«A mind is like a parachute. It doesn't work if it is not open.»



Like dokumenter
FAGPLAN FOR MESSINGBLÅSEINSTRUMENTER GENERELL DEL

Kvæfjord kulturskole. Fagplan slagverk. Lærer: Erik Fossen Nilsen

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole

Fagplan for slagverkundervisning

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for rytmisk slagverk (trommesett)

FAGPLAN FOR SLAGVERK

Serviceerklæring. Skoleåret Gran kommune Lunner kommune

EL-BASS. Å musisere med andre gir ekstra gevinst både faglig og sosialt. For el-bass kan band være et alternativ når nivå tilsier dette.

RINGERIKE KULTURSKOLE

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole

Om Stavanger kulturskole

virvel 1 info til foresatte av Lage Thune Myrberget SLAGKRAFTIG OG TREFFSIKKER første 1/2år nybegynnerbøker for virvelelever

Hole kulturskole tenner gnister

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole

Om Stavanger kulturskole

RINGERIKE KULTURSKOLE

Kvæfjord kulturskole. Fagplan messing. Lærer: Erlend Ruud

Kvæfjord kulturskole. Fagplan gitar/el- bass. Lærer: Per Martin Grenlund

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for saksofon

ELEVINFORMASJON SKOLEÅRET 2015/2016

Undervisningstilbud 2019/2020

Søknadsfrist 1. mai 2015 Søknad sendes på

Fagplan for tverrfløyte Skedsmo musikk- og kulturskole

2013/14 FAGPLAN RINGERIKE KULTURSKOLE SLAGVERK. Velkommen som elev ved Ringerike Kulturskole

2013/14 FAGPLAN KLASSISK OG AKUSTISK RINGERIKE KULTURSKOLE GITAR. Velkommen som elev ved Ringerike Kulturskole

KORT INFORMASJON OM KORPSET OG KORPSETS AKTIVITETER

Kvæfjord kulturskole. Fagplan saksofon. Lærer: Maja-Lisa P Sandlien Halseth

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole

FAGPLAN FOR GITAR Meløy Kulturskole

FORPROSJEKT; KORPS I SKOLEN;

LOKAL LÆREPLAN for SLAGVERK

Fagplan for saxofon: Skedsmo musikk- og kulturskole

Velkommen til kulturskulen.

Vedtekter og instruks for LURØY MUSIKKSKOLE

FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole

Averøy Kulturskole: Forslag til prinsipper for oppsetting av fagplaner/ individuelle læreplaner:

PIANO NYBEGYNNERNIVÅ. Teknikk og teori

Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans

Om Stavanger kulturskole. Pedagogisk plattform

Mosaikk pianoskole som metodeverk i kulturskolen som

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole

-**#* *{-"fr. {{# s A N D E F J o R D. tte'kultursk0le. - en arena for kulturell glede; ,". ur#lse od. RAMMEPLAN2Oll. f,{-*""-'r ,.

TREBLÅS BEGYNNERNIVÅ. Teknikk og teori

Kvæfjord kulturskole. Fagplan piano. Lærer: Karoline Leiros/ Per Martin Grenlund

Søgne kulturskole Tilbud skoleåret

Fra aspirant til hovedkorpsmusikant Planer og metoder i praksis. Regionting og fagkonferanse Rogaland 2017

Halden Skolemusikkorps. Informasjonsmøte Nye aspiranter 2008

Fet kulturskole Sammen skaper vi!

Kim Stian Gjerdingen Bakke

GRADSPRØVER. Kulturskolen i Ås

Fagplan for gitar Skedsmo musikk- og kulturskole

Foto John Hughes/Rikskonsertene. Ila Auto. En konsert med bluegrassmusikk spilt av bandet Ila Auto. Konsert for årstrinn

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

Skoleåret 2014/2015 tilbyr vi følgende undervisning:

Musikkfantasier - for solobratsj elektronikk og elever

Fagplan for fiolin Skedsmo musikk- og kulturskole. Tegningene er laget av Sakine Shirzad (over) og Tora Kristine Holen (under)

Velkommen til. "Det magiske ordet er: Jeg vil! Med dette Sesam-Sesam kan du lukke opp de største berg" (Hans Børli)

KULTURSKOLE

Kulturskoletimen

Fagplan Slagverk. Alle elevar skal i tillegg ha gehørbasert undervisning som styrker evna til å gå inn i

Kvæfjord kulturskole. Fagplan klarinett. Lærer: Maja-Lisa P Sandlien Halseth

Læreplan gitar og bass

Hvordan planlegger man et utviklende spilleår?

R E B B E s L I L L E G I T A R H E F T E

Læreplan musikkterapi Hammerfest kommune

Læreplan kulturkarusellen

Hole kulturskole tenner gnister

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013

! I Rosterud blir barna sett og hørt!

++Årsplan i musikk for 2. trinn 2015/2016

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Undervisningstilbud 2017/2018

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid Musisere - Spele enkle ostinat og melodiar etter gehør

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

KULTURSKOLEN I SØRFOLD 2017/2018

Fagplan for trombone/ baritone Skedsmo musikk- og kulturskole. Tegningene er laget av Ragnhild Halvorsen (over) og Martine Overrein (under)

Du er med dette invitert til å være

Måsøy kulturskole. Undervisningstilbud Telefon: Telefon kontorfullmektig: Telefaks:

SOLHEIM - BARNEHAGEN DER SOLA ALLTID SKINNER UKE 45 TEMA: EVENTYR DAG SAMLING/AKTIVITET ANNET VAKTER MANDAG 04/11

KONFIRMERES, JEG? INFORMASJON FRA MENIGHETEN DIN. Info fra lokalmenigheten til deg som går i 8. Klasse!

Skien videregående skole. Opptaksprøvehefte for musikk.

Klangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv.

HelART i Ulåsen barnehage

SENTRUM SKOLE OG KULTURSKOLE VADSØ

Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for tuba

FAGPLAN VADSØ KULTURSKOLE 2006

Årsplan Musikk Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

Ekornes i 100. Med én musiker på scenen og 100 trommer presenteres rytmer fra 100 land på instrumenter som er opptil 100 år gamle!

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene

Årsplan: Musikk Årstrinn: 9. klasse

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne

Årsplan for SFO ved Strusshamn skole

Mål fra lokal læreplan Tid Emne, læremidler og organisering Vurdering Kunne beherske et sangreportoar fra ulike sjangere og synge med

Skolens målformuleringer er nedfelt i vedtektene for Lierne kulturskole, fastsatt av kommunestyremøte 7. mai 2013 som sak 13/469. Kulturskolen skal:

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning

Instrument/utstyr Eget akustisk piano Eventuelt et elektrisk piano med anslagsfølsomme og vektede tangenter + pedal Pianokrakk Metronom

Sosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08

Identitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato: Ls-r PL OK-sjef

Transkript:

«A mind is like a parachute. It doesn't work if it is not open.» - Frank Zappa Fagplan for slagverk Råde kommunale kulturskole

1.0 Historikk Trommer/perkusjon/slagverksinstrumenter er sammen med menneskestemmen de eldste instrumentene for musikalsk utrykk vi kjenner til. Det er gjort funn av trommer i forskjellige kulturer fra mellom 5-6000 år f.kr. Trommer har vært et kommunikasjonsmiddel i nærmest alle kulturer og har vært brukt i alt fra religiøse sammenhenger og ritualer til fest og moro. Historien viser oss hvordan trommer har utviklet seg fra enkle primitive selvlagde instrumenter til de mer sofistikerte instrumentene vi har for hånden i dag. Alt fra skarptromme, trommesett, cymbaler, xylofon, pauker, djembe, congas osv. er å regne for del vi kaller slagverk. 2.0 Slagverktilbud i Råde kulturskole l Råde kulturskole har vi tilbud om undervisning på følgende slagverkinstrumenter: Trommesett Skarptromme Melodisk slagverk (henholdsvis pauker og xylofon) Diverse hånd perkusjon Siden skolekorpset i Råde leier tjenester av kulturskolen har vi to modeller for innmelding: 1 Man kan starte på trommeskole som elev i kulturskolen på det instrumentet man vil og vi kan tilby. 2 Man kan starte i korpset og lære de nodvendige slagverkinstrumentene i tråd med korpsets behov. 2.1 Mål for undervisningen: Generelt sett er undervisningens hovedmål å stimulere elevene til spill og glede, egen kreativitet, mestring/selvutvikling og den gode musikkopplevelsen alene og i samspill med andre. Det vil si: Få bruke sin egen musikalitet og utvikle videre spilleglede Utvikle instrumentale ferdigheter og formidlingsevne Lære å samarbeide med andre musikere i form av samspill og konsertvirksomhet Lære øvingsteknikker for selvstendig arbeid Bli en aktiv del av musikklivet i nærmiljøet 2.2 l praksis vil disse hovedmålene i slagverksundervisningen blant annet være: Lære grunnleggende instrumentteknikk godt Utvikle god liming (puls, rytmefølelse, tempo, metronom) Utvikle «touch» på instrumentet gjennom dynamisk kontroll Lære forskjellige stilarter/utrykk med slagverkinstrumentene Lære grunnleggende notelesing/teori i forhold til nivå Lære å lage øvingsplan og gjennomføre denne. Spille på kulturskolekonsert i løpet av året Gehør på instrumentet Improvisasjon Solospill og samspill

3.0 Organisering av undervisningen Enkeltundervisning Gruppeundervisning Prosjektuker l Seminarer Samspill Konserter l utgangspunktet er undervisningen gjennomført som enkeltundervisning i økter på 30 minutter per uke. Gruppeundervisning kan avtales med instruktør. Undervisningen kan gjøres om i løpet av året hvis det er ønskelig/passer for instruktør/elev. 4.0 Krav til elever Kom presis til time. Gi ALLTID beskjed hvis du ikke kan komme Ha med nødvendige læremidler (trommestikker/køller), noteperm/noter, evt. instrument Kom forberedt!- Gjør hjemmeøvingen slik al du kan leksjonen til timen Ikke gå inn på rom mel før eleven før deg er ferdig med timen sin - bank på først Ta med godt humør Merk: - Det er ikke et krav at du har eget instrument, men det er en stor fordel, da mangel av instrument vil påvirke hjemmeøving og utvikling generelt. Korpset har noe utstyr til utlån etter avtale. 4.1 Krav til instruktør Kom presis til time Gi ALLTID beskjed hvis du ikke kan komme Faglig kompetanse Tilrettelegge undervisning tilpasset hver enkelt elevs nivå, ambisjoner og ønsker Alltid vite hva eleven jobber med - loggføring og ha nødvendig læremateriale Ta med godt humør og bidra til el hyggelig læringsmiljø 5.0 Om hjemmeøving Daglig kortere øvingsøkter er bedre enn lange «skippertak» dagen før en time! Det er ingen regel for hvor mye man må øve for å mestre noe. Det er opp til den enkelte. Men det er heller ingen overraskelse at man som regel må jobbe for å oppnå mestring i noe. Enda viktigere enn mengden man over er KVALITETEN på øvingen. Konsentrasjon!!!!! Et godt utgangspunkt kan være å øve 20 min hver dag for en nybegynner, og øke mengden etterhvert som ferdigheter blir bedre og derfor krav større. Foresatte plikter (jfr. kulturskolens reglement og retningslinjer) å sette av tid til daglig øving i hjemmets timeplan. Husk: «Practice does not make perfect - perfect practice makes perfect»

6.0 Gradssystem Norges Musikk Forbund (NMF) har i samarbeid med flere av landets ledende pedagoger utviklet et gradssystem som skal måle elevens nivå og utvikling i forhold til undervisningsmateriale. Systemet er fleksibelt, slik at det er vanlig at man kan jobbe med materiale av forskjellig vanskelighetsgrad samtidig, da elever har forskjellige styrker og svakheter. Grad 1 er den enkleste og grad 5 den vanskeligste. l Råde kulturskole bruker vi denne som en veiledning til undervisningsopplegget i slagverkundervisningen. Siden slagverk består av så forskjellige instrumenter som xylofon (melodisk instrument) og skarptromme (rytmisk instrument) er det ikke hensiktsmessig å ramse opp 5 grader for hvert enkelt instrument i slagverkfamilien. Graderingen under er da generelt for de fleste slagverkinstrumenter, enten man bruker stikker, køller eller hender. Med utgangspunkt i generell teknikk og musikkforståelse i slagverk kan vi anta følgende «pensum» : Merk: Gradene er ikke i forhold til elevens alder. Store variasjoner forekommer og elevens egnethet vil alltid avgjøre vanskelighetsgrad. 6.1 Grad 1 Puls/rytme Enkle laklarter f.eks 2/4-3/4-4/4-dels takt Styrkegrader f = forte og p = piano - sterkt og svakt Repetisjonstegn Enkle noteverdier: hel- og halv note, fjerdedels-note, åttedels - note, åttedeis triol, sekstendels-note og noen kombinasjoner av disse Respektive pauser 6.2 Grad 2 Tredelte taktarter og «alla breve» Styrkegrader pp, mp, mf, ff Crescendo og diminuendo Bindebuer og sammenhengende figurer, samt enkel synkopering Pressvirvel Dobbeltslags virvel Enkeltslags virvel Enkle rudiments jfr. para-diddel RLRR LRLL 6.3 Grad 3 Mer avanserte taktarter: 9/8, 1218, 5/8, osv. 16-del trioler, 32-deler Flam, drag, hemioler Triolbaserte virvler 3 mot 2, 2 mot 3

6.4 Grad 4 Mer kompliserte taktarter 7/16, 11/4 osv. Mer ytterliggående dynamikk: ppp, ffff, osv Avanserte underdelinger: kvintoler, septoler, 4 mot tre osv. Vanskeligere synkoperinger og taktartsforandringer Større tempoforskjeller Underdeling og puls - 1-8 Polyrylmikk 6.5 Grad 5: Eksempler på forskjellige etyder/stykker : Anthony Cirone: «Portrails in Rhythm» Delacluse: «Douze Etudes» Lylloff: «Århus etyde nr. 9» Markovich: «Tornado» Wilcoxon: «Contest solos for snare drum» 7.0 Om trommesett og melodisk slagverk Gradsystemet i punkt 6.1-6.5 er generelt. Starter man som elev på trommesett inngår en del av dette i undervisningen, men blir i tilpasset trommesett. Man jobber da i tillegg med koordinasjon, play-alongs (spille til musikk), forskjellige stiler/rytmer og ellers det som hører med til instrumentets funksjon i en bandsammenheng. På xylofon og pauker kommer det i tillegg egne teknikker for disse instrumentene og vekt på etyder som skal gi eleven ferdigheter til solospill og ferdigheter til å fungere i korps/ orkestersammenhenger. 8.0 Evaluering Uformell evaluering skjer kontinuerlig i undervisningssituasjonen, i det eleven får veiledning og tilbakemelding på det arbeidet som gjøres hjemme. Det gjennomføres elev- og foreldresamtale en gang i semesteret. Her gjøres en oppsummering av måloppnåelse, blant annet sett i forhold til fag- og undervisningsplanen, og hvor veien går videre. Vel møtt til slagverk undervisning