Strandkantdeponiet i Kongsgårdbukta hvor vellykket er løsningen? Elisabeth A. Helle, Avfall Sør AS, for Kristiansand Ingeniørvesen
Hvorfor strandkantdeponi i Kongsgårdbukta? Del av pilotprosjekt Kristiansandsfjorden 1. Kongsgårdbukta var moderat til sterkt forurenset i utgangspunktet. 2. Forurensning fra gamle kommunale deponier 3. Manglende leveringsmuligheter for forurensede mudringsmasser i Kristiansandsregionen Foto: Terrateknikk v/tor Kviljo
Ulike tiltak gjennomført Bygging av tett kai Bygging av deponi og demning med filter Prestebekken lagt i tett kulvert. Spleiselag mellom Ki Kristiansand dk kommune (flere kommunale etater) og SFT/Klif (19 mill.) Totalkostnad t ca 50 mill. Ill: Fra Miljøkontrollrapportering. Sørlandskonsult/COWI
Oppbygging av deponiet Steinfylling i sjø, sidene er kledd med fiberduk og filtermasse Sandfilteret filtrerer partikkelforurensning På innsiden av moloen er det et sikringslag over filteret Volum 70.000 m 3 Filteret er dimensjonert for 1000 m 3 per time Ill: Multiconsult
Anleggsstart våren 2004 Komplisert konstruksjon Geotekniske utfordringer slik at motfylling måtte anlegges før selve dammen kunne legges ut Motfyllingen måtte legges ut i etapper for å hindre utglidning. Resultat: mye venting og lengre byggetid enn forventet. I tillegg sikring av Prestebekken ved anleggelse av kulvert. August 05, September, Oktober og November Foto: Kr.sand kommune v/frode Rosland
Levering av masser Skriftlig søknad og innfyllingsplan skal leveres og godkjennes. (Egne skjema) Mudreoperatør skal gjøre seg kjent med driftsinstruksen for deponiet. Kvalitet på massene skal dokumenteres Offentlige tillatelser som mudringstillatelse skal foreligge. Massene skal pumpes inn i Første innfylling januar 06 Kryss Vegvesenet deponiet Foto: Frode Rosland
Driftsoppfølging Ved innfylling: ukentlige inspeksjoner samt stikkprøvekontroller av entreprenører I perioder uten innfylling: Månedlige inspeksjoner av filterlag m.m. Automatisk ti overvåking av vannstand i dam og utenfor Automatisk overvåking av turbiditet i dam og utenfor. I tillegg kommer: Kontroll og vedlikehold av måleutstyr poretrykksmålinger Kontroll av setninger i molo Innmåling av bunnprofiler, dvs sjekk av volum og fordeling av masse i deponiet
Utfordringer i driften Ikke kontinuerlig drift Stor byggeaktivitet i området forbundet med ny havn Kontinuerlig drift av båtsenter Tilpasning og vedlikehold av utstyr begroing av måleutstyr for eksempel Brann i båthall Setninger i damkrone Fra brannen 30.11.06, 06 foto Frode Rosland
Setninger heving av damkrone Regelmessige målinger utført Setninger raskere enn forventet Maks 1 m setninger målt Heving vår 2008 Fra stormen Tuva, jan 2008. foto: Elisabeth A. Helle Heving april 08. foto: Annette Ø. Askland/Multiconsult
Leveranser frem til nå - restvolum Tilgjengelig volum 70 000 m 3 Kontinuerlig komprimering Levert ca. 100 000 m 3 Småbåthavner Forsvaret Teater/konserthus Ny ferjekai Små private prosjekter Multistrålekartlegging viser at restvolum er ca 25 000 m 3 (konservativt) Multistrålekartlegging november 2010, Seabed Services
Avslutning av deponiet fremtidig bruk Oppfyllingstid anslått til 10 år Følgende hovedprinsipper for avslutningstiltak skissert: 1. Utlegging av fiberduk, påfylling av stein 2. Stabilisering av sediment m. kalk el.lign. 3. Etablering av betonglokk 4. Kombinasjonsløsninger Arealet, ca 10 daa er regulert til havneformål Ved valg av løsning må krav til trafikklast avklares, med tanke på stabilisering. Forprosjekt avslutning i gang. Fra levering av masser fra Kilden TKS, juni 07 foto: Frode Rosland
Miljøkontrollprogram Felles opplegg for Strandkantdeponiet og det gamle avfallsdeponiet Lekkasjekontroll av tett kai er utført, og skal gjentas hvert 4. år. Overvann fra kai- og havneområdet analyseres for oljeforbindelser i 1 stikkprøve og 2 ganger per år. Grunnvannet betraktes som sigevann, og kontrollprøver for analyser er tatt 4 ganger g per år og analysert for samme parametre som fra avfallsdeponier ellers. Kart over Kongsgårdbukta med inntegnede måle- og prøvetakingspunkter, Fra Miljøkontrollrapport 2006, Sørlandskonsult/COWI
Oppnådd miljøeffekt Sigevannsmengde fra deponi redusert med over 90% Strandkantdeponiet er effektivt med tanke på rensing av sigevann fra deponi Nitrogen: 99% TOC: 81-95% Kobolt 99% Nikkel 98% PAH 16-98% BTEX 100% Forventet reduksjon på minst 95% er oppnådd! Usikkerheter: Vannmengder Representative brønner Passiv prøvetaker i sjø, 2006. Foto: Kr.sand kommune
Oppnådd miljøeffekt Topdalsfjorden Fra NIVA: Blåskjell utsatt v/marvika 2010: Klasse 1: Ag,Cd,Cr, Cu, Hg, Ni, Pb, Zn Klasse 2: As Lave verdier av dioksiner, PCB, HCB, PAH, TBT Miljøgifter i vannmasser Metaller: svært lave konsentrasjoner PAH: Lave konsentrasjoner PCB: Svært lave konsentrasjoner Dioksiner: svært lave konsentrasjoner I 2012 skal sedimenter, torsk og bløtbunnsfauna undersøkes. Prestebekken restaurert. Foto: Elisabeth A. Helle
Er prosjektet vellykket? Så langt Ja! Har kunnet rydde opp i gamle synder Anlegget fungerer som forventet Utslipp av miljøgifter strekt redusert Gode resultater i fjordsystemet med tanke på miljøgifter, men kostholdsrådene er ikke opphevet ennå! Utfordringer fremover: Avslutning Fundamentering og bygging av havneområde Etterdrift/miljøkontroll Foto: Terrateknikk v/tor Kviljo
www.kristiansandsfjorden.no