Spørreundersøkelse om informasjon fra Arkitektbedriftene Arkitektbedriftene opprettet i februar 2014 en undersøkelse med 13 spørsmål i verktøyet SnapQuest. Undersøkelsen ble sendt til alle de omtrent 560 medlemsbedriftenes ansatte. Vi har fått inn 146 svar. Konklusjoner: - Medlemmenes ansatte er fornøyde med informasjon fra Arkitektbedriftene. - Medlemmenes ansatte bruker mest Facebook og LinkedIn. - Når medlemmenes ansatte kan si hva de vil, sier de helst sin mening om MAKS og AY. - Det er ikke signifikante forskjeller i ansattes syn på Arkitektbedriftenes informasjonsarbeid etter de ansattes alder, kjønn, region eller størrelse på arkitektkontoret de jobber ved. - Brukerne av nettsiden vår oppfatter ikke at informasjon om kurs og seminarer ligger i kalenderen. Tiltak etter undersøkelsen: - Arkitektbedriftene vil fortsette informasjonsarbeidet, med månedlig nyhetsbrev. - Arkitektbedriftene vil øke sin synlighet på LinkedIn. - Arkitektbedriftene vil opprette en egen undersøkelse for å høre med medlemmer og kunder om synspunkter på MAKS og AY. - Arkitektbedriftene vil løfte frem MAKS og AY på nettsidene, og fremheve de stadige små forbedringene som blir gjort. Arkitektbedriftene vil finne en bedre måte å spre informasjon om kurs og seminarer på enn å bare «gjemme» dem i kalenderen. Erfaring med selve denne undersøkelsen: - Spørsmål 3 o4 om hva folk bruker av sosiale medier og hva de synes vi skal gjøre, er for like. - Bakgrunnspørsmål om respondentenes alder, region og størrelse på firmaet kan vi vurdere å droppe fordi det blir for få svar i hver mulige svarkategori. Spørsmålene, denne presentasjonen og konklusjoner er utarbeidet av kommunikasjonsrådgiver i Arkitektbedriftene Berit Solli, med bistand fra IKT-ansvarlig i Arkitektbedriftene Helene Svelle.
Spørsmål 1-2: Medlemmenes ansatte er godt fornøyde med informasjon fra oss. Å krysse disse svarene mot senere spørsmål viser at det er små og ikke systematiske forskjeller etter alder, region, kjønn, størrelse på bedriften.
Spørsmål 3: Av forbedringer på nettsiden er medlemmenes ansatte mest opptatt av MAKS og AY, mobil/nettbrett-brukbarhet (responsivt design), informasjon om kurs og seminarer, og bedriftshåndboken. Fra kommentarfeltet: 3. Vi har planer om å forbedre nettsiden. Kryss av for hva du synes er viktigst å fornye (flere svar mulig) Brukervennlighet av MAKS må oppgraderes og helst samkjøres med Byggsøk. Per i dag er det mye utfylling som må gjøres dobbelt(!) for ett prosjekt gjennom hele søknadsprosess: på papir, på byggsok.no, kvalitetssikring => 1. om man hadde samkjørt en del av inndata med egnet grensesnitt mellom deres MAKS-system og byggsøk hadde det vært topp. Og spart mye tid/penger, selv om jeg ser noen tekniske problemer på veien dit. Unngå flimring og moroklumperi. Hvit skrift på lys bunn er noe herk, men er veldig kuuult i enkelte designkretser. 2. Sjekk brukervennlighet med flere uøvede prøvepersoner. 3. har ikke brukt nettsiden 4. bruker nettsiden i svært liten grad - At vi selv kan revidere ansatteprofilen. Har skjønt at dere ønsker en kontroll på dette, men da er det bedre at vi reviderer og at dere får automatisk en e-post der endringen er dokumentert. 5. - MAKS er altfor lite brukervennlig. Dette gjelder både brukervennligheten i form av kopiering, oversikt og gå raskt til ønsket side. Man blir også kastet ut ved for lange avbrudd og da er alt arbeidet man har gjort borte. Autolagring hadde vært en fordel. 6. Vet ikke. Har ikke brukt deres nettside.
Spørsmål 4: Facebook og LinkedIn er mest brukt i jobben. Mange leser også jobbrelaterte blogger. Twitter på fjerde. (Flere svar mulig.) Å krysse svaret mot bakgrunnsparameteret «Kjønn» viser at mannlige arkitekter bruker mer Facebook, kvinner mer LinkedIn og Twitter. Nedenfor følger to måter å fremstille svarene på. I første tabell er N lik 100 prosent. Leseeksempel: Av arkitekter som bruker LinkedIn, er 57 prosent kvinner. I andre fremstilling er flere svar mulig på spørsmålet om hvilke sosiale medier du bruker i din jobbhverdag. Leseeksempel: 39 prosent av kvinnelige arkitekter bruker LinkedIn i sin jobbhverdag.
Arkitekter mellom 31 og 35 år og mellom 46 og 50 år bruker sosiale medier mest. Spørsmål 5: Respondentene synes at Arkitektbedriftene bør være mer på Twitter enn de er selv, og mindre på LinkedIn. 14 prosent synes Arkitektbedriftene bør ha egen blogg.
Spørsmål 6-10: Bakgrunnsparametre om svarerne. Kryssing av svarene på spørsmål 6 mot 7,8,9,10 viser ikke forskjell på tilfredsheten etter kjønn, region, alder eller bedriftstørrelse (vi har ikke tatt med de tabellene her).
Spørsmål 11 og 12 viser at svært få av respondentene er ikke-arkitekter eller jobber i firma som ikke er medlem av Arkitektbedriftene. Spørsmål 13: Avsluttende kommentarer handler mest om MAKS, AY, samt om totalentrepriser, hjelp ved arbeidsledighet, og om forholdet mellom Arkitektbedriftene og fremtidige Norges Arkitekter: 13. Har du spørsmål eller synspunkter? Vi vil gjerne høre din mening! MAKS må gjøres enklere å fylle ut. Mer avkryssing enn skrive "valgt løsning" med ord, mer integrasjon med 1. samkjøring av inndata i Byggsøk. Personlig synes jeg vi i små bedrifter drukner i administrasjonsarbeid, nye krav, skjemaer etc.etc. og kravene øker hele tiden. 2. Vi har snart ikke tid til det som gir inntekter, nemlig idéskaping, prosjektering og ikke minst tid nok til å forme den bebyggelse og byrom som vi omgir oss med og som påvirker oss alle. Resultatene ser vi nå, vi omgir oss med tilfeldige klisjékledde bygg, hvor går vi hen? Likegyldigheten råder. 3. Jeg lurer egentlig på hvorfor jeg er medlem. 4. Ønsker at Ark.bedr. søker nærmere samarbeid med NAL Høyest på listen 5. - gå gjennom MAKS - lag en forenklet utgave til f.eks enklere tiltak og forenkle slik at bruken blir lettere. 6. Kan skjemaene i MAKS og AY lastes ned "live"? 7. Vi bruker maks10 og ay. Siden virker treg og "noe gammeldags" 8. Jeg syns ikke bruk av sosiale medier er viktig. Kraften bør legges i hjemmesidene! Ønsker at Arkitektbedriftene skal gjøre en mer offensiv jobb for å motarbeide den altfor store utbredelsen 9. totalentreprisen har fått i dagens marked. Tradisjonelle entrepriser gir bedre arkitektfaglig kontroll og styrker arkitektens rolle i byggesaken. MAKS oppleves som så lite funksjonelt for en bedrift av vår størrelse at vi vurderer å gå over til et annet system. Plattformen oppleves som ustabil og tungvindt å bruke i seg selv. Videre mener vi at store deler av innholdet er dårlig tilpasset til små og mellomstore prosjekter. Det er for liten fleksibilitet i forhold til å sjalte ut ikke relevante fagområder/kapitler og myndighetskrav knyttet til disse. 10. Når en kommer til sjekklistene for de ulike tegningene oppleves disse som lite relevante i forhold til den kontrollen som skjer på dette stadiet. Hele systemet bærer preg av å være utviklet i en tid der 2D tegningen var det sentrale dokumentet. Slik prosjekteringen foregår i dag, med modeller der en tar ut relevant info. f.eks. i form av 2D tegnigner blir systemet vanskelig å bruke. På basis av det ovenstående mener at hele systemet burde fornyes fra grunnen av. Jeg er ganske fornøyde med dere, kommer ikke på noe annet akkurat nå 11. :-) har vært lite støtte ved arbeidsløshet for arkitekter. F. eks. samarbeid med Nav om relevante kurs eller at de 12. kursene som NAL og andre relevante kurstilbydere har, tilbys arbeidsledige via NAV systemet. Små firmaer blir ofte først skjøvet ut i arbeidsledighet og får dårligst hjelp. Det er godt at Arkitektbedriftene opprettholdes som organisasjon. Arkitektbedriftene har en viktig rolle og gjør en 13. svært god jobb som bransjeforening. Fokuset på kontinuerlig oppdatering og forbedring av MAKS og bedriftshåndboken er særdeles viktig.