Kommunal ernæringspolitikk



Like dokumenter
Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring. Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, år, forskjeller mellom gutter og jenter

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid

Rapport Helsefremmende skoler

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

Retningslinjer for skolemåltidet

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Mat og måltider i barnehagen

«Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Skolemat viktig for elevene og skolen?

Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

Kantinesamling

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Oppskrift for et sunnere kosthold

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Kosthold Barnas hus barnehage

Utvalgte resultater fra 2007

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet

Undersøkelse blant ungdom år, april Mat- og drikkevaner

5-åringer. Barn og vekt

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

Mat og matvaner i barnehagene i Hallingdal. Rapport etter kartlegging 2018

Kartlegging av mattilbudet i kantiner på videregående skoler Nordland fylkeskommune

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Hva er egentlig (god) helse?

Mat og måltider i barnehagen En arena for helsefremming og pedagogisk arbeid

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

Kostholdsplan Hammerdalen barnehage

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Hvordan organisere skolekantina?

Barn og unges helse i Norge

Stryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

Nasjonale retningslinjer/råd

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Kantineundersøkelse 2017

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra

Retningslinjer. IS-1484 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Mat og måltider i grunnskolen. En kvantitativ landsdekkende undersøkelse blant kontaktlærere, skoleledere og ansvarlige for kantine/matbod

Skolemat, helse og læring

VEILEDER barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

Velkommen til erfaringskonferanse Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse. 18.november 2017

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold?

Tilrettelegging for matservering i skolen kurs i kantinedrift. Anniken Owren Aarum, seniorrådgiver avdeling ernæring

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 4. TRINN, SKOLEÅRET

Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015

Best på mat og mosjon - og det har vi mye igjen for!

Ungkost 3 - skolemåltidet. Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Minoritetshelse Tilbudt til innvandrerkvinner i Stavanger kommune. Renata Alves-Syre, klinisk ernæringsfysiolog Juni 2016

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Hvor er vi? Hvor skal vi?

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid

Hjemmeoppgave til faktaark nr 9: Hva husker dere fra HEIA på 6. trinn?

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG)

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Transkript:

Kommunal ernæringspolitikk Kari Hege Mortensen/Rådgiver ernæring 18.03.2009 19.03.2009 1

RETT TIL MAT- (Helsedirektoratet) Ikke bare nok, men også rett til et ernæringsmessig kosthold som gir grunnlag for et aktivt liv med god helse. Myndighetene skal legge tilrette for at alle grupper i befolkningen har mulighet til et fullgodt kosthold. 19.03.2009 2

Noen nasjonale mål: - Andel spedbarn som fullammes ved 4 måneders alder skal øke fra 44% til 77% 20% endring i følgende mål for kostholdet i befolkningen: - Økning andel som spiser frukt og grønnsaker daglig - Økning andel som spiser fisk minst en gang per uke - Økning andel som spiser frokost daglig - Redusere andel barn og unge som spiser søtsaker daglig - Redusere andel som drikker brus og saft daglig - Redusere andel som får mer enn 10% av energiinntaket fra sukker 19.03.2009 3

UTFORDRINGER Økende forekomst av overvekt blant barn og unge. Ernæringsproblematikk hos brukere av sosial og helsetjenester 19.03.2009 4

Rammeplanen kap.3.2 For barnehager Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold. 19.03.2009 5

Studie: Mat og måltider i barnehagen (2005) UTFORDRINGER: Mer grovt brød Mer grønnsaker Redusere bruk av helmelk Reduksjon av fet og sukkerrik mat ved markeringer 19.03.2009 6

Hvor mye spiser et barn i barnehage? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000 måltider i barnehagen! 19.03.2009 7

De voksne har ansvar for å servere variert og bra mat. Barna bestemmer hva og hvor mye. 19.03.2009 8

FOREBYGGE kortsiktig langsiktig Jernmangel Vitamin/mineral mangel Karies Fordøyelsesproblemer Vektproblemer Hjertekarsykdom Overvekt Diabetes 2 Flere typer kreft Beinskjørhet 19.03.2009 9

Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Merknad i 11: Helsemyndighetenes råd for matservering og måltider i barnehager bør legges til grunn slik at den ernæringsmessige verdi av måltidet sikres. 19.03.2009 10

Barnehage og skole er viktige arenaer for utvikling av gode matvaner sett i lys av at sosialulikhet i helse øker. 19.03.2009 11

www.fiskesprell.no Barnehager ungdomsskoler 19.03.2009 12

19.03.2009 13

MER (www.frukt.no) Idrettslag Barnehager Kantiner 19.03.2009 14

Retningslinjer for skolekantina: Varierte, gode, grove brødvarer Myk margarin og lettmargarin Variert pålegg Frukt og grønnsaker hele i stykker eller som pålegg og tilbehør måltider Skummet, ekstra lett, og lettmelk Juice Alltid kaldt vann tilgjengelig 19.03.2009 15

Retningslinjer for skolemåltidet SKOLENE BØR TILBY ELEVENE: Minimum 20 minutter matpause Fullt tilsyn i matpausen i 1.-4. Klasse, helst også på høyere klassetrinn Frukt og grønnsaker Lettmelk, ekstralettmelk eller skummetmelk Enkel brødmat Tilgang på kaldt drikkevann Et trivelig spisemiljø Måltider med maksimalt 3-4 timers mellomrom Kantine eller matbod på ungdomsskole eller videregående skole. 19.03.2009 16

DET SKAL VÆRE LETT Å VELGE SUNT 19.03.2009 17

5 om dagen 19.03.2009 18

Andel som spiser frisk frukt en eller flere ganger om dagen. SSB, Levekårsundersøkelsen 2005. 1 ggr/d 2 ggr/d 3+ ggr/d Lang utd. Kortere utd. 67-79 år 45-66 år 25-44 år 15-24 år Kvinner Menn Alle 0 10 20 30 40 50 60 70 80 Andel som spiser frisk frukt daglig (%) 19.03.2009 19

Sukkerinntak blant 9-, 13-åringer og voksne (g/d). Brus, saft Godteri Annet 110 100 90 80 70 Sukkerinntak g/d 60 50 40 30 20 10 0 Jente Gutt Jente Gutt Kvinne Mann 9 år 13-år 16-79 år 19.03.2009 20

19.03.2009 21

Forbruk i Norden 2005, kg per innbygger. 120 100 kg/innb/år 80 60 40 20 Norge Island Finland Sverige 0 Grønnsaker Frukt Poteter 19.03.2009 22

5 om dagen Reduserer risiko for utvikling av overvekt Reduserer risiko for hjerte/karsykdom 19.03.2009 23

Skolefruktordningen i Norge Gratis til alle skoler med 8.-10. trinn Abonnentsordning til de andre skolene 19.03.2009 24

19.03.2009 25

19.03.2009 26

19.03.2009 27

19.03.2009 28

Viktig at skolefrukt ordningen fungerer godt. Suksess kriterier Mål: gratis frukt og grønnsaker til alle i barnehage og grunnskole. 19.03.2009 29

Hva kan kommunene gjøre for å legge til rette for beskyttelsesfaktorer? Prosjekt: Kommunalt ernæringsarbeide 19.03.2009 30