Sysselmannens anbefaling ang. konsekvensutredning og søknad om tillatelse til ny kullgruve i Lunckefjell

Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Vår saksbehandler: Vår dato: Vår ref:(bes oppgitt ved svar) Halvard R. Pedersen 6.4.2011 2010/00815-34 hrp@sysselmannen.no a.552.3 79024320 Deres dato: Deres ref: 20.12.2010 200801112 Sysselmannens anbefaling ang. konsekvensutredning og søknad om tillatelse til ny kullgruve i Lunckefjell Vi viser til tidligere behandling av saken, blant annet ved oversendelse av konsekvensutredning og søknad fra Store Norske Spitsbergen Grubekompani (SNSG) den 17.9.2010 om å åpne ny kullgruve i Lunckefjell og høringen av saken med frist 1.12.2010. Vi viser også til tilleggsinformasjon fra SNSG 24.2.2011 og brev fra Miljøverndepartementet 20.12.2010 der Sysselmannen blir bedt om å avgi en innstilling i saken. Sysselmannen oversender herved vår innstilling om både konsekvensutredningen og søknaden til departementet. Sysselmannen har vurdert konsekvensutredningen, søknaden fra tiltakshaver og høringsuttalelsene vi har fått inn i høringsperioden. Dette brevet inneholder: 1. oppsummering av 21 høringsuttalelser 2. anbefaling om godkjenning av konsekvensutredningen 3. innstilling om å gi tillatelse på visse vilkår Kopi av dette brevet sendes som underretning etter reglene i svalbardmiljøloven 61 tredje ledd også til alle som har uttalt seg til søknaden eller konsekvensutredningen. Bakgrunn SNSG har i brev 17.9.2010 til Sysselmannen søkt om tillatelse etter svalbardmiljøloven til å åpne ny gruve i Lunckefjell. Anleggsarbeidene vil starte i 2012, oppfaringsdrift vil pågå i 2013-2014, hovedproduksjonen vil skje fra 2015 til 2018, og nedrigging og opprydding vil bli gjennomført i 2019. Eksisterende infrastruktur i Sveagruva og gruva i Svea Nord skal etter søknaden utnyttes i sin helhet på samme måte som under drift av Svea Nord i dag. Det er først og fremst vei over Marthabreen, atkomst til/fra Svea Nord, daganlegget ved inngangen til Lunckefjell og miljøkonsekvenser av evt. forurensning og støvspredning på Marthabreen som blir de nye påvirkningene fra gruvedrift i Lunckefjell. Det omsøkte tiltaket ligger ved Marthabreen og Lunckefjell utenfor arealplanområdet i Sveagruva og krever tillatelse fra miljøvernmyndigheten i henhold til flere bestemmelser i svalbardmiljøloven (blant annet terrenginngrep, forurensning og motorferdsel). Søknaden omfatter også tillatelse til å etablere to nødutganger innenfor Nordenskiöld land nasjonalpark, landing med helikopter ved etableringen av infrastruktur på Marthabreen og transport etter 1. mars til Marthabreen via Reindalen i området der det da er forbud mot Postadresse: Telefon: Telefaks: E-post og internett: Postboks 633 79 02 43 00 79 02 11 66 firmapost@sysselmannen.no 9171 LONGYEARBYEN www.sysselmannen.no

Side 2 av 17 motorferdsel. Det er Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) som er forurensningsmyndighet overfor kulldrift på Svalbard, og en forurensningstillatelse fra Klif må også foreligge før tiltaket kan igangsettes. Driften i Lunckefjell antas å gi produksjon av til sammen 8,2 millioner tonn kull over 4 år med tilsvarende forlenget aktivitet i Sveagruva. Åpning av gruva vil ved etablering og drift blant annet gi inngrep i villmark og noe påvirkning på Nordenskiöld Land nasjonalpark, helikoptertransport og transport på land ved etablering av infrastruktur, utslipp til Van Mijenfjorden av industrielt driftsvann 1, daglig transport av mannskap, utstyr og kull over Marthabreen, lagring av kull og ca. 225 skipinger av kull og gods. Samlet antas drift i Lunckefjell å gi et klimagassutslipp på ca. 24,2 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter, hvorav oppfaring, drift og transport til markedet utgjør 0,44 mill. tonn og forbrenningen av kullet resten. Departementet har vurdert saken og meddelt i brev av 20.12.2010 at det ønsker å avgjøre søknaden om tillatelse etter svalbardmiljøloven i første instans, jf. instruks fra departementet av 23. februar 2004 for arbeidsdelingen og delegering av myndighet etter svalbardmiljøloven. Sysselmannen er bedt om å forberede saken og avgi en innstilling til departementet. Sysselmannen har i sin innstilling vurdert relevante bestemmelser i svalbardmiljøloven med tilhørende forskrifter (særlig forskriften som omhandler konsekvensutredninger og forarbeidene til denne), praksis i andre inngrepssaker, innholdet i konsekvensutredningen med delutredninger, høringsuttalelsene til saken og tilleggsinformasjonen fra Store Norske. I tillegg har Sysselmannen sett hen til politiske føringer for forvaltningen svalbardmiljøet i Stortingsmelding om Svalbard (St.meld. nr. 22 2008-2009, heretter omtalt som stortingsmeldingen). 1. Oppsummering av høringen (av konsekvensutredning og søknad) Sysselmannen sendte konsekvensutredningen og søknaden fra Store Norske ut på høring med høringsfrist 1.12.2010. I høringsperioden er det holdt ett åpent informasjonsmøte i Longyearbyen 2.11.2010 med 35 personer til stede. Det er kommet uttalelser fra 21 høringsparter i saken, og ti av disse har ingen merknader til søknaden eller konsekvensutredningen. Tre høringsparter støtter søknaden, fem høringsparter har merknader til konsekvensutredningen og syv høringsparter har merknader til søknaden og gjennomføringen av tiltaket. Høringsuttalelsene ligger på www.sysselmannen.no/hovedenkel.aspx?m=51723&amid=3180737. Sysselmannen har oppsummert høringsuttalelsene og kommentert innspillene, se vedlegg 1. Sammen med vår egen vurdering, danner også disse innspillene en del av grunnlaget for vår vurdering av om konsekvensutredningen kan godkjennes og innstilling til søknaden (punkt 2 og 3). 2. Anbefaling om godkjenning av konsekvensutredningen Vi har vurdert konsekvensutredningen og om den svarer på utredningsprogrammet. Som grunnlag for denne vurderingen og for vår innstilling i saken, har vi bedt SNSG om utfyllende tilleggsinformasjon, jf. 4 i forskrift om konsekvensutredninger m.m. på Svalbard. Med samme hjemmel har vi på bakgrunn av høringen og i samråd med Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren på Svalbard (tidligere Bergvesenet) vurdert om konsekvensutredningen kan godkjennes. Innspillene i høringen har vært vurdert som en del av grunnlaget for vår innstilling. 2.1 Anbefaling Sysselmannen anser utredningsplikten som oppfylt og gir følgende anbefaling: 1 Driftsvann omfatter tilført ferskvann som blander seg med naturlig vann (innsig av smeltevann, regnvann etc) og ev. kjemikalierester (oljespill el.).

Side 3 av 17 Med hjemmel i 4 i Forskrift om konsekvensutredninger og avgrensing av planområdene på Svalbard, godkjennes konsekvensutredningen for ny kullgrue i Lunckefjell. Godkjenning av konsekvensutredning regnes som prosessledende bestemmelser og kan følgelig ikke påklages, jf. nevnte forskrift 4. 2.2 Lovgrunnlag og prosess I Forskrift om konsekvensutredninger og avgrensing av planområdene på Svalbard er det stilt krav til både prosess, form og innhold når det gjelder konsekvensutredninger: - Sysselmannen kan, på bakgrunn av høringen, stille krav om nærmere undersøkelser eller tilleggsopplysninger før tillatelse gis ( 4). - Utredningen skal inneholde en beskrivelse av tiltaket og direkte og indirekte konsekvenser av dette, samt en sammenstilling av konsekvensene og en sammenligning og vurdering av konsekvenser ved de ulike alternativer. Konsekvensutredningen skal også være et verktøy for å finne ut hva som kan gjøres for å forhindre eller avbøte skader og ulemper. Konsekvenser for villmark, landskapselementer, flora, fauna og kulturminner og samfunnsmessige virkninger skal utredes ( 7). - Konsekvensutredningen skal også inneholde en vurdering av behovet for nærmere undersøkelser før iverksettelse av tiltaket, samt behovet for undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkningene av tiltaket ( 7). - Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument med illustrasjoner og kart ( 7). - Sysselmannen skal innen rimelig tid og normalt innen seks uker, ta stilling til om konsekvensutredningen kan godkjennes. Det kan ikke gis tillatelse til tiltak før utredningsplikten er oppfylt. I begrunnelsen for vedtaket om tillatelse eller vedtak om avslag skal det fremgå hvordan konsekvensutredningen og uttalelsene til denne er vurdert og hvilken betydning de har hatt for avgjørelsen ( 8). - Tiltakshaveren skal i samsvar med vilkår i tillatelsen, gjennomføre en regelmessig og effektiv overvåking av miljøet for å vurdere virkninger av virksomheten og legge forholdene til rette for at uforutsette virkninger kan bli oppdaget tidlig ( 8). Fra Kgl. resolusjon ved fastsetting av forskrift om konsekvensutredninger og avgrensning av planområdene på Svalbard (28.6.2002) heter det: Miljøet på Svalbard er sårbart, og det er satt svært høye mål for bevaring av Svalbards villmarksnatur. Det heter blant annet at Svalbard skal fremstå som et av verdens best forvaltede villmarksområder jf. St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard. På denne bakgrunn gir den nye loven regler om konsekvensutredninger for å sikre godt vurderingsgrunnlag for å avgjøre hvorvidt nye tiltak/virksomheter vil være forsvarlig på Svalbard. Reglene som stiller krav om å utføre konsekvensutredninger er gitt i loven, og loven gir hjemmel til forskrift om konsekvensutredning. Formålsbestemmelsen i forskriften bygger på svalbardmiljølovens formål. Konsekvensutredningen må klargjøre mulige negative virkninger en virksomhet kan ha for sammenhengende villmark, landskapselementer, flora, fauna og kulturminner. Formålet med utredningene er videre å sikre at miljøkonsekvensene vurderes når det tas stilling til om nye tiltak er forsvarlige. Formålet er knyttet til den tilnærmede uberørte natur som finnes på større deler av Svalbard, noe som er gjenspeilet i de høye miljømålene som er satt for øygruppen. Det er et prinsipp i Svalbardmiljøloven at naturinngrepene skal holdes på et minimum av hensyn til den sårbare naturen. Økonomisk aktivitet og utbygging skal i hovedsak skje innenfor planområdene.

Side 4 av 17 De høye målene for forvaltningen av Svalbard er også videreført i den siste stortingsmeldingen. 2.3 Begrunnelse SNSG har laget konsekvensutredning for Lunckefjell datert 10. juni 2008. Utredningen er i ettertid supplert med tilleggsinformasjon fra SNSG 24.2.2011. Sysselmannen vurderer det slik at konsekvensutredningen med delutredninger samlet sett svarer på utredningsprogrammet. Tilleggsinformasjonen utdyper og detaljerer hovedkonklusjonene i konsekvensutredningen og gir tiltro til at en gjenoppretting i ettertid er mulig. Etter Sysselmannens vurdering svarer utredningen på utredningsprogrammet og gir en god og grundig dokumentasjon av relevante forhold. Den har også gitt tiltakshaver grunnlag for valg av miljøtilpassete løsninger og avbøtende tiltak og som vil kunne være med på å gjøre kulldrift i Lunckefjell til et akseptabelt industriprosjekt for miljøet på Svalbard, vurdert etter svalbardmiljøloven og i lys av Stortingets ønske om videreføring av kulldriften innenfor visse rammer. Det er som oppsummert i vedlegg 1, kommet merknader til konsekvensutredningen med ankepunkter som tilsier at utredningen ikke bør godkjennes. Dette er ikke i tråd med Sysselmannens oppfatning, se kommentarer til de enkelte uttalelsene. Behandling av konsekvensutredningen har tatt lenger tid enn seks uker som forskriften angir som retningsgivende. Dette skyldes at etterspurt tilleggsinformasjon fra SNSG til selve konsekvensutredningen ble oversendt oss 24.2.2011, hvilket har gitt en forlenget samlet behandlingstid. Sysselmannen har hatt samråd med Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, i tråd med føringene for arbeidet slik de er beskrevet i foredraget til forskriften da den ble vedtatt ved Kgl. resolusjon datert 28.6.2002. Direktoratet har ingen innvendinger mot at konsekvensutredningen kan godkjennes, jf. e-post fra Per Zakken Brekke 25.3.2011. 2.4 Oppsummering av konsekvenser Konsekvensutredningen og søknaden fra Store Norske omhandler tidsavgrenset kulldrift i Lunckefjell. Sysselmannen har gjennomgått utredningene og har vurdert detaljene og konklusjonene på hvert deltema i konsekvensutredningen og kommentarene til disse fra høringsinstansene, se vår oppsummering i tabell 1 på neste side. De største negative konsekvensene for miljøet av Lunckefjell er ifølge konsekvensutredningen knyttet til: - tekniske inngrep i dagens villmarksområder på Marthabreen - risiko for utslipp av tungolje ved skiping av kull ut Van Mijenfjorden - påvirkning på Marthabreen av støvspredning og vei - forurensning via driftsvann og ved uhell/lekkasjer - forstyrrelse av kalvende reinsdyr og sårbare gjess i Reindalen - mulig påvirkning som bryter med verneformålet i Nordenskiöld Land nasjonalpark. - klimautslipp forbundet med kulldrift med utgangspunkt i Sveagruva De største positive konsekvensene av Lunckefjell, foruten fortsatt opprettholdelse av virksomheten i Sveagruva og arbeidsplassene som er knyttet til gruvedriften her, vil være fortsatt stabiliserende virkning på arbeidsplasser og bosetningen i Longyearbyen og mulig bidrag til verdens kullmarked med mindre miljøskadelig kull enn kull fra andre steder. Sysselmannen har ikke lagt vekt på det sistnevnte, da vi mener dette ikke er relevant for behandlingen av søknaden etter svalbardmiljøloven. Den direkte virkningen av gruvedrift i Lunckefjell vil være utslippene forbundet med åpning, drift og avvikling av denne gruva med forlenget aktivitet i Sveagruva, samt utslipp fra produsert og solgt mengde kull.

Side 5 av 17 De største negative konsekvensene av å ikke åpne ny kullgruve i Lunckefjell er store endringer for bosettingen i Longyearbyen som familiesamfunn og tilholdssted relatert til Store Norske ved bortfall av gruvedriften i Sveagruva med tilhørende påvirkning på reiselivet som i dag drar fordeler av aktiviteten i Sveagruva. I tillegg vil forskning som er avhengig av tjenester og infrastruktur i Sveagruva måtte opphøre, og utmål som i dag er i Store Norskes besittelse vil etter hvert havne i det fri. Tabell 1: Oppsummering på overordnet nivå av konsekvenser av tiltaket som fremkommer i konsekvensutredningen. Deltema i konsekvensutredningen Ved tiltaket Lunckefjell 0-alternativet (uten Lunckefjell Landskap -/--- 0 Kommentar - ved skånsom drift og full tilbakeføring av veier, anlegg og masser (aktiv restaurering), --/--- ved skånsom drift og tilbakeføring uten restaurering. Ved ikke skånsom drift og uten tilbakeføring av inngrepene i dagens villmarksområder, er de negative konsekvensen store (---). Forurensning ved drift - + + ved opphør av drift i Sveagruva (slutt på utslipp og forurensning) Forurensning ved uhellsutslipp Dyreliv -/-- 0 Planteliv 0 0 ---- 0 ---- dersom uhellsutslipp med tungolje i Akselsundet I Reindalen vil gjess og rein i kalvingstida være særlig utsatt for helikopterflyging. Forutsatt at det ikke blir ferdsel på barmark og uhellsutslipp med forurensning til Reindalen. Kulturminner 0 0 Ingen kjente kulturminner blir berørt av tiltaket. Geologi og glasiologi 0/-- 0 -- for Marthabreen, ellers Ingen kjente konsekvenser. Klima - 0 Samfunn 0 (+) --- forskning 0 --- reiseliv 0 -- eiendom og utmål 0 - - Klimautslipp av kulldriften og brenning av kull på Svalbard og hos kjøper + Justeringer i arbeidstidsordninger ift. Svea Nord kan være positivt for bosetning i Longyearbyen fremover, --- ved stans i kulldrifta. 0: Som før, --- for forskningen i Sveagruva som påvirkes ved stans. For forskning på Svalbard samlet vil denne kunne være -- ved at Longyearbyen kan bli mindre attraktiv som følge av endringer som bortfall av kulldrift vil gi. 0: Som før, -- for de som leverer til bergverksnæringen og for de som leverer til tilreisende til denne og som ikke er sesongbetont. 0: Som før - Store Norskes 316 utmål kan falle i det fri og overtas av andre selskaper (arbeidsplikten). friluftsliv og jakt/fiske 0 0 - Kan påvirke fangstingen på Akseløya ved bryting av råk. Nordenskiöld land Nasjonalpark -- 0 Påvirker verneformålet, midlertidig ved gjenoppretting. Forklaring: ---- Svært store negative konsekvenser + Små positive konsekvenser 0 Ubetydelige/ingen konsekvenser --- Store negative konsekvenser ++ Middels store positive konsekvenser -- Middels store negative konsekvenser +++ Store positive konsekvenser - Små negative konsekvenser ++++ Svært store positive konsekvenser 2.4.1 Utfyllende informasjon fra tiltakshaver Sysselmannen har i e-post 12.11.2010 bedt SNSG om mer utfyllende beskrivelser, vurderinger og dokumentasjon omkring: 1. landskapsmessige forhold - muligheter for tilbakeføring 2. omfanget av forurensning 3. forslag til avbøtende tiltak ved omlasting av kull på begge sider av Marthabreen 4. behovet for oppredning, herunder deponering av stein fra rensingen (egen sak) 5. mulige konsekvenser ved forbud mot tungolje ombord på kull-/fraktbåter til Sveagruva

Side 6 av 17 SNSG har oversendt svar på denne forespørselen med utfyllende opplysninger 24.2.2011. Sysselmannen mener behovet for utfyllende informasjon ikke tilsier at utredningen ikke svarer på utredningsprogrammet, men heller at opplysningene utfyller og detaljerer søknaden for vår behandling. Vi har blant annet oppfordret SNSG til å lage forslag til overvåking og bedt om beskrivelse av avslutning og gjenoppretting av tekniske inngrep. Dette gjør at vi i denne omgangen også kan vurdere om den foreslåtte overvåkingen og avslutningen er god nok til å legges inn i en ev. tillatelse. Dette kan også gi tiltakshaver bedre grunnlag for å beregne de totale kostnadene, inkludert opprydding. Samtidig avklares omfanget av en økonomisk garanti for opprydning og gjenoppretting. Myndighetene vil også ha større sikkerhet for en tilstrekkelig overvåking underveis samt opprydding og gjenoppretting ved at gjennomføringen i hovedsak er avklart ved vilkårene i en ev. tillatelse. 3. Innstilling om å gi tillatelse på visse vilkår til kulldrift i Lunckefjell Sysselmannens viser til de tydelige føringene fra regjeringen og Stortinget om å videreføre en lønnsom norsk kulldrift på Svalbard innenfor rammene av svalbardmiljøloven og ved akseptable miljøkonsekvenser (jf. bla. kap 1.3.1 og 9.1.5): Det er regjeringens vurdering at kulldriften bør videreføres innenfor de strenge rammer som miljøvernlovgivningen og kravene til bedriftsøkonomisk lønnsomhet setter, og på en måte som understøtter Store Norskes formål om å bidra til en robust bosetting i Longyearbyen. Eksisterende infrastruktur for kullgruvevirksomheten bør benyttes i den grad det er mulig. Sentrale vurderingskriterier for regjeringen vil, foruten bedriftsøkonomisk lønnsomhet, være prosjektets innvirkning på bosetting i Longyearbyen og miljømessige konsekvenser. Fremtidig kulldrift må også skje på en måte som ivaretar de høye miljømål på Svalbard. Regjeringen legger videre til grunn at sikkerhet må ha høyeste prioritet i alle vurderinger knyttet til gruvedrift. Lønnsomhet må ikke komme på bekostning av sikkerhet eller miljø. Sysselmannens rolle i denne saken er å vurdere om utredningsplikten er oppfylt, om tiltaket kan gis tillatelse etter svalbardmiljøloven, og i så fall på hvilke vilkår. Tiltaket innebærer moderne kullindustri med store tekniske inngrep i uberørte områ der, drift av samfunnet i Sveagruva og kulltransport til markeder i Europa som gir tungoljedrevet skipsfart langs vestkysten av Spitsbergen med store skip. Utredningen viser at kulldriften i Lunckefjell vil ha middels til store negative konsekvenser for landskap og ingen til små negative konsekvenser for annet naturmiljø på Svalbard, under forutsetning av at SNSG unngår uhell og større forurensninger. Inngrepene er lokalt store og innebærer reduksjonen av villmarksområder. Uten avbøtende tiltak vil de tilhørende negative konsekvensene etter Sysselmannens mening være i strid med formålet med svalbardmiljøloven og Stortingets målsettinger med norsk svalbardpolitikk. Det er derfor gjort en vurdering av om det finnes avbøtende tiltak eller måter å gjennomføre tiltaket/driften på som kan gjøre konsekvensene miljømessig akseptable eller midlertidige, og redusere risikoen for forurensning. En vurdering av tiltakshavers mulighet og evne til å etterkomme slike vilkår er vesentlig i denne sammenhengen. Sysselmannens vurdering er at de negative konsekvensene av gruvedrift i Lunckefjell som kommer frem i konsekvensutredningen og som etter vår mening er relevant for behandlingen av søknaden etter svalbardmiljøloven, vil kunne reduseres til et akseptabelt nivå ved: 1. de avbøtende tiltak som fremkommer av konsekvensutredningen 2. vilkårene som Sysselmannen foreslår at en tillatelse kan gis på

Side 7 av 17 Sysselmannens vil likevel understreke Stortingets føringer om at oppstart av ny gruve i Lunckefjell og videre drift av kull etter Svea Nord ikke må påvirke omfanget av villmarksområdene på Svalbard. Videre tilsier både lovens krav og de høye ambisjonene om miljøforvaltningen på Svalbard at det vil være aktuelt å skjerpe miljøkravene til drift i ny kullgruve sammenlignet med dagens drift. Nærheten til eksisterende infrastruktur har vært vesentlig i vår vurdering. Sysselmannen innstiller til Miljøverndepartementet å gi SNSG tillatelse til kulldrift i Lunckefjell under forutsetning av et sett med vilkår (se vedlegg 2) som i hovedsak innebærer: 1. full tilbakeføring av tekniske inngrep, gjenoppretting av villmarkspreget og begrensning av støvspredning 2. skiping uten tungolje 3. ingen forurensning eller forstyrrelse av sårbart dyreliv i Nordenskiöld Land nasjonalpark 4. god kontroll og strenge krav til utslipp til sjø av prioriterte stoffgrupper og miljøgifter 5. oppredning av kull og deponering av skeidestein ihht. egen tillatelse 6. overvåking og kontroll med forutsette og uforutsette virkninger, med årlig rapportering Begrunnelsen for vilkårene over er gjengitt i punkt 3.2.1-3.2.7. Dersom driften gjøres i tråd med vilkårene, mener Sysselmannen at utredningen viser en mulighet for at drift i Lunckefjell kan gi begrensete inngrep i villmarka på Svalbard over tid og et driftsopplegg som er miljømessig akseptabelt i lys av de høye miljømålene for Svalbard og målet om videreføring av norsk kulldrift. Sysselmannen understreker samtidig at dette ikke er en avklaring og vurdering av samlet belastning ved et ev. ønske om videreføring av gruvedrifta til andre områder i fremtiden. 3.1 Forslag til vedtak Miljøverndepartementet gir på nærmere vilkår Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG) tillatelse til kulldrift i Lunckefjell som omsøkt og beskrevet i søknaden og konsekvensutredningen datert 17.9.2010 og tilleggsinformasjon datert 24.2.2011. Tillatelsen omfatter bygging av vei mellom utslag fra Svea Nord og over Marthabreen til Lunckefjell og etablering masseuttak, infrastruktur og daganlegg på begge sider av breen. Tillatelsen omfatter også etablering av to nødutganger til gruva innenfor Nordenskiöld Land nasjonalpark, to daglige landinger med helikopter i inntil 30 dager for persontransport ved anleggsstart og transport på frossen og snødekt mark i skuterfritt område fra trasé for nyttetransport i Reindalen og opp på Marthabreen ved etablering av første infrastruktur. Etter endt drift skal inngrepene tilbakeføres og villmarkspreget gjenopprettes. Et vedtak om tillatelse vil være hjemlet i svalbardmiljøloven 57 1. ledd bokstav a, b, 58 3. ledd bokstav b og d, 80 bokstav b, 81 1. ledd bokstav c og 83 3. ledd, jf. motorferdselforskriften 12, og forurensningsforskriften 7 1. ledd, jf. 17, og gis på bakgrunn av godkjent konsekvensutredning etter svalbardmiljøloven 59. Vilkårene om finansiell garanti, overvåking og tiltak mot uforutsette hendelser og opprydding vil være hjemlet i svalbardmiljøloven 61 2. ledd, 62 og 64 1.-3. ledd. Etablering av nødutganger og landing med helikopter innenfor nasjonalparken vil være hjemlet ved dispensasjon etter verneforskriftens 4 med referanse til 6 1. ledd som åpner for nødvendige luftesjakter og rømningsveier, samt undersøkelser av kullforekomster i øvre Reindalen. Sysselmannen har vurdert søknaden med konsekvensutredning og forslag til avbøtende tiltak og innspillene som er kommet fra høringsinstansene, se oppsummeringen og kommentarer i vedlegg 1. Vi foreslår også et sett med vilkår som må oppfylles ved en ev. tillatelse for at drift i Lunckefjell skal være i tråd med svalbardmiljølovens krav. Sysselmannens forslag til vilkår fremgår av vedlegg 2.

Side 8 av 17 Miljøverndepartementet skal som overordnet miljøvernmyndighet på Svalbard sluttbehandle saken og vil gi utførlige opplysninger om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåte ved en ev. klage etter forvaltningsloven. 3.2 Begrunnelse (vurdering av konsekvenser, avbøtende tiltak og vilkår) I forhold til alle andre arealtiltak eller inngrepssaker som Sysselmannen har behandlet siden svalbardmiljøloven trådte i kraft, er tiltakene som er nødvendig for Store Norskes drift i Lunckefjell og videre kulldrift med utgangspunkt i Sveagruva de desidert største. Inngrep og annen påvirkning i driftsperioden har fra små til store negative konsekvenser for landskap, villmarkspreg, upåvirket naturmiljø og Nordenskiöld Land nasjonalpark. I tillegg kan videre drift forlenge perioden med risiko for tungoljeforurensning i Van Mijenfjorden. På den andre siden vil tiltaket sannsynligvis gi tilsvarende forlenget periode med norsk kullindustri med utgangspunkt i Sveagruva. Denne drifta er i utredningen vist å ha stor positiv påvirkning på stabil bosetning i Longyearbyen og er viktig for forskningen med utgangspunkt i Sveagruva og indirekte også for reiselivet på Svalbard generelt. 3.2.1 St.meld. nr. 22 (2008-2009) Svalbard Stortingsmeldingen gir føringer for forvaltningen av Svalbard og omtaler også Lunckefjell. Meldingen viderefører fem hovedmål for svalbardpolitikken fra tidligere stortingsmeldinger om Svalbard (kap. 4.1). Behandlingen av Lunckefjell innebærer en avveining mellom to av disse: Bevare områdets særegne villmarksnatur og Opprettholde norske samfunn. Stortingsmeldingen gir videre seks hovedmål for miljøvernet (kap. 7.2), og fire av disse er særlig relevante ved behandlingen av Lunckefjell: - Svalbard skal være et av verdens best forvaltede villmarksområder - miljøhensyn skal veie tyngst ved konflikt mellom miljøvern og andre interesser - omfanget av villmarkspregede områder skal opprettholdes - flora, fauna og verneverdige kulturminner skal bevares tilnærmet uberørt, og de naturlige økologiske prosessene og det biologiske mangfoldet skal få utvikle seg tilnærmet upåvirket av aktivitet på Svalbard I skjæringspunktet mellom å bevare områdets særegne villmarksnatur og bidra til å opprettholde norske samfunn, tolker Sysselmannen meldingen dit hen at det er ønskelig med fortsatt norsk kulldrift med utgangspunkt i Sveagruva så lenge miljøkonsekvensene er akseptable. Det betyr at negative konsekvenser av en viss størrelse på naturmiljø og kulturminner enten må unngås eller avbøtes ved gjennomføringen dersom tiltaket skal kunne tillates. Stortingsmeldingen sier dette om Ressursutnyttelse i vår siste villmark (kap. 7.4.3): Stigende interesse for naturresursene på og omkring Svalbard vil kunne innebære at det fremmes flere søknader om tillatelse til virksomhet som vil medføre tyngre naturinngrep utenfor de planområdene som omgir de eksisterende bosettings- og gruveområdene. Inngrep i slike områder vil, avhengig av omfang og lokalisering, i større eller mindre grad føre til reduksjon i omfanget av villmarkspregete områder. Villmark er natur som ikke er berørt av tyngre naturinngrep. Å begrense nye naturinngrep som påvirker uberørte naturområder, er dermed en forutsetning for bevaring av villmark. Hovedutfordringen i denne sammenheng er rammene for framtidig industriell virksomhet på Svalbard. Tyngre naturinngrep som veier, kraftledninger mv. er først og fremst aktuelle i forbindelse industriell utnyttelse av kull, olje og eventuelt andre mineralske råstoffer innenfor Svalbards territorium. Potensielt utnyttbare ressurser finnes både innenfor og nær eksisterende verneområder, og i andre

Side 9 av 17 villmarksområder som ikke er vernet. Inngrep og installasjoner knyttet til reiseliv og forskning kan også bli en aktuell problemstilling, men vil neppe kunne få samme omfang eller betydning for villmarkspreget som industriell virksomhet. Inngrep følges som oftest også av andre typer miljøpåvirkning. Eksempelvis påvirker gruvedrift eller petroleumsvirksomhet også naturen gjennom forurensning og ulike former for forstyrrelse I verneområdene er tyngre naturinngrep forbudt. Bortsett fra i planområdene krever alle typer tekniske inngrep dessuten særskilt tillatelse etter svalbardmiljøloven. Det stilles også krav til miljøkonsekvensutredning av alle inngrep som kan antas å ha mer enn ubetydelige virkninger på naturmiljøet. Vurderinger av om det kan gis tillatelse, og i så fall på hvilke vilkår, vil bygge på konsekvensutredningen og legge spesiell vekt på inngrepenes betydning for villmarkspreget eller særskilte verneverdier. Målet om å opprettholde omfanget av villmarkspregete områder på Svalbard tilsier en fortsatt restriktiv praksis når det gjelder tillatelse og vilkår etter svalbardmiljøloven for virksomhet som medfører inngrep utenfor de eksisterende bosettings- og gruveområdene. En fortsatt restriktiv praksis utenfor verneområdene vil være viktig også for de områdene som er vernet, fordi tyngre inngrep nær opptil verneområdene kan påvirke verneverdiene negativt. ( ) Svalbards kystområder har store forekomster av sjøfugl og sjøpattedyr, og er svært sårbare for oljesøl. ( ) Regjeringen legger vekt på å bevare Svalbards kystområder mest mulig uberørt. Regjeringen vil videreføre dagens restriktive praksis når det gjelder tillatelse til og vilkår for virksomhet som medfører tyngre naturinngrep, omfattende ferdsel, forurensning eller fare for forurensning som berører villmarksområder, vernede områder eller andre spesielt sårbare og verdifulle naturområder. I tilfeller der det gis tillatelse til virksomhet som krever naturinngrep, forurensning eller forurensningsfare utenfor planområdene, vil det bli satt strenge vilkår med hensyn til inngrepenes omfang, lokalisering og fysiske utforming, til ferdsel og annen aktivitet knyttet til inngrepene, til utslipp og utslippsrisiko, og til opprydding og eventuell restaurering av de berørte områdene når aktiviteten avsluttes. Siktemålet med vilkårene skal være å minimalisere omfanget og konsekvensene av naturinngrep og annen miljøpåvirkning knyttet til aktiviteten, og dessuten at inngrep så langt som mulig gjennomføres på en måte som gjør det mulig å bringe de berørte områdene tilbake til sin opprinnelige tilstand ved virksomhetens opphør. For å sikre at man til enhver tid har et godt og oppdatert bilde av inngrepssituasjonen, vil Direktoratet for naturforvaltning utvide kartleggingen av inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) til også å omfatte Svalbard. Miljølovgivningen på Svalbard kan sies å skille mellom i hovedsak tre arealkategorier som regulerer aktivitet, inngrep og miljøvern: 1. Arealplanområdene rundt bosettingene hvor det meste av aktiviteten foregår og det er ønskelig å samle de tekniske inngrepene 2. Verneområdene (nasjonalparker og naturreservater med fuglereservater) som dekker 65 % av landarealet og 87 % av sjøområdene. I verneområdene er man svært restriktiv med nye tiltak 3. Resten av Svalbard (ikke vernet og utenfor arealplanområdene). Disse områdene er for det meste villmark og med automatisk fredete kulturminner og deres sikringssoner spredt langs kysten. Lunckefjell ligger utenfor arealplanområdet i Sveagruva, berører verneområder med to mindre rømningsveier innenfor grensen til Nordenskiöld Land nasjonalpark i Reindalen og ligger i et villmarksområde uten større tekniske inngrep. Sysselmannens vurdering er at åpning av ny kullgruve i Lunckefjell med utgangspunkt i og under forutsetning av videreført aktivitet i Sveagruva, kan gjennomføres dersom forholdene under blir ivaretatt. I det videre følger vår begrunnelse for innstillingen om å gi tillatelse

Side 10 av 17 og anbefalingen om vilkår for tillatelsen: 3.2.2 Tekniske inngrep i villmarksområdene gjøres midlertidige ved full tilbakeføring (gjenoppretting av villmarkspreget) og støvspredningen begrenses Nye inngrep i landskapet utenom bosetninger og arealplanområder på Svalbard er strengt regulert. Et av forvaltningsmålene er å ivareta villmarksområdene slik det er tydeliggjort i stortingsmeldingen. De tekniske inngrepene (utslag fra Svea Nord og innslag i Lunckefjell med anleggsområder, vei over Marthabreen, luftesjakter og nødutganger) vil i følge konsekvensutredningen ha middels til store negative konsekvenser for landskapet. Inngrep av en slik art og størrelse det er snakk om i Lunckefjell og som blir liggende lenger ut i villmarka enn dagens inngrep gjør, vil redusere villmarksområdene på Nordenskiöld Land med ca. 102 km 2 ved tradisjonell INON-beregning, se figuren under. Til sammenlikning er Nordenskiöld Land ca. 3.515 km 2 stort, og av dette er ca. 653 km 2 (18,5 %) mindre enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep ved eksisterende bosetninger og drift i Longyearbyen, Sveagruva, Barentsburg, Isfjord radio og Colesbukta/Grumant. Tiltaket i Lunckefjell vil gi ytterligere ca. 3 % reduksjon av villmarka på Nordenskiöld Land til 21,5 %. Inngrepene blir synlige fra nærområdene på Marthabreen og fra Reindalen i en sektor på 2-5 km. Det gjør også at villmarks- og naturopplevelse i Nordenskiöld Land nasjonalpark blir redusert. Kartfigurene viser inngrepsstatus og villmarksområder som INON-klasser ved Sveagruva/Svea Nord (t.v.) og ved drift i Luncefjell (t.h.). Røde linjer/punkt er tyngre tekniske inngrep, og INON klassene er arealer skravert rødt (inngrepsnære områder, mindre enn 1 km fra inngrepene), gult (1-3 km unna), lys grønt (3-5 km unna) og mørk grønt (mer enn 5 km unna, villmark). Kilde: NINA Rapport 521. En forutsetning for oppstart av kullgruvedrift i Lunckefjell er at de tekniske inngrepene blir midlertidige, at naturtilstanden blir gjenopprettet etter endt virksomhet og at villmarkspreget på sikt blir opprettholdt. Dersom dette er mulig, mener vi at en tillatelse med strenge vilkår for etablering og tilbakeføring/gjenoppretting vil være forenlig med formålet i svalbardmiljøloven ( 1): Denne lov har til formål å opprettholde et tilnærmet uberørt miljø på Svalbard når det gjelder sammenhengende villmark, landskapselementer, flora, fauna og kulturminner. Tiltaket Lunckefjell vil i all hovedsak ligge utenfor Nordenskiöld Land nasjonalpark, bortsett fra to nødutganger og ev. luftesjakter. Det vil likevel være godt synlig fra Reindalen og dermed gi fjernvirkninger inn i nasjonalparken. Den subjektive landskapsopplevelsen er også en del av verneformålet i nasjonalparken, jf. 3 i verneforskriften som knytter verneformålet opp mot arktiske dal- og kystlandskap og landskapselementer og for opplevelse av Svalbards natur- og kulturarv. Negative landskapsvirkninger og påvirkning på landskapssystemet som Reindalen nasjonalpark er en del av, vil altså påvirke verneformålet i nasjonalparken, selv om tiltaket er utenfor verneområdet. Det er likevel bare etableringer innenfor nasjonalparken som må ha egen tillatelse også etter verneforskriften.

Side 11 av 17 Konsekvensutredningen viser til at Marthabreen er en relativt stor bre med et velutvikla morenesystem og som har verdi som del av et representativt urørt område med mange breer. Området tilhører det aktive natursystemet Reindalen, der hoveddelen er vernet som nasjonalpark. Natursystemene i og rundt Marthabreen er direkte knyttet til nasjonalparken, og endringer her vil påvirke helheten i Reindalens natursystemer. Konsekvensutredningen konkluderer med at villmarkspreget etter definisjonen brukt på fastlandet etter hvert vil kunne gjenopprettes hvis inngrepene fjernes etter bruk og massene legges tilbake der de skal hentes ved Skollfjellet. Sysselmannens vurdering er at det etter avslutning av gruvedrift i Lunckefjell vil være et betydelige behov for tilbakeføring av masser i området, også tilført veifylling/toppdekke. På fastlandet blir nye steintipper, masseuttak og massedeponier over 2000 m 2 regnet som tyngre tekniske inngrep og gir utslag på INON (inngrepsfrie naturområder i Norge). Arbeidet med å innføre en tilsvarende inngrepsklassifisering på Svalbard pågår. Det er mulig at kriteriene her kan bli noe annerledes enn i INON, men dette er ikke avklart. Dersom sporene etter driften i ettertid ikke vil være synlig på avstand, mener Sysselmannen at påvirkningen på Nordenskiöld Land nasjonalpark etter gjenopprettingen ikke vil bryte med formålet for fredningen, så lenge tilbakeføringen skjer til områder hvor det er hentet masse ved Skollfjellet og det gjøres en aktiv restaurering for å gjenskape et opprinnelig utseende. Det betyr også at vi anbefaler å ikke tillate ny deponering av masser ved innslaget i Lunckefjell ved gjenoppretting i området, selv om dette vil gi større transport- og arbeidsbehov i gjennomføringen. Konsekvensene av å ikke ta bort veien, vil ifølge utredningen være at materialet etter hvert vil forme en bue som beveger seg nedover breen og gi grunnlag for store hauger med materiale som vil kunne prege breoverflaten og føre til en endret landskapskarakter lenge etter at gruvedriften er over. Sysselmannen mener veien over Marthabreen vil gi godt synlig endring på overflaten som det er usikkert om vil kunne reverseres eller utjevnes i ettertid. Vi mener en fjerning av veien og iskjerne/strukturer denne kan skape på breen er en forutsetning for gjenskaping av villmarkspreget på Marthabreen og for akseptable landskapsvirkninger. Vi anbefaler derfor dette som vilkår ved en ev. tillatelse. Spredning av kullstøv vil kunne ha betydelig større virkning på Marthabreen og smeltingen hvert år enn spredningen av veistøv. Sysselmannen er derfor opptatt av at det etableres tilfredsstillende skjerm i alle ledd mot kullstøv. Utredningene og søknaden konkluderer ikke eller beskriver godt nok alternativer som vil sikre dette, og Sysselmannen foreslår derfor vilkår som skal sikre at SNSG arbeider videre med en løsning som begrenser vindspredt kullstøv til et minimum rundt kulltippen utenfor Lunckefjell, ved frakt over Marthabreen og ved omlastingsstedet for videre transport gjennom Svea Nord. Sysselmannen mener på bakgrunn av utredningen og tilleggsinformasjonen fra SNSG at det er sannsynliggjort at området i ettertid vil kunne fremstå som tilnærmet upåvirket ved måten de tekniske inngrepene er planlagt etablert og fjernet på og dersom massene legges tilbake til området for masseuttak ved Skollfjellet og i flukt med morenen og fjellsidene der. Vår oppfatningen er derfor at villmarkspreget i området igjen kan fremstå som opprinnelig ved en god gjenoppretting med aktiv restaurering og uten utfylling av masse i nye områder langs Marthabreen. Dette vil være avgjørende for om tiltaket har negative konsekvenser for landskapet og villmarka på sikt. I tillegg har de overordnete føringene om nærhet til eksisterende infrastruktur vært vesentlig for vår innstilling. Vår anbefaling om tillatelse forutsetter vilkår som skal begrense spredningen av kullstøv og sikre en reell gjenoppretting, herunder en plan for avslutning og gjenoppretting og en tilfredsstillende finansiell garanti for gjennomføringen som skal godkjennes av myndighetene før tiltaket kan igangsettes.

Side 12 av 17 3.2.3 Tungolje om bord på alle skip til og fra Sveagruva blir erstattet med lettere drivstoff som marin diesel eller gass for å forebygge et miljøødeleggende utslipp med store samfunnsøkonomiske konsekvenser Begrensning og regulering av forurensning er en viktig måte å ivareta Svalbards villmarksnatur på. Svalbardmiljølovens krav og føringer i stortingsmeldingen tilsier at myndighetene kan og bør regulere industrien her strengere enn på fastlandet og at tilsvarende tillatelser og utslippskrav derfra ikke nødvendigvis passer på Svalbard. Det kan også bety at utvidet kulldrift bør reguleres strengere med lavere utslippsgrenser, tydeligere rapporteringskrav og hyppigere/grundigere kontroll enn Svea Nord. Dette omfatter også videreføring av virksomheten i Sveagruva og skipingen av kull. Sysselmannen anser Lunckefjell i denne sammenheng som et nytt tiltak, og alle aspekter ved driften fremover er naturlig å vurdere ut fra forurensningspotensial og aktuelle tiltak for å redusere disse. Skiping uten tungolje vil være det viktigste og mest effektive forebyggende tiltaket for å redusere faren for skipsuhell og oljeutslipp, i tillegg til at det gir reduserte klimautslipp (herunder sot) fra skipsfarten. Sysselmannens anbefaler at tungolje fases ut ved skiping av kull fra Svalbard på bakgrunn av de store konsekvensene et større utslipp vil få og liten mulighet til å håndtere et slikt tilfelle. Et slikt tiltak må ses opp mot utviklingen av regelverk på området og det arbeidet departementet gjør med revisjon av loven med forskrifter. Vi anbefaler departementet å vurdere om det bør stilles et slikt krav som del av vilkårene i en ev tillatelse til Lunckefjell. Under følger begrunnelsen for vårt standpunkt: Stortingsmeldingen sier dette om Krav til drivstoffkvalitet (kap. 11.2.6): Skipstrafikken til og fra Svea gjennom Bellsund og Van Mijenfjorden representerer en særlig miljørisiko, fordi det her passerer skip med tung bunkers-olje gjennom krevende farvann, der skadepotensialet ved akutte oljeutslipp er stort. Mesteparten av det området som vil bli påvirket av et eventuelt utslipp har status som nasjonalpark. Dette tilsier at risikoaksepten skal være lav. Selv om krav Sysselmannen har satt til kullskipingen, sammen med nye seilingsbestemmelser for farvannet i Bellsund og Van-Mijenfjorden bidrar til å redusere risikoen, er skadepotensialet ved et utslipp i innseilingen til Svea likevel stort. Ytterligere tiltak for å redusere skadepotensialet og forurensningsrisikoen i dette området vil bli vurdert. Dagens skiping av kull sammen med oversjøiske cruisebåter, står for nesten all skipstrafikk på Svalbard med tungolje som bunkers. Sannsynligheten for et havari eller ulykke med oljeutslipp fra kullskipene i Bellsund eller Van Mijenfjorden i den isfrie delen av året har vært forholdsvis liten. Men et oljesøl her vil ifølge konsekvensutredningen kunne få svært store negative konsekvenser for blant annet polarlomvi i Ingeborgfjellet og store negative konsekvenser for ærfugl og polarlomvi på svømmetrekk i området ved Akselsundet og langs vestkysten av Nordenskiöld Land. Dette gjelder så lenge skipene går på tungolje, selv om kravene til bunkersmengder er strenge. Forsøk på opprydding ved et utslipp i dette området vil i tillegg kreve store økonomiske og personellmessige ressurser. Logistikk og praktisk håndtering av situasjonen vil også være svært vanskelig og med kort sesong Vi mener at sannsynligheten for uhell ved tungoljetransport i Akselsundet inn og ut Van Mijenfjorden gjennom skipingsrutiner som er etablert de siste årene har vært holdt så lav det lar seg gjøre. Samtidig vil konsekvensene ved et uhell med tungoljeutslipp være store hvis det først skjer. Dermed er også risikoen betydelig. Beredskapen mot akutt forurensning på Svalbard har ikke virkemidler til å kunne sette i verk effektive tiltak mot større tungoljeutslipp og utslipp i isfylte farvann, og sannsynligheten for påslag på land vil være stor. Ytterligere fem år med skiping av kull fra Lunckefjell vil utgjøre omtrent 200 skipinger med tungolje som bunkers i kullskipene. Dagens regelverk og forslag om tungoljeforbud på hele Svalbard er til vurdering i Miljøverndepartementet gjennom forslag til endringer i svalbardmiljøloven. Fortsatt bruk av tungolje i fremtiden ved skiping fra

Side 13 av 17 kulldriften må vurderes i lys av målsetningen for forvaltningen av Svalbards villmark og store naturverdier, også jf. formuleringer i stortingsmeldingen (gjengitt under punkt 3.2.1 i dette dokumentet). Andre næringer har allerede måttet forholde seg til et slikt forbud innenfor de store verneområdene i ca. 85 % av territorialfarvannet. Skipingen av kull fra Sveagruva gjennom Akselsundet og ut av Van Mijenfjorden har frem til i dag vært regulert både av tillatelse fra Sysselmannen, avtale mellom Sysselmannen, SNSG og rederiet Jebsen (seilingsinstruks og passage plan), og etter 2008 gjennom farledsbestemmelser for seiling i Bellsund og Van Mijenfjorden (gjennom Akselsundet) i sjøtrafikkforskriftens kapittel. 9. SNSG har nylig inngått kontrakt med nytt rederi om skipingen av kull, og det er behov for endringer i tillatelsen etter svalbardmiljøloven for å opprettholde en skiping som fortsatt reduserer sannsynligheten for uhell mest mulig. Sysselmannen vil vurdere innholdet i en fornyet tillatelse til skipingen før seilingssesongen for 2011 starter. Når det gjelder drivstoffkvalitet, viser vi til Kystverkets vurderinger av ulike oljekvaliteters egenskaper i forhold til beredskap mot akutt forurensning. Denne ble gjort i forbindelse med innføring av tungoljeforbud i naturreservatene på Øst-Svalbard i 2007. Her fremgår det at kun olje av kvalitet DMA anbefales brukt innenfor reservatene og at dette vil gi en klar og entydig gevinst for beredskapen mot akutt forurensning. Dette gjelder både med hensyn til omfanget av en aksjon og konsekvensene sammenliknet med et utslipp av tyngre drivstofftyper. Olje i kvalitet DMB, MDO og MSD er i henhold til ISO 8217 tunge destillater. Vi anbefaler at dette vurderes og gjøres gjeldende også ved produksjon av kull fra Lunckefjell og forlengelse av kullskipingen fra 2014 til 2018, og foreslår et vilkår med samme ordlyd som reguleringen i verneområdene. I forbindelse med innføring av tungoljeforbud i naturreservatene på Øst-Svalbard i 2007, sa Sjøfartsdirektoratet at motorer som er bygget for tungoljedrift kan opereres med marin diesel (DMA) uten at det kreves ombygging eller tekniske inngrep. Sjøfartsdirektoratet mente også at det er en enkel operasjon om bord å skifte tilførselen til motor fra tank med tungolje til tank med dieselolje. Videre sier de at dersom det stilles krav om at tanker og rørsystemer skal være rengjorte for alle rester av tungolje, vil dette medføre et større arbeide og sannsynlig stans av skipets drift under rengjøring. Kostnaden med omlegging fra tungolje til DMA vil dermed beløpe seg til prisforskjellen mellom disse drivstofftypene, dersom man ikke stiller krav til rengjøring av tanker og rørsystemer. Den siste tiden har prisen for tungolje vært 50-65 % av prisen for DMA (kilde: www.bunkerworld.com). De høye målsetningene for Svalbards miljø er forsterket i siste stortingsmelding, og ønskene om stabil norsk tilstedeværelse gjennom videreført kulldrift med utgangspunkt i bosetningen i Longyearbyen og infrastrukturen i Sveagruva er klart uttalt. Sysselmannen mener derfor at en mer miljøtilpasset drift gjennom blant annet skiping av kull uten tungolje er et miljøtiltak i kulldriften og et vilkår myndighetene bør kunne stille som del av en forsvarlig og ansvarlig tillatelse til å utvide og forlenge kulldriften med Lunckefjell. Et tungoljeforbud er også ifølge Marintek og SNSG (utfyllende informasjon 24.2.2011) praktisk mulig å følge opp. Rederiet som SNSG nylig har inngått kontrakt med om kullskipingen, vil ha skip som kan gå på DMA. Ved et totalt tungoljeforbud i svalbardfarvannet, vil skipene bare ha DMA om bord. Ifølge Marintek og SNSG, utgjør de ekstra kostnadene ca. 10 millioner kroner årlig for skiping av kull med DMA i stedet for tungolje på hele seilasen tur/retur det europeiske markedet og 1 million kroner årlig for andre skipinger for levering av gods og drivstoff. Dersom tungoljeforbudet ikke gjøres absolutt, men tillater en svært begrenset mengde om bord ved seilingen i territorialfarvannet på Svalbard, vil skipene kunne gå på tungolje opp til svalbardfarvann for så å skifte til DMA. En slik ordning er også mulig teknisk, men skipene vil alltid ha noe tungolje igjen i tanker og rørsystem. Dersom skipene bruker opp tungoljebunkers på seilasen opp til svalbardfarvann, vil den ekstra kostnaden for bruk av DMA kunne bli redusert tilsvarende. Dette forutsetter imidlertid at det tillates

Side 14 av 17 restvolum av tungolje på Svalbard og at det settes volumbegrensning som er mulig å kontrollere og som blir fulgt opp. For skip som også går i annen bulkfart og har mer tungolje om bord, kan det være utfordrende å beregne bunkers slik at tungoljemengden blir tilfredsstillende liten ved ankomst Svalbard. Mengdene tungolje som da vil kunne slippes ut vil være betydelig mindre enn for dagens skiping, men det vil fortsatt være noe tungolje om bord. Det vil by på utfordringer å kontrollere og håndheve et slikt krav. Sysselmannen mener at skiping uten tungolje vil gi en mer miljøtilpasset transport med mindre risiko for tungoljeutslipp og lavere klimautslipp ved fortsatt industriell norsk gruvedrift på Svalbard. Vi mener videre at et forbud mot tungolje som bunkers innenfor territorialfarvannet på Svalbard ved fremtidig forlenget skiping av kull fra Sveagruva er i tråd med svalbardmiljølovens formål og signalene i stortingsmeldingen om ytterligere tiltak for å redusere skadepotensialet og forurensningsrisikoen i det aktuelle området. En tillatelse må stille vilkår uavhengig av rederi og hvilke båter som er i trafikk, både i frakt av kull og gods/drivstoff. Nyere skip med høytliggende og mer beskyttede bunkerstanker vil i gitte tilfeller være mindre utsatt for uhellsutslipp. Hensikten med et forbud er likevel å forhindre utslipp og påslag av tungolje ved grunnstøting, kollisjon eller andre uforutsette hendelser. Sysselmannen anbefaler derfor tungolje fases ut ved kullskipingen. Vi mener et slikt forbud også vil være i tråd med målene for forvaltningen av villmarksområder, stortingsmeldingens signal om at miljøhensyn skal veie tyngst ved konflikt med andre interesser og signalene i kap. 7.4.3 i stortingsmeldingen: I tilfeller der det gis tillatelse til virksomhet som krever ( ) forurensningsfare utenfor planområdene, vil det bli satt strenge vilkår med hensyn til ( ) utslipp og utslippsrisiko ( ). Siktemålet med vilkårene skal være å minimalisere omfanget og konsekvensene av naturinngrep og annen miljøpåvirkning knyttet til aktiviteten. Sysselmannen understreker at det er viktig å avklare tidspunkt for inntreden av et ev. tungoljeforbud blant annet for å unngå konflikt med eksisterende tillatelser og etablere entydig tidspunkt for overgang til DMA. Sysselmannen foreslår at dette senest bør gjelde fra kullproduksjon i Lunckefjell starter, for eksempel 1.1.2014. 3.2.4 Regulering av alle sider av driften som kan gi forurensning for å sikre god kontroll og strenge krav til utslipp av prioriterte stoffgrupper og miljøgifter. Det er Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) som behandler søknader om forurensningstillatelse etter svalbardmiljøloven for kulldrift på Svalbard og for Lunckefjell. Sysselmannen mener behandlingen av søknaden om tiltaket (hovedsakelig arealsaken) og søknad om forurensning må ses i sammenheng. En tillatelse fra Klif som regulerer forurensnings- og utslippsaspektene ved Lunckefjell må være på plass innen tiltaket kan igangsettes. Tilsyn som Klif har gjennomført ved i Sveagruva og Svea Nord de to siste årene har ifølge tilsynsrapportene blant annet har vist manglende oppfølging i SNSG og avvik/anmerkninger knyttet til: - dokumenterte risikovurderinger, tiltaksplaner og internkontroll - målinger, beregninger og rapportering av miljøtilstanden og ev. påvirkning blant annet gjennom mulig forurensninger i driftsvann fra gruva - aktiv og jevnlig substitusjonsvurdering Forurensning inn i nasjonalparken er i strid med verneformålet og vernebestemmelsene. Sysselmannen anbefaler derfor at det settes vilkår om å hindre slik forurensning i tillatelsen fra Klif. Dette er lagt inn i vårt forslag til vilkår. Sysselmannen legger i sin innstilling til grunn at vilkårene i en tillatelse fra Klif må sikre et tilnærmet

Side 15 av 17 nullutslipp for prioriterte stoffgrupper og miljøgifter ved avrenning til Marthabreen og Nordenskiöld Land nasjonalpark, gode rutiner i driften og kontroll med driftsvann fra gruvedriften som kan redusere sannsynligheten for uhell og forurensende utslipp. Vi mener derfor at det også må foregå overvåking og oppfølging som sikrer dokumentasjon på at dette er tilfellet. I tillegg til at SNSG bør bedre sin internkontroll, indikerer forholdene over også behov for tettere oppfølging og kontroll av virksomheten fremover. Sysselmannen foreslår vilkår som definerer en akseptabel miljøstandard og som gjennom overvåking og krav til internkontroll kan fange opp uønskede hendelser og sider ved driften, se punkt 4 c i-ix. i vedlegg 2. Sysselmannen oppfordrer herved Klif til å vurdere behovet for ev. rensekrav for avløp/driftsvann i deres behandling av en forurensningstillatelse som tiltak for å redusere utslipp av organiske miljøgifter og tungmetaller som bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink. 3.2.5 Landing med helikopter og helikoptertrafikk som kan forstyrre dyrelivet i Reindalen SNSG søker om helikoptertransport av personell to ganger daglig i 30 dager i forbindelse med anleggsstart i mars-april 2012. Flygingen skal foregå fra Sveagruva. Når utslaget fra Svea Nord er etablert, vil transporten videre i anleggsfasen, i driftsperioden og ved avslutning foregå gjennom Svea Nord. Ved avslutning har SNSG signalisert behov for et begrenset antall flygninger for personelltransport i dagene etter at innslaget til Skollfjellet/Svea Nord er tettet igjen, anslagsvis i ti dager. Etablering av inntil fire nødutganger og fasiliteter ved disse i Lunckefjell skal drives innenfra og bygges med transport fra gruva og forutsetter ikke helikoptertransport. Ifølge svalbardmiljøloven 83 det forbud mot at luftfartøy lander på skip eller på land eller vann utenom landingsplass som har konsesjon eller er godkjent etter luftfartsloven. Det er også forbud mot å fly nærmere enn 1 nautisk mil fra større kjente konsentrasjoner av pattedyr og fugl. Ved avgjørelse av slik søknad skal det blant annet legges vekt på formålet med søknaden, søkerens tilknytning til Svalbard, hvilken risiko for miljøulemper som ferdselen kan ha, og målet om en begrenset motorferdsel på Svalbard. Blir tillatelse gitt, skal det gis begrunnelse som viser hvordan disse forhold er vurdert. Tillatelsen skal begrenses i tid og sted og kan begrenses til å gjelde bestemte tilfeller. Det kan settes vilkår for tillatelsen, jf. svalbardmiljøloven 84. Reindalen er den største isfrie dalen på Svalbard og en av de rikeste. Konsekvensutredningen viser at de øvre delene av Reindalen er sårbare for ferdsel og særlig helikopterflyging i perioden hvor reinen kalver i maijuni og om sommeren når gjess oppholder seg i området. Tiltaket har utover dette en svært begrenset effekt på dyrelivet, dersom ikke uhell og forurensning skjer. Dyrelivet og leveområdene i Reindalen er vernet som del av Nordenskiöld land nasjonalpark. Sysselmannen mener at denne midlertidige og begrensete aktiviteten er akseptabel så lenge ferdselen ikke forstyrrer kalvende reinsdyr og gjess i Reindalen. Slik forstyrrelse kan unngås ved at nødvendig helikopterflyging utføres direkte fra Sveaområdet og ikke over Reindalen. Vi foreslår vilkår som begrenser overflyging i Reindalen i tråd med forslag til avbøtende tiltak i utredningen og at dette blir innarbeidet i rutinene for både anleggs, drifts og avslutningsfasen. Dersom det er behov for flyging til området fra Longyearbyen (gjennom nasjonalparken) om sommeren den første anleggsperioden, mener vi at transporten må gå nord og øst for Reindalen og i en slik høyde at det ikke forstyrrer dyrelivet. Sysselmannen har i sin vurdering lagt vekt på at formålet med flygingen/landingen er direkte knyttet til første etablering av infrastruktur som grunnlag for videre tilrettelegging for oppstart og transport via Svea Nord og at aktiviteten derfor har begrenset omfang. I tillegg skal flygingen skje fra Sveagruva og ikke over Reindalen. Ved valg av flytraseer og landingssteder som ivaretar forslaget til vilkår i vedlegg 2, anses ikke den aktuelle helikopteraktiviteten å føre til vesentlig skade på eller forstyrre miljøverdier i områdene.

Side 16 av 17 3.2.6 Oppredning og samlet belastning Sysselmannen vurderer det slik at Lunckefjell sammen med den allerede etablerte kulldriften i området ved Sveagruva ikke vurderes å medføre en uakseptabel samlet belastning. Dette innebærer ikke at ev. nye tiltak som kommer i tillegg til inngrepene i Lunckefjell, ikke kan bryte grensen for hva som samlet sett er akseptabel samlet belastning/påvirkning. Men dette har ikke vært tema for utredningsprogrammet og dermed konsekvensutredningen av Lunckefjell. Se også kommentaren til høringsinnspillet fra WWF på s. 5 i vedlegg 1. En tillatelse til drift i Lunckefjell vil ikke gi føringer for behandlingen av søknad om oppredning og deponering av stein. Når det gjelder behovet for oppredning av kull fra Lunckefjell, er dette kommet opp etter at utredningsprogrammet for Lunckefjell ble fastsatt. Sysselmannen har vedtatt plikt til konsekvensutredning av permanent oppredning i Sveagruva og behandler den saken for seg. Samlet belastning for oppredning fra forekomster i langtidsplanen til SNSG og påvirkning på landskapet ved deponering fra disse ble tatt inn som vesentlige momenter i det fastsatte utredningsprogrammet for oppredningen slik at dette nå er utredet og blir behandlet i den saken. 3.2.7 Bryting av is i Van Mijenfjorden Konsekvensutredningen gir ikke noe klart svar på hvilken effekt bryting av is og danning av råk i vil ha for økosystemet i Van Mijenfjorden. Vi foreslår derfor at tillatelsen omfatter skiping i forbindelse med forberedelse og drift i Lunckefjell i den isfrie delen av året i Van Mijenfjorden. Det betyr også at det ved ev. behov for bryting av råk i perioden mars-juli, skal foreligge tillatelse fra Sysselmannen etter en faglig vurdering i forhold til konsekvenser for dyrelivet i fjorden, jf. svalbardmiljøloven 30. Hensikten med et slikt vilkår er å sikre tilfredsstillende naturfaglige vurderinger i forkant og ev. tilpasninger ved gjennomføringen. Avslutning Sysselmannen vil understreke at en ev. tillatelse til drift i Lunckefjell ikke innebærer forhåndsgodkjenning av eventuelle senere søknader om kulldrift på andre forekomster i for eksempel SNSGs langtidsplan. Slike søknader vil bli vurdert konkret med hensyn til konsekvensutredning og samlet belastning dersom disse fremmes. Med hilsen Odd Olsen Ingerø sysselmann Guri Tveito miljøvernsjef Vedlegg 1. oppsummeringen av høringsuttalelsene 2. forslag til vilkår for tillatelse til kulldrift i Lunckefjell 3. utfyllende opplysninger fra SNSG datert 24.2.2011 Kopi: - Store Norske Spitsbergen Grubekompani, pb. 613, 9171 Longyearbyen - alle høringsinstansene (adresseliste under, med vedlegg 1 og 2) - Klima og forurensningsdirektoratet, pb. 8100 Dep, 0032 Oslo (med alle vedlegg)

Side 17 av 17 Adresseliste høringsinstanser Arbeidsdepartementet, Pb. 8019 Dep., 0030 Oslo Arbeidstilsynet, Pb. 4720 Sluppen, 7468 Trondheim Det norske svalbardselskap, Pb. 6019 Søm, 4691 Kristiansand Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Pb. 3021 Lade, 7441 Trondheim Direktoratet for naturforvaltning, 7584 Trondheim Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Pb. 2014, 3103 Tønsberg Freia Hutzschenreuter, Pb. 170, 9171 Longyearbyen Friluftslivets fellesorganisasjon, Nedre slottsgate 25, 0157 Oslo Greenpeace Norge, Pb. 6803 St. Olavsplass, 0130 Oslo Kunnskapsdepartementet, Pb. 8019 Dep., 0032 Oslo Kystverkets hovedkontor, Serviceboks 2, 6025 Ålesund Longyearbyen Arbeiderforening, 9170 Longyearbyen Longyearbyen Jeger- og Fiskerforening, Pb. 472, 9171 Longyearbyen Longyearbyen lokalstyre, Pb. 350, 9171 Longyearbyen Norges vassdrags og energidirektorat, Region Nord, Pb. 394, 8505 Narvik Norsk Polarinstitutt, Framsenteret, 9296 Tromsø Olje- og energidepartementet, Pb. 8148 Dep., 0033 Oslo Riksantikvaren, Pb. 8196 Dep., 0034 Oslo Samferdselsdepartementet, Pb. 8010 Dep., 0030 Oslo Utenriksdepartementet, Pb. 8114 Dep., 0032 Oslo WWF, Pb. 6784 St. Olavsplass, 0130 Oslo