FORNYINGS- OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENTET Norwegian Ministry of Government Administration and Reform Fornying av offentlig sektor Status og veien videre Lars-Henrik Myrmel-Johansen, FAD/ØKAN Fredag 4. mai 2007 0
Status: hva vet vi? Veien videre 1
Overordnet: Det har vært stor omstilling/fornying de siste 20 årene Antall statlige etater/selskaper* 1947-2006 400 350 300 1987: Den nye staten program for fornyelse av statsforvaltningen : Større selvstendighet for den enkelte virksomhet 250 200 150 100 50 0 1947 1951 Selskaper* Finansinstinstitusjoner og banker Forvaltningsbedrifter Forvaltningsorgan m/særskilte fullmakter Andre ordinære forvaltningsorgan Direktorat 1955 1959 1963 1967 1971 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 * Selskaper: Heleide statsaksjeselskap, særlovsselskap, statsforetak, deleide aksjeselskap (majoritet), helseforetak Kilde: Forvaltningsdatabasen, FAD-analyse Utviklingen kan tyde på større skille mellom forvaltning og tjenesteproduksjon 2
Endringene har i hovedsak vært ut fra kjernen Antall omdanninger* i statlige virksomheter i perioden 1985-2004 Innenfor statsforvaltn. Innenfor staten Ut av staten Privatisert Forv.org. med særskilte fullm. Til fylkeskommune Heleid statsaksjeselskap Majoritetsandel i AS Helseforetak Forvaltningsbedrift Direktorat Ordinært forvaltningsorgan Statsforetak Særlovsselskap Stiftelse Til kommune 2 2 2 6 5 5 4 8 10 16 19 24 25 * Omdanning er definert som en virksomhet som endrer tilknytningsform og/eller administrativt nivå. Dekker ikke oppsplitting eller utskilling av deler av virksomhet (NSB, Mesta, Politidirektoratet, Domstolsadministrasjonen) Kilde: Rokkansenteret/NSD, Forvaltningsutsyn 2004 3
Norge har i dag en offentlig sektor som i størrelse er stabilt på et høyt nivå internasjonalt Offentlig sysselsatte som andel av totalt antall sysselsatte 1965-2003, Prosent. 40 35 30 25 20 Danmark Sverige EU Norge 15 10 5 0 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 Kilde: OECD, Statistisk Sentralbyrå og Finansdepartementet 4
Norge er et av verdens beste land å bo i... Produktivitetsvekst i foretakssektoren, OECD, 1990-2000 FNs Human Development Index 2006 Public institutions index, Global Competitiveness Report 2006-2007 Tillit til viktige samfunnsinstitusjoner, European Social Survey 2002/2003 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 Nr. 3 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 160 170 180 190 Nr.1 10 20 30 40 50 60 70 80 90 104 Nr.6 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 Nr. 4 Kilder: Perspektivmeldingen 2004, UN Human Development Index, Global Competitiveness Report, European Social Survey 2002/2003 5
...og det er enkelt å drive næringsvirksomhet her Rangering etter hvor enkelt det er å... Drive forretningsvirksomhet (undersøkelsen samlet) * Handle med utlandet Få rettsvesenets hjelp til oppfylling av kontrakter Få byggetillatelse Å registrere eiendom 1 2 3 4 New Zealand Singapore USA Canada Danmark Sverige Tyskland Finland Norge Danmark Japan New Zealand New Zealand Japan Danmark Singapore New Zealand Litauen Saudi Arabia Slovakia 5 6 Norge Australia Nederland Singapore Island Tunis Thailand Estland Norge Sverige 7 Hong Kong Norge Litauen Norge Armenia 8 Danmark Østerrike Hellas Australia F. A Emirater 9 Storbritannia Belgia Sveits Sverige Island 10 Japan Spania USA Irland USA *Norge kom ikke blant topp ti i kategoriene: Starting a business, Hiring and firing workers, Getting Credit, Protecting investors og Paying taxes Kilder: Doing Business in 2006, Verdensbanken og the International Finance Corporation 6
Fornying av offentlig sektor: regjeringens prinsipper Brukerretting Åpenhet Vi skal organisere det offentlige tilbudet slik at det møter folks behov, og gjøre det enkelt for innbyggere og næringsliv å være i kontakt med det offentlige. Vi skal arbeide aktivt for å gi folk flest bedre kunnskap om og innsikt i offentlige aktiviteter, ressursbruk, kvalitet og resultater. Effektivisering Vi skal løse fellesskapsoppgavene mer effektivt for å frigjøre ressurser til prioriterte oppgaver. Kvalitet Vi skal sikre at det offentlige tilbudet har høy kvalitet, og at dette kan måles og følges opp systematisk. Medvirkning Vi skal legge opp til bred og konstruktiv medvirkning fra brukerne, de tilsatte og organisasjonene deres. 7
Tilfredsheten med det offentlige tjenestetilbudet er lavere enn i 1992 Befolkningens tilfredshet med det offentlige tjenestetilbudet generelt. Indeks (100 = maks) Brukerretting Åpenhet Effektivisering Kvalitet Medvirkning 61 58 58 57 56 56 56 1992 1995 1997 1999 2000 2003 2004 Kilde: TNS-Gallup 8
...selv om de offentlige utgiftene har økt med over 30% Utvikling i offentlig konsum og tilfredshet med det offentlige tjenestetilbudet totalt. Indeksert, 1992=100, faste priser Brukerretting Åpenhet Effektivisering Kvalitet Medvirkning 140 130 Offentlig konsum 120 110 100 90 80 70 Brukertilfredshet Til tross for den sterke veksten i offentlig finansiert tjenesteproduksjon, var brukerne mindre tilfreds med det offentlige tjenestetilbudet totalt sett i 2004. 60 1992 1994 1996 1998 2000 2002* 2004 Kilder: Statistisk sentralbyrå, TNS Gallup, FAD 9
Større vekst i privat enn i offentlig forbruk del av forklaringen Vekst i offentlig konsum vekst i privat konsum (akkumulert differanse) Brukerretting Åpenhet Effektivisering Kvalitet Medvirkning 35 30 Forvetningsgap? 25 20 15 10 5 0 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 Kilde: SSB 10
Brukerne er fornøyde med flere av de viktigste velferdstjenestene... Indeks for tilfredshet med tjenestene. Tall under viser overvekt av tilfredse. 0 = like mange fornøyd som misfornøyd. Brukerretting Åpenhet Effektivisering Kvalitet Medvirkning Mest tilfredse brukere 2004 Minst tilfredse brukere 2004 Barnehage Fysioterapi, bibliotek 28 31 Tilbud psyk. utv.hemmede Teknisk kont. Rådmannsktr 1 5 Eldresenter, Kino, drikkevann 26 Vedlikehold veier, helhet. -1 Lege 24 Barnevern -1 Musikk- /kulturskole 23 Vedlikehold veier, lokalt -3 Helsestasjon sykehus barneskole 21 Sosialkont. -6 Kilde: TNS-Gallup, ØKAN-analyse 11
...og det har vært en klar forbedring i deler av helsesektoren Endring i indeks for brukertilfredshet med tjenestene. 0 = like mange fornøyd som misfornøyd. Brukerretting Åpenhet Effektivisering Kvalitet Medvirkning Størst positiv endring 1997-2004 Størst negativ endring 1997-2004 Sykehusdekning 11 Vedlikehold, hovedvei, vinter -6 Legedekning 9 Svømmehall -5 Drikkevann 7 Vedlikehold, hovedv, sommer -4 Lege 5 Rådmannskontor -3 Kulturkontor 4 Næringsrådgivning -3 Kilde: TNS-Gallup, ØKAN-analyse 12
Flommen av nye lover og forskrifter ser også ut til å minske i styrke Antall A4-sider i Norsk Lovtidend med nye lover og forskrifter 4000 Brukerretting Åpenhet Effektivisering Kvalitet Medvirkning 3000 1990-2003: + 322% 2000 2003-2006: - 22% 1000 Innbyggere og næringsliv fikk inntil nylig stadig mer omfattende forskrifter å forholde seg til. Trenden kan være i ferd med å snu. 1982 1985 1990 1995 2003 2006 EØS Kilde: Lovdata, ØKAN-analyse 13
Men nok å ta tak i 14
Mangelen på hender i arbeid gjør at behovet for effektivisering er stort... Antall registrerte ledige og personer på tiltak per registrerte ledige stilling Brukerretting Åpenhet Effektivisering Kvalitet Medvirkning 45 40 35 30 25 20 Det har to ganger før vært like få ledige sammenholdt med antall stillinger tilgjengelig: - 1987 15-2000 10 5 0 'Jan 83' 'Jan 85' 'Jan 87' 'Jan 89' 'Jan 91' 'Jan 93' 'Jan 95' 'Jan 97' 'Jan 99' 'Jan 01' 'Jan 03' 'Jan 05' 'Jan 07' - Effektivisering i det offentlige og tiltak for økt arbeidstilbud er særlig viktig i dagens situasjon for å unngå samme utvikling som etter 1987 og 2000. Kilde: SSB/NAV; FAD-analyse 15
Arbeidskraft er flyttet fra administrasjon til velferd Prosent av ansatte i offentlig sektor med administrative oppgaver Brukerretting Åpenhet Effektivisering Kvalitet Medvirkning 18,6 % 18,4 % 18,0 % 17,0 % 17,3 % 17,5 % 16,8 % 16,4 % 16,1 % 16,0 % 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 På ti år er ca. 18 000 årsverk frigjort til viktigere oppgaver (f.eks. pleie og omsorg) Kilde: Statistisk sentralbyrå 16
Blant annet har helsereformen ført til produktivitetsøking Gjennomsnittlig produktivitetsnivå Bootstrap-korrigerte tall Brukerretting Åpenhet Effektivisering Kvalitet 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 Finland Norge Sverige Danmark Medvirkning Sykehusreformen gav 3-4 prosent økt produktivitet sammenlignet med nordiske naboland 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Kilde: Kittelsen, Magnussen og Anthun (2007): Sykehusproduktivitet etter statlig overtakelse: En nordisk komparativ analyse, Universitetet i Oslo, Helseøkonomisk forskningsprogram Skriftserie 2007: 1 17
Effektene på utstøting varierer mellom reformer Omstillingenes effekter, rødt er negativ utvikling grønt er positiv utvikling Brukerretting Åpenhet Effektivisering Kvalitet Posten Vegvesenet Mesta Skatteetaten Politiet Medvirkning Arbeidsledighet --.* -. Effektene er ulike: Sykefravær Attføring - -- -.** + +.. Posten opplevde en økt tilstrømming til attføring og uførepensjon ved omorganiseringen Uførepensjon AFP -- ++ -*** +. + - + Skatteetatens omorganisering hadde positiv effekt på sykefravær, attføring og AFP * Arbeidsledighet kun fram til 2001, dekker ikke omstillingen i 2003 ** Attføring kun fram til 2001, dekker ikke omstillingen i 2003 ***Kun fram til 2003, potensielle omstillingseffekter fra 2004 kan komme senere. Kilde: Den nye staten, Fafo, 2005 18
..og mange som velger å slutte ved omstilling bedrer sin livssituasjon... Brukerretting Åpenhet Ansatte i omstillingsetater* etter hvilken betydning de mener omstillingen alt i alt har hatt for deres liv, prosent 38 Effektivisering Kvalitet Medvirkning Bedre 14 Sluttet Sluttet ikke Dårligere -21-27 * 23 offentlige etater under omstilling i perioden 1998-2003, populasjon: 40 872 personer, utvalg: 2608, svar: 1223 Kilde: ECON Analyse, Bruk av sluttordninger ved statlige omstillinger 1998-2005, Rapport 2005 19
Innenfor enkelte områder har tilliten til staten blitt mye bedre Andel fornøyde brukere, prosent Brukerretting Åpenhet Effektivisering Kvalitet Hadde et godt inntrykk av skattemyndighetene Hadde tillit til at saken deres ble behandlet korrekt Saksbehandlerne brukte et språk som var lett å forstå Medvirkning + 50% + 44% + 17% 88 % 77 % 49 % 66 % 38 % 33 % 1999 2006 1999 2005 1999 2004 73 % av de som leverte selvangivelsen elektronisk i 2005, mente det var lettvint Kilde: MMI Univero/Sentio, FAD analyse 20
Men behovet for ytterligere innsats på enkeltområder er stort... Gjennomstrømming i videregående opplæring, yrkesfag (2000-kullet) Brukerretting Åpenhet Effektivisering Kvalitet Medvirkning Fortsatt i opplæring 5 år etter Fullført på mer enn normert tid 9 15 Fullført på normert tid 38 Det koster! Hvis: Yrkesfaglige elever i snitt bruker 6 mnd. ekstra Så: Kostnader i skolen: Tapt arbeidsinntekt: 1,5 mrd 2,5 mrd Hvis: Så: (årlig inntekstap) Avbrutt 36 30% av yrkesfagselever avbryter opplæringen Går til ledighet: Går til ufaglært arbeid: 1,25 mrd 0,15 mrd Kilde: Statistisk sentralbyrå, 2006. ØKAN analyse. 21
og det tyder på kvalitetsproblemer når vi har flere elever med leseproblemer enn våre naboland... Andel 15-åringer med svake leseferdigheter, 2003 Brukerretting Åpenhet Effektivisering Kvalitet Medvirkning 18 % 17 % 13 % 6 % Norge Danmark Sverige Finland Kilde: PISA-undersøkelsen, OECD 22
...selv om vi bruker mer ressurser på skole Brukerretting Åpenhet Effektivisering Utgifter i kroner per elev i grunnskolen, 2001 Kvalitet Medvirkning 69 000 68 000 57 000 49 000 Norge Danmark Sverige Finland Kilde: OECD 23
Enhetskostnadene for kommunale tjenester øker også uten at vi vet hvor mye kvaliteten bedres Enhetskostnad i faste priser, kommunale tjenester Brukerretting Åpenhet Effektivisering Kvalitet Medvirkning 120 118 116 114 112 Grunnskole og SFO Samlet* Pleie og omsorg Barnehage 110 108 106 104 102 100 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Enhetskostnadene har økt med ca. 3,3% per år Kvalitetseffekten er ukjent * Gjennomsnitt av de tre variablene Kilde: KOSTRA/TBU/konsultasjonsrapport (2001-2003), www.bedrekommune.no (2003-2005) 24
Brukerne opplever at de har noe mer innflytelse nå enn for ti år siden... Brukernes tilfredshet med deres innflytelse på tjenestene, indeks, 0 = like mange fornøyde og misfornøyde Endring 1995-2004 Brukerretting Åpenhet Effektivisering Kvalitet Medvirkning Barnehage 19 2 Hjemmesykepleie Hjemmehjelp 12 14 1 1 Barneskole 6 - Videregående skole Ungdomsskole Alders- og sykehjem -2 2 3 1* 2 5 * Endring fra 2003 Kilde:TNS-Gallup, 2004, ØKAN-analyse 25
..og omstilling har gitt de ansatte økt rom for å fatte egne beslutninger Statsansattes opplevelse av å ha mer eller mindre rom for egne beslutninger i jobben. Prosent. 27 Brukerretting Åpenhet Effektivisering Kvalitet Medvirkning Mer 11 Har vært gjennom omorganisering Har ikke vært gjennom omorganisering Mindre -7-13 Kilde: SSB Levekårsundersøkelse 2003 26
Status: hva vet vi? Veien videre 27
Noen med mindre betydning framover? FOR DISKUSJON Fristilling Privatisering og markedsliknende organisering - Ikke mye tjenesteproduksjon igjen som statlige forvaltningsorganer - Rød-grønt flertall - Nokså få kommuner har valgt private omsorgsløsninger - Bestiller-utfører modell under press Regelverksreduksjon - Har vært flere runder med sjauer - Stor andel av regelverksproduksjon styrt utenfra (EØS) Fokus på lederens betydning - Rest-staten har stor andel høyt utdannede, selvstendige medarbeidere - Kritikk mot høyfjellshotellmodeller 28
Tung trend 1: Eldrebølgen FOR DISKUSJON Andel i befolkningen over 64 år* 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 15 24 Finansielt press Ytterligere vekst i etterspørsel etter helsetjenester Krevende å få allokert midler Økt omsorgsbehov Hvor stort er usikkert Sykehjemsmodellen svært kostbar 10 % 0 % 2005 2040 * Middelalternativet for den demografiske utviklingen, SSBs befolkningsframskri \ving Kilde: SSB 29
Tung trend 2: Globalisering/innvandring FOR DISKUSJON Andelen ikke-vestlige arbeidstakere etter sektor, prosent Statlig forvaltning Statsforetak Kommunal forvaltning 1,9 3,6 3,5 Tilpasning av offentlige tjenester til mer mangfoldig kultur, f. eks Språk Sykehjem Arbeidsinnvandring eller pleietilbud i utlandet? Privat sektor 4,2 Snitt: 3,7 Note. Inkluderer 1. og 2. generasjons innvandrere Kilde: Sysselsettingsstatiskken 2002, SST 2002 30
Tung trend 3: Internett/elektronisk samhandling FOR DISKUSJON Antall innleverte merverdiavgiftrapporter per termin, papir og elektronisk. 200 000 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 Papir Elektronisk 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006* Den viktigste? Potensialet er oppe i dagen på en hel rekke områder Bare så vidt startet med første iterasjon Fremdeles: IKT understøtter nesten uendrede arbeidsprosesser og organisasjonsformer Ennå ikke radikalt nye forretningsmodeller i det offentlige slik f. eks Skandiabanken var Også nye muligheter, f. eks tilgjengeliggjøring Forskning Kultur * 2006-2007 er basert på at 70% ble rapportert elektronisk ved inngangen til 2007 og at total innrapportering var konstant. Kilde: Skattedirektoratet, NHD. 31
Andre trender 1: Differensiert kanalstrategi FOR DISKUSJON - Teknologibasert enkelhet for de fleste - Målrettet koordinering, gjerne ansikt-til-ansikt, for viktige grupper Aetat NAVkontor Trygd Økonomisk sosialhjelp Elektronisk løsning for helserefusjoner 32
Andre trender 2: Prosess/brukerorientert forenkling FOR DISKUSJON Hvordan ansatte utenlandsk arbeidstaker hvitt skattelov arg.giv.avgift? normal lønn tariff? utl.lov arb.miljølov AA-reg lønn/trekkop. kemner 9) 11) arbeidstilbud arbeidsavtale ansett.bevis arb.giver SFU 1) 2) 3) 9) 10) autorisasjon fullm.skjema opph.till skattekort 8) arbeidssøker arbeidssøker arbeidsøker arbeidstaker i arbeid i arbeid søkn.opphold Svar.søkn 4) 7) ambassade UDI politi 5) 6) 5) 33
Andre trender 3: Kvalitet Oversikt over utvikling i reinnleggelser i perioden 2001-2005. Prosent som reinnlegges innen 60 dager. FOR DISKUSJON 13,1 13,3 13,4 13,5 14,2 I situasjon med gode finanser, vil spørsmålet om kvalitet bli viktigere Fremdeles debatt om definisjon, mål og oppfølging 2001 2002 2003 2004 2005 Norske sykehus behandlet i 2006 235 000 flere pasienter enn i 2005. Kilde: SINTEF Helse 81 000 pasienter opplever reinnleggelse hvert år. 34
Andre trender 4: Trenivå i spenning FOR DISKUSJON Andel av totale lønnskostnader i offentlig forvaltning, prosent 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Kommune Stat Kommunesektoren stadig større del av offentlig sektor. Nasjonale mål og lokal selvstendighet. Regionreformen mindre enn helsereformen i effekt for fylkene Antall nivåer/instanser i helse/omsorg stort selv for ordinære saker 10 % Fylke 0 % 1980 2004 Kilde: SSB 35
Innbyggerkonferansen 2007 36
Hvilke tilbakemeldinger kom innbyggerne med? (1/2) FOR DISKUSJON Verdens beste offentlige sektor kjennetegnes av verdens beste selvbetjeningsløsninger innbyggere møtes med respekt enkle ord/enkelt språk forebygge, ikke reparere fjerne udugelige medarbeidere vurdere helhetlig ikke skape kasteballer gode ledere bedre tilbud psykisk helse innbyggeransvar Note: Svarene er ikke basert på et representativt utvalg Kilde: Innbyggerkonferansen 2007 37
Hvilke tilbakemeldinger kom innbyggerne med? (2/2) FOR DISKUSJON Hva innbyggerne ville gjort hvis de kunne bestemme (men ikke fått mer penger) Bedre samarbeid og større åpenhet på tvers av etater Redusere antall forvaltningsnivåer/ledd Være ute i nærmiljøet og være opptatt av å møte brukerne på en god måte Gjennomføre kontinuerlige brukerundersøkelser, legge ut resultatene, tilrettelegge dem for minoritetsgrupper Styrke vernet av varslere i det offentlige Unngå samrøre/rolleblanding og ha årlige etikkurs Note: Svarene er ikke basert på et representativt utvalg Kilde: Innbyggerkonferansen 2007 Veiledergrupper for offentlig ansatte, gjerne på tvers Bevisstgjøre innvandrermiljøet, og dele erfaringer Tilrettelegge og stimulere beslutninger basert på skjønn 38
Spørsmål? Kommentarer? 39