 3 m Linjeføring: Dimensjonerende hastighet 30 km/t 30 km/t Dimensjonerende kjøretøy L L Krav om snuplass Ja <5 % Ja < 5 % Stoppsikt, LS 20m 20m Breddeutvidelse 20<R<50 1,0 m 1,0 m Breddeutvidelse 50<R<80 0,75 m 0,75 m 6
Breddeutvidelse 125<R<200 0,5 m 0,5 m Min. stigning 1 % 1 % Maks. stigning 10 % 10 % Stigning i kryss Maks. 3,5 % 12 m fra veikant primærvei. Maks. 3,5 % 12 m fra veikant primærvei. Detaljutforming: Radius innerkant vei i avkjørsler, forutsatt avkjørsel 3m bred. Min 4 m. Naturlig tilpassing er viktig. Min 6 m. Naturlig tilpassing er viktig. Siktkrav i uregulerte T kryss (mellom adkomstveier, for mer enn 10 boenheter) Siktkrav iht. HB N100 Siktkrav iht. HB N100 Fri høyde 4,7 m (4,5m + 0,2m sikkerhetsmargin) 4,7 m (4,5m + 0,2m sikkerhetsmargin) Avkjørsler Sikt i avkjørsler Siktkrav iht. HB N100 Siktkrav iht. HB N100 Avstand fra kryss til kant avkjørsel Min. 10 m Min. 10 m Tabell 2.1.3.1: Dimensjonering av adkomstvei 1a og 1b. 7
2.1.4 Samlevei I og II Figur 2.1.4.1 Normalprofil samlevei SI Samlevei I er samlevei med mindre enn 1500 ÅDT. Figur 2.1.4.2 Normalprofil samlevei SII. Samlevei II er samlevei med mer enn 1500 ÅDT og/eller ved busstrasé/næringsvei. På vei med stor andel tungtrafikk skal behov for økt veibredde vurderes. Behov for busslomme skal avklares. Veiklasse S I (<1500 ÅDT) S II (>1500 ÅDT og/eller ved busstrasé/industrivei) Normalprofil Reguleringsbredde eks. skjæring/fylling Kjørebane/ asfaltert bredde 5,25 m + breddeutvidelse 11,75m + breddeutvidelse 12,75m + breddeutvidelse 6,25 m + breddeutvidelse Skulder mot grøft/rekkverk 0,5 m 0,5 m Sideareal 1,5 m 1,5 m Krav til fortau/gs vei Ja Ja. Behov for tosidig fortau må vurderes. Byggeavstander Avstand fra formålsgrense vei til bygning Min 5 m Min 6 m 8
Avstand fra formålsgrense vei til bygning på fortausside/gs veiside Min 4 m Min 4 m Linjeføring: Dimensjonerende hastighet 50 km/t 50 km/t Dimensjonerende kjøretøy L VT/B Horisontalradius Min 55 m Min 55 m Stoppsikt, LS 45 45 Breddeutvidelse i kurver 55<R<70 0,75 m 0,75 m Breddeutvidelse i kurver 70<R<125 Breddeutvidelse i kurver 125<R<200 0,5 m 0,5 m 0,3 m 0,3 m Min stigning 1 % 1 % Maks stigning 8 % 8 % Stigning lengde <100 m Maks 10% Maks 8 % Detaljutforming: Radius innerkant vei adkomstvei Min 9 m. Naturlig tilpasning er viktig Siktkrav i uregulerte T kryss, Siktkrav iht. HB N100 Utformes som kryss Siktkrav iht. HB N100 Fri høyde 4,7 m (4,5m + 0,2m sikkerhetsmargin) Direkteavkjørsler Nei Nei Tabell 2.1.4.1: Dimensjonering av samlevei SI og SII. 4,7 m (4,5 m + 0,2 m sikkerhetsmargin) 2.1.5 Privat vei For at privat vei skal kunne betjenes av utrykningskjøretøy og renovasjonskjøretøy, må veien tilfredsstille krav til adkomstvei A1. 9
Kapittel 2.2 Sikt 2.2.1 Generelt Frisikt i veikryss skal være vist på reguleringsplanen. Alt som hindrer sikten innen siktsonen skal fjernes. Som hovedregel bør primærveiens kjørebane, sett fra sekundærveien, være synlig i hele sikttrekanten. Siktområder ved samlevei mot hovedvei må beregnes og fastsettes særskilt etter Statens vegvesen sine håndbøker da de vanligvis er forkjørsregulerte kryss. 2.2.2 Kryss i by og tettsteder I bysentrum, der veier møtes i x kryss der bilistene har lik forkjørsrett (høyreregelen) og har tilnærmet lik vinkel på tilfarten, kan sikten settes til 15 m. Dette fordi farten i slike kryss er relativ lav. 2.2.3 Krav til frisikt Kravet til frisikt er knyttet til den største veiklassen (primærveien) i krysset. Innen frisiktområdet skal det være fri sikt over 0,5 m over planet mellom tilstøtende veier. Dette gjelder også tett gjerde og planter som blir høyere enn 0,5m. Unntak er skiltstolper, lyktestolper og høystammede trær som ikke er sikthindrende. For å få tilstrekkelig med sikt skal sekundærveien utformes med vinkel mellom 70 o og 100 o mot primærveien. For sekundærveien skal det alltid vises frisikt til den primære veien. Når frisiktarealet får en form i forhold til tomta som tilsier liten nytteverdi, bør arealet reguleres som veigrunn. For veier med kjørebane 3,5m eller smalere, skal frisikt dimensjoneres fra veiens senterlinje. Figur 2.2.3.1: Angivelse av frisikt i uregulert T kryss. 10
Fartsmengde primærvei 30km/t 40 50km/t Trafikkmengde på sekundærvei Lite trafikk, ÅDT<100 4m 6m Middels trafikk, 100<ÅDT<500 6m 6m Stor trafikk, ÅDT>500 6m 10m Tabell 2.2.3.1: Siktkrav L2 angitt i meter for uregulerte T kryss der terrenget er relativt flatt. Fartsgrense 30km/t 40 50km/t Stoppsikt L1=Ls (m) 20m 45m Tabell 2.2.3.2: Stoppsikt angitt i meter. 11
Kapittel 2.3 Parkering 2.3.0 Generelt Det vises til gjeldende parkeringsnorm for Kristiansund kommune. Planlagt kantparkering tillates kun i sentrumsgater og eldre områder der forutsetningene for parkering på egen eiendom ikke er til stede. Ved fortetting i eldre boligområder kreves det at alt nytt parkeringsbehov skal dekkes på egen eiendom. 2.3.1 Parkeringsplasser Parkeringsplasser skal ligge i naturlig tilknytning til og tilhøre den virksomhet de skal betjene, og avstanden bør ikke overstige 150m. En viss andel av parkeringsplasser i parkeringsanlegg bør være reservert og dimensjonert for bevegelseshemmede. Dimensjonering av parkeringsplasser fremgår av HB N100. Parkeringsplasser skal opparbeides samtidig med bebyggelsen. I noen tilfeller kreves også garasje oppført samtidig med bebyggelsen. Langs privat vei og adkomstvei vil det normalt ikke bli stilt krav om snuplass på egen tomt. Hvis slike veier er del av viktige gang og sykkelforbindelser, skal imidlertid manøvrering og vending skje på egen eiendom. Dette skal vises i bebyggelsesplanen (situasjonsplanen). Parkeringsplasser bør ikke bli lagt inntil lekearealer, eller på en slik måte at overheng på bilene kommer inn i areal regulert til annet trafikkformål, f.eks. vei eller fortau/gangvei. Ved all planlegging i forbindelse med forretninger, lager og annen tjenesteyting må varelevering planlegges på en trafikksikker og formålstjenlig måte. Kapittel 2.4 Kollektivtrafikk 2.4.0 Generelt Det er viktig å tilrettelegge for bruk av kollektivtransport i all arealplanlegging. Gangavstand til bussholdeplass bør ikke overstige 300m i tettbebyggelse og 500m for øvrig bebyggelse. Der terrenget er bratt bør avstanden bli vurdert spesielt, og eventuelt forkortet. 2.4.1 Busslommer Bussruter skal fortrinnsvis følge samleveier der det også er krav til opparbeidelse av busslomme. Fartshumper bør ikke bli lagt i veier med bussruter. Ved viktige krysningspunkt for fotgjengere kan opphøyde gangfelt bli akseptert. 12
Dimensjonering og utforming skal bli utført iht. Hb N100. Plassering av busslomme ved kryss skal bli kontrollert med henhold til frisikt. Holdeplasser bør ikke bli anlagt med større stigning enn 4 %. 2.4.2 Leskur I reguleringsplaner skal det alltid bli satt av plass til leskur med et areal på 2,0 x 4,0m. Leskur skal bli plassert nær bussens inngangsdør. For type leskur, kontakt enhet for kommunalteknikk. Kapittel 2.5 Myke trafikanter 2.5.0 Generelt For å avgjøre om det skal bli etablert egne anlegg for myke trafikanter, se krav gitt i tabell for de forskjellige veiklassene og Hovedplan for sykkel. Krav om fortau vil bli utløst bl.a. på grunn av ÅDT, ÅDT gående, antall boenheter, veiens hastighet, skolevei, gangveisystem på tilhørende veier osv. For å avgjøre hvilken løsning for syklende som skal etableres på eller ved veistrekningen, se punkt 2.5.1. Ved spesielle tilfeller (for eksempel separat gang og sykkelveisystem) kan kommunen dispensere fra disse kravene. Hvert enkelt tilfelle må vurderes spesielt. Målet er å ha et helhetlig, trygt og effektivt gang og sykkelveisystem gjennom det aktuelle området. Husk at gående vanligvis velger korteste vei. 2.5.1 Løsning for syklende De tre systemløsningene for sykkeltrafikk er: blandet trafikk sykkelfelt veier for gående og/eller syklende Gang og sykkelveier er separate anlegg, mens ved blandet trafikk og i sykkelfelt er de syklende i kjørebanen sammen med motorisert trafikk. De forskjellige typene av anlegg, er nærmere beskrevet i Håndbok V122 Sykkelhåndboka. Blandet trafikk Ved små trafikkmengder, lav fart og liten andel tunge kjøretøy kan sykkeltrafikk og motorkjøretøyer benytte samme kjørefelt. Løsningen gir god sikkerhet for de syklende ved at de er synlige i gatebildet. En blanding av myke og harde trafikanter gir økt oppmerksomhet og har ofte en fartsdempende effekt. Løsningen gir også god fremkommelighet for syklistene. 13
Sykkelfelt Figur 2.5.1.1 Typisk tverrsnitt systemløsning for sykkelfelt i bygate, for eksempel i H. Brinchmanns vei. Figur 2.5.1.2 Typisk tverrsnitt systemløsning sykkelfelt, for eksempel i Langveien ved Byparken. Figur 2.5.1.3 Typisk tverrsnitt systemløsning sykkelfelt, for eksempel i Langveien ved St.haugen. 14
I gater med fartsgrense 50 km/t eller lavere kan det være sykkelfelt. Sykkelfelt anbefales når ÅDT > 4 000 i gater med fartsgrense 30 eller 40 km/t. I gater med fartsgrense 50 km/t bør det være sykkelfelt uavhengig av ÅDT. Det kan også være aktuelt med sykkelfelt i gater med fartsgrense ned til 30 km/t, f eks. hvis det er stor biltrafikk eller mye sykkeltrafikk og for å synliggjøre hovednettet for sykkeltrafikk overfor både syklende og bilister. Sykkelfelt gir god sikkerhet og fremkommelighet, og gir færre trafikkulykker i kryss i forhold til gang og sykkelvei. Sykkelfelt anbefales også fremfor sykkelvei eller gang og sykkelvei når det er tett med kryss og avkjørsler. Veier for gående og syklende Gang og sykkelvei er best egnet utenfor tettbygd strøk eller i utkanten av by og tettsted (i områder uten kvartalsstruktur) der det er få veikryss og avkjørsler og høy fart for motorisert trafikk. Frittliggende gang og sykkelveier i byområder er mest aktuelt i parker, langs vassdrag, i nye boligområder og som snarvei til skole og viktige målpunkt. For tverrsnitt for gang og sykkelvei, se punkt 2.1.2. Sykkelvei med fortau kan brukes i samme områdetyper som gang og sykkelveier. Dersom det er mange syklende og/eller gående bør det anlegges sykkelvei med fortau fremfor gang og sykkelvei, jf. kapittel 3.4.2 og Tabell 3.3 i Sykkelhåndboka. Sykkelvei med fortau gir bedre fremkommelighet og færre konflikter mellom gående og syklende enn en gang og sykkelvei. Når rene sykkelveier planlegges bør det anvises en egen løsning for de gående. Figur 2.5.1.3 Typisk tverrsnitt systemløsning sykkelvei med fortau, for eksempel i Wilhelm Dalls vei. 2.5.2 Kryss mellom løsning for gående og syklende og vei Mange av de alvorligste ulykkene skjer ved påkjørsel av myke trafikanter i kryss i tettbygde strøk. Det er derfor viktig at farten er lav i kryssområder der det også er kryssing med myke trafikanter. Stram utforming av kryss fører til lav fart og kortere kryssingsavstand for gående og syklende. Utformingen må imidlertid ikke gå ut over dimensjonerende kjøretøys fysiske begrensninger. Langsgående gang og sykkelvei bør bli trukket minimum 5m fra primærveiens formålsgrense når den krysser en sekundærvei med mye trafikk, se figur 2.5.1.1. Overgangsfelt bør plasseres der det er 15
naturlig for gående å krysse, fortrinnsvis i forbindelse med kryssområder. Se prinsippskisse for plassering av fortau i figur 2.5.1.2. Gangfelt i forbindelse med busslommer skal alltid bli plassert bak selve busslommen. Figur 2.5.2.1 Prinsippskisse for gang og sykkelveiers føring gjennom veikryss. Figur 2.5.2.2 Prinsippskisse for føring av fortau gjennom veikryss. 16
Kapittel 2.6 Snuplass Alle offentlig veier uten gjennomkjøringsmulighet har krav om snuplass i enden. Snuplass bør bli utformet som snusløyfe. I ytterkant av snusløyfen, skal det bli avsatt areal til sideareal. Sidearealets bredde skal være minimum ¼ av snusløyfens kjørefeltbredde. Vendehammer vil normalt ikke bli godkjent. Vendehammer som likevel blir godkjent etter søknad, skal oppfylle følgende kriterier, samt figur 2.6.0.1: Ved enden av hver del av vendehammeren skal det bli avsatt minimum 3m sideareal til snøopplag. Avkjørsler/privat vei over sidearealet blir ikke tillatt. Ingen installasjoner skal bli plassert ved endene og i område A B. Plass for sideareal skal fremgå av reguleringsplanen. Maksimum lengde på endene til vendehammeren er 20m. Vendehammer skal ha maksimal resulterende stigning 5 %. Vendehammer bør ikke bli lagt nær lekeplass. Figur 2.6.0.1 Vendehammer for lastebil (L). Kapittel 2.7 Støyskjerming Støyskjermer gir best effekt nærmest støykilden. Minimumsavstand fra skjerm til asfaltkant samlevei og adkomstvei er 2,0m. Skjerm skal ikke bli plassert i sikttrekanter eller siktområde langs veiens kurver. 17
Bygging, drift og vedlikehold av skjermer utføres av boligeierne. Krav om dette skal fremgå av reguleringsbestemmelsene og bli tinglyst på tomtene. Støyskjermer skal bli regulert inn utenfor areal for trafikkformål. Støyskjermer skal byggemeldes. Fare for støyrefleksjon mot naboer skal beregnes/vurderes. Kapittel 2.8 Utforming av sideareal Der fortau grenser mot boligeiendom, skal sidearealet asfalteres som del av fortauet. Der kjørebane grenser mot privat eiendom, skal minimum sidearealet gruses. Der privat eiendom ønsker en annen utforming av sidearealet, må dette avtales særskilt med kommunalteknikk. Det skal være et permanent, fysisk skille mellom offentlig veiareal og privat areal. Dette for å sikre at sidearealet skal ha funksjon som snøopplag. 18
Del 3 Teknisk utførelse av veianlegg Kapittel 3.1 Normalprofildefinisjon 3.1.0 Generelt Figur 3.1.0.1 viser en generell definisjon av tverrprofil vei. Figur 3.1.0.1 Tverrprofil vei, definisjon. 3.1.1 Bestemmelser om kabler og ledninger i kommunale veier Plassering av rør og kabler er vist i Vann og avløpsnorm (VA norm) for Kristiansund kommune. For graving og etablering av anlegg i og ved kommunal vei, vises det til Forskrift og retningslinjer for gravearbeider og etablering av anlegg i og ved det kommunale vei og gatenettet i Kristiansund. Forholdet mellom kabler/ledninger og offentlig vei er regulert i vegloven. I forbindelse med alt gravearbeid skal alle kabler/ledninger, så langt det er mulig, legges i bakken. Kabler/ledninger skal ligge innenfor veiens reguleringsbredde. Henvendelser om kabel og ledningsanlegg i kommunal vei skal rettes til enhet for Kommunalteknikk. Initiativtaker skal sørge for at samordning mellom graveetater skal starte opp i en tidlig planfase, slik at de ulike etaters behov og interesser blir ivaretatt på en forsvarlig måte. Det må utarbeides en samlet oversikt over de ulike etaters plassbehov. 19
Kapittel 3.2 Veioppbygging 3.2.0 Prinsipiell veioppbygging Figur 3.2.0.1 Prinsipiell overbygning. 20
3.2.1 Eksempel på dimensjonering av overbygning Veiledende dimensjonering av overbygning er gitt i tabell 3.2.1.1. Avvik fra bestemmelsene i tabellen må avklares med enhet for kommunalteknikk. Veitype Slitelag * Øvre bærelag Nedre bærelag Forsterkningslag** 0 12mm 0 32mm På grunn med fjell og steinfylling, Bæreevnegr. 1 På grunn med sand, grus, morene. Bæreevnegr. 2 På grunn med silt og leire. Bæreevnegr. 3 Fortau, gangog/sykkelvei Agb 11 50mm 50mm Gk 100mm Avretting Avretting Avretting Felles avkjørsel, Adkomstvei Agb 11 60mm *** Ap 50mm Gk 100mm 200mm 200mm 200mm Samlevei Agb 11 Ag Gk 200mm 200mm 60mm *** 50mm 100mm * Asfalttyper og steinstørrelser varierer ift. ÅDT og andel tunge kjøretøy. ** Ved bæreevnegruppe 4 eller dårligere, må overbygningen vurderes særskilt. Behov for f. eks. duk må vurderes. *** Ved asfaltering i ett lag, kan slitelaget legges med en tykkelse på 50mm. Tabell 3.2.1.1 Veiledende tykkelser i overbygningen avhengig av veitype, med utgangspunkt i HB N200. Komprimering utføres med vibrerende slepevals eller selvgående vibrovals inntil siste setning < 10 % av totalsetning. Bruk av fresemasser må avtales særskilt med kommunen. 21
3.2.2. Generell veioppbygging Figur 3.2.2.1 Tverrprofil av prinsipiell veioppbygging På adkomstveier (1b) og samleveier skal øvre bærelag fungere som anleggsdekke og midlertidig dekke. Slitelaget skal legges etter at mesteparten av boligbygging og tomteopparbeidelse er ferdig, men innenfor en tidsramme på minimum 1 år og maksimalt 2 år etter legging av øvre bærelag. Kapittel 3.3 Drenering og overflateavrenning 3.3.0 Generelt Dimensjonering og utførelse av overvannsledninger skal utføres i henhold til kommunens norm for VA anlegg (VA norm). Vann fra private avkjørsler skal ledes bort på egen eiendom før kommunal vei. Vann fra kommunal vei skal ikke ledes inn på privat grunn. Vann skal kunne ledes til fordrøyning i grøntområder/terreng framfor sluk der det er mulig. Dette er viktig å få inn i en tidlig fase i planleggingen, fortrinnsvis i forbindelse med regulering av et større område. 3.3.1 Valg av drenssystem Valg av drenssystem, dimensjonering og detaljutforming bør foretas for det enkelte prosjekt etter Tabell 3.3.1, og en vurdering av: Trafikkmengde, trafikksikkerhet, Vanntilsig og behov for frostsikker avrenning, Nedbørsmengder, snø og snøsmelting, Bebyggelse, 22
Terrengforhold, avrenning, Grunnforhold, Kostnader, anlegg og vedlikehold og Estetikk. Veitype Bebyggelse Spredt Middels Tett Samlevei Åpent system Åpent system Adkomstvei Åpent/lukket system Lukket system Privat vei Åpent/lukket system Åpent/lukket system Lukket system Fortau/ gang og sykkelvei Åpent/lukket system Åpent/lukket system Lukket system Tabell 3.3.1.1 Anbefalinger av lukket eller åpent drenssystem for de forskjellige veitypene. 3.3.2 Dimensjonering Dimensjonering og utførelse av overvannsledninger skal utføres iht. VA norm for Kristiansund kommune. Ved normale forhold gjelder følgende: Maks. veiareal pr. sluk er 400m2. Maks. avstand mellom sluk er 50m. Stikkrenner dimensjoneres i henhold til håndbok N100. Dimensjoner på stikkrenner er minimum 250mm. For mer nøyaktig dimensjonering henvises det til HB N200. 23
Kapittel 3.4 Veiutstyr og gatemøbler 3.4.1 Offentlige trafikkskilt Skiltplaner utarbeides iht. gjeldende forskrifter og regler i Statens vegvesens HB N300 Trafikkskilt. Forskrifter om varsling av arbeid på offentlig vei er behandlet i HB 301 Arbeid på og ved vei. Det vises til overnevnte håndbøker når det gjelder skiltenes plassering m.m. Generelt skal plassering av trafikkskilt i grøftebunn unngås. I sentrum og andre tettbygde strøk der fortauet er smalere enn 3,0m, kan skiltet festes til en horisontalt utkraget arm fra tilliggende fasade. Skilt i og ved gangarealer plasseres med underkant 2,2m over gangbanen. 3.4.2 Skilt og reklame Reklame og privat skilting på offentlig veigrunn er ikke tillatt. Dette gjelder også løsfotreklame på gategrunn. 3.4.3 Rekkverk Breddeutvidelse for rekkverk langs kjørevei er min. 0,75m. Ved bruk av rekkverk som fysisk skille mellom gang og sykkelvei og kjørevei, skal det være min. 1,0m bredde på trafikkdeleren. Veifylling skal sikres med veirekkverk eller glidekant. For mer inngående bestemmelser, se Statens vegvesens håndbok om rekkverk og veiens sideområder, N101. 3.4.4 Sikringsgjerder Sikringsgjerder, minimum 1,2m høyt flettverksgjerde med 1,6m stolpeavstand, settes opp på toppen av bratte fjellskjæringer høyere enn 3m. Gjerdet plasseres på et mest mulig flatt område. Gjerdene skal rustbeskyttes. 3.4.5 Høyde på terreng, gjerde, m.v. mot offentlig vei og grøntareal Terreng, gjerde, hekker, og lignende i formålsgrensa langs offentlige veier skal ikke være høyere enn 0,5m ved kryss og avkjørsel. Se for øvrig reglene for frisikt ved kryss og avkjørsler i kapittel 2.2. Det er viktig å merke seg at busker og trær vokser, og at disse plasseres slik at grener ikke vokser inn på regulert veigrunn. Innretninger som gjerder, mindre murer, skråninger og liknende skal i sin helhet fundamenteres og oppføres inne på egen eiendom utenfor offentlig regulert veiareal. Innretninger skal også fundamenteres slik at de tåler graving i vei og tilhørende sideareal, for eksempel ved etablering av åpne eller lukkede drensgrøfter langs vei. Videre skal innretninger oppføres på en slik 24
måte at det ikke er til hinder for, og vil tåle påkjenninger fra, drift og vedlikehold langs veien. Det anbefales en minimumsavstand på 2m fra asfaltkant for alle tilfeller for etablering av innretninger. Innretninger utenfor byggegrensa må omsøkes iht. plan og bygningsloven. Det henvises for øvrig til naboloven og veglova, 3.4.6 Belysning Veilys skal i utgangspunktet bygges langs alle veier og plasser i Kristiansund åpen for offentlig trafikk. Se Retningslinjer for utbygging og overtakelse av veilysanlegg i Kristiansund. 3.4.7 Murer Stablemur/natursteinsmur skal ha min. helning 1:3. For plasstøpte murer anbefales helning på 8:1. Forkant av bunn mur plasseres i sin helhet inne på egen eiendom, utenfor regulert vei. Innretninger skal også fundamenteres slik at de tåler graving i vei og tilhørende sideareal, for eksempel etablering av åpne eller lukkede drensgrøfter langs vei. Videre skal innretninger oppføres på en slik måte at det ikke er til hinder for, og vil tåle påkjenninger fra, drift og vedlikehold av veien. Se for øvrig regler for frisikt ved kryss og avkjørsler i kapittel 2.2. For tørrmurer, se HB V270 Tørrmuring med maskin. Denne type tiltak er søknadspliktig etter plan og bygningsloven. 3.4.8 Fartsdempende tiltak På alle veier er det viktig å sørge for en kurvatur som overensstemmer med ønsket fartsnivå. For boligveier er det særlig viktig å sørge for en kurvatur og veiutforming som ikke innbyr til høyere hastighet enn 30km/t. Kravene til stoppsikt skal ivaretas selv ved krappe kurver. Ved alle nye veier skal trafikksikkerhet og eventuelle behov for fartsdempende tiltak vurderes i planleggingsfasen og etableres av utbygger. 3.5 Private avkjørsler Avkjørsler skal utformes slik at overvann og liknende ikke blir ledet inn på den overordnede veien, se figur 4.1.1 og 4.1.2. Sammenkoblingen mellom avkjørselens sidekanter og den offentlige veis nærmeste kjørebanekant avrundes med sirkel. Radiusen på veien skal tilpasses bruken, men skal ikke være mindre enn 4m. Der avkjørselen går over en veigrøft, skal det legges ned en stikkrenne med minimum diameter på 200mm, se figur 3.5.1 og 3.5.2. 25
Figur 3.5.1 Den private veien skal ha samme fall som primærveiens tverrfall. *Under avkjørsel legges minimum 250mm rør i betong, støpejern eller dobbeltveggede anleggsrør i PE eller PP, minimum i rørklasse C. Se figur 3.5.3. Under rørene legges 10cm finpukk. Rundt og over rørene fylles det med gode pukkmasser. Minimum overdekning er 20cm. Rør skal ha utstikk til skråningsfot på minimum 0,25m. Figur 3.5.2 Ved ensidig fall på primærveien, skal den private veien ha motfall. 26
Figur 3.5.3 Stikkrenne under avkjørsel fra primærvei. Det oppfordres til at byggherre/entreprenør tar kontakt med kommunalteknikk på et tidlig tidspunkt før anlegg av avkjørsel. Det vil da kunne gis råd om utførelse med videre, slik at avkjørselen anlegges riktig fra første stund. 27
Del 4 Detaljtegninger veiløsninger 4.1 Prinsippskisse for utforming av vertikalprofil for veikryss Kryss mellom atkomstvei og atkomstvei/privat vei skal utformes iht. figur 4.1.1. Kryss mellom atkomstvei og samlevei skal utformes iht. figur 4.1.2. Figur 4.1.1 Kryss mellom atkomstvei og atkomstvei/privat vei. Figur 4.1.2 Kryss mellom atkomstvei og samlevei/atkomstvei. Atkomstveien skal ha samme fall som primærveiens tverrfall. 28
4.2 Utvendig drensgrøft jord Figur 4.2.1 viser hvordan utvendig drensgrøft i jord skal utformes. Figur 4.1.2.1 Utvendig drensgrøft i jord. 4.3 Drenering ved vei med gang og/sykkelvei, vei med gangs og sykkelvei og rabatt og vei med fortau Figur 4.3.1 Vei med fortau og drensgrøft Figur 4.3.1 Rabatt og drensrør ved gang /sykkelvei. 29
Figur 4.3.2 Vei med gang og sykkelvei og skålgrøft 4.4 Sluk med sandfang For snitt av sandfangkum, se VA norm. 30
4.5 Støttemur i naturstein Figur 4.5.1 viser støttemur i naturstein. Skråningen må dreneres slik at overvann og liknende ikke blir ledet inn på offentlig veiareal. Figur 4.5.1 Snitt av maskinmurt tørrmur. 31
4.6 Glidestøpt betongstein Figur 4.6.1 viser hvordan glidestøpt betongkantstein skal festes og plasseres. Figur 4.6.2 viser utførelse ved nyanlegg, boligfelt, og lignende. Figur 4.6.1 Festemetode og plassering av glidestøpt betongstein. Figur 4.6.2 Utførelse ved nyanlegg, i boligfelt og liknende. 32
4.7 Granittstein Figur 4.7.1 og 4.7.2 viser nødvendige dimensjoner og montering av granittstein. Figur 4.8.1 Dimensjoner granittkanstein. Figur 4.8.2 Monteringsdetalj granittstein. 33
4.8 Nedsenket fortau Denne type nedsenking gjelder for helstøpte betongfortau, hovedsakelig i bysentrum. Senkingen kan legges til høyre, venstre eller midterste del av gangfeltet. Figur 4.8.1 Nedsenket fortau. 34
4.9 Plassering av varmekabler i fortau Varmekabler i fortau skal plasseres slik at de ikke er til hinder for nedsetting av skiltstolper og liknende offentlige innretninger, se figur 4.9.1. Plasseringen skal avklares med kommunalteknikk før etablering. Figur 4.9.1 Plassering av varmekabler i fortau. 35
4.10 Fortau av armert betong (i sentrumsområder) Betongfortau skal armeres iht. figur 4.10.1. Fortau skal ha en høyde på 160mm over rennesteinsnivå. Forkant av fortau skal fundamenteres og støpes 300mm under rennesteinsnivå. For Hver 6,0m skal det lages en ekspansjonsfuge. Husk nedsenking av fortau ved alle overgangsfelt og overganger, se kapittel 4.8. Figur 4.10.1 Plan og tverrprofil av armering av betongfortau som del av offentlig veiareal. 36
Vedlegg 1 Referanser/henvisninger Brukerne må til enhver tid forvisse seg om at det er siste og gjeldende utgave av etterfølgende dokumenter som benyttes: Plan og bygningsloven Vegloven Håndbøker fra Statens vegvesen Håndbok N100 Veg og gateutforming Håndbok N200 Vegbygging Håndbok N300 Trafikkskilt Håndbok N301 Arbeid på og ved veg Håndbok R700 Tegningsgrunnlag Håndbok V713 Trafikkberegninger Håndbok N101 Rekkverk og vegens sideområder Normer og forskrifter fra Kristiansund kommune Vann og avløpsnorm (VA norm) for Kristiansund kommune Politivedtekter Forskrift og retningslinjer for gravearbeider og etablering av anlegg i og ved det kommunale veiog gatenettet i Kristiansund (Graveforskrift) Veileder for utarbeidelse av private reguleringsplaner mv. 1
Vedlegg 2 Krav til prosjektdokumentasjon ved utbyggingsavtaler Dokumentasjonen skal være tilpasset oppgavens kompleksitet og størrelse slik at prosjektet belyser alle nødvendige tekniske detaljer og løsninger. Komplett dokumentasjon består av kvalitetssystem, teknisk beskrivelse, tegninger og orienterende dokumenter. Denne veinormen klargjør krav til teknisk standard på anleggene som kommunen skal eie og overta for drift og vedlikehold. Så langt det er praktisk mulig skal normen også danne grunnlag for krav til standard i kommunale utbyggingsavtaler og overfor private utbyggere. Detaljkrav Situasjonsplaner skal blant annet vise: Bestående bygninger, eksisterende veier, eiendomsgrenser, ledninger, kabelanlegg, inkl. luftstrekk. På hvilken måte opplysningene er innhentet (fra kart eller på annen måte). Planlagte anlegg med skjæringer og fyllinger, påførte rørtyper og dimensjoner, kummer, slukplasseringer osv. Plassering av kabler, stolper og installasjoner i og over bakkenivå. Nordpil og rutenett. Prosjektet skal fremgå entydig, f. eks. ved utheving, i forhold til grunnlagsdokumentene. Lengde og tverrprofiler skal vise: Terrenghøyde, Fjellprofil, Fallforhold, Veitype, Veimaterial og klasse, Veioppbygging, Veidimensjoner, 2
Lengdeplassering for VA og kabeletater, Kumplassering og Slukplassering. Tittelfeltet skal v ise: Prosjektnavn, Tegningstype, Målestokk, Revisjonsstatur, Ansvarlig prosjekterende og Tiltakshaver. Tegningsnavn Beskrivelse Veiledende målestokk A Forside (med kart/ortofoto) og tegningsliste B Oversikt reguleringsplan, 1:1000 plan og profil (eller kun plan) C Primærveg plan og profil 1:500 D Sekundærveg plan og profil 1:500 E Vegkryss og avkjørsler, inkludert busslommer, parkeringsplasser m.m. 1:200 F Normalprofiler og overbygning 1:100 G Drenering og vannbehandling 1:500 H I VA ledninger, eksisterende ledninger, omlegginger og nyanlegg (kan slås sammen med G tegningene og betegnes med GH) Kabler og ledninger, eksisterende kabler og ledninger, omlegginger og nyanlegg (kan slås sammen med N tegningene og betegnes med 1:500 1:500 3
IN) J Byggtekniske detaljer, 1:100 kantstein, rekkverk, mindre støttemurer, støyskjermer, gjerder K Kontruksjoner, bruer, 1:500 underganger, kulverter, store støttemurer L Skilt og oppmerking 1:500 M Signalanlegg N Belysning (kan slås sammen 1:500 med I tegningene og betegnes med IN) O Forming og vegetasjon 1:500 P Gjeldende reguleringsplan 1:500 Q S T Til disposisjon (for andre etater) Visuell presentasjon U Tverrprofiler 1:200 Alle kart må være lesbare i forhold til detaljnivå. Tegningene leveres i 2 eksemplarer og leveres normalt i A3 format. Større format kan kreves om nødvendig. Revisjoner Ved endringer av tegninger etter at disse er datert, signert og godkjent skal revisjon dokumenteres slik: På tegning i revisjonsfelt over tittelfelt og med markering som lokaliserer endringen i tegningslisten. Mottakskontroll av alle revisjoner skal dokumenteres. 4
Vedlegg 3 Krav til sluttdokumentasjon Før overtagelse for offentlig eie av vei og utomhusanlegg samt drift og vedlikehold skal sluttdokumentasjon leveres. Sluttdokumentasjon skal bestå av: ajourførte tegninger som viser hvordan anlegget er utført dokumentasjon på eventuelle avvik fra originalplanen tinglyste rettigheter bankgarantier ferdigattest krav til koordinatfestede innmålingsdata o veikant/asfaltkant o kantsteinslinjer o kant gang/sykkelvei o ytterkant fortau/gang og sykkelvei o annet veiareal, avkjørsel o midtdeler/trafikkøy o gjerde/mur o støyskjerm/voll o veibom o overvannsledninger o kumlokk o sluk o veilys, stolpe o veilyskabler i trasé 5
Vedlegg 4 Forslag til sjekkliste ved utarbeiding av reguleringsplan med kommunale og private veier Ja Nei Nye veier: Er bredden på offentlige (kommunale) veier etter gjeldende veinorm? Er det lagt inn breddeutvidelse i kurver R<50? Tilfredsstiller svingradius (i kurver og kryss) dimensjonerende kjøretøy? Maks. stigning overholdt? Er veiene plassert naturlig i terrenget? Er snøopplagring ivaretatt? Er det tenkt at veier skal føres videre fra planområdet i fremtiden? Dette må eventuelt sikres. Har alle offentlige kjøreveier uten gjennomkjøringsmulighet snuplass? Ja Nei Eksisterende veier: Tåler eksisterende veier anleggstrafikken? Også de som blir berørt utenfor planområdet? Blir trafikkmengden vesentlig økt som følge av realisering av planen? Tåler eksisterende og tilliggende veger den økte trafikkmengden? Trenger eksisterende veier oppgradering? Må eksisterende kryss utenfor reguleringsområdet oppgraderes som følge av utbyggingen? 6
Ja Nei (Eksisterende veier fortsetter) Hvordan blir gangtrafikken? Har tilstøtende veier behov for fortau/gang og sykkelvei? Er det eksisterende avkjørsler som bør saneres? Er plass til snøopplagring ivaretatt? Er det gamle bruer eller murer som bør tas hensyn til og/eller oppgraderes ifm. planen? Fortau/gang og sykkelveier: Maks stigningsgrad ift. universell utforming overholdt? Er det planlagt parkering langs trafikkareal? Overhenget fra parkerte biler skal ikke gå inn i trafikkarealet. Er sikt ivaretatt i sving og kryss? Frisikt: Er det inntegnet frisiktlinjer i alle kryss? (for veier med kjørebane <3,5m skal det tas utgangspunkt i senterlinjen) Er det kontrollert sikt mellom bil bil og bil fotgjenger (ved fortau/gang og sykkelveier? Er sikt kontrollert i kurver? Kollektivtrafikk: Kan veier i planområdet bli fremtidig busstrasé? Er det behov for å sette av areal til busslomme? Er det behov for busslomme? Er det avsatt areal til leskur? Ved skjæring/fylling: er utførelse beskrevet? 7
Gangadkomst til busslomme tilfredsstillende ift. universell utforming? (Kollektivtrafikk fortsetter) Har busslomma en naturlig plassering slik at den når flest mulig? Ja Nei Plankartet: Normalprofiler inntegnet? Veibredde påtegnet i reguleringskartet? Kurvepunkt markert og tegnet inn på samleveiene? Er reguleringsplanen tilpasset tilstøtende reguleringsplaner? Passer senterlinje med senterlinje i tilstøtende planer? Er senterlinjen sentrisk? Vises nødvendig sideareal som eventuelt må avsettes til skjæring/fylling i kartet? Annet: Griper planen inn i eksisterende friområde? Blir eksisterende friområder regulert til annet formål? Er fri ferdsel til friområdene ivaretatt? Skal eksisterende tre og/eller landskapselement bevares? Tas dette hensyn til i forbindelse med utbyggingen? Bør detaljplan for veg utarbeides i forbindelse med reguleringsplan? Kan skoleveien helårsdriftes? Er trafikksikkerheten langs skolevegen tilstrekkelig? Er lekeplass egnet for lek? Trenger lekeplassen sikring mot trafikkareal? Er det behov for rekkefølgebestemmelser ift. opparbeiding av infrastruktur, lekeplass o.l.? Må veien sikres mot rasområder? 8
Er parkering for sykkel og bil i planområdet tilstrekkelig Er eksisterende gangforbindelser/tråkk opprettholdt/erstattet? Tekniske planer og utbyggingsavtale for offentlige veier må foreligge før utbyggingen kan starte 9