GNSS/INS-basert dypgåendekalibrering og vannstandsmåling.



Like dokumenter
NN2000 og litt til. Per Chr. Bratheim Geoforum Sogn og Fjordane 2016

NN2000 nøyaktighet og kvalitet. Geodesi- og hydrografidagene, Stavanger 2018

Kartverket har i flere år forberedt overgangen fra NN1954 til NN2000, bl.a. ved fortetting av presisjonsnivellementsnettet Noen pilot-kommuner har

Kartverkets (Sjødivisjonen) (rå)data og innovasjonspotensial

Masteroppgaver, geodesi - landmåling. Her er oversikt over noen mastergradsmuligheter i geodesi landmåling:

Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100

Innføring av nytt høydesystem i Norge Olav Vestøl

Rigg Posisjonering i nordområdene

Geoidemodeller og høydemh med GPS. Dag Solheim. Statens kartverk Geodesi

GNSS-posisjonering av kjøretøy i fart. Kenneth Bahr, GNSS Utvikling, Geodesidivisjonen, Kartverket

Nye satellitter nye løsninger. Geodesi- og hydrografidagene, Stavanger, november 2016 Edgar Johansen, Kongsberg Seatex AS

Bruk av høydereferanseflater

Forbedring av navigasjonsløsning i tunneler

Posisjonstjenester i sanntid Referansestasjoner og tjenester

Kartlegging med flybåren laserskanning

Styrking av presisjonsnivellementsnettet, kvalitetsvurdering og kvalitetsheving av NN2000 i Bergen kommune

Erfaringer ved RTK-måling på lange avstander

Erfaringer og resultater etter to tiår med absolutte tyngdemålinger i Norge

Geodetisk bestemmelse av havets topografi langs norskekysten

Laserdata for dummies. Ivar Oveland 19 oktober 2015

TEKNISK KRAVSPESIFIKASJON FOR SJØMÅLING I REGI AV STATENS KARTVERK SJØ

Galileo Nå er det her!

NN Nytt høydegrunnlag i Ringebu kommune.

HØYDEGRUNNLAG I VA OG OVERGANG TIL NN2000

PRODUKTBESKRIVELSE OG BRUKERVEILEDNING

Innføring av nytt høydegrunnlagh

Satellittbasert posisjonsbestemmelse

Galileo banemonitorering

NN2000. Overgang til nytt vertikalt høydegrunnlag. Jon Endre Kirkholt Kartverket

Instrumentnyheter og vurderinger

Hvordan få riktige grunnlagsdata til prosjektering?

EGNOS Oppdrag Hurtigruten

Utfordringer med EUREF

EKSAMEN I EMNE SIB 6005 GEOMATIKK-1. Torsdag 25. november 1999 Tid:

R A P P O R T. Kongsberg Seatex AS Pirsenteret 7462 Trondheim Tlf: Telefax: E-post: km.seatex@kongsberg.com Tittel

Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene

En sammenligning av CPOS og tradisjonell RTK

Kontinuerlig GPS ved vannstandsmålere

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen

Fremtidens referanserammer. Per Chr. Bratheim

Løsningsforslag Til Statlab 5

Ytelsemonitorering av Galileo

Halsanvegen7, Verdal.

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Løsningsforslag til obligatorisk innlevering 3.

K. Strømmen Lakseoppdrett AS

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Utviklingen av tyngdesystemer i Norge. Bjørn Ragnvald Pettersen Institutt for matematiske realfag og teknologi NMBU Bjorn.pettersen@nmbu.

Novatek AS har brukt eget utstyr til inspeksjonen. Utstyret som er brukt er følgende:

Kjell Øystein Netland Tromsø RødeKors Undervisning Januar Feltkurs

Lag (tegn) ditt forslag på en observasjonsplan for de GPS-vektorene du vil måle:

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kapittel 9: Inferens om én populasjon

LANDMÅLINGS RAPPORT Rindal 2002

Forelesning i SIB6005 Geomatikk, GPS: Metode for koordinatbestemmelse. Kapittel 8 i Grunnleggende landmåling

Grunnlagsmåling for store prosjekter. Erik Hagbø TerraTec

NN2000 i Finnmark. Steinar Vaadal, Kartverket Tromsø

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kapittel 10: Inferens om to populasjoner

Landmålings rapport. Koordinat system (Jobb) System Sone Datum Projeksjon. Opprinnelig long 15 00' "E

Hva skal vi med fastmerker?

Sammenlignende test av fire ullunderbukser

Hva skal vi med fastmerker?

Dataøving 2. TTK5 Kalmanfiltrering og navigasjon Løsningsforslag

Laserskanning og laserdata. Fagdag Trondheim, 24. sept Håvard Moe, Jernbaneverket

Forelesning i SIB6005 Geomatikk, HoltEX

Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år

Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år

Tekna Vegdrift vinterdrift GPS-styrt strøing (salting) Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen, Vegdirektoratet

3. Løs oppgavene ved hjelp av likning a. Summen av tre tall som følger etter hverandre er 51. Hvilke tre tall er det?

Kanter, kanter, mange mangekanter

Kort norsk manual Hvordan komme i gang:

Rapport Laserskanning. BNO15026 LACHNT51 Stjørdal2016 Stjørdal, Levanger, Elvran, Avinor

KOORDINATBESTEMMELSER I HISTORISK PERSPEKTIV

Om kart. Jon Holmen & Christian-Emil Ore. DH-seminar UiO

36038 GEODESI 2 LØSNINGSFORSLAG, EKSAMEN , kl

NRS Finnmark Miljøundersøkelser

1 Section 7-2: Estimere populasjonsandelen. 2 Section 7-4: Estimere µ når σ er ukjent

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: Fax:

Pålitelighetskontroll av RTK. Geodesidagene 2016 Pål Herman Sund, Even Brøste, Narve Schipper Kjørsvik

Vi har ikkje registrert særleg sårbare område eller objektar som treng særleg utgreiing.

Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi

Innendørs datafangst. Ivar Oveland 16 november Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Verifikasjon av hav- og kyst-varselet på yr.no 1

Funksjoner og andregradsuttrykk

Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet

Lytt til Kvasarer og Skyt Satellitter med Laser

Leilighet Posisjon Adresse Kontrollert Må bytte blandebatteri

ENC ENKEL AKSE og KLIPPE LENGDE KONTROLLER for PLATESAKSER

Innhold KAPITTEL 1 - KONTROLL PANEL... 2

oppgaver fra abels hjørne i dagbladet

Matching av omløpsbilder

Utfordringer med posisjonering i C-ITS.

Tabellen viser en serie med verdier for den uavhengige variabelen, og viser den tilhørende verdien til den avhengige variabelen.

Page 1 EN DAG PÅ HELSESTASJONEN. Lises klassevenninnner. Formelen: Du har en hypotese om vanlig høyde

BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL

KOORDINATBASERT REFERANSESYSTEM

Ionosfæremodeller for en-frekvente brukere av GPS og Galileo

Presisjonsmåling med standardutstyr

QED Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 3 Geometri

Laserdata forvaltning og bruk. Fagdag laser

4 Funksjoner og andregradsuttrykk

Transkript:

GNSS/INS-basert dypgåendekalibrering og vannstandsmåling. S. Roemer, L.K. Nesheim, Sjøkartverket Geodesi & Hydrografidagene, 2015

Innhold Innledning Testområde, formål Prinsipp Skisse Basisformel Data og programvare Parameterestimering og resultater Verifiseringsmuligheter Validering, verifisering HREF2000 og vannoverflate Konklusjoner Test Søre Sunnmøre Verifisering med uavhengige data TopoBaty 3/24

Innledning Testområde, formål Vannstandsstasjoner Breivik Dale Jåttavågen Kalvøy (Stavanger, permanent) Hydrograf Attitydekalibrering Dypgåendekalibrering 18.02.2015 16:00 18:35 (trimendring i måleperioden) 19.02.2015 15:50 18:40 (konstant trim) 4/24

Prinsipp Skisse antennens trajektorie (kor. for vannstandsendringer) vannstandsendring Si GNSS antenne trajektorie til R, kor.for mom.vannstand R traj. kor. for... dypgaaende momentan vannstand IMU dyp. rotasjonssenter R estimert stasjonsbias Sj offset? middelvann...... middelverdi i maaleperioden MIDDELVANN havets topografi datum: hoeydens tyngdepunkt (~42) potensialflate, geoidemodell offset? geoideundulasjon ellipsoide 5/24

Prinsipp Basisformel Basisformel per epoke H GNSS p i (H i + h i ) = f(v)+t(r,s, X)+hiv +ǫ (1) H GNSS. obs. ell. høyde (korrigert for ocean tide loading) p i... vekt (1/sjødistanse mellom båt og vannstandsmåler i) H i + h i obs. ell. vannstand på stasjon i (interpolert til båtens posisjon med å ta hensyn til sjøavstand ) f(...).. høydeendring p.g.a. båtens hastighet gjennom vannet t(...).. koordinattransformasjon (rotasjon: r ull, stamp) mellom GNSS-antenne og rotasjonssenter ( X, Y, Z) hiv... båtens hiv-bevegelse i rotasjonssenteret ǫ... restfeil, måleusikkerhet 6/24

Prinsipp Basisformel Problemer 1. f(v) er vanligvis en del av hiv 2. båtens rotasjonssenter er ukjent 3. ell. høyde H i av vannstandsmålerne ble ikke målt 4. hver vannstandsmåler i har en ukjent nullpunktsfeil Bernulli: vannfortrenging, planing, S-(vekts)funksjon 1 f(v) = A 0 +C 1 v 2 (1+e (Bvv+Av)) + A 2 +B 2 v +C 2 v 2 ( 1+e (B vv+a v) ) (2) Avstand mellom GNSS-antennen og båtens rotasjonssenter t(r,s, X) = cos(r)sin(s) X +sin(r) Y +cos(r)cos(s) Z (3) ukjent: A 0,C 1,A 2,B 2,C 2,A V,B V, X + H i per stasjon målt: H GNSS, r(ull), s(tamp), relativ vannstand h i per stasjon hastighet v (beregnet fra båtens posisjon og tidsstempling) 1 S-funksjonen beskriver båtens attityde (stamp) 7/24

Prinsipp Data og programvare GNSS- og INS-data utstyr Seapath 330+ 1 Hz GNSS (2 antenner) 200Hz IMU GNSS- og INS-data prosessering ( TerraPos ) 2 antenner GPS og GLONASS tettkobling (kombinasjon på rådatanivå) PPP, DGNSS(!) spesialtilpasning: dypgåendetabell (hiv) Vannstand utstyr, data og konvertering ( Tide ) trykkmåler (registrerer 1-minutts-middelverdier) profilmåler (dybde, vannets tetthet) Tide : konvertering fra trykk til metrisk vannstand 8/24

Prinsipp Data og programvare Vannstand interpolasjon til båtens posisjon ( SjøDstIntPol ) kystlinje vannstandsserier med posisjon båtens posisjon sjøavstander (korteste avstander på sjøen) mellom vannstandsmålerne og båten brukes til å beregne en vektet vannstand til båtens posisjon 9/24

Prinsipp Data og programvare 10/24

Prinsipp Data og programvare Felles utjevning av GNSS, INS og vannstand ( TEST ) observert vannstand (stasjoner), sjøavstander til båten båtens horisontalposisjon (HASTIGHET) og HØYDE rull-, stampobservasjoner (rotasjonssentrum) minste kvadraters metode for å estimere parametere for dybgående, rotasjonssenter, vannstandsstasjoner 11/24

Prinsipp Data og programvare ( felles utjevning ) antennens trajektorie (kor. for vannstandsendringer) vannstandsendring Si GNSS antenne trajektorie til R, kor.for mom.vannstand R traj. kor. for... dypgaaende momentan vannstand IMU dyp. rotasjonssenter R estimert stasjonsbias Sj offset? middelvann...... middelverdi i maaleperioden MIDDELVANN havets topografi datum: hoeydens tyngdepunkt (~42) potensialflate, geoidemodell offset? geoideundulasjon ellipsoide 12/24

Prinsipp Parameterestimering og resultater 13/24

Prinsipp Parameterestimering og resultater 1. Dybgåendeparameter 2. Koordinater for båtens rotasjonssenter 3. Stasjonsparameter (vannstand) Hva kan parameterne brukes til? 1. Dybgåendeparameter, koordinater for båtens rotasjonssenter hiv (uten akselerasjonseffekter) 2. Stasjonsparameter nivåjustering av vannstandsseriene interpolasjon av ellipsoidisk 2 vannstand til båtens posisjon 3. Korreksjon av båtens GNSS-høyde (rotasjonssenter) for rull, stamp, hiv ellipsoidisk vannstand eller vannstandsendringer Vannstand, middelvann, LAT/sjøkartnull over ellipsoiden 2 istedenfor relativ vannstand, vannstandsendringer 14/24

Prinsipp Verifiseringsmuligheter Hvordan kan vannstand og stasjonsparameterne verifiseres? uavhengig måling: til slutt, hvis det er tid til overs jordens tyngdefelt: Stasjonsparameter s i : s ij nivellerte høydedifferanser ikke gjennomført i Gandsfjorden planlagt i Søre Sunnmøre Ellipsoidisk vannstand: (kvasi)geoidemodell offset havets topografi rotasjonssenter momentan vannoverflate momentan vannoverflate middelvann middelvann MIDDELVANN datagridding (lite avansert, god nok for å få et første inntrykk) 15/24

Validering, verifisering: HREF2000 venstre: HREF2000 langs båtens trajektorie høyre: Neglisjerbare glattingseffekter ifm gridding (250mx250m) 16/24

Validering, verifisering: HREF2000 og vannoverflate venstre: HREF2000 langs båtens trajektorie høyre: Ellipsoidisk høyde av båtens rotasjonssenter korrigert for dybgående, hiv og vannstandsendringer 17/24

Validering, verifisering: Vannoverflate HREF2000 Differanse Vannoverflate HREF2000 σ H = ±12mm KUN PEKEPINN: observasjonstid systematiske feil? gridding suboptimal HREF for glatt? 18/24

Validering, verifisering: Standardavvik og observasjonstid venstre: GNSS/INS-data: repeterbarhet (standardavvik per celle) høyre: Observasjonstid per celle ( obs.tid kan bety standardavvik men en mer pålitelig middelverdi) 19/24

Validering, verifisering Konklusjoner Gandsfjorden Godt sammensvar mellom HREF2000 og vannoverflate Det trengs en mer avansert beregningsmetode enn gridding! HREF-modellen kan brukes til å interpolere/ekstrapolere en middelvannsflate 3 (interpolasjonsusikkerhet: < ±2cm) Ellipsoidisk vannoverflate + offsets kan brukes som justeringspunkt i HREF-modellen Neste skritt Offsetkorreksjon: R, MIDDELVANN, havets topografi (perm. vannstand Stavanger, temp. vannstand Gandsfjorden) HREF-modellberegning Hvorvidt kan gravimetriske standardmetoder brukes? mer omfattende undersøkelse og test... 3 som trengs for å interpolere/ekstrapolere en flate for LAT/sjøkartnull 20/24

Validering, verifisering: Test Søre Sunnmøre Prosjekt Felles referanseramme (geoide, middelvann,..., ellipsoide) Gravimetri (luft, land, sjø) Nivellement, GNSS Laser (vannoverflaten)? båtbasert GNSS/INS-vannstand klassisk vannstandsmåling fjordoverføring ( hydrostatisk nivellement) 21/24

Litteratur Agnew, Duncan Carr. (2012). SPOTL: Some Programs for Ocean-Tide Loading. UC San Diego: Scripps Institution of Oceanography. Retrieved from: http://escholarship.org/uc/item/954322pg Narve S. Kjørsvik, Jon G. O. Gjevestad, Even Brøste, Kenneth Gade, Ove-Kent Hagen Tightly coupled precise point positioning and inertial navigation systems. Lavrov, D., Even-Tzur G. and Reinking, J. (2015). Extraction of geoid heights from ship borne GNSS measurements along the Weser River in northern Germany. Journal of Geodetic Science Reinking, J. and Härting, A. (2014). Ship-based Oceanwide Observation of Sea Surface Heights in Consideration of Hydrodynamic Corrections. FIG Congress 2014 22/24

Verifisering med uavhengige data TopoBaty 26 flystriper med grønn laser langs kysten i Gandsfjorden gode værforhold (lite vind, små bølger < ± 20cm) 1. data fra vannoverflaten (99% persentil av data fra vannkroppen) 2. data fra vannkroppen (overflate nedover) GPS-tid, ellipsoidisk bredde, lengde og høyde korrigert for vannstand (Stavanger) fjerning av data fra vanskelige områder spots med punkttetthet > 2 punkt/100m 2 (25m x 25m) outliereliminering med vekt på å forkaste data fra vannkroppen (hele området og 500m x 500m) gridding (500m x 500m) krysningspunktanalyse av overlappende celler eliminering/minimering av mulig offsets mellom flystripene identifikasjon av konsistente celler (standardavvik <3cm) ca. 0.5% av data ble brukt for å beregne vannoverflaten 23/24

Verifisering med uavhengige data TopoBaty venstre: 17cm offset (laser HREF), ±3cm standardavvik høyre: Laserdata: intern standardavvik ±6cm, variabilitet 24/24