Kartverket har i flere år forberedt overgangen fra NN1954 til NN2000, bl.a. ved fortetting av presisjonsnivellementsnettet Noen pilot-kommuner har



Like dokumenter
NN2000 og litt til. Per Chr. Bratheim Geoforum Sogn og Fjordane 2016

NN2000 i Finnmark. Steinar Vaadal, Kartverket Tromsø

Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år

NN2000 i Troms. Steinar Vaadal, Kartverket Tromsø

NN2000 i Finnmark. Steinar Vaadal, Kartverket Vadsø

Innføring av nytt høydegrunnlagh

Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år

Innføring av nytt høydesystem i Norge Olav Vestøl

Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år

Styrking av presisjonsnivellementsnettet, kvalitetsvurdering og kvalitetsheving av NN2000 i Bergen kommune

Utfordringer med EUREF

Overgang til NN2000 i Oslo kommune

NN2000. Overgang til nytt vertikalt høydegrunnlag. Jon Endre Kirkholt Kartverket

NN2000 nøyaktighet og kvalitet. Geodesi- og hydrografidagene, Stavanger 2018

INNFØRING AV NYTT HØYDESYSTEM NN2000 v/fylkeskartsjef Gerorg Langerak Statens kartverk Hamar

Geovekst status. FDV-årsmøter 2016, Eide 12/4 og Sula 14/4.

Fremtidens referanserammer. Per Chr. Bratheim

Overgang til NN2000 i Statens vegvesen fordeler og utfordringer

NN Nytt høydegrunnlag i Ringebu kommune.

Grunnlagsmåling for store prosjekter. Erik Hagbø TerraTec

Geoidemodeller og høydemh med GPS. Dag Solheim. Statens kartverk Geodesi

Veileder versjon november 2009

HØYDEGRUNNLAG I VA OG OVERGANG TIL NN2000

Hvordan få riktige grunnlagsdata til prosjektering?

En sammenligning av CPOS og tradisjonell RTK

Høydegrunnlaget endres for første gang på over 50 år

Posisjonstjenester i sanntid Referansestasjoner og tjenester

Bruk av høydereferanseflater

LANDMÅLINGS RAPPORT Rindal 2002

Hva skal vi med fastmerker?

NN2000 i Troms. Steinar Vaadal, Kartverket Tromsø

PRODUKTBESKRIVELSE OG BRUKERVEILEDNING

Rutine. for behandling av kart- og innmåling/ stikningsdata R-002. jbr oas oas rapport A Foreløpig utgave oas oas

Veileder versjon januar 2009

Innføring av NN2000 Praktisk brukerhåndbok

Instrumentnyheter og vurderinger

Ryfast og Rogfast. Bygg- og anleggsnett + kontrollmålinger i tunnelene. Asbjørn Eilefsen Statens vegvesen Region sør/vegdirektoratet

NS 3580 Bygg- og anleggsnett Ansvar, kvalitetskrav og metoder Ny standard fra Standard Norge. - konsekvenser for «stikkeren»

GNSS/INS-basert dypgåendekalibrering og vannstandsmåling.

Hva skal vi med fastmerker?

Info. vedr. Referanserammer, UTM kontra NTM projeksjon, NN2000 og div. Ola Aspmodal

Innføring av NN2000 Praktisk brukerhåndbok

Framtidige utfordringer for landmåleren Bransjens behov/ forventninger. Nye krav, ny kunnskap. Når har du kontroll?

Strategidokument for Overgang fra matrikkel- til vegadresser

Omregning av eldre relative GNSS-sanntidsmålinger fra lokalt system til EUREF89-UTM32

Vedlegg 1 TEKNISK SPESIFIKASJON

EUREF89 NTM sone 5-305

Vinterindeks i Nittedal

KOORDINATBASERT REFERANSESYSTEM

Rapport Laserskanning. BNO15026 LACHNT51 Stjørdal2016 Stjørdal, Levanger, Elvran, Avinor

Kommuneplanens arealdel Risiko- og sårbarhet

Halsanvegen7, Verdal.

TEKNISK KRAVSPESIFIKASJON FOR SJØMÅLING I REGI AV STATENS KARTVERK SJØ

Foredragsholder: Geir Andersen, Vianova Systems AS

Brukermanual CPOStest Versjon

RAPPORT FOR FASTMERKER INNFJORDTUNNELEN. Terratec. Prosjektnummer / 6462

Norges offisielle HØYDESYSTEMER og REFERANSENIVÅER

RAPPORT FOR FASTMERKER MÅNDALSTUNNELEN. Terratec. Prosjektnummer / 6462

Løsningsforslag eksamen STE 6038 Geometrisk modellering 9/8 1995

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Kvalitet i eiendomsregisteret

SIB6005 Geomatikk, høsten Øving 4, del B. Elementmetoden: Koordinat- og høydeberegninger. SIB6005 Geomatikk, Øving 4.A

SATELLITTBASERT POSISJONSBESTEMMELSE. Versjon Desember 2009

Forelesning i SIB6005 Geomatikk, HoltEX

Novatek AS har brukt eget utstyr til inspeksjonen. Utstyret som er brukt er følgende:

Bruk av GISLine Trans noen tips

Aktiviteter Møte i geodatautvalget 29. april 2014 Liv Iversen

Norges offisielle HØYDESYSTEM og REFERANSENIVÅER

EKSAMEN I EMNE SIB 6005 GEOMATIKK-1. Torsdag 25. november 1999 Tid:

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015

nina minirapport 077

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003

Lag (tegn) ditt forslag på en observasjonsplan for de GPS-vektorene du vil måle:

- samarbeid og kunnskap om framtidas miljøløsninger

Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b

En koordinat er ikke bare en koordinat

Strategi for innføring av nytt høgdegrunnlag

Oppmålingsforretninger Protokoller rettigheter/erklæringer måle- og beregningsrutiner

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet

Vinterindeks i Drammen

Bodø legevakt - evaluering

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva Forskningsleder Tor F. Næsje

Laserskanning i Statens vegvesen

Symboler. Vandring Skigåing Tursykling

Framtidige utfordringer for landmåleren

biogass - en del av løsningen!

Forelesning i SIB6005 Geomatikk, GPS: Metode for koordinatbestemmelse. Kapittel 8 i Grunnleggende landmåling

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: RIM-RAP-01

Mål med oppgaven: Vise ulike måter for å redigere geometri og bli kjent med kartverktøy som finnes i matrikkelklienten til Kartverket.

Noen trekk fra geodesiens utvikling i Norge de siste 200 år

Vedlegg 1 TEKNISK SPESIFIKASJON

Kartlegging av ras- og flomområder

Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013

Vedlegg 3. Kravspesifikasjon til terrengmodellmålinger

Erfaringer ved RTK-måling på lange avstander

signalstyrken mottatt fra mini-bts-laveffektsstasjonen, å registrere signalstyrken mottatt

Sluttrapport, overgang til NN2000 LACHNTN1. Sluttrapport for prosjektet Overgang til N N2000 LACHN TN1-2012

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

FORKLARING TIL DATATABELLENE. For hvert enkelt kart er det p! motst!ende side laget en tabell som er delt i fire hoveddeler:

Transkript:

NN2000 Fagdag Geoforum Oslo og Akershus

Bakgrunn Kartverket har i flere år forberedt overgangen fra NN1954 til NN2000, bl.a. ved fortetting av presisjonsnivellementsnettet Noen pilot-kommuner har innført NN2000 I løpet av denne tiden har kravene til et moderne høydesystem endret seg Kartverket har bl.a. gjennomført prosjektet Geofysisk referanseramme for å være best mulig forberedt

Hva er et høydegrunnlag? Høyde er avstanden fra en referanseflate og opp til stedet vi søker høyde på. Referanseflaten kan være en fysisk flate eller en matematisk flate. Ellipsoidiske høyder Høyder over ellipsoiden, en matematisk modell av jorden GNSS-systemer opererer i et ellipsoidisk høydesystem Geofysiske høyder Høyde over havet, normalhøyde, ortometrisk høyde... Refererer seg til geoiden NN2000, NN1954 og de fleste andre nasjonale høydesystemer er geofysiske høydesystemer Basert på presisjonsnivellement HREF-modellen knytter sammen ellipsoidiske og geofysiske høyder

Hvorfor nytt høydesystem? NN1954 har en rekke svakheter: Uensartet deformert på grunn av landhevningen om lag -5 til +30 cm Ingen entydig tidsreferanse diffus 1916-1954 Høydenettene i Sverige og Finland har varierende avvik til NN1954 Realiseringen av NN1954 er inhomogen NN1954 oppfyller ikke dagens krav til et nasjonalt høydesystem

Krav til høydesystem før og nå Før: Høydebestemmelse basert på fastmerker Nabonøyaktighet viktigst Langbølgede deformasjoner hadde liten innflytelse på resultatet Nå: Nettverks-RTK Høydebestemmelse basert på permanente GNSS-stasjoner som kan ligge mange km fra målestedet Homogenitet over større avstander like viktig som nabonøyaktighet Dette stiller store krav til både den geometriske referanserammen (ellipsoidiske høyder), det geofysiske høydesystemet og HREF-modellen

Alt endrer seg NN2000: Alle høydebærende data får nye høydeverdier Endring i forhold til NN1954-15 cm til + 35 cm Lokale variasjoner vil forekomme Alle ellipsoidiske høyder vil bli nybestemt med utgangspunkt i de permanente GNSSstasjonene Dette gjøres for å oppfylle kravene til homogenitet over lange avstander Ny HREF-modell

Hvor mye endrer høydene seg? NN2000 NN1954 0.35 0.3 0.25 0.2 0.15 0.1 0.05 0-0.05-0.1-0.15

Kort høydehistorikk Kart over Aggershuus stift, 1763. Fjell tegnet på kartet, ellers ingen høydeinformasjon Jotunfjeldene med omgivelser, 1879. Høyder basert på barometermålinger og zenitdistanser

Kort høydehistorikk Utsnitt av gradteigskart Gjende, utgitt 1938. Det hadde skjedd betydelige forbedringer i høydegrunnlaget i området siden 1879

Kort høydehistorikk NN54 var basert på 8500 km nivellement i Sør-Norge utført t.o.m. 1953 Senere nivellement tvunget inn i det opprinnelige nettet Utgangspunktet ble flyttet fra Oslo til Trægde Eget høydesystem NNN57 for Nord-Norge De to systemene ble siden slått sammen til NN1954 NN2000 er basert på over 20 000 km presisjonsnivellement i hele landet Nullpunktet er NAP (Normal Amsterdam Pejl) Referanseår 2000

GEOIDE - ELLIPSOIDE h = H + N h : Høyden over ellipsoiden H : Høyden over geoiden N : Geoidehøyden (sterkt overdrevet)

Bestemmelse av justeringspunkter Punkter med ellipsoidisk høyde og NN2000-høyde av best mulig kvalitet Det betyr: Presisjonsnivellert høyde i NN2000 Ellipsoidisk høyde bestemt ved 5 døgns GNSS-måling Ett punkt pr ca 15 km langs nivellementslinjene Om nødvendig eksentrisk oppstilling i forhold til høydefastmerker Høydeforskjell måles med totalstasjon Utgjør en grunnstamme av nøyaktige justeringspunkter

Bestemmelse av justeringspunkter Øvrige justeringspunkter bestemt med både statisk GNSS og CPOS-måling Landsnettpunkter kontrollmåles med CPOS i Geovekst-prosjektene

Innføring av NN2000 i praksis Oversikt over kommunenes høydegrunnlag Utføres av Kartverket i samarbeid med partene Analyse av nasjonalt høydegrunnlag Landsnett-vektorer Ellipsoidiske høyder Spesiell fokus på justeringspunkter for Hrefmodellen Høydeklasse A,B,C og F der F ikke er godkjent Punkter som er justeringspunkt eller i klasse C/F skal måles

Innføring av NN2000 i praksis Utarbeide måleplan SK i samarbeid med partene Utvalg av punkter hvilke punkter er det behov for? Synfaring/rydding av punkter Erfaringene fra 2012 viser at en stor andel av punktene ikke er brukbare Disse punktene blir stående med den opprinnelige høydeklassen fra analysen

Innføring av NN2000 i praksis Suppleringsmålinger 2012 Måling med CPOS Utstyr skal testes hos Kartverket Tre målinger fordelt over to dager Maks avstand til nærmeste basestasjon 15 km Mobile basestasjoner Måling i Test-CPOS Referanseramme IGS08 Virker på samme måte som operasjonelt CPOS

Innføring av NN2000 i praksis Beregning Samlet utjevning av ellipsoidiske høyder i IGS08 Landsnett-vektorer CPOS-målinger Grunnlagspunkter tidligere bestemt med 5- døgns GNSS-målinger Resultatet transformeres til Euref89 Endelige NN2000-høyder på landsnettpunktene vha oppdatert Hrefmodell

Innføring av NN2000 i praksis Erfaringer fra Nord-Trøndelag Estimert RMS på én CPOS-måling 0.013 m Mobile baser Krever mye oppfølging Enkelte oppstillingspunkter med manglende mobildekning Tilleggsmålinger på ca 25% av punktene Evaluering av retningslinjene før neste sesong Konklusjon: Resultatene er gode nok!

Innføring av NN2000 i praksis Utarbeidelse av transformasjonsmodell NN1954 NN2000 Utføres av SK i samarbeid med partene Utvalg av fellespunkter, også kommunale Nasjonal eller lokal modell Transformasjon av høydebærende data Utføres av Kartverket i samarbeid med partene

Hva må brukerne gjøre? Alt endrer seg: Nye ellipsoidiske høyder Nye høyder i NN2000 Ny Href-modell Eiere av basestasjoner må oppdatere ellipsoidisk høyde på stasjonene Ny HREF for NN2000 Oppdaterte modeller når NN2000 innføres i nye områder. Årsversjoner? I en overgangsperiode vil noen områder ha høyder i NN2000 mens andre fortsatt bruker NN1954 Tjenesteleverandører og eiere av basestasjoner må informere sine brukere om endringene

D29N0006 Tystig bru nedre 1929 852.409 m i NN2000