Liverpool og Birmingham Samarbeid og nye mønstre

Liverpool og Birmingham Samarbeid og nye mønstre Studietur i regi av Norsk Sentrumsutvikling 22. 26. august 2012

Innhold Forord........................................................ 3 1. Liverpool....................................................4 1.1. Generelt om Liverpool...................................... 4 1.2. Sentrumssamarbeid........................................ 4 1.3. Etablering av BID........................................... 4 1.4. City Central................................................ 4 1.5. Satsingsområder........................................... 4 1.5.1. Miljø og omdømme..................................... 5 1.5.2. Arrangementer og gateliv...............................5 1.5.3. Markedsføring......................................... 5 1.5.4 Sikkerhet............................................... 5 1.6. Medlemsfordeler.......................................... 6 1.7. Økonomi................................................... 6 1.8. Framtiden.................................................. 6 1.9. Vurdering konklusjon...................................... 6 2. Liverpool One............................................ 10 2.1. Bakgrunn................................................. 10 2.1. Liverpool One............................................. 10 2.2. Status Liverpool One...................................... 10 2.3. Vurdering................................................. 11 3. The Commercial District BID Liverpool............. 12 3.1. Forretningsplan............................................12 3.1.1. Miljø og sikkerhet...................................... 12 3.1.2. Utvikling og investering................................12 3.1.3. Transport og tilgjengelighet............................12 3.1.4. Markedsføring og kommunikasjon......................12 3.2. Vurdering.................................................13 4. Birmingham............................................. 16 4.1. BID i Birmingham.......................................... 16 4.2. Bakgrunn................................................. 16 4.3. Innledning/foredrag styreleder i Retail Birmingham, Jonathan Cheetham........................................... 16 4.4. Retail Birmingham BID.....................................17 4.5. Forretningsplan, manifest 2012 2017....................... 17 4.6. BID-organisasjonen........................................21 4.7. Økonomi.................................................. 22 4.8. Regler for avstemming.................................... 22 4.9. Spørsmål og svar om BID................................. 22 4.10. Vurdering............................................... 24 5. Colmore Business District (CBD).....................25 5.1. Hva er et BID.............................................. 25 5.2. Handlingsplan............................................ 26 5.3. Resultater................................................ 26 5.4. Økonomi................................................. 27 5.5. Vurdering................................................ 27

Forord Norsk Sentrumsutvikling (NSU) arrangerte 22. 26. august 2012 studietur til Liverpool og Birmingham. Studieturen var i første rekke lagt til rette for sentrumsledere og sentrumsorganisasjoner. Målet med turen var å få et innblikk i hvordan disse byene drev sitt sentrumsarbeid med utgangspunkt i en BID-modell. Målet var ellers å bygge nettverk mellom sentrumsorganisasjonene i Norge. Det var 33 deltakere på turen. Denne rapporten redegjør nærmere for BID-arbeidet i de to ovennevnte byene. Rapporten inngår som en del av erfaringsinnhentingen knyttet til BID-prosjektet høsten 2012. Stavanger 30. august 2012 Karl-Jan Søyland Prosjektleder BID Norsk Sentrumsutviikling

1. Liverpool 1.1. Generelt om Liverpool Liverpool er har i dag ca. 450 000 innbyggere. Medregnet områdene rundt byen er folketallet ca. 1,4 millioner. Byen hadde sin storhetstid fra begynnelsen av den industrielle revolusjon fram til og med andre verdenskrig. Byens historie er framfor alt knyttet til skipsfart. I mellomkrigstiden var byen den viktigste havnebyen i Storbitannia og en av de klart viktigste havnebyene i Europa. Etter krigen har byen hatt vært i tilbakegang fra over 700 000 innbyggere til dagens 450 000. Deler av byen, særlig havneområdene, ble sterkt ødelagt under krigen. Deler av byen ble liggende brakk, og så sent som i 2000 ble det tatt fatt i de siste store områdene det som i dag kalles Liverpool One og Albert Dock. Liverpool var med andre ord i en situasjon der de var nødt til å gjøre noe. Den økonomiske krisen på begynnelsen av 80-tallet, med et bunnår i 1981, resulterte i at Liverpool nærmest lå med brukket rygg. Liverpool er en universitetsby med ca. 60 000 studenter. 1.2. Sentrumssamarbeid Som de fleste andre steder handlet det også her om å få til et samarbeid mellom ulike aktører. Dette var blant annet bakgrunnen for at det fra sentralt hold ble tatt initiativ til å etablere Association of Town Centre Management (ATCM) som er en organisasjon tilsvarende Norsk Sentrumsutvikling (NSU). Hensikten var å styrke samarbeidet å få større kraft i sentrumsutviklingen. I Liverpool og forsåvidt i flere andre områder i Storbritannia er det i liten grad bygget opp store kjøpesentre utenfor byene. I Storbritannia er bildet i langt større grad preget av områder med store frittliggende spesialbutikker og såkalte Outlets. Dette har ført til at større og tyngre varer som møbler, husholdningsartikler, byggevarer, biler m.v. nå stort sett er fraværende i sentrum. Sentrum framstod etterhvert som et mindre attraktivt handle område, og det ble etterhvert tydelig at et sentrums samarbeid bygget på frivillighet hadde sine klare begrensninger. 1.3. Etablering av BID Behovet for et mer forpliktende samarbeid og en forutsigbar modell for finansiering av arbeidet førte til at det ble satt i gang et arbeid for å få til en løsning tilsvarende BID eller BIA i Canada og Skottland. Liverpool sentrum hadde sin første avstemming om BID i 2003. Ordningen ble da avvist. Årsaken til dette er etter alt å dømme at påvirkningsarbeidet i forkant av avstemmingen ikke var tilfredsstillende, og at altfor få deltok i selve avstemmingen. Etter gjeldende regler ble saken tatt opp igjen i 2005. Det ble da vedtatt en treårsplan fram til 2008. I 2008 ble det vedtatt en toårsplan med et meget klart flertall. Liverpool skal ha en ny avstemming i 2013. Liverpool har i dag to BID-områder. 1.4. City Central Området heter offisielt City Central Business Improvement District. Området omfatter totalt ca. 630 virksomheter hvorav ca. 400 er ren varehandel. Store butikker som Marks & Spencer, Primaks og John Lewis preger området og medvirker til at gjennomsnittlig areal per butikk blir meget høyt sammenliknet med forholdene i Norge. Liverpool One er formelt sett ikke en del av BID-området men anses å være en del av helheten gjennom prosjektene det samarbeides om. Tilsvarende gjelder for museumsområdet Albert Dock. Sentrum sin styrke ligger i mangfoldet, og det er derfor viktig også å få med andre enn bare varehandelen. Sentrum må framstå som en destinasjon som tiltrekker folk i forhold til handel, men også alt annet som i sum er det gode byliv. 1.5. Satsingsområder City Sentral BID har fire satsingsområder: Miljø og bedre omdømme Arrangementer og og gateliv Markedsføring Sikkerhet Det foretas jevnlig målinger for å følge utviklingen. For 2011 er noen av resultatene som følger: 96 prosent at de oppfatter vareutvalget i sentrum som bra. Det er en økning på 5 prosent fra året før. 96 prosent opplever Liverpool som en attraktiv by. Det er opp 12 prosent fra året før. 84 prosent er fornøyd med renholdet. Det er opp 3 prosent fra året før. 88 prosent mener sentrum har et godt under hold ningstilbud. Det er opp 19 prosent fra året før. 81 prosent mener at spørsmålet kriminalitet og ikke akseptabel adferd er håndtert på en god måte. Det er opp 27 prosent fra året før. Hovedsatsingsområdene som er bestemt i for retningsplanen ligger fast og kan ikke endres. Innenfor de ulike hoved områdene kan enkelttiltak variere fra år til år. 4 Liverpool og Birmingham Samarbeid og nye mønstre

1.5.1. Miljø og omdømme Prioriterte oppgaver i 2011: Nye retningslinjer for pengeinnsamling Fornyet The Pop Wall of Fame og ny blomsterdekorering i Mathew Street (gaten der The Cavern ligger) Blitt den første private ambassadøren for «Hold Storbritannia rent». Etablert småscener i Mathew Street Vinner av nasjonalt skoleprosjekt om bedre bymiljø Etablert nye blomsterbed i flere handlegater Etablert ordning for fjerning av utgåtte, ikke brukbare sentrumsinstallasjoner 1.5.2. Arrangementer og gateliv Prioriterte oppgaver i 2011: Ny skøytebane i et av byens uterom, kombinert med et eget juleprogram og et fire ukers annonseprogram i lokal radioen Medvirket til fire kunstarrangementer Vert for arrangementet «Smak av Spania» Støttet lokalt verdensrekordforsøk i «five-a-side»-fotball kombinert med pengeinnsamling til et veldedig formål Støttet programmet «lys natt» Medvirket til 70-års markeringen av The Liverpool Blitz Vert for brasiliansk helg med egen parade som trakk 15 000 tilskuere Sommeraktiviteter for barn i bygatene Stått for disponering og tildeling av byens uterom til ulike aktiviteter. Totalt genererte dette inntekter på 84 000 i 2011. Måten dette gjøres på er i ferd med å bli modell i en rekke andre byer. 1.5.3. Markedsføring City Central sine markedsføringsaktiviteter når i snitt ca 1 million mennesker hver måned. Prioriterte oppgaver i 2011: Etablert et nytt månedlig nyhetsbrev primært til medlemmene Etablert et samarbeid med den største lokale avisen om et månedlig dobbeltside om «Hva skjer i Liverpool». Antas å nå ca. 280 000 mennesker Samarbeid med to lokalradioer om annonsering av arrangementer. Antas å nå 150 000 menesker hver måned Fornyet egne hjemmesider Forsterket aktiviteten på Facebook og Twitter Tilrettelagt en egen påskekonkurranse for 20 virk somheter Medvirket til utgivelse av handlekart med et opplag på 500 000 Markedsført City Central i Studentguide som utgis til alle nye studenter Støttet arrangementet «årets baby» som involverer 2000 foreldre Opprettet arbeidsgruppe for å gjennomføre første felles julekampanje 1.5.4 Sikkerhet Prioriterte oppgaver i 2011: Medfinansiert den første privatfinansierte politistasjonen i sentrum Økt trygghet i forhold til nattøkonomi Deltatt i regelmessige møter for løse og forebygge sikker hets utfordringer 5 Studietur 22. 26. august 2012 i regi av Norsk Sentrumsutvikling

Fortsatt samarbeid med politi, butikker og sikkerhetsselskap for å hindre butikktyveri Daglig patruljering i sentrum kombinert med TV-overvåking for å håndtere tiggere, alkoholmisbruk og uteliggere Fast samarbeid med sosialtjenestene i forhold til tiggere, stoffmisbrukere og uteliggere Tilbud til alle næringsdrivende om antiterrortrening Tilrettelegge sikre områder for barn Ulike informasjonstiltak 1.6. Medlemsfordeler I tillegg til de mer kunderettede aktivitetene ble følgende medlemsaktiviteter prioritert i 2011: Jevnlig kontakt med medlemmene for å drøfte for bedringsområder Utarbeidet et eget opplegg for å få til en god løsning for fortausservering Undersøkelser av servicenivå («mystery shopping») kombinert med treningsprogram for bedre service Gjennomføre stenging og sikring av områder i for bindelse med spesielle arrangementer Medfinansiert gratis buss fra cruiseterminalen til sentrum Støttet 2011-kåringen av Liverpoolambassadører der BID hadde åtte nominasjoner Støttet etablering av ny profil for festival i Mathew Street Et styrket og velfungerende samarbeid med alle aktører som nå har resultert i at kriminaliteten i sentrum er den laveste på ti år. 1.7. Økonomi Inntektene i 2011 var som følger: Inntekter (her oppgitt i pund beløpene er avrundet) Salg (bl.a. utleie av byrom) 186 000 BID-bidrag 612 000 Inntekter utleie faste salgsplasser 83 000 Sponsorinntekter 37 000 Bidrag fra gårdeiere 52 000 Liverpool One by 309 000 SUM 1 282 000 Kostnader Kostnadene fordeler seg på følgende måter: Administrasjon 21 % Markedsføring 27 % Miljø 23 % Sikkerhet 14 % Ulike støttetiltak 15 % BID-bidraget og tilskuddet fra kommunen ligger fast for hele perioden. BID-bidraget utgjør 1,2 prosent av rateable value. De siste årene har sentrum gjort det stadig bedre. Dette har medført at utgangspunktet for beregning av BID-bidraget og dermed også selve BID-bidraget har økt. Organisasjonen har syv medarbeidere hvorav to er lønnet av kommunen. 1.8. Framtiden En del av de utfordringene til City Central BID i tiden som kommer er dels av helt lokal karakter og dels av allmenn mer generell karakter. Nedenfor følger de viktigste utfordringene av mer allmenn karakter. En av utfordringene Liverpool har og som gjelder alle byer, er å kunne bruke sosiale medier på en god måte. I løpet av 2012 skal det utarbeides ny forretningsplan som skal til avstemming i 2013. Dette representerer en stor utfordring. 1.9. Vurdering konklusjon I løpet av et relativt kort besøk er det vanskelig å danne seg et sikkert og helt bilde av status. Besøket i Liverpool gir likevel tilstrekkelig grunnlag til å gjøre noen vurderinger og trekke noen foreløpige konklusjoner. Disse kan kort oppsummeres som følger: Det kan neppe være tvil om at etableringen av BID har medvirket til å gi sentrum et sårt tiltrengt løft. Entusiasmen hos dem som er involvert i dette er betydelig, mange er positive til å medvirke og arbeidet bærer tydelig preg av at de tror på det de holder på med. BID har gitt en forutsigbar og mer langsiktig finansiering og gjennom det at bidraget er obligatorisk ført til økt engasjement hos de involverte. Som ellers i Storbritannia har utgangspunktet for BID i Liverpool vært «rent og trygt», og en negativ sentrumsutvikling som etterhvert var kommet så langt at nye tiltak og nye arbeidsmåter var helt nødvendig. Dersom en går nærmere inn i flere av de prioriterte områdene er det helt tydelig at Norge opererer med en langt høyere kvalitet og et betydelig større omfang på en rekke kommunale tjenester. Liverpool var i stor grad opptatt av at BID kunne medvirke til å løse en del sosiale utfordringer som tigging, stoffmisbruk m.v. Det synes å være en økende forståelse av at dagens løsning med bortvisning ikke løste noe som helst, men bare flyttet utfordringen til et annet sted. City Central BID har vært en magnet og praksis gjort sentrum mindre. Det var helt tydelig at virksomheter i utkanten eller utenfor BID hadde en noe tøffere hverdag. Samtidig har antall besøkende økt betydelig og til en viss grad resultert i at mange virksomheter har samme kundemasse som tidligere. 6 Liverpool og Birmingham Samarbeid og nye mønstre

Studietur 22. 26. august 2012 i regi av Norsk Sentrumsutvikling 7

8 Liverpool og Birmingham Samarbeid og nye mønstre

I det sentrale BID-området var det tilfredsstillende etter spørsel etter nye lokaler. Nyetableringer er i stor grad preget av store kjeder og billigbutikker. Noen av billigbutikkene er sterkt omstridt eksempelvis Primaks, som beskyldes for å utnytte lavkostland, barne arbeid m.v. Et annet påfallende trekk i Liverpool var et betydelig antall spesialbutikker for mobiltelefoner. Over tid vil disse neppe kunne eksistere i samme antall som i dag. Flere engelske byer opplever et økende antall Charity Shops og et økende antall Pop Up Shops. Selv om dette ikke var påfallende i Liverpool, var det en utvikling også Liverpool er opptatt av. Liverpool mottar hvert år frivillige bidrag fra gårdeierne. Gårdeierne har registrert at omsetningen og dermed også leieinntektene har gått opp i de områdene som har en etablert BID-løsning. Dette har i noen grad ført til at mindre, selvstendige virksomheter har måttet gi opp. Gårdeierne er antakelig de som i øyeblikket ser størst nytte av BID, og det er en økende forståelse for at eierne må bli en del av BID. BID er i utgangspunktet en meget demokratisk samarbeidsmodell. Utviklingen er i noen grad slik at det blir de store som dominerer. Dette skyldes i første rekke at det er de store som har tid og ressurser til å drive påvirkningsarbeid og oppnå optimale løsninger for sin virksomhet. være et press på å få flyttet tiltak over til den andre part. I Liverpool var man klar over dette, men samarbeidet mellom kommunen og næringslivet fungerte godt og fore løpig representerte ikke dette noen utfordring. De fleste utfordringene må løses i et samarbeid mellom kommunen og næringslivet, og det er derfor viktig at kommunene er aktivt deltakende også på den økonomiske siden. Liverpool har flere parkeringsanlegg i/rundt sentrumsområdet. Sentrum er opptatt av å få flest mulig til å bevege seg i og rundt sentrum til fots. Da opprustingen av sentrum skjøt fart like før tusenårsskiftet var ønsket å få til et godt gågatenett. Dette har byen så absolutt lykkes med, og selv i sentrumskjernen er så godt som all fortausparkering tatt bort. Nattøkonomien er den del av sentrumsøkonomien som har vært i sterkest vekst de siste årene. For å få til et mer helhetlig sentrum må nattøkonomien få en langt større oppmerksomhet enn det som har vært tilfelle til nå. I sum kan det ikke være tvil om at City Central BID har vært en vellykket løsning som fungerer etter hensikten. Næringslivet har fått en langt sterkere innflytelse over sentrumsutviklingen, noe som klart har resultert i at investeringslysten er økende og interessen for å etablere seg i området er stor. BID arbeider i skjæringspunktet mellom det offentlige og private. I økonomisk vanskelige tider vil det alltid 9 Studietur 22. 26. august 2012 i regi av Norsk Sentrumsutvikling

2. Liverpool One 2.1. Bakgrunn Tidlig på 60-tallet var Liverpool en av de mest anerkjente handelsbyene i Storbritannia. Framover mot 90-tallet endret dette seg i negativ retning, og Liverpool ble en av de handlebyene som rangerte lavest. Økonomiske nedgangstider på 80-tallet bidro sterkt til dette og det var etterhvert mange som så at det var nødvendig å få noe gjort. Det var særlig to områder som fikk stor oppmerksomhet. Det ene var den forfalne havnen Albert Dock. Det andre var et område mellom Albert Dock og sentrum. Dette området ble bombet under krigen og hadde etter det stort sett ligget brakk. Dette området er det som i dag kalles Liverpool One. I 2000 startet arbeidet med planen for Liverpool One. Selve området var klar til å bli tatt i bruk i 2009. 2.1. Liverpool One Det spesielle med Liverpool One er at det framstår og drives som et kjøpesenter, men alle butikkene vender ut mot gateløp som ligger i friluft. Dette var en løsning som ble lagt til grunn allerede fra starten. Alle gateløp er en forlengelse av eldre gateløp. Dette skaper en helhet mellom det gamle sentrum og det nye kjøpesenteret Liverpool One. Selv om overgangen fra sentrum til kjøpesenter ble markert på ulike måter framstår dette som en sammenhengende og god løsning. 2.2. Status Liverpool One Området er i dag ferdig utbygget og status er som følger: Senteret har 160 butikker. Ingen er frittstående, men medlemmer i ulike kjeder. Klær, moter, sko er domi nerende. Det er ingen dagligvarebutikker og heller ikke butikker som selger hvitevarer eller møbler. Senteret har 14 kinoer Det er til sammen 21 000 restaurantplasser 3 hoteller Totalt nærmere 4000 parkeringsplasser alle i lukkede anlegg. Taket på det største parkeringsanlegget er et leke- og fritidsområde spesielt tilrettelagt for de minste. 10 Liverpool og Birmingham Samarbeid og nye mønstre

Området er helt bilfritt. Varetransporten skjer fra tre ulike punkt og med et eget transportsystem under bakken. Omsetningen i 2012 forventes å bli over én milliard pund. Liverpool One satser sterkt på nye sosiale medier som markedsføringskanal. Gateløpene er alltid åpne. Området overvåkes konti nuerlig og det er få eller ingen problemer med tagging, tigging og andre former for uakseptabel adferd. 2.3. Vurdering Liverpool One drives i som et kjøpesenter og er ikke et BIDområde. Liverpool One er heller ikke en del av Liverpool City Central BID. De to områdene utfyller hverandre og det er brei enighet om at Liverpool One har bidratt til å løfte hele sentrum. Til daglig regnes Liverpool City Central BID og Liverpool One som ett sammenhengende handelsområde. med et moderne handlesenters krav til effektivitet og nye handlemønstre. Liverpool One er en magnet og har medvirket til å flytte handel og til en viss grad gjøre sentrum mindre. Samtidig har det medvirket til å endre sentrums omdømme fra å score lavt til nå å være topp 5. En av de kritiske merknadene til Business Improvement District er at dette i noen tilfeller blir vel mye «business» og at de andre kvalitetene et bysentrum bør ha kan komme noe i skyggen. Selv om Liverpool One ikke er et BID-område har vi valgt å ta det med i denne sammenhengen fordi det representerer noe nytt, viser at tradisjonell sentrumshandel kan fungere godt sammen med nyere handelsløsninger, samtidig som det viser noen utviklingstrekk som kan ha uheldige sider. Området er vel et av de beste eksemplene på at det er fullt mulig å kombinere byens mange små og store butikker 11 Studietur 22. 26. august 2012 i regi av Norsk Sentrumsutvikling

3. The Commercial District BID Liverpool Commercial District BID er et BID-område for et rent næringsområde. Området har 720 virksomheter med nærmere 60 000 ansatte. Virksomhetene er innenfor finans, skipsfart og ulike former for administrasjon. Det har i flere år vært et frivillig samarbeid mellom flere av virksomhetene, og i 2010 ble det vedtatt å etablere en BID-løsning også her. Det er foreløpig én ansatt i selskapet. Ged Gibbons, som er daglig leder i City Central BID, er inntil videre også daglig leder for Commercial District BID. Årlig BID-bidrag i femårsperioden er 550 000. I forbindelse med etablering av dette BID-området uttalte ordføreren i Liverpool, Joe Anderson, følgende: Business Improvement District er solid, bærekraftig og effektiv plattform for et godt samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Næringsområdet kan nå dra nytte av et femårsprogram som støtter opp om områdets ambisjoner om å være et forretningsområde i verdensklasse. 3.1. Forretningsplan Forretningsplanen har følgende satsingsområder: Miljø og sikkerhet Utvikling og investering Transport og tilgjengelighet Markedsføring og kommunikasjon 3.1.1. Miljø og sikkerhet Mål: Sørge for at området er rent, sikkert og attraktivt Tiltak: Delta i programmet «Hold Storbritannia rent» Løsninger for fortest mulig å fjerne ulovlige plakater, tagging, tigging, ikke ønsket atferd m.v. Sammen med kommunen medvirke til langsiktige boligløsninger for hjemløse og uteliggere Forebygge kriminalitet I samarbeid med andre medvirke til blomsterutsmykking og beplantning Regelmessig renhold av utsatte plasser Juledekorasjonener/trær i utvalgte områder Julebelysning i spesielle gater Purple Flag Status (Dette er en kampanje i regi av ATCM hvor områder som har iverksatt tiltak for å øke sikkerheten i området etter nærmere regler kan oppnå en spesiell status. Kampanjen har økende oppslutning) 3.1.2. Utvikling og investering Mål: Opprettholde og forsterke Liverpool Comercial District som et blomstrende næringsområde, øke områdets tiltrekningskraft for å øke investeringviljen og tiltrekke nye virksomheter Tiltak: Bidra med over 3 mill. til rehabilitering for å gjøre en av gatene til det flotteste og arkitekturmessig mest spesielle gaten i området Samarbeide med utdanningsinstitusjoner for å utvikle og tilby gode videreutdanningsprogrammer Samarbeide om å utarbeide og utgi statistikker og andre fakta som viser utviklingen i området. Målet er å kunne spre dette til minst 34 000 eiendomsbesittere. Delta i næringslivkonferanser m.v. for å markedsføre området Arrangere lokal næringslivskonferanse Medvirke til å etablere ultrahastighetsbredbånd og Wi-Fi Bidre med 1.5 mill. til ulike vekstfond 3.1.3. Transport og tilgjengelighet Mål: Forsterke områdets attraktivitet, fremme bærekraftige transportløsninger, og formidle kommunikasjonsnyheter og endringer til bidragsyterne Tiltak: Utarbeide en felles transportplan for området Medvirke til hensiktsmessige åpningstider for kollektivtrafikken Fremme bruk av sykkel Lage nye bannere for området Aktiv deltaking i alle kampanjer som kan medvirke til bedre tilgjengelighet Arbeide for et bedre bane/undergrunnstilbud i området Medvirke til å introdusere hybridbusser i området Tilby gratisreiser som et ledd i å overtale flere til å reise kollektivt Medvirke til å utarbeide en gatebruksplan for å forebygge ikke ønsket atferd, graffiti, tigging m.v. 3.1.4. Markedsføring og kommunikasjon Mål: Synliggjøre området og de virksomhetene som er i området. Kommunisere viktig informasjon og nyheter. Utvikle arrange menter og aktiviteter på vegne av bidragsyterne. Tiltak: Inngå samarbeid med ulike institusjoner, kampanjer m.v. Øke på Twitter fra 0 til 500+ Utvikle diverse salgsmateriell Tilby rabatterte salgskampanjer Distribuere minst 10 000 rabattkort Tilby samlinger for mulige etablerere Samarbeide med beboere i området for å finne de beste forbedringene Avholde mottakelse i rådhuset i forbindelse med gjenåpning av Castle Street Arrangere danseoppvisning og marked i forbindelse med gjenåpning av Castle Street Julearrangement med kor som holder konserter i ulike deler av området Forbedre nettsidene Jevnlig positiv medieomtale Månedlig nyhetsbrev til alle bidragsytere Tilby ulike opplæringsprogram i samarbeid med andre aktører 12 Liverpool og Birmingham Samarbeid og nye mønstre

3.2. Vurdering BID-området er nytt og har foreløpig ingen resultater å vise til. Området består for det meste av kontorarbeidplasser. De fleste tiltakene handler om samarbeid med andre. Tiltaksplanen inneholder en rekke navn og forkortelser hvor det er nødvendig med lokalkunnskap for å kunne oversette disse til norske forhold. Flere vil vel neppe kunne oversettes. Det mest interessante med dette området er at det over flere år har vært et frivillig samarbeid mellom flere av aktørene og at avstemmingen om å innføre BID gav et solid ja-flertall. Styreleder for BID-området, Frank McKenna, uttaler i forbin delse med etablering av BID følgende: Vi mener at en overgang til en BID-løsning er en naturlig videreføring av samarbeidet, og at dette vil gi faktiske og konkrete fordeler for de aktuelle virksomhetene. Området er et av de mest vitale i regionen og trenger nye verktøy for å kunne innfri sitt mål om å kunne bli en forretningsdestinasjon i verdensklasse. Studietur 22. 26. august 2012 i regi av Norsk Sentrumsutvikling 13

Birmingham

4. Birmingham Birmingham er den nest største byen i England og har i underkant av én million innbyggere. Birmingham har tradisjonelt vært en industriby og har fortsatt noe igjen av bil industrien. Jaguar bygges fortsatt i Birmingham. Økonomiske nedgangstider på 80-tallet hadde for Birmingham som for de fleste andre byer i England ganske dramatiske konsekvenser. Byen har på mange områder klart å reise seg og er blant annet kjent for flere forretningsbygg med ganske spenstig arkitektur. Birmingham har tre universiteter og to «colleges», og er i dag det kommersielle sentrum i området. Som i Liverpool har byen ikke store kjøpesentre utenfor sentrum, men områder med større spesialbutikker og såkalte Outlets, finnes det flere av. Butikker som selger hvitevarer, møbler o.l. har flyttet ut av byen til disse nye områdene. 4.1. BID i Birmingham Birmingham blir betegnet som BID-by nummer én i Storbritannia og har i dag åtte etablerte BID-områder og det niende under etablering. I denne rapporten vil Business Improvement District for Birmingham City Centre Retailers og Colmore Business District bli omtalt. 4.2. Bakgrunn Som følge av kollapsen på 80-tallet ble det tatt et initiativ fra sentralt hold for å få etablert samarbeidsløsninger i bykjernen. Dette ble ansett som helt nødvendig for å redde bysentrene. Town Centre Management (TCM) ble etablert i en rekke byer. Det ble også etablert en felles overbygning med navnet Association of Town Centre Management (ATCM), som tilsvarer Norsk Sentrumsutvikling (NSU) i Norge. Det ble tidlig klart at dette ikke var tilstrekkelig. Antall gratispassasjerer var høyt, og altfor mye tid og ressurser ble brukt for å få inn de nødvendige midler og holde selve orga ni sasjonen i gang. Det ble derfor fra sentralt hold tatt initiativ til å få etablert 20 piloter for å prøve ut en BID-løsning etter modell fra Canada og USA. Birmingham sentrum var en av disse pilotene. 4.3. Innledning/foredrag styreleder i Retail Birmingham, Jonathan Cheetham BID-området domineres av et stort kjøpesenter med navnet Bull Ring. Kjøpesenteret har en tradisjonell utforming, og er klart det mest sentrale punktet for varehandelen i Birmingham. Innledningen kan oppsummeres i følgende punkt: Utgangspunktet er visjonen. En visjon for endring fremme, forbedre og utvikle. Det er viktig tidlig i prosessen å få avgrenset og bestemt det geografiske området for BID og dernest finne fram til alle som kan være med og snakke positivt om dette. Begynn heller litt forsiktig med en forretningsplan med ambisjoner som er realistiske. 16 Liverpool og Birmingham Samarbeid og nye mønstre

Legg vekt på at det ikke er nok å bare betale BID-bidraget alle må bidra til gjennomføring. Det handler om å få ting til sammen. Starten var problematisk. Kjedene er den største ut fordringen. Alle beslutninger tas sentralt. Sørg for at det er beslutningstakere som sitter i styrer. I Birmingham er det et stort styre med 22 medlemmer som møtes fire ganger per år. Ingen får honorar for å sitte i styret. Prinsippene som ligger til grunn for BID er de samme enten dette er et stort eller lite område. Arrangementer som skaper positiv omtale er viktig. Omsetningen øker og er nå på 1,5 milliarder årlig. Varehandelen har skapt 28 437 fulltidsjobber. «Rent og sikkert» er grunnlaget for å få folk til å komme til byen. Retail Birmingham BID er anerkjent som et av de best fungerende i Storbritannia. Sentrum er blitt «motebyen» og BID arrangerer årlig et stort moteshow som etterhvert også er blitt kjent i utlandet. Mange briter opplever London som stort og noe utilgjenge lig. Mange mener at Birmingham er en vel så interes sant handelsby, og antall besøk utenfra regionen øker. Det er viktig å få både det private og det offentlige til å investere i sentrum. For tiden pågår det prosjekter til en verdi av 700 millioner. Ved bruk av videokamera foretas det jevnlige målinger av antall besøkende. Bull Ring hadde i 2011 40 millioner besøk. Et annet kjøpesenter i sentrum hadde 26 milioner besøkende. Birmingham sentrum er nå ikke bare et område for handel, men også en destinasjon som tiltrekker mange men nesker som ønsker å oppleve totaliteten i et godt byliv. BID kan uten forbehold betegnes som en god modell for sentrumssamarbeid og finansiering av sentrumssamarbeidet. 4.4. Retail Birmingham BID Det pågår nå bygging av en helt ny jernbanestasjon i Birmingham New Street Station. Arbeidene skal være ferdig i 2015. Parallelt pågår det en utbygging av undergrunn/bybane Metro Midland som også skal være ferdig i 2015. Dette har skapt store utfordringer, og et utall trafikkomlegginger. Næringslivet rundt den nye jernbanestasjonen sliter. Disse to store prosjektene, sammen med flere byggeprosjekt, utvidelse av gågatenett og trafikkomlegginger, gjør at byen i løpet av noen år vil endre karakter. Sammen med bystyret har BID gitt følgende løfter: Sentrum skal holdes åpent. Medlemmene skal bli berørt i så liten grad som mulig. Alle utfordringer og bekymringer skal behandles umiddel bart av de rette instanser. 4.5. Forretningsplan, manifest 2012 2017 Visjonen er tre ord: PROMOTE, ENHANCE, DEVELOP. Oversatt til norsk blir dette fremme, forbedre, utvikle. Det er et poeng i seg selv at visjonen skal være kort og konsis og slik at alle skal kunne huske og forholde seg til den. En rekke av satsingsområdene som var med i den første BID-perioden videreføres. Dette gjelder blant annet: Arrangementer som for eksempel det årlige moteshowet Samarbeidet med kommunen Tiltak og arrangementer i samarbeid med andre Det andre viktigste satsingsområdet for femårsperioden er følgende: Varehandelen i Birmingham økonomisk helse Birmingham BID er opptatt av at strategier og tiltak skal bygge på kunnskap. I 2009 ble det gjort en undersøkelse for å få kartlagt den økonomiske helsen i BID-området. Forhold som «turnover», bruk av bygningsmasse, antall besøkende og oppfatninger hos publikum ble kartlagt.undersøkelsen gav viktig innsikt og råd om hvor og hvordan BID burde jobbe og bruke sine ressurser. Resultatet er blitt: Større fokus på de uavhengige butikkene. Bedre synliggjøring av hva byen faktisk kan by på når det gjelder handel. Et løft for å imøtekomme ønsket om et sammenhengende gågatenett som forsterker BID-områdets handlemiljø. Handleguide og handlekart Shoppingguiden er et unikt Birminghamprodukt som nå utgis for femte gang. Guiden distribueres via medlemmer, hoteller, konferansesenter og transportselskap. Alle med lemmene er listet opp i guiden. I 2007 ble den trykket i 10 000 eksemplarer. I 2012 i 100 000 eksemplarer. I 2011 ble guiden supplert med et eget kart i 103 000 eksemplarer. Kartet vil antakelig ikke bli videreført når et nytt opplegg for skilting er på plass. Style Birmingham BID utgir et eget motemagasin med med navnet Style Birmingham som kommer ut seks ganger i året. Magasinet trykkes i 30 000 eksemplarer og selges av medlemmer, hoteller, restauranter m.v. Magasinet har 10 000 abonnenter. Magasinet er anerkjent som et godt motemagasin. 17 Studietur 22. 26. august 2012 i regi av Norsk Sentrumsutvikling

18 Liverpool og Birmingham Samarbeid og nye mønstre

I 2009 ble bladet supplert med egen nettside stylebirmingham.com. Dette videreføres nå på Facebook og Twitter. Arrangementer Style in the City Style Birmingham Live Retail Birmingham BID har som mål å bli en viktig shoppingdestinasjon. Det arrangeres årlig en ekstravagant shoppingfestival som tiltrekker et stort publikum. I 2011 hadde festivalen 13 større moteoppvisniger. 60 butikker var med å på å vise sitt utvalg og antall besøkende i byen økte med 31 000. Festivalen får stor positiv oppmerksomhet. Årlig arrangeres det motekåring i tolv kategorier. I 2011 ble det avgitt 40 000 stemmer i forbindelse med disse kåringene. Uavhengige butikker For fjerde gang er det tilrettelagt et eget arrangement for de uavhengige butikkene. Disse butikkene er spesielle og medvirker til å gi byen særpreg og vitalitet. BID kjører egne program for å gjøre dem bedre kjent i forhold til de store kjedene. Markeringen inneholder: Motevisning Kart og guidehefter Utendørs utstillinger Særtrykk av motemagasinet Smak av Birmingham Festivalen holdes på rådhuspassen og viser hva Birmingham kan tilby innenfor mat. Valentinsdag Markeringen er kalt Style Loves You. Det markedsføres en egen «Topp 50»-gaveliste. De som er med på denne gir til bake melding om meget godt salg. Trender Dette er en kampanje der nye trender og moter markedsføres. Kampanjen har navnet Always in Style. Jul i Birmingham Perioden før jul er den desidert viktigste for varehandelen. I tillegg til belysning i gatene kjøres det egne annonsekampanjer både i radio og TV. Birmingham har hvert år besøk av et stort og profesjonelt tysk julemarked. Dette er meget populært og trekker mange besøkende til sentrum. Seks sommerlørdager Seks lørdager i juli og august arrangeres det konserter, opp treden av ulike artister, historiske opptrinn m.v. For medlemmene Birmingham BID driver i forståelse og samarbeid med kommunen utstrakt lobby virk som het. BID er en aktiv sam arbeids partner i alle de store prosjektene som nå pågår og blir hørt og tatt hensyn til. BID har et tett samarbeid med Valuation Office Agency, som fastsetter rateable value. Rateable value er utgangspunktet for beregning av BID-bidraget. Det lokale politiet er representert i BID-styret, og det sam arbeides aktivt om kampanjer for å forebygge og redusere kriminalitet. I 2011 ble kampanjen «Vis din kjærlighet for Birmingham» gjennomført. I løpet av perioden kampanjen ble kjørt sank kriminaliteten i sentrum med 31 prosent. Frokostmøter avholdes jevnlig og har rundt 40 butikker representert på hvert møte. BID har den senere tid lagt stor vekt på å følge opp de fritt stående butikkene ved å tilby ulike opp læ rings program mer og andre tiltak som kan bygge opp under disse virk som hetene. Det har også vært gitt støtte i form av lån. Til nå har 18 butikker nyttet ordningen og beløpet er totalt 130 000. Det er etablert et eget forum for grunneiere. Noen av disse bidrar på frivillig basis. Gatetjenester Det finnes en egen ordning med gateverter. Totalt er det ti personer som utgjør denne tjenesten. Gatevertene er ute hver dag i perioden 09.30 til 18.30. De etterser at alt virker som det skal, har direkte kontakt med politiet, bistår personer som trenger hjelp, svarer på spørsmål og er til stede på en proaktiv måte for å skape trygghet og for at folk skal føle at de er tilgjengelige. BID samarbeider med kommunen om blomster ut smykking. Denne er omfattende og ganske imponerende! BID står for tre årlige vask av sentrumsområdene. Områdene som rengjøres er på 50 000 kvm. I 2007 var ordningen for fjerning av søppel fra bu tik kene lite tilfredsstillende. Da en ny ordning startet ble det første dag plukket opp hele 322 sekker med søppel. Takket være samarbeid mellom BID, et avfallshåndteringsselskap og kommunen fungerer dette nå godt. Så godt som alle de områdene som hittil er nevnt er områder som videreføres fra den første BID-perioden. For inneværende periode er følgende områder lagt til: «Business as usual» Forbedre publikumsområdene. Forbedre håndtering av ting som kan være til sjenanse. Styrke Birminghams omdømme. Fortsette å gjøre det aller beste for å støtte alle medlemmer. 19 Studietur 22. 26. august 2012 i regi av Norsk Sentrumsutvikling

Med utgangspunkt i de store arbeidene som pågår i byen er det viktigste nå at næringslivet kan fungere som vanlig og i minst mulig grad bli berørt av byggearbeidene. Midland Metro Fortsette samarbeid med kontoret som fastsetter rateable value for å få fastsatt riktige satser for virksom heter som berøres av utbyggingen. Samarbeide med utbyggerne om markedsføring av områdene som berøres. Etterse at materialer av høyest mulig kvalitet blir nyttet. Sikre at flytting av kollektivruter og stoppesteder skaper minst mulig problemer ved god markedsføring, skilting og andre informasjonstiltak. New Street og John Lewis Over den nye jernbanestasjonen bygges det en helt ny John Lewis-butikk. Kombinasjonen John Lewis og kollektivknutepunkt vil påvirke kjøpemønsteret i byen. Medvirke til at arbeiderne i minst mulig grad forstyrrer publikum og medlemmene. Sammen med utbyggerne sikre best mulig atkomst og skilting. Bygge et positivt forhold til John Lewis. Veianvisning I samarbeid med kommunen og kollektivtrafikken har BID lansert et program for veianvisning, ruteinformasjon m.v. Dette arbeidet settes det fullt trykk på nå. Hovedmålet er å fornye måten man kommer til og fra og beveger seg rundt i byen. Synliggjøre viktige butikker og områder på kartene. Sikre at handleområdene er tydelig markert. Oppmuntre medlemmene til å bruke kartdatabasen. Sikre at skiltene virker til beste for fellesskapet. Gågatenett Opplegget er kalt Cathedral Walls fordi største delen av området ligger innenfor en trekant som dannes av tre kirker. Som i flere andre engelske byer legges det stor vekt på å øke antall gående mellom de ulike delene av sentrum. Etablere samarbeid med instanser som kan være med og finansiere opplegget. Gi medlemmene informasjon om planene og tilbakemeldinger på innspill. Integrere arbeidet i en større plan for et gående Birmingham. Forhold som kan være til sjenanse I sentrum skjer det ting som enkelte kan oppleve er til sjenanse. Dette kan gjelde utdeling av løpe sedler, innsamling av penger, plakater, opptrinn m.v. Tidvis kan noe av dette ta overhånd, og det anses som viktig å ha kontroll på det slik at ingen opplever dette som problematisk. 20 Liverpool og Birmingham Samarbeid og nye mønstre

I samarbeid med kommunen arbeide for et trivelig sentrum. Utvikle et sentrumsmiljø for gående som er i verdensklasse. Gatehandel Både i Liverpool og Birmingham var det en god del handel i selve gatene. Bodene var av høy kvalitet, noe som er en forutsetning for gatesalget. Det å ha biler stående sammen med bodene er helt forbudt. BID har for første gang undersøkt hva publikum mener om gatehandelen. Undersøkelsen viser at dette er noe publikum ønsker. Fortsette med et tett samarbeid med kommunen for å forbedre gatehandelen Implementere nye anbefalinger i opplegget for gatehandel. Gatemøblering Dreie planen fra benker til i større grad møblering med trær. Sammen med kommunen arbeide for oppgradering av hele BID-området. Uavhengige butikker I undersøkelsen som ble foretatt i 2009 om sentrum sin økonomiske helse, kom det tydelig fram at de uavhengige butikkene var av stor betydning for sentrum. Det er derfor vedtatt å styrke arbeidet i forhold til disse virksomhetene: Fortsette å synliggjøre og framheve de uavhengige butikkene i sentrum. Bygge videre på suksessen med å ha en egen dag der disse butikkene feires. Styrke Birmingshams tiltrekkingskraft i forhold til nye mindre butikker. Arbeidet skjer i nært samarbeid med kommunen. 4.6. BID-organisasjonen Styresammensetting Styret i har følgende sammensetting: Fem medlemmer fra kjedebutikker. Tre medlemmer fra avdelingsbutikker. To medlemmer fra uavhengige butikker. To medlemmer fra matbutikker og butikker for fritid og velvære. To medlemmer fra ledelsen av kjøpesentrene. Ett medlem fra transportsektoren. To medlemmer fra gårdeierne. To medlemmer fra kommunen (politikere). Ett medlem fra politiet. Ett medlem fra City Centre Neighbourhood Forum. Totalt blir dette 20 medlemmer. Styret har møter minst fire ganger i året. 21 Studietur 22. 26. august 2012 i regi av Norsk Sentrumsutvikling

Butikkfordeling (eks kjøpesentrene) BID-bidraget fordelt på de ulike virksomhetstypene: Butikker 205 Serveringssteder 73 Ledige eller under ombygging 64 Bank/servicevirksomheter 47 Livsstil/fritid 23 Offentlige virksomheter 5 Hotell 4 Totalt 421 Butikker 63,9 % Bank/servicevirksomheter 11,6 % Serveringssteder 8,9 % Ledig eller under ombygging 7,7 % Livsstil/fritid 3,1 % Hotell 2,6 % Offentlige virksomheter 2,1 % BID-bidraget Framstillingen viser hvordan bidraget på årsbasis fordeler seg i størrelse og antall: Under 250 112 virksomheter 251 500 108 virksomheter 501 1000 89 virksomheter 1001 2500 72 virksomheter 2501 5001 27 virksomheter 5001 10 000 8 virksomheter 10 000 og høyere 5 virksomheter 4.7. Økonomi Årlig bidrag BID 2012 2017 BID-bidrag 460 000 Bidrag kjøpesentrene 160 000 Frivillige bidrag (grunneiere) 20 000 Sum 640 000 Fordeling av BID-bidraget 2012 2017 Støtte til virksomhetene 50 000 Markedsføring og arrangementer 300 000 Gatetiltak 140 000 Lønn/administrasjon 150 000 Sum 640 000 MERK! Denne oppstillingen viser BID-bidraget og hvordan dette fordeles. De aller fleste tiltak som gjennomføres skjer i samarbeid med andre. Dette gjelder ikke minst i forhold til kommunen. Beløpet innenfor de ulike områdene og totalt er derfor betydelig høyere enn det som framkommer her. Det er et prinsipp at minst mulig av BID-bidraget skal gå til lønn og administrasjon. I foregående femårsperiode ble de i snitt årlig brukt 15,4 prosent. Det er ikke uvanlig at leder av BID er lønnet av kommunen. Dette framkommer ikke i de tallene som er vist her. 4.8. Regler for avstemming Stemmereglene er slik at minst 50 prosent av antall virksom heter må si ja. Samtidig må flertallet også representere minst 50 prosent av rateable value i området. I 2007 var et 75 prosent ja-stemmer. Ved avstemmingen om en ny femårsperiode i oktober var antall ja-stemmer 78 prosent. Forberedelsen til BID-periode nr. to startet da den økonomiske krisen hadde slått til for fullt. Det ble oppfattet som svært positivt at det var et klart flertall som ønsket å gå på en ny periode og er en bekreftelse på at samarbeid og medvirkning er nødvendig for å få et bysentrum til å fungere. Det følgende er i det alt vesentlige hentet fra forretningsplanen som nå er vedtatt for perioden 2012 2017. 4.9. Spørsmål og svar om BID I alle byene er det særlig i tilknytning til avstemmingsrundene en rekke spørsmål fra berørte. Birmingham har utarbeidet en oversikt som viser de viktigste spørsmål og svar. Hva er BID? Business Improvement District (BID) er et bestemt geografisk område der virksomhetene samarbeider om å investere kollektivt i prosjekter og service prioritert av virksomhetene for å løse felles utfordringer og muligheter som påvirker deres forretning medarbeidere og brukere. BID skal ikke erstatte eksisterende kommunal service, og inngåtte avtaler skal sikre at dette ikke skjer. Hvorfor trenger vi BID? BID er: en næringslivsledet non profit-organisasjon som arbeider på vegne av næringslivet. til for å fylle behov det offentlige ikke dekker. å trekke penger og andre ressurser til sentrum. håndtere lokale utfordringer og forsterke mulighetene for virksomhetene. av stor betydning for varehandelen, spesielt i vanskelige tider som nå. 22 Liverpool og Birmingham Samarbeid og nye mønstre

Betaler butikker i shopping sentrene et BID-bidrag? Alle butikkene i et kjøpesenter betaler et markedsbidrag til senteret. BID legger derfor ikke opp til å kreve bidrag fra disse og butikkene deltar heller ikke i avstemmingen. Gjennom forhandlinger med eierene av kjøpesentrene er det blitt enighet om et frivillig bidrag på 0,3 prosent av rateable value. (1 prosent for øvrige) BID samarbeider med kjøpesentrene for å sikre at disse er delaktige i prosjekter og er en del av helheten. Hvorfor skal jeg betale BID-bidraget? BID markedsfører, styrer forbedrer næringsområdet. BID baserer seg på prinsippet om et bidrag på 1 prosent av rateable value for alle virksomheter som inngår i ordningen. Dette er rettferdig, åpent og hindrer at noen blir gratis passasjerer. Bidraget gjelder alle og blir i prin sippet behandlet og har samme juridiske status som forret ningsskatt. I økonomisk vanskelige tider kan bidraget medvirke til bedre forretning for alle: alle bidrar med den samme prosentvise andel av beregningsgrunnlaget. alle har mulighet til å påvirke hvordan midlene brukes. alle har nytte av det abeidet som gjøres innenfor BID. Ditt bidrag er en del av et langt større budsjett og vi håper din virksomhet ser nytten av at sentrum jobber sammen til fordel for området, din virksomhet og miljøet. Er ikke dette bare en annen form for skatt? Nei du betaler din bedriftsskatt. Du har ingen innflytelse over hvordan denne skatten brukes. BID-bidraget går i sin helhet tilbake til prosjekter og service i ditt eget område. Vil tilleggsfinansiering være mulig? I forbindelse med at Birmingham nå går i gang med sin andre BID-periode gis det også økonomiske bidrag fra andre næringsdrivende, grunneiere og kommunen. Det øker mulighetene for en god utvikling av sentrum. Disse bidragene ville ikke vært mulig dersom Birmingham hadde sagt nei til en ny BID-periode. Hvilke andre instanser samarbeider med BID? I Birmingham samarbeider BID med: kommunen politiet reiseliv turisme kongresser private grunneiere og eiendomsforvaltere kjøpesentrene sentrumsforeningen Hvem bestemmer en ny BID-periode? Alle næringsdrivende i det spesifikke BID-området inviteres til en anonym, uavhengig avstemmingsprosess. Dersom flertallet sier ja, og disse representerer halvparten av beregnings grunnlaget for BID-bidraget, blir det en ny periode. Hvor lenge vil en ny periode vare? Nåværende periode gjelder fra 1. april 2012 til 31. mars 2017. I god tid før utløpet av perioden må BID-organisasjonen ta opp spørsmålet om en eventuelt ny femårsperiode. Vil ikke BID bare bli en erstatning for det som allerede finnes? Nei kommunen, politiet og andre vil fortsatt yte service i sentrum. BID endrer ikke på nivå og omfang av tjenestene fra andre offentlige instanser. BID-bidraget vil gjennomført komme i tillegg til de tjenestene som allerede er etablert. Dette er et resultat av samarbeid mellom næringsliv og det offentlige. I tider med store kutt i offentlige budsjetter er det viktig å samarbeide for å opprettholde et høyt nivå på alle tjenester og hindre at sentrum stagnerer. Hvordan vil BID bli styrt? BID vil bli styrt av selve BID-organisasjonen med sitt eget styre, i samarbeid med næringsorganisasjonen for sentrum. Styret består av 22 personer som representerer et bredt utvalg av de typer virksomheter som inngår i BID. Næringsorganisasjonen i sentrum står for den daglige driften av BID. Hvordan finansieres BID? Hovedprinsippet er at alle bidragsyterne som automatisk inngår i ordningen betaler 1 prosent av beregningsgrunnlaget (rateable value) i bidrag. Dette sikrer at alle relativt sett bidrar med det samme. Ellers vil det være slik: Bidraget skal komme fra virksomheter som er avhengige av å bli oppsøkt av publikum. Virksomheter som ikke har denne type aktivitet er unntatt fra ordningen. Virksomheter der beregningsgrunnlaget er lavere enn 10 000 er fritatt fra å bidra. Det betales normalt ikke bidrag fra ledige lokaler. Virksomheter som driver med humanitært arbeid/ vel de dig het vil bli fritatt fra å bidra. Bidraget justeres årlig i forhold til årlig fastsettelse av beregningsgrunnlaget (rateable value). Vil en ny BID-periode kunne tilføre andre ressurser? Kommunen er en fast bidragsyter. Kommunene vil fortsatt kreve inn bidraget og ellers fastsette sitt bidrag på fritt grunnlag. Det vil også åpnes for ytterligere bidrag gjennom den sentrumsplanen som nå utarbeides. Det er mulig å få til kommersielle sponsoravtaler. Frivillige bidrag fra næringslivet er også mulig. Hvilke rapporteringsrutiner er det lagt opp til? BID skal rapportere kvartalsvis til styret. 23 Studietur 22. 26. august 2012 i regi av Norsk Sentrumsutvikling

Hva er kostnadene knyttet til å få utarbeidet et forslag til en ny BID-periode? Kostnadene knyttet til å få utarbeidet et forslag til en ny BID-periode er delt mellom næringsorganisasjonene for sentrum og kommunen. Hvordan betales BID-bidraget? Bidraget betales inn til kommunen en gang i året. Kommunen tar seg av alle sider ved innbetalingen kostnadsfritt for BID. Kan BID endres i løpet av perioden? I utgangspunktet kan BID bare endres gjennom en ny avstemming blant de impliserte. BID-prosjekter, kostnader og tidspunkt kan justeres gjennom vedtak i styret forutsatt at de nødvendige ressurser er tilgjengelige. 4.10. Vurdering Birmingham blir i ulike sammenhenger trukket fram som den byen som har fått til de beste BID-løsningene. Dagens åtte BID-områder og et niende under etablering bekrefter langt på vei at dette stemmer. De frittstående butikkene er viktige det legges stor vekt på å ta vare på denne delen av varehandelen. Birmingham var opptatt av at det skjedde noe i by rommene. Dette trengte ikke alltid være store arrange menter, men mer det å få folk til å trekke til sentrum, «for der skjedde det noe». Bull Ring er et stort kjøpesenter som syntes å fungere godt sammen med resten av sentrum. Mail Box er et annet større kjøpesenter med kvalitetsbutikker. Dette lå i kort gangavstand til resten av sentrum, men gav ikke inntrykk av å fungere tilfredsstillende. De store motearrangementene var i stor grad lagt til dette senteret. Selv om det er noen variasjoner er utfordringene i Birmingham og Liverpool mye de samme. Det vises derfor til vurderingene fra Liverpool. 24 Liverpool og Birmingham Samarbeid og nye mønstre