SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200905174 : E: 231 M00 : Odd Arne Vagle Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 02.09.2009 52/09 KONSEKVENSENE MED Å REDUSERE INVESTERINGENE I VAR (VANN, AVLØP, RENOVASJON) MED 10% Saken gjelder Saken gjelder tilbakemelding på bystyrets tekstforslag i vedtatt økonomiplan for 2009-2012, som lyder slik: - Ber administrasjonen om å vurdere konsekvensene med å redusere investeringene i VAR i perioden med 10 % Bakgrunn Såkalte VAR-gebyrer (Vann, Avløp og Renovasjon) bygger på et omfattende regelverk, noe som også er blitt diskutert i alle år med forskjellig bakgrunn og forutsetninger. Det skilles også mellom selvfinansiert område og skattefinansiert område, da regelverket hindrer at disse kan blandes sammen. Endringen fra avgift til gebyr skjedde for noen år siden. Dette skulle symbolisere at dette var betaling for en tjeneste, og ikke en avgift som mange fortsatt oppfatter det som. VAR-gebyr regelverket bygger på: Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31.mai 1974 nr 17 med endringer, senest ved lov av 21.april 2002 Forurensingsforskriften kapittel 16, Kommunale vann- og avløpsgebyrer. Lov om vern mot forurensing og om avfall (Forureningsloven) Forurensingsloven pålegger kommunen å ta full betaling for innsamling av avfall, ( forurenser skal betale ), mens det fortsatt er tillatt å subsidiere vann og avløp. Det er ikke tillatt å ta høyere gebyr en det tjenesten koster. Bystyret gjorde imidlertid et vedtak i 1995 om selvkost også for vann og avløpsgebyrer. Det ble i den forbindelse opprettet er bundet selvkostfond for VAR-området. Pr 31.12.2008 var fondet: Vann kr. 1.899.062 Avløp kr. 3.141.261 Renovasjon kr. -5.677.300 Fondet sikrer at gebyrnivået kan holdes mer stabilt, og at alle inntekter regnskapsmessig, enten det er overskudd eller underskudd, går til det formål de er innkrevd for. Rådmannen har satt i gang et arbeid for å kontrollere at alle selvkostområder føler de regelverk som gjelder. Dette blir fremmet som egen sak, men undersøkelsen bekrefter at det innen for VAR-området er gode rutiner som sikret at regelverket om selvkost følges. Den eneste merknaden var at det bør dokumenteres bedre den endring som ble gjort i 2003. Før 2003 ble det benyttet annuitetslån med 20 års avdragstid, mens nytt regelverk påla kommunene å benytte serielån med 40 års avdragstid for ledninger og 20 år for tekniske anlegg. Alle eldre lån ble beregnet ut i fra hva som var restverdi av lånet, og dette ble så omgjort til serielån med den nedbetalingstid som gjensto. Beregning av gebyrene Med et vedtak om at VAR-gebyrene skal være selvkost, så blir beregningen av gebyrene mer en matematisk utregning med bakgrunn i vedtatt økonomiplan og handlingsplaner. Side 1 av 5
En må imidlertid ta hensyn til om en må bruke av selvkostfondet, eller beregne et overskudd som skal gå til innbetaling til selvkostfondet. Svingningene i selvkostfondet bør begrense seg til ca 3 år. I de siste år har en bevisst hatt for lave gebyr for vann og avløp, med bruk av overskuddet på selvkostfondet, mens det er lagt opp til overskudd på renovasjon for å dekke underskuddet på selvkostfondet. Nedenfor er satt opp hovedtallene innen hvert VAR-område for budsjettet i 2009, slik at en lettere kan se hva som påvirker gebyrene. Tekst Vann % Avløp % Renovasjon % Inngår i 5.519.000 12,1 6.762.000 10,4 1.368.000 2,8 tjenesteproduksjonen Kjøp Bulega drift/renov. IKS 6.200.000 13,5 6.200.000 9,5 18.500.000 37,9 Kjøp fra IVAR 19.081.000 41,8 17.286.000 26,6 20.966.000 42,9 Forvaltning 1.985.000 4,4 3.339.000 5,1 2.024.000 4,1 Kjøp støttetjenester internt 1.640.000 3,6 2.188.000 3,4 1.640.000 3,4 Kalk. Renter og avdrag 11.246.000 24,6 29.309.000 45,0 4.333.000 8,9 Sum utgifter 45.671.000 100 65.084.000 100 48.835.000 100 Inntekter årsgebyr -44.671.000 97,8-64.084.000 98,5 48.835.000 Inntekter tilknytningsgebyr -1.000.000 2,2-1.000.000 1,5 Sum totalt 0 100 0 100 0 Det skilles mellom årsgebyr og tilknytningsgebyr. Sandnes har svært lave tilknytningsgebyrer i forhold til mange andre. Dette tas normalt ikke med i sammenligningsgrunnlaget, men betyr ca 2% lavere årsgebyr. I tillegg bygges det mye infrastruktur i forbindelse med utbyggingsavtalene. Det er ikke beregnet hvor mye dette utgjør for kalkulatorisk rente og avdrag, men det er like vel betydelig større enn tilknytningsgebyrer. Vedlikeholdsutgiftene blir imidlertid en del av driften. Konsekvenser med endret investering Spørsmålet om redusert gebyr, kan relativt enkelt besvares. Konsekvensene er imidlertid mer sammensatte, og en har derfor valgt å gi en relativt omfattende vurdering og informasjon om hvordan gebyrene er sammensatt. Konsekvensene er i prinsippet to-delt. Den direkte konsekvensen er for det første lavere årsgebyr. Den andre konsekvensen er lavere investering, og at en ikke kan gjennomføre de handlingsplaner som er forutsatt. Lavere årsgebyr I beregningen har en benyttet noen forenklinger og runde tall. Det er tatt utgangspunkt i forslag til investeringsmidler til VAR (vann, avløp og renovasjon) fra vedtatt økonomiplan 2009-2012. I beregningsmodellen har en redusert dette med 10 %, og benyttet en rente på 5%. Antall abonnenter/boliger har en avrundet til 20.000. For vann og avløp kommer ca 2/3-del av gebyrinntektene fra boligkunder, og 1/3-del fra næringskunder. Konsekvensen med redusert investering, vil gi reduserte kostnader til kalkulatoriske renter og avdrag. Nedenfor er satt opp konsekvensene av dette, omregnet til en gjennomsnitts bolig: Tekst / år 2009 2010 2011 2012 sum Vann Vedtatt investering i 1000 kr. 11.250 13.600 13.600 12.000 Investering 10% 10.125 12.240 12.240 10.800 Redusert investering 1.125 1.360 1.360 1.200 5.045 Redusert gebyr pr bolig i kr./år 3,00 9,50 9,50 12,40 Avløp Vedtatt investering i 1000 kr. 40.450 36.640 36.700 36.700 Investering 10% 36.405 32.976 33.030 33.030 Redusert investering 4.045 3.664 3.370 3.370 15.049 Redusert gebyr pr bolig i kr./år 10,20 19,20 19,10 25,40 Side 2 av 5
Renovasjon Vedtatt investering i 1000 kr. 6.036 4.195 5.196 6.036 Investering 10% 5.432 3.775 4.676 5.432 Redusert investering 604 420 420 604 2.048 Redusert gebyr pr bolig i kr./år 4,70 7,50 11,20 14,20 Konsekvensen med redusert investering på 10% vil gi samlet for VAR-området kr 17,90 pr år eks. moms for 2009, mens det for 2012 er økt til kr 52,00 pr år. Samlet reduksjon i investeringen er ca 5,8 mill kr i 2009, mens det for hele perioden utgjør ca 22,1 mill kr. Lavere investering Konsekvensen med lavere investering er mye mer komplisert. Noe har umiddelbar og kortsiktig effekt, mens den viktigste delen har en langsiktig effekt hvor virkningen ikke blir synlig før etter flere år. Det er i denne sammenheng at bruk av hovedplaner er så viktig, slik at visjon, konsekvenser og handlingsplaner kan bli sett i en sammenheng. En vil i denne sammenheng vise til UTS-sak 43/09 den 3.juni 2009, med høring for Lovfesting av eierskap til vann- avløpsanlegg. Et av de viktigste argumentene for kommunalt eierskap, var nødvendighet av et langsiktig perspektiv for vedlikehold av den tekniske infrastrukturen. Etter departementets vurdering hadde kommunene de beste forutsetninger for å tenke langsiktig i forhold til kvalitet og sikkerhet, og ikke kortsiktig besparelse og profitt. 1. Vann Vedtatt hovedplan for vann har gitt en målrettet og langsiktig plan for utvikling av vannverket. En reduksjon i bevilgning trenger ikke ha annen virkning enn at ting på kort sikt blir utsatt, og at det går lenger tid enn planlagt. I andre tilfeller kan utsettelsen bli kritisk ved at byggeområder og sikkerhet i vannforsyningen ikke ivaretas. I de siste årene har avsatte midler ført til bygging av mange sentrale høydebassenger. Dette har ført til større sikkerhet og stabilitet i vannforsyningen. Det andre er starten på bedre og sikrere vannforsyning fra Hommersåk til østre bydeler. Ims, som hadde et ikke godkjent privat vannverk, er sikret bedre vannforsyning ved at vann fra Høle er ført fram til området som første etappe på overføringsledningen. Det er imidlertid ikke nok vann på Høle til å sikre andre områder med vann. Det betyr at vedtatt overføring fra Hommersåk må gjennomføres for at Bersagel og spesielt de store hytteområdene kan få tilfredsstillende og sikker vannforsyning. Bersagel privat vannverk har søkt om kommunal overtagelse på samme vilkår og bakgrunn som Ims. Det tredje hovedsatsingsområde er utskifting og utvidelse av vannledningsnettet i forbindelse med andre byggeprosjekter. En reduksjon her vil gi betydelig økte kostnader i etterkant, og områder kan i verste fall ikke bli byggeklare. Utbygging øst er et eksempel på at nødvendig infrastruktur bør tilrettelegges og planlegges med et langsiktig perspektiv, slik at ikke nødvendig overordnet vannforsyning skal hindre utbyggingen. 2. Avløp Vedtatt hovedplan for avløp har vært et viktig styringsdokument de siste 10 åra, sammen med krav i fylkesmannens utslipstillatelse i 2000, med krav til opprydding av avløpsforholdene i løpet av 2010. Sandnes har gjort betydelig innsats i denne perioden, men hendelsene i Gjestehavna viser tydelig at mye gjenstår. En reduksjon i bevilgningen vil redusere kommunens evne til å rydde opp i uønsket avløpsforhold. Det må også forventes at fylkesmannen vil sette nye krav i revisjon av utslippstillatelsen i 2010. Side 3 av 5
Spesielt innen avløp vi reduksjon i bevilgningen bli kritisk i forhold til de utfordringen en står overfor. Det vises for øvrig til notat om Gjestehavna og nødvendige tiltak, melding 24/09. Behov for sanering er omfattende og krevende, og bør holdes på et høyt nivå. Avløp vest nærmer seg slutten, men her har det vært nødvendig å bruke mer penger enn budsjettrammen de siste to åra. Årsaken er at en utsettelse av avløp vest kan gi byggestopp for enkelte boligområder som er under bygging. Utbygging øst vil også for avløpsdelen kreve at en er i forkant med nødvendig infrastruktur. Dette spesielt på det overordnede nivå, og som ikke kan dekkes inn i utbyggingsavtalene. 3. Renovasjon For renovasjon går det meste av investering til pålagt etterarbeid for Varatun bossplass, og nødvendig utstyr/beholdere til utbygging av renovasjonen. Med en reduksjon av investeringene, vil i verste tilfelle ikke ha beholdere til nye abonnenter. En begrenset reduksjon vil utsette bygging av miljøstasjoner og bedre omsamlingspunkter for hytterenovasjonen. Den største utfordringen som VA-bransjen (vann og avløp) jobber mest med, er forfallet i ledningsnettet. Her foregår det mye forskning og modellberegninger, for å finne den beste kostnytte effekten av nødvendig utskifting. Ledningsnettet i Sandnes er relativt nytt, og det er årsaken til at konsekvensene ikke er så synlige enda. Det er imidlertid åpenbart at en utskiftingstakt på 300 år ikke kan vedvare svært lenge, da det ikke vil være mulig å bygge ny infrastruktur som et skippertak. Sandnes har også delta i den nasjonale Benchmarking i mange år. Her skårer Sandnes godt på alle indikatorene, med unntak av uskiftingstakten for ledningsnettet som har indikatoren mangelfull. For 2006, UTS-sak 75/07 den 7.11.2007, ble økningen i gebyrnivået beregnet til ca kr 100 og ca kr 130 for henholdsvis vann og avløp, dersom en ønsket å komme opp på god standard for ledningsnettet. I forholdet til tabellen over, så vil dette kreve betydelig økt i investeringstakt, for å ivareta realkapitalen til vann- og avløpsnettet i framtiden. Gebyrnivået i Sandnes Mandag 13.juli hadde VG sin årlige oppslag om VA-gebyrer i Norge, med overskriften - Kommunalt Avgiftssjokk. Kilden er Huseiernes Landsforbund, og er nok en gang et eksempel på villedende informasjon og forståelse av VA-gebyrenes egentlige innhold. Det skapes bevisst inntrykk av at dette er en avgift, og at kommunen kanskje ikke følger selvkostreglene. Sandnes har alltid kommet godt ut av disse undersøkelsene, og var denne gang den femte billigste kommunen i Norge. Det er like vel et paradoks, dersom en setter budskapet om ensidig fokus på pris på spissen. Dersom Sandnes kutter alle investeringer, og slipper kloakken urenset ut i Gandsfjorden, så vil vi få lavere gebyrer og hederlig omtale fra Huseiernes Landsforbund. Det burde være åpenbart at også andre indikatorer som målkrav og kvalitet, ble satt i fokus. Det også et tankekors at et av de viktigste helseforebyggende tiltak, og forutsetting for bosetting, framstilles som en urimelig høy kostnad. Til sammenligning er de samlede VAR-begyrene ca 30% av strømkostnadene, og i størrelsesorden likt med det vi bruker på intranett/kommunikasjon. Rådmannens vurdering Det er viktig å ha fokus på rett investeringsnivå, da dette er det mest sentrale virkemiddel for å ivareta realkapitalen som ligger i bakken, og ikke minst at kommunens utbyggingsprogram kan gjennomføres. Investeringsprogrammet er også et av de elementer som slår mest ut på gebyrene, dvs fra 25 til 50% for henholdsvis vann og avløp. I tillegg er der store investeringer som er brukt til fellesanleggene gjennom IVAR. Side 4 av 5
Denne investeringen er inkludert i enhetsprisene som betales i de månedlige fakturaene fra IVAR, og er antagelig i samme størrelsesorden. Investering i VAR må ha et langsiktig perspektiv, og det mest sentrale dokument i denne sammenheng er kommunens hovedplaner. Alle hovedplaner er under revisjon, og det er i denne sammenheng en kan legge opp nødvendige strategier, føringer og handlingsplaner. I hovedplanene kommer det også bedre fram sammenhenger og konsekvenser for de anbefalinger og vedtak som gjøres. Ensidig fokus på reduksjon i investeringsnivået trenger ikke ha umiddelbare konsekvenser, men reduksjonen vil kun være utsettelse av nødvendig investering, og ingen besparelse. Utfordringen framover blir, i tillegg de handlingsplaner en har, å starte utskifting og oppgradering av det dårligste ledningsnettet. Dette vil gi et betydelig behov for å øke investeringene i stedet for å redusere investeringene. Rent konkret har en tallfestet konsekvensene for redusert gebyrnivå fra kr 18,- til kr 52,- pr år, mens det er mye vanskeligere å synliggjøre konsekvensene på manglende investerings-prosjekter. Renovasjonen har en begrenset investering i kommunen, og det meste går til nødvendig utstyr for å bygge ut innsamlingssystemene. For vann har det allerede vært brukt noe mindre investering de siste år, etter at bygging av nødvendige høydebasseng ble avsluttet. De store utfordringer framover blir overføring av vann fra Hommersåk til Høle, samt tilrettelegging for sikrere overordnet vannforsyning for utbygging øst. I Sandnes antas det at vannlekkasjer utgjør over 30 % av forbruket. Fornying av ledningsnettet vil være et viktig tiltak for å redusere dette. For avløp har det blitt brukt betydelige beløp i oppgradering og sanering av gamle kombinertledninger. Dette har også vært krav i gjeldende utslippstillatelse. Avløp vest nærmer seg sluttføring, og spesielt med bygging av alle de store avløpspumpestasjonene krever dette betydelige beløp. Avløp er nok det området hvor en besparelse blir synlig raskest, i og med at det åpenbart gjenstår store utfordringen med opprydding i gamle avløpsforhold. En må også påregne at fylkesmannen vil opprettholde like strenge krav i revisjon av utslippstillatelsen. Forslag til VEDTAK: Redegjørelsen om konsekvensene med å redusere investeringen i VAR (Vann, Avløp og renovasjon) med 10 %, tas til orientering RÅDMANNEN I SANDNES, 23.07.2009 Per-Harald Nilsson Kommunaldirektør Odd Arne Vagle Kommunalteknisk sjef Vedlegg: Notat av 17.april 2009 Side 5 av 5