Direkte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF

Like dokumenter
Identifikasjon av mykobakterier vha MALDI-TOF MS. Aina Myhre Tuberkuloselaboratoriet, Rikshospitalet

Automasjon. Erfaringer med nytt utstyr på bakteriologisk enhet. Jaswinder Sandhu (Bioingeniør, Mikrobiologisk avd.)

FilmArray i praksis Spesialbioingeniør Hanna Ilag, Bakteriologisk enhet Lege i spesialisering Hanne Brekke, Bakteriologisk enhet

DE ULIKE TEKNIKKENE VI HAR IMPLEMENTERT

Forslag til opplegg for kontroll av blodkultur og ID-systemer

Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier. Truls Leegaard AFA-kurs 2015

Påvisning av resistensmekanismer ved hjelp av MALDI-TOF massespektrometri

Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner

Pasientnær analysering innen medisinsk mikrobiologi

RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Asymptomatisk bakteriuri hos gravide

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF

NOTAT. Eksempler på mikrobiologi. 1. Testcase

Bruk av DNA-sekvensering i mikrobiologisk diagnostikk. Øyvind Kommedal Haukeland Universitetssykehus

Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og

Diagnostikk av Shigella etter innføring av Maldi-Tof MS i laboratoriet. Heidi Nerbø Aasen Tomren, avd for medisinsk mikrobiologi, seksjon Molde

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

BACTEC Peds Plus/F Culture Vials Vekstmedium framstilt av soyabønne-kasein med resiner

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

MBT Sepsityper IVD Kit

Resistensutvikling og overvåking i Norge

Infiserte hemiproteser

ÅRSRAPPORT for fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

MALDI TOF MS i klinisk mikrobiologi Status 2018

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern og 27. april 2016

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

ÅRSRAPPORT Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017

Sensorveiledning. IRBIO30018 Medisinsk mikrobiologi (MLE3)

Nyttig mikrobiologi med en praktisk vri

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD

Intravenøs antibiotikabruk i sykehjem. Erna Harboe Overlege infeksjonsavdelingen SUS

(12) Translation of european patent specification

Organisering og praktisk bruk ved OUS

N-Sm M1610 Medisinsk mikrobiolog, bakteriologi Blodkultur Bakterier, sopp Blodprodukter, Bakterier, sopp dialysefilter og bein til beinbank Enterokokk

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

NA-S5m M1610 Medisinsk mikrobiolog, bakteriologi Dokumentansvarlig: Margaret Frøseth Li Dokumentnummer: SJ7404 Godkjent av: Oddny Kristin Remlo Versjo

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015

KPU STHF. Sakspresentasjon

Hogskoleni østfold EKSAMENSOPPGAVE

Gonoré. Diagnostikk terapi resistens. Overlege / professor Kåre Bergh. Avd for med.mikrobiologi / NTNU. Høstkonferansen 2015

Generelt om mikrober og infeksjoner. Dr. Angela Kümmel

Hurtigtester innen mikrobiologi. Fredrik Müller Avdeling for mikrobiologi, Oslo universitetssykehus HF

REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 1. NOVEMBER 2018

AFA-kurs November OUS-Rikshospitalet

Betalaktamasepåvisning

Infeksjon og hofteproteser

Klassiske metoder for resistensbestemmelse

SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet

NORM / NORM VET 2016 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

Kjemi i slambehandling i settefiskindustrien løsninger og utfordringer

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE4_H17_ORD

Eksperter på revisjon

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet

Mikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan

Akkrediteringsomfang for TEST 046

Konsekvenser av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

ESBL hvem skal isoleres? Smitteverndagen Diakonhjemmet Silje B. Jørgensen smittevernoverlege

Brukerundersøkelsen 2015

Mikrobiologi: Meningitt IIAB

Innhald. Blodkultur Når, kvifor og korleis? Blodkultur. Indikasjon. Prøvetaking. Taking av blodkultur utanfor sjukehus

ÅRSMELDING FOR NORM 2005

Bakteriekontroll av trombocytter fallgruver Mirjana Grujic Arsenovic

Visjonene bakteriologi / genteknologi

Resistensepidemiologi nasjonalt og internasjonalt. Gunnar Skov Simonsen

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken

Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1,

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Resistensbestemmelse av bakterier Metodebeskrivelse

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Risikovurdering knyttet til konsum av rå melk og kolostrum

Aminoglykosid dosering hos nyfødte. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT

Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre

NORM / NORM VET 2018 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

Er det farlig med antibiotikaresistens i maten?

Cefalexin er inkludert i utvidet resistensbestemmelse for urinveisisolater (enterobakterier)

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom?

Den neste bølgen? Multiresistente Gramnegative staver Industriseminar 11. november 2008

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK

Meronem 500 mg Hvert hetteglass innholder meropenem trihydrat tilsvarende 500 mg vannfritt meropenem.

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Offisielle retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle midler bør også følges.

Lost in Translation ESBL fra sykehus til kommune

Total bakterieovervåking i løpet av minutter. - Hva indikerer bakterier og hvordan (hvorfor) bør vi måle på dette?

Basal mikrobiologi og mikrobiologisk prøvetaking

Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Mikrobiologisk prøvetaking i. akuttmottaket

REFERAT FRA MØTE I FAGRÅDET FOR NORM 20. OKTOBER 2016


Transkript:

Direkte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF Aleksandra Jakovljev Kjersti Haugum Siri Beate Nergård Valle Kåre Bergh

MALDI-TOF MS (Matrix Assisted Laser Desorption Ionisation Time-of-Flight Mass Spectrometry) «Ongoing revolution in bacteriology,» (Seng et al., 2009, CID). Introduksjon av MALDI TOF MS på mikrobiologiske laboratorier siden 1990-tallet i Europa. Hurtig identifikasjon direkte fra koloni.

Work flow and delay for matrix-assisted laser desorption ionization time-of-flight (MALDI- TOF) mass spectrometry identification of bacteria in this study. Piseth Seng et al. Clin Infect Dis. 2009;49:543-551

MALDI-TOF: Bakgrunnsinformasjon Id baseres på deteksjon av ratio av molekylmassen til bakterielle proteiner, i hovedsak ribosomale, i forhold til time-of-flight av ioniserte ioner gjennom vakuum rør (m/z ratio). Resultatet presenteres som massespekter, spesifikk for hver species. Sammenlignes med spektra i referansedatabaser. Identifikasjon skjer ved beste treff i en database. Score >2,0 for species og score >1,7 for genus identifikasjon.

Diagnostikk av bakteriemi og dens kliniske betydning Bakteriemi og sepsis: ledende årsak til mortalitet blant inneliggende pasienter. Hurtig identifikasjon av mikroorganismer adekvat antibiotika behandling. I Norge: påvist 4,26 bakteriemiepisoder per 1000 innleggelser i perioden fra 1974-1979; 8,71 per 1000 i 1988-1989 (Haug et al., Clin. Infect. Dis., 1994).

Tradisjonell rutinediagnostikk av bakteriemi Etter prøvetaking på avdelingen: sett av aerobe/anaerobe blodkulturflasker sendes snarest til laboratoriet og inkuberes i BD BACTEC blodkultursystem Identifikasjon utføres først etter subkultivering og oppvekst på faste medier Tidsintervall fra positiv blodkultur til id: 24-96 timer

Nyere metoder for hurtig id av mikroorganismer direkte fra positiv blodkultur PCR (polymerase chain reaction). FISH (fluorescence-in-situ-hybridization). Microarray

Metoder for direkte id av mikrober fra positive blodkulturer vha. MALDI-TOF Sepsityper Kit (Bruker Daltonics, Bremen, Germany) Ulike in-house metoder, publisert siden 2010 Sepsityper vs. tidligere beskrevet in-house metoder: ingen signifikante forskjeller i antall identifiserte mikrober (Martiny D et al, 2012; Chen JH et al, 2013; Meex C et al, 2012)

Målet ved utvikling av in-house metode på vårt mikrobiologiske laboratorium Hurtig og pålitelig diagnostikk. Robust og reproduserbar metode for rutinearbeid på laboratoriet. Helst ikke en arbeidsom og tidkrevende in-house prosedyre.

Utprøvingsperiode Sepsityper Kit og ulike in-house metoder utprøvd som pilotprosjekt i bacheloroppgave (februar-april 2014). Ikke vist signifikant forskjell av kommersiell metode sammenlignet med in-house-metoder. Konklusjon: videre testing nødvendig!

Utvikling av dagens in-house-metode Prosjektperiode: mai-september 2014. Utført på Avd. for Medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital. Basert på tidligere beskrevet in-house metode av Martiny et al. (Eur. J. Clin. Microbiol. Inf. Dis., 2012).

Materialer og metoder 152 positive blodkulturer inkludert i studien. Mikroskopi av Grampreparat fra alle positive blodkulturer. For monomikrobielle blodkulturer: kun en flaske (vanligvis første) ble videre testet for direkte identifikasjon vha. MALDI-TOF.

Materialer og metoder Rutineidentifikasjon av kolonier fra positive blodkulturflasker ble utført etter standard prosedyrer: hurtigtester standard biokjemiske- og agglutinasjonstester MALDI-TOF API Direkte påvisning med MALDI-TOF. Resultater fra direkte påvisning med MALDI-TOF og id med rutinemetoder fra kolonier ble sammenlignet.

1 ml blodkultur 200 µl saponin La stå 10 min. 2 min, 13200 rpm Supernatant kastes 1 ml sterilt H 2 O 2 min, 13200 rpm Supernatant kastes Bunnfall overføres 1 µl maursyre Matrix HCCA Avlesning Maldi-Tof

Fordeler med vår in-house metode vs. tidligere beskrevne metoder Robust metode som produserer pålitelige resultater. Bruker 1 ml av blodkulturflaska og hele prosedyren utføres i samme sentrifugerør. Forenklet ekstraksjonsprosess: kun bruk av maursyre. Hurtig metode: tar ca. 25 minutter.

Resultater fra prosjektet (mai-sept. 2014) Testet :152 blodkulturer 149 monomikrobielle: Gram positive bakterier: 82 (55%) Gram negative bakterier: 67 (45%) 3 polymikrobielle blodkulturer Generelt: direkte id av Gram negative bakterier var mer vellykket enn Gram positive

Resultater Score >1,7 122/149 (81,9 %) Score kategorisering Score > 2,0: 75/149 (50,3 %) Score > 1,7: 47/149 (31,5 %)

Resultater for Gram positive bakterier Korrekt id: 61/82 (74.4%) med score >1.7 Bakterie Score >1,7 (%) Score > 2,0 Staphylococcus aureus 17/17 (100%) 15 STKN 14 /21 (67%) 6 Β-hemolytiske streptokokker 9/9 (100%) 4 Viridans streptokokker 2/5 (40%) 0 Pneumokokker 1/6 (16.7%) 0 Enterococcus faecalis 11/12 (91.7%) 8 Andre enterokokker 4/4 (100%) 1

Resultater for Gram+ forts. Vellykket id: Aerococcus urinae (>2.0) Clostridium hathewayi (>1.7) Micrococcus luteus (>1.7) Ingen id (score < 1.7) : Propionibacterium Listeria monocytogenes Lactobacillus spp.

Resultater for Gram negative bakterier Korrekt Id: 61/67 (91%) med score >1.7 Bakterie Score >1,7 (%) Score > 2,0 Escherichia coli 35/35 (100%) 28 Andre Enterobacteriaceae 17/18 (94.4%) 8 Bacteroides fragilis 3/3 (100%) 2 Capnocytophaga sputigena 1/1 (100%) 0 Pseudomonas aeruginosa 3/4 (75%) 2 Acinetobacter spp. 1/3 (33.3%) 0 Haemophilus influenzae 1/1 (100%) 0

Resultater for Gram- forts. Ingen id: Moraxella nonliquefaciens Francisella tularensis

Samsvar mellom resultater fra direkte og endelig identifikasjon Samsvar genus 100 % Samsvar species 97,9 %

Uoverensstemmelser mellom resultater fra direkte og endelig identifikasjon Kun mindre uoverensstemmelser med score kategorisering >1,7: 1) en Streptococcus anginosus identifisert direkte som S. constellatus 2) en S. mitis identifisert som S. pneumoniae 3) en Salmonella typhimurium identifisert som Salmonella spp. Kjent problematikk med S. mitis- og S. pneumoniae-identifikasjon. Salmonella id kun mulig til genusnivå vha. MALDI-TOF.

Resultater avlest etter reduserte cutoffverdier Reduserte verdier for både genus (>1.5) og species (>1.7) kategorisering. Korrekt direkte id. oppnådd: 133/149 (89.3%) av positive blodkulturer. Samsvar med endelig id: 99.3% for genus og 96.6% for species. Korrekt identifiserte Gram positive: 70/82 (85.4%). Korrekt identifiserte Gram negative: 63/67 (94%).

Uoverensstemmelser ved reduserte cutoff-verdier Genus misidentifikasjon: en Citrobacter freundii feilidentifisert som Lactobacillus helveticus (score: 1,513) etterfulgt med tre id av C. freundii med score 1,474 1,453 1,420. Mindre uoverensstemmelser: en S. dysgalactiae identifisert som S. pyogenes (score 1,628) en Lactobacillus rhamnosus identifisert som L. sharpeae (score 1,568)

Spesifikke problemer ved direkte id Dårlig id av pneumokokker (scoreverdier rundt 1,1-1,2): celle lysering? Beskrevet tidligere av Prod hom et al (J. Clin. Microbiol., 2010). Pneumokokkid: Relativt pålitelig og hurtig id med direkte agglutinasjonstest (Slidex Pneumo-Kit, BioMeriéux)

Spesifikke problemer ved direkte id forts Blodkulturer med difteroide staver og Gram+ kokker som blir positive etter 3-4 dagers inkubasjon, representerer vanligvis forurensing. Ofte ikke høy nok konsentrasjon av bakterier i blodkulturflasken (<10⁵ CFU/ml) og bør ikke testes direkte.

Polymikrobielle blodkulturer Suspekt polymikrobiell blodkultur ved Gramfarging Forsiktighet i tolkningen av direkte id-resultater Resultater fra studien: 3/152 (2%) polymikrobielle blodkult. Enterococcus faecalis + Staphylococcus epidermidis i 4/4 flasker (kun S. epidermidis id) E. coli + Streptococcus mitis i 6/6 flasker, Streptococcus oralis i 2/6 flasker (kun E. coli id) Staphylococcus hominis + Staphylococcus epidermidis i 1/6 flasker (kun S. epidermidis id)

Implementering av in-house metoden på laboratoriet Blitt en del av rutinearbeidet. Testing utføres to ganger daglig. Oppdatering av MALDI-TOF-databasen med ca. 1000 nye stammer. Fordeler og ulemper av metoden beskrevet i prosjektet også merket i rutinearbeidet.

Konklusjon Robust in-house metode som gir hurtig og pålitelige identifikasjon. Enkel å implementere. God hjelp til leger på klinikker i tilfeller der identifiserte mikrober har kjent innebygd resistens.

Takk for oppmerksomheten!