ÅRSMELDING 2014. Åfjord kommune

ÅRSMELDING 2014 Åfjord kommue

ÅFJORD KOMMUNE 1 2 3 4 10 SYSSELSETTING NØKKELTALL KOMMUNALE ANLEGG 12,6 5 1. Liesøy kirkegård 2. Stokkøy kirkegård 3. Stokksud kirke Stokksud trygdepesjoat 4. Stokksud oppvekstseter 5. Tåres kirkegård 6. Bakeriet kulturverksted 3,4 3,9 20,8 2012 1996 12,7 1,3 5,5 8,5 31,3 6 7 8 9 Folketall pr 31.12. 3248 + 11 Areal i km 2 955 - Asatte i kommue 329 - Atall årsverk 253 - Fylkesveger i km 196 - Kommuale veier i km 56 - Kommues kystlije i km 270-7. Åfjord Helseseter Maribo Barehage Åfjord kirke 8. Åset skole/idrettsalegg 9. Rådhus 10. By barehage Setraladmiistrasjo Servicetorg Fose Lø Kultur Sektorsjef helse/sosial Pleie & omsorg Istitusjostjeeste Pleie & omsorg Hjemmetjeeste Avdelig for Helsetjeeste Åfjord Familieseter ORGANISASJONSKART Rådma Sektorsjef oppvekst Åset skole By barehage skole & barehage Stoksud Stokksud Oppvekstomr skole & barehage de Maribo barehage Åfjord kulturskole Sektorsjef ladbruk, og tekiske tjeester Ladbruk Pla / byggesak Drift Braver Jord/skogbruk Fiske/Fiskeidustri Idustri Bygg/alegg Bygg/Alegg Varehadel Hotell Trasport Priv tjeesteytig Priv Off tjeesteytig O d

RÅDMANNEN Åfjord kommue skal være e tilflyttigskommue hvor det er godt å bo og leve. Kommue skal legge til rette for vekst og ye arbeidsplasser. Etter mage år med edgag i folketallet, ser det å ut til at folketallsutviklige går i positiv retig. Vi merker dette blat aet ved stor etterspørsel etter kommuale utleieboliger, etablerigslå og behov for ye barehageplasser. Vi er ie i e utviklig i e brytigstid. For første gag på mage år er vi i ferd med å få veteliste i barehagee. Store barekull er svært positivt med take på fremtide. Kommue vil legge til rette for at alle skal få et tilpasset barehagetilbud. Kommuestyret har vedtatt et samarbeid med Heggli barehage. Det etableres friluftsbarehage høste 2015, som gir bedre kapasitet og et ytt og godt tilbud. Det er gledelig å se at flere byggeprosjekter plalegges og settes i gag, både iefor ærig og bolig. Kommue øsker å legge til rette for utbyggig med rask saksbehadlig og å få ødvedig ifrastruktur på plass. For at det skal være attraktivt å bo og leve i Åfjord, må e del gruleggede fuksjoer være på plass. Dette hadler om gode bomuligheter, tilgag på arbeidsplasser og gode fritidstilbud, me også godt drikkeva, trygge veier og e velutbygd mobil- og bredbådsdekig. Ikke alt er på plass, me kommue jobber aktivt med dette. Det jobbes også tett samme med utbyggere, fylkeskommue og adre, slik at oppgaver som ligger utefor kommues asvarsområde også kommer på plass. Nye, gode boligtomter er viktig, både for de som øsker å ha god plass rudt seg, eller bo i et fortettet boområde med gagavstad til viktige tilbud. I Åfjord øsker vi utviklig både i setrum og i gredee. Vi har et tydelig setrum, samtidig som vi har velfugerede greder med gode bokvaliteter. Alle er tjet med at de ulike delee av kommue ka utvikle seg og dra veksler på hveradre- et Åfjordsamfu i positiv utviklig samlet sett. Kommuereforme har blitt et setralt tema. Hvor store blir fremtides kommuer, hvilke oppgaver skal kommuee ha, skjer det oe med tjeestee og hvor skal kommueseteret ligge? Kommuee på Fose gjeomførte høste 2014, i regi av Fose regioråd, e ibyggerudersøkelse. Flere alterativ om y kommuestruktur på Fose ble vurdert: Alt fra å samle Fose i e kommue, til e to- eller tredelig av Fose. Regjerige Solbergs Stortigsmeldig r 14 (2014 2015) «Kommuereforme ye oppgaver til større kommuer» beskriver ye oppgaver til kommuee, blat aet iefor tahelse og videregåede opplærig. Dersom Stortiget slutter seg til meldige, vil dette legge press på kommuee og fremtviger e diskusjo om kommuestruktur. Åfjord kommue vil utover 2015 komme ibyggere i tale om kommuereforme med iformasjo om hvilke alterativ som er aktuelle på Fose, fordeler og ulemper ved alterativee og fremtidig tjeestetilbud. Vi vil også høre hva folk teker om hvorvidt Åfjord skal gå i i e større kommue. 2014 har vært preget av forberedelser til de mulige vidkraftutbyggige som er plalagt. Dersom det fattes edelig beslutig om utbyggig i 2015, vil dette bety e voldsom aktivitet i åree fremover. Det vil by på både utfordriger og muligheter for åfjordsamfuet. Vi får mage tilreisede, mye aleggsvirksomhet og store aturigrep. Samtidig vil det sikre aktivitet for både etrepreører, overattig, serverig og hadel. Utbyggige vil skape ye og lagsiktige arbeidsplasser ie vedlikehold og drift av vidkraftverkee. Nye etableriger vil forhåpetligvis kommme i kjølvaet av dee virksomhete. Vidkraftutbyggige vil gi Åfjord kommue muligheter til å utvikle sie tjeester. De vil samtidig gi oss økoomi til å etablere svømmealegget, som har stått på dagsorde i mage år. Selv om de fysiske plasserige i setrum diskuteres, så må vi ikke la plasserigsdebatte kaste skygge over alt det positive som ligger i at alegget edelig ka realiseres. Regskapet for 2014 viser at Åfjord kommue har stram økoomi, og at kommue for tide bruker mer peger e hva som blir tilført. Et stort ivesterigsprogram over flere år, høy låegjeld, reduserte utbytter på kraftaksjer og økede pesjoskostader stiller krav om krevede prioriteriger blat gode formål. Åfjord kommue har satt i gag tiltak for å redusere utgiftee, og dette arbeidet må fortsatt videreføres. Sett i lys av alt som skjer, og ikke mist hva vi står overfor i de este åree, står vi i e brytigstid. Dette er krevede. Me forvalter vi disse mulighetee godt, ka vi legge premissee for vekst og utviklig for lag tid fremover. Jeg vil beytte aledige til å takke politikere, ærigsliv, lag og orgaisasjoer og alle som gjør e jobb for åfjordsamfuet. Takk for godt samarbeid. Ikke mist vil jeg takke alle asatte i Åfjord kommue, som hver dag gjør e isats for at Åfjord skal være et godt sted å bo og leve i. Per O. Johase rådma Forsidebilde: Fra prosjektet «Historie bak smake» ved Stokksud Oppvekstseter. Årsmeldige er redigert av Kim Roger Asphaug og Helge Bueg. Redaksjoe har stått for idé, utformig og bearbeidig av stoffet. Grafi sk desig: Bueg AS. Trykk: Fagtrykk AS Foto: Kim Roger Asphaug, Åfjord Utviklig, Helge Bueg, og bilder fra de ulike avdeligee 21. årgag. Årsmeldige er lagt fram i Åfjord kommuestyremøte 18. jui 2015.

POLITISK ARBEID FORMANNSKAPET Behadlet 44 saker i 12 møter: Deltakelse i hovedprosjekt pla, miljø og ladbruk for Åfjord, Leksvik og Rissa Stiftelse Halte NDM - økoomisk støtte til gjeomførig og ifasig av utvikligspla Opparbeidelse av idustritomt for Norgeskjell på Mostad idustriområde Kommuereforme etablerig av prosjektorgaisasjo Forlegelse av jordkabel - 132 kv kraftoverførig fra Hubakke til Storheia Ma skulle tro at det politiske året 2014 her i Åfjord i større grad skulle vært preget av de strege førigee i budsjettet for året. Det er med lettelse vi ka kostatere at følgee av rådmaes økoomiske «ryddeprosjekt» ikke ble så store som fryktet. E stor isats i hele orgaisasjoe Åfjord kommue har gjort at vi ærmer oss det driftsivået som rådmae meer vi skal være på. «Turbis, or ot turbis» begyte å bli et begrep i 2014. Hvorfor isparigsprosjekt og hvorfor ikke starte byggige av basseget, å år vi er så ærme e ivesterigsbeslutig på vidkraft? Heldigvis har vi vært kloke ok til ikke å «selge skiet før bjøre er skutt». Vi har ikke brukt peger som vi foreløpig ikke har. Om få måeder vet vi svaret på om det blir vidkraftutbyggig eller ikke. Tilbakeblikk på året og saker som ble tatt opp til politisk behadlig viser med tydelighet at kommue satser både på bedre tjeester til ibyggere og på å legge til rette for ærigsliv. Her ka eves plaverk som områderegulerigsplaer for Kirkholme/Breholme og Hutjøa, regulerigspla for Ny Mæla bru, pla for etablerig av søscooterløype, ytt ordesreglemet for gruskolee og kommuedelpla for Åfjord setrum 2014-25. Det ble bevilget midler til flere formål, deriblat prosjekt omsorgsboliger ved Åfjord Helseseter, boligprosjekt Bygda 2.0, ferdigstillelse av uteområdet ved Stokksud Oppvekstseter, prosjekt «Digital døgåpe forvaltig på Fose», skifertak på det gamle kommuelokalet på prestegårdstuet, forlegelse av jordkabel på 132 kv kraftoverførigslija fra Hubakke til Mæla, braforebyggede tiltak ved Stoksud Trygdepesjoat, videreførig av Kjør for livet 2015 og til juli 2016, vaktberedskap Fose bareverstjeeste, rehabiliterig av Fyrhuset på Mostad, styrkig av lese- og matematikkferdighetee ved åfjordsskolee, bygge kaldhall for vaktmestertjeeste, Mostad idustriområde, ye boliger Prestlia, diverse ye tiltak ie vaforsyig i Stokksud, reoverig Stoksud kirke, byggig badealegg, oppgraderig bygiger og gatelys, asfalterig av veier og plasser, elektrisk alegg og varmerør Åfjord kirke og diverse ifrastrukturtiltak ie mobil og bredbåd. Vi behadlet sak om etablerig av y dypvaskai på Kirkholme, i forbidelse med utbyggige av Harbakfjellet Vidpark. De gullkatede avtale sikrer Åfjord kommue e y kai på Kirkholme, til e verdi av cirka 25 millioer, fullfiasiert av utbygger me med kommual bruksrett. Første rude i kommuestrukturdebatte ble også lagt på bordet da avtale med Fose Regioråd om utredig av e felles kommue på Fose ble vedtatt. Revisjo av samarbeidsavtale med Fose Legevaktseter og reservasjosordige for fastleger skapte e del politisk debatt. Lokal legevakt på ettermiddag/kveld ble avviklet og overført til Fose legevaktseter på gru av lite bruk. I september fikk vi amodig om å ta imot flere flyktiger i Åfjord. Det ble vedtatt å ta imot sju flyktiger i 2014, og 10 flyktiger hver i 2015 og 2016. Vederlag for ye oppdrettskosesjoer for 2014 ble godkjet med de følge at kommuekasse ble tilført over 10 millioer kroer. Midlee er satt av til tiltak ie ærigsutviklig, lakseforvaltig og ifrastruktur. Samme med lokalt ærigsliv holder vi liv i visjoe Levede samfu med glød, glede og utviklig. Samme skaper vi for så å ha oe å dele. Folketallet har stabilisert seg. Det er e fryd å slippe å gjeomføre plalagt edleggig av e barehage på gru av sterk økig av ye Åfjordsmårolliger! Så om dee vidkraftutbyggiga mot formodig skulle utebli, kommer vi til å leve godt i Åfjordsamfuet slik vi alltid har gjort. Me du all verde så mye vi ka få til om det skulle bli e realitet Det e kvar å ei tå oss som utgjær Åfjordssamfuet, me i lag så skape vi og utvekle! Tuse takk for samarbeidet politikere, admiistrasjo, asatte, ærigsliv, lag og orgaisasjoer! ordfører KOMMUNESTYRET Behadlet 72 saker i 9 møter: Kommuestruktur på Fose strategidebatt - Fose Regioråd starter utredig om é Fosekommue Deltakelse i prosjektet «Digital Døgåpe Forvaltig på Fose» Åfjord kommue vedtar å reforhadle legevaktavtale mellom Åfjord kommue og Fose Helse IKS. Fose legevaktseter ivaretar all legevakt for Åfjord og Roa legetjeeste uteom ordiær kotortid. Åfjord kommue vil bosette til samme sju flyktiger i 2014. Vedtak om å bosette 10 flyktiger i 2015 og 10 flyktiger i 2016 opprettholdes. Dispoerig av midlee fra kosesjosvederlag for oppdrettskosesjoer i 2014 Videreførig av prosjektet «Ny base for Åfjord kulturskole» i 2015, ie vedtatte økoomiske rammer. KOMMUNESTYRET Arbeiderpartiet Vibeke Stjer, ordfører Gro Alida Kristiase Bjør Are Hose Thea Aue Walter Solberg Bjørg Hele Berdahl Lise Grøttig Sørheim Hartly Petter Thu Ste Aakes Fremskrittspartiet Guar Sigsaas Igrid Mørreauet Høyre Håka Berdahl Weche Sudet Øystei Braseth Kristelig Folkeparti Liv Marie Hugdal Brit Hele Hoås Seterpartiet Jo Husdal, varaordfører Toe Bårdli Sigbjør Gilde Tove Mette Guttelvik Rigmor Rømma FORMANNSKAPET Vibeke Stjer, ordfører, Ap, Jo Husdal, varaordf. Sp Liv Hugdal, Kr. f. Gro Kristiase, Ap Bjør Hose, Ap Toe Bårdli, Sp Håka Berdahl, H KOMiTE FOR OPPvEKST Weche Sudet, leder, H Hartly Thu, estleder, Ap Igrid Mørreauet, FrP Ae Teige Skjærvik, Ap Nordis Hårstad, Kr.F KOMiTE FOR HElSE Bjørg Berdahl, leder, Ap Øystei Braseth, estleder, H Liv Hugdal, KrF Kåre Gotvassli, Sp Toru Mørreauet, FrP KOMiTE FOR KOMMUNEUTviKliNg Walter Solberg, leder, Ap Tove Mette Guttelvik, estleder, Sp Thea Aue, Ap Are Petter Seles, Ap Ivar Refses, H landbruks/ UTMARKSNEMNd Rigmor Rømma, leder, Sp Guar Sigsaas, estleder, FrP Ste Aakes, Ap Lise Sørheim, Ap Sigbjør Gilde, Sp 4

Kommuedelpla setrum Alle kommuer har e kommuepla som grulag for si virksomhet. De utarbeides for e periode på tolv år, og revideres hvert fjerde år. Plaa ieholder mål og retigsvalg for kommues utviklig. Kommueplaa består av e samfusdel og e arealdel. I tillegg har ma kommuedelplaee, som utdyper og supplerer arealdele i plaa. Kommuedelplaee legger samtidig rammer for fremtidige regulerigsplaer. Kommuestyret vedtok 13. mai 2014 y kommuedelpla for Åfjord setrum. Kommue øsker gjeom kommueplae å legge til rette for ye attraktive boligtomter for folk som øsker å etablere seg i Åfjord. Vidkraftsatsige på Nord-Fose og etablerige av Norges eeste kampfl ybase på Ørladet er prosjekt som gir gru til å rege med e betydelig vekst i regioe. E vekst i atall arbeidsplasser vil samtidig gi økt bosettig på Fose i åree som kommer. Arbeidet med kommuedelpla er omfattede. Det har blat aet vært holdt møter med aktuelle grueiere, folkemøter, møte med folkehelsekoordiator, samt flere møter i formaskapet. C Veiforbidelse gjeom Austdale, åpet i 1950, og Fosehalvøya Billags busstasjo på Åres, ferdig i 1954, utløste de første byggeboome på Åres. Adresseavises utsedte medarbeider, Lars J. Vigge, skrev: «Et ytt setrum holder på å vokse fram på Åres i Åfjord. I og med Nord-Foseveie og bilrutee er stedet blitt Åfjords trafikkutepukt. Først kom Fosehalvøyas Billags store bygg med rutebilstasjo, lager, garasje og besistasjo, og å skyter bygg i bygg i været der det før bare var furumo og ødemark. Mest ruvede er Åres Hadels store ye forretigsgård Utgagspuktet for plaarbeidet har vært de asjoale forvetigee til kommual plaleggig, samt retigslijee som er vedtatt i de gjeldede kommueplaa. Disse kriteriee har vist seg å samsvare godt. Ma satt igje med følgede kriterier for videre utformig av setrumsområdet: miljøvelig kosetrert tettstedsutviklig korte trasportavstader folkehelseperspektiv Etter omfattede hørigsruder vedtok kommuestyret følgede ye boligområder i Åfjord setrum (gule områder): A. Åsmudvatet boligområde B. Steikarbukta boligområde C. Prestegårdshauge IV, boliger Med utbyggig i disse områdee vil ma oppå e kosetrert utbyggig av kommueseteret. Det blir lett å gå og sykle i mot setrum, omliggede arbeidsplasser og adre setrumsfuksjoer. A Regulerigspla for Åfjord setrum 2014 og Åfjords ye heradshus. E blir imidlertid slått av at bebyggelse er temmelig rotet. Det som magler er regulerigspla, uttalte lesma Melad, som selv hadde bygd ytt hus på Åres. «Det er fire år side jeg skrev til heradstyret om at det burde utarbeides regulerigspla for Åres», sier ha. På de tide var det kapt frittståede boliger i dages setrum, og eå var det e «kamp» mellom Åres og Mostad om å bli det ye setrum i kommue. Det gamle setret hadde butikk fra 1892, dampskipsekspedisjo fra 1902 og ytt meieri i 1953. PLAN & ANLEGG KUNSTgRESSbANEN Åfjord fikk Foses første kustgressbae på Åset stadio i jauar 2001. Det var et etterlegtet alterativ til det tidligere aturgresset. Alegget på Åset har i årees løp vært flittig brukt som treigsareal, fotballarea, møteplass, og er e viktig del av uteområdet på Åset skole. Kustgress- og løpebae beyttes samtidig jevlig av Åfjord videregåede skole. E kustgressbae har e forvetet levetid på mellom åtte og tolv år. Tilstadsrapporte fra høste 2012 resulterte i vedtak om å legge ytt kustgress. Uisport Scadiavia AS ble valgt som leveradør av gress og pad. Dette er et kvalitetsdekke, som brukes på flere elitefotballalegg, blat aet Strømsgodsets Marielyst stadio i Dramme. Gammelt gress ble levert til gjeviig. Etter veldig hektiske døg var de ye 6784 m 2 store kustgressmatta klar til bruk morgee 12. juli 2014. Da ble det arragert fotballskole med Raheim fotballs 1.divisjoslag som istruktører. Seere var det seiorkamp mellom Raheim og Åfjord IL. Tilbakemeldigee på det ye gresset var svært gode. Vi takker sposorer og leveradører for et godt samarbeid. Og håper at det ye gresset blir til glede i mage år framover. Åfjordigee tok ordet i 1954: Åfjord heradstyre forsømte å regulere Åres. Og å bygges det vilt. B Lesmaes etterlysig ble møtt med målrettet plaleggig og politiske valg om arealbruk. Før kommuesammeslåige i 1964 ble det derfor ige lokaliserigsdebatt om det framtidige kommueseteret. Side har Åres og Mostad vokst samme og utgjør i dag et betydelig regioalt seter. De fleste fargede områdee på kartet, ikludert boligområdee, er utbygd etter vedtatte regulerigsplaer de siste 60 åra. Setrum vokser og det er behov for ye areal både til ærig og boligformål. 5

HELSE / VELFERD istitusjostjeeste Vi hadde i 2014 et geerasjosskifte, som medførte midre tilgag på vikarer. Det har vært magel på sykepleiere på gru av permisjoer. Det er stor belastig på spesielt gruppe 3, på gru av tygre beboere med flere sammesatte behov. Det gjør at det til tider må leies i ekstrabemaig på kvelder og i helgee. Utealegget er å ivaretatt av vaktmesterteamet. Fokus på ufrivillig deltid og stilliger er økt, og gjort om etter aturlig avgag. Det er gjeomført mage arragemeter, både i gruppee og felles. I tillegg kommer tilsteliger der befolkige er velkome til å delta. Samarbeid med pårørede og frivillige er bra. Vi har hatt lærliger, sykepleierstudet, ergoterapistudet og elever fra ugdomsskole og videregåede skole gjeom hele året. Det blir større press på sykehjemsplasser, på gru av byggeprosjekt omsorgsboliger. Selv om istitusjoe har god kompetase, er det e utfordrig å rekruttere vikarer med riktig og ødvedig kompetase. Flyktigetjeeste I 2014 fikk vi sju syriske flyktiger, som er bosatt og får orsk- og samfusfagopplærig via vokseopplærige. E må forvete at 30 proset av dem som kommer får ivilget familiegjeforeig. Det har vært oe utfordriger rudt de kulturelle forståelse av å bo i Norge, me i sum har prosesse gått veldig bra. Tjeeste har også hatt fordele at to asatte sakker flytede arabisk. Flyktigee etterlyser sosial aktivitet på kveldstid. Det er å e stilligsressurs på 1,2 årsverk. Det er e god dialog med ærigslivet om praksisplasser. Det er også holdt iformasjosmøter om situasjoe til de ye ibyggere våre. Ambulasetjeeste Tjeeste admiistreres av Helse Midt-Norge. Åfjord har døgkotiuerlig vakt med e ekelt ambulase. Ambulase hadde 553 oppdrag i 2014, de fleste på dag og kveldstid. 59,9 % av oppdragee er ordiære ambulaseoppdrag. legetjeeste Tjeeste har å tre leger og e turuslege, tre sykepleiere og fire helsesekretærer. Vi har hatt bra tilgag på legevikarer. Lokal legevakt på hverdager kl 1600-2000 ble avviklet 1. oktober. demes Vårt mål er at demessyke skal få gode dager og gode opplevelser. Selv for meesker der sykdomme har kommet så lagt at opplevelse glemmes raskt, viser det seg at de gode følelsee og stemige aktivitete skapte, varer. Vi meer Åfjord har et godt tilbud til demete. Psykisk helsearbeid Psykisk helse har i samarbeid med tjeester på familieseteret og oppvekstsektore fått i gag samarbeidsteamee «Elevtjeeste ved skolee», «Barehageteam for barehagee» og «Småbarsteam». Det er lagt stor vekt på rutier, i forbidelse med tverrfaglig samarbeid i system. Det har vært fokus på videreutviklig av Rask Psykisk Helsehjelp. Det er etablert i ye lokaler på Brekstad. I tillegg dispoerer vi ye kotorer i både Bjug og Åfjord. Det er asatt ege kommuepsykolog, felles for Roa, Åfjord og Bjug. Verdesdage for psykisk helse ble som valig markert med blat aet stad i Åfjord setrum og på Stokkøya. Filme Flik pike ble vist for elever ved Åfjord videregåede skole. Det ble også holdt ærigsfrokost for ærigslivet, der psykiater Ui Kristiase deltok. Hu holdt foredrag om psykisk helse i arbeidslivet. Godt arbeidsmiljø - også utefor arbeidsplasse, der et av målee for asatte ved gruppe 2 på helseseteret. Her er e gruppe asatte på tur til Gildesetere. Samhadligsreforme Året har vært preget av utskrivigsklare pasieter fra sykehus, som skal ha kommuale helse- og omsorgstjeester. Vi har etablert flere korttidstilbud ved både omsorgsboliger og sykehjem. Erfariger viser at det fortsatt er mer å hete gjeom samarbeid, avtaler, rutier og gode plalagte behadligsløp. Fastlegee er e viktig samarbeidsistas. Hjemmetjeeste har erfart e mer effektiv og kvalitetssikker samhadlig med legee, gjeom elektroisk samhadlig. HJEM FOR EN 50-lAPP 2014 2013 2012 2011 Kommual kostad 23395 38 000 42 000 39 000 Atall bussturer 2 2 4 6 Atall taxiturer 81 94 93 84 Atall trasporterte brukere 371 241 298 414 Atall bomturer 0 1 1 1 Kostad pr bruker i kroer: 63 15 141 94 PSYKiSK HElSE 2014 2013 Nye hevedelser: 25 Herav uder 18 år: 27 Herav over 18 år: 18 Atall brukere kyttet til Tjeeste pr. 31.12 44 Uder 18 år: 24 Over 18 år: 43 Rask psykisk helsehjelp 112 46 - derav fra Åfjord 16 5 Ambulat akutt fuksjo 0 2 6 legetjenesten Kosultasjostype 2014 2013 2012 2011 På kotoret 10718 10184 10293 9452 Resepter, blodprøver 7384* 4950 3018 3698 Telefoer 4366 5455 2942 2544 Tlf med pleie/omsorg 1188 1311 1087 1411 Øyeblikkelig hjelp 122 149 225 26/41 Sykebesøk 197 200 177 122 Ae pasietkotakt - - 3082 2027 Totalt 23960 22249 20843 19323 legevakt/ øyeblikkelig HJElP Legevaktskostasjoer Kosultasjostype 2014 2013 2012 2011 Åfjord 74 136 113 139 Roa 3** 5 6 Fose legevaktsetral 613 649 434 Hev.AMK - St. Olav 211 208 189 Ambulaseoppdrag 434 400 387 Helikopteroppdrag 48 25 40 fra Roa til AMKNamsos 92 74 61 *= To legejoralsystem har ulike registrerigssystem ** = Legevaktkosultasjoer utført ku 1. halvår. SPESiAlHElSETJENESTEN Totaloversikt for 2014 vedrørede oppgaveoverførig fra spesialisthelsetjeeste : 2014 2013 Medfiasierig kr 3 386 00 Kr. 3 232 000 Ileggelser i observasjossega 21 0 Ileggelser øyebl. Hjelp Fose DMS 5 16 Etterbehadlig Fose DMS 30 32 Spesialistrehabiliterig 0 9 Atall liggedøg ferdigbehadlede pasieter 64 66 institusjonstjenesten Tjeeste Atall opphold 2014 2013 2012 Kortidsopphold ved sykehjemmet 54 51 105 Tildelt fast plass ved sykehjemmet 53 51 50 Avlastig 4 3 7 Dag/ attopphold 8 29 3

HELSE OG VELFERD Hjemmetjeeste Brukersamtale er et redskap for beboere og pårørede til å ta del i utformige av tjeestetilbudet. Økt kompetase blat asatte i bruk av elektroisk pasietjoural kvalitetssikrer pasietes joural. Det er gjeomført sikker medisierig i hjemmetjeeste, ved bruk av prosedyrer og sjekklister. Hjemmetjeeste samarbeider godt med ekeltbrukere og pårørede. All tildelig og edrig av tjeestetiltak skjer etter direkte og åpe dialog med brukere. Tidlig utskrivig av pasieter til hjemmet for videre medisisk oppfølgig øker behovet for mer høyskoleutdaet persoell. Vekst i atall demete vil være e stor utfordrig. Hjemmebaserte tjeester har status som utvikligsseter for hjemmetjeester i Sør-Trødelag. Det er i så måte viktig med egasjerte og iteresserte medarbeidere, med fokus på fagutviklig. Utvikligssetret jobber samme med asatte fra lege, rehabiliterigstjeeste, sykehjemstjeeste og hjemmetjeeste. Vi har e persoalgruppe som er egasjert, asvars- og kvalitetsbevisst. Tross ulike kompetasehevigsprosjekter, har virksomhete rekrutterigsproblemer. Særlig kyttet til vikarbehov og til faste midre stilliger i helger og om etter. Sykepleierdekige er for lav. Hjemmetjeeste har hatt et merforbruk, som skyldes blat aet heldøgstjeester til ekeltpersoer i ege bolig. I tillegg kommer økt bruk av brukerstyrt persolig assistase, samt omsorgs-lø og avlastig. Virksomhete har hatt fokus på isparig, med redusert ileie ved sykdom, permisjoer og aet fravær. Dasegalla, sommerfest og adre arragemet er positive islag i hverdage. De store utfordrige i tide fremover vil være økt omsorgsbehov. Det blir viktig å videreutvikle samarbeidet med helseforetak, lokale og regioale virksomheter som yter tjeester til samme bruker. Sist, me ikke mist, må vi videreutvikle samarbeidet med frivillige, lag og orgaisasjoer. April kom med påske og påskeaktiviteter. Da kom elever fra Åfjord videregåede skole på besøk. De laget påskepyt samme med beboere. Det ble delt opp i grupper, der de ee gruppe laget pyt og de adre bakte rudstykker. økoomi I flere avdeliger er det overforbruk i forhold til budsjett: Legetjeestes overforbruk på 370 tuse kroer skyldes ytt datasystem og gjestepasieter for Roa kommue. Økoomisk sosialhjelp: 227 000 av et overforbruk på kr 299 000 er utbetalig til flyktiger. Barevertjeestes overforbruk ligger ifor tiltak i familie. Sykehjemsdriftes overforbruk på to millioer kroer skyldes redusert itekt for opphold. Det største overforbruket omhadler avtalefestede tillegg og pesjoskostader. Kjøkkeets merforbruk på 300 tuse kroer skyldes løskostader og ordiære driftskostader. Husleie omsorgsboliger har e itektsvikt fordi flere av boligee er brukt til korttidsplass. Hjemmebaserte tjeesters overforbruk på 1,1 millioer kroer omfatter i all hovedsak løskostader. Råd for fuksjoshemmede Det politiske målet er full deltakig og likestillig for fuksjoshemmede. Det er e stor utfordrig for hele samfuet. For å få til dette er det ødvedig med e god og helhetlig plaleggig. Råd for fuksjoshemmede i Åfjord er aktive pådrivere i saker som agår meesker med fuksjoshemmig. Vi må samme fie de gode løsigee. Da passivhusee på Vasseset skulle plalegges, gikk diskusjoee asjoalt om de egative sidee ved store bofelleskap. Tedese, også i Åfjord, er at meesker med litt ae bagasje lever livet på side av fellesskapet. Noe gager syes helse å dreie seg mest om eldreomsorg. Helse dreier seg imidlertid om meesker i alle aldre, særlig viktig hos bar som er avhegige av hjelp til å legge et godt grulag for fysisk helse. SOSiAlTJENESTEN i NAv NORd-FOSEN Kotoret har hatt stort fokus på oppfølgig av barefamilier. Ugdom blir styrt mot arbeidsrettet tiltak evt jobb for støad. Kotoret deltar i stadig større grad på asvarsgruppemøtet i forhold til brukere med sammesatte behov. Det fortsatt økig i atall vedtak. Ikke alle vedtak gir utbetalig. Fortsatt ige lagtidsmottakere av økoomisk sosialhjelp Første år med mottak av flyktiger har ikke gitt oss spesielle utfordriger så lagt. Samarbeidet med flyktigetjeeste går veldig bra. Kotoret har ikke hatt sykefravær. Det ikke vært tilfeller av vold og trusler ved kotoret. Kotoret er tilstrekkelig bemaet. økonomisk SOSiAlHJElP 2014 2013 2012 Brutto regskap 766 000 653 000 548 000 Netto regskap 664 000 591 000 489 000 Atall vedtak 182 149 99 Atall avslag 15 15 4 Atall klagesaker 2 1 0 Atall rusfrie tiltak 0 0 0 PRivAT FYSiOTERAPi Totalt har vi 250% driftstilskudd,der 200 % er kyttet til Åfjord fysioterapi. 50 % er kyttet til privat drift ved lokalee til Åfjord helseseter. I 2014 har atall pasieter som har hatt fysikalsk behadlig gått ed. Atall behadliger har samtidig gått betraktelig opp. Pasietee kommer tidligere til behadlig etter sykehusopphold, og har behadlig over legre tid. Det igje fører til legre vetelister, oe som er e realitet. Aktivitete: 2014 2013 2012 Åfjord Fysioterapi 100 % driftstilsk. at behadliger 3233 2536 2674 Atall pasieter 173 193 209 100 % driftstilsk. at. behadliger 1319 1242 1404 Atall pasieter 76 71 91 Privat praksis Helseseter 50 % driftstilsk.at. behadliger 530 632 459 Atall pasieter 51 53 50 Sum behadliger 5082 4410 4537 PlEiE Og OMSORg 2014 2013 2012 Totalt atall brukere 197 163 141 Atall Trygghetsalarm 81 76 76 Omsorgslø 7 6 7 Hjemmesykepleie/Psykisk helsearbeid 171 160 137 Praktisk bistad/bpa / Boveiledig 91+5 99 99 Avlastig i bolig / i hjemmet 12 13 12 Miljøarbeid 20 17 16 Sum timer direkte tjeesteytig 2202 1193 1384 Matombrigig/Felles bespisig 70 61 68 Støttekotakt / Arbeid 229 7 30 Elektroisk meldigsutvekslig app 1294 1216 560 Elektroiske meldiger 2122 1309 1192 Trasporttjeester 78 58 Elektroiske meldiger 2575 1192 7

HELSE / VELFERD Mill kr 40 30 20 10 0 bruttoutgifter HElSE Og velferd Hele søyle viser totale utgifter. Fargee viser hvorda utgiftee er fiasiert. Kommues utgift med tjeeste Brukerbetalig, salgsitekter, refusjo, statstilskudd, overføriger Sparetiltak i hjemmesykepleie - samkjørig MÅLOPPNÅELSE / KONKLUSJONER Persoalarbeid: Fokus på ufrivillig deltid. Dette har gitt asatte fast stillig og utvidet stilligsadel. HMS-arbeidet har hatt fokus på det fysiske arbeidsmiljøet. Vi har startet å itegrere avvikssystemet Risk Maager. Trygge og forutsigbare helse- og omsorgstjeester: Arbeider fortsatt med iterkotrollsystemer. Iført kvalitetssystemet Risk Maager, og gjeomført grulaget for iformasjossikkerhet. Sykefraværet i sektore er fortsatt lavt. Utvikligsseteret arbeider med prosjekt som Trygge heder og dokumetasjo. Sikre ødvedig kompetase og rekrutterig. Felles kompetasepla for Fose er utarbeidet. Fokus på iter opplærig og E- lærig. Fortsatt viktig med omdømmesatsig, og brukerareaer og kaaler for omdømmebyggige. Kommuepsykolog ble tilsatt. Stillige er felles for Åfjord, Bjug og Roa. Tverrfaglig samarbeid i ege orgaisasjo: Vi har fokus på e helhetlig pla for brukere med lagvarige og koordierte behov for tjeester. Iverksatte tverrfaglig samarbeidsteam med bar og uge. Samhadligsreformes oppgaveforsyvig har medført stort press på de kommuale tjeestee. Vi har god kompetase, me økede etterspørsel. Videreutviklig av iterkommualt samarbeid. Åfjord kommue er e aktiv deleier av Fose helse IKS. Lokal legevakt ble avviklet 01.10.2015, og er å i si helhet ivaretatt av Fose legevaktseter. Flyktigetjeeste ble etablert med flyktigekosulet og vokseopplærig. Godt samarbeid med ærigslivet, for å sikre god opplærig og språkpraksis. Åfjord har å bosatt åtte flyktiger, alle fra Syria. Folkehelse: Det var første året med Strategisk Folkehelsepla med ege tiltakspla. Folkehelseprofile for kommue viser at vi har høy adel av befolkige med skjelett og muskelplager, uge uføre er mer utbredt e i ladet som helhet drift / utfordriger 2014 Sektore har geerelt for lave rammer til lø. Samhadligsreforme fører til økt press på tjeestee. Sykdomsbildet er mer sammesatt og krever mer behadlig, oppfølgig og tjeestetilbud. Atall uge brukere som må ha bistad til ordiære hverdagsfuksjoer øker. Eksempler er arbeid, aktiviteter, økoomi, erærig, bolig og sosial omgag. Økt press på omsorgsboliger og sykehjemsplasser krever ekstra stor vekt på tiltak med egemestrig. Ugdomsklubbe fikk redusert drift som følge av prosjektet «Su alle steier» Kompetase/ rekrutterig Alle fagstilliger har vært besatt, me det er oe vaskeligere å få kompetase ved vikariater. Etter to utlysiger lyktes vi med å rekruttere fastlege. Midler fra Helsedirektoratet ga oss mulighet til å satse utradisjoelt. Blat aet med video som ble lagt ut i tidsskrifter i Norge, Sverige og Damark. Kompetasehevig iefor psykisk helsearbeid. Videreutdaig i psykososialt arbeid rettet mot bar og uge, samt iefor kogitiv terapi. Alle tre fastleger er godt i gag med spesialiserig i allmemedisi. Økoomi Flere avdeliger har overforbruk. Samlet resultat for sektor helse og velverd er et overforbruk på 2,1 mill. Positive hedelser Tilskudd fra BUF- direktoratet ga oss midler til å etablere mobil Utstyrssetral. Frivilligsetrale har å fritidsutstyr, som folk ka låe. Vi fortsetter med Sommerfeste og Dasegalla. Vedtak om å rive Åfjord Trygdepesjoat. 14 ye omsorgeseheter i to bofelleskap bygges. Elever ved videregåede skole tok utfordrige, og bidro med å drifte ugdomsklubbe. Etablerte e area for samhadlig mellom oppvekst- og helsesektoree. Fått tilskudd til etablerig av «Demesladsby», demesvelig samfu. Utfordriger i 2015 Å sikre økoomiske rammer til tjeestee våre, samtidig som Åfjord kommue skal redusere driftsivået. Redusert tilgag på omsorgsboliger, som følge av prosjekt Omsorgsboliger. Statlige sigal gjeom Primærhelsemeldig varsler at ye oppgaver skal overføres til kommuee. Helsesektores plass i y kommuestruktur. Fortsatt sikre riktig kompetase i tjeestee våre. KOMiTE FOR HElSE Og velferd Komite for helse : Har hatt 7 møter og behadlet blat aet følgede saker : Utredig vedr Utfordriger i helse og omsorg 2015-2015 Avviklig lokal legevakt for Åfjord og Roa legetjeeste Uttalelse vedr. reservasjosrett for fastleger Budsjett, økoomipla og årspla for sektore Fritidsklubbe, redusert tilbud Helse Midt Norges: Prosjektrapport Rehabiliterig Ny samarbeidsavtale med Orkdal Sjukehus om legevaktsetral Omsorgstrapp for Åfjord kommue HElSESTASJONEN Fødselstallet i Åfjord fortsetter å stige: 2014 2013 2012 2011 Atall fødsler 31 30 24 22 EldRERådET Eldrerådet hadde seks plalagte styremøter, samt ett ekstraordiært styremøte. Følgede saker eves: Årsberetig, regskap og budsjett for 2014 Aktivitetspla 2014 Dispesasjosfod Eldres Kulturmøstrig Hyggekveld jui 2014 Arragert Eldres Kulturmøstrig Nord-Fose 2014 Hørig avviklig av legevakt på kveldstid Arragert Eldres dag Fose Fjord Hotel 01.10.2014 Helse/omsorg - omsorgstrapp for Åfjord kommue HElSEbUSSEN Stadig flere beytter seg av Helsebusse til helsetjeester i Trodheim: 2014 2013 2012 2011 Atall reiser 7508 6893 4944 4944 Atall reisede pr. dag 10-15 10-14 10-12 20-21 legevaktsenter På brekstad ( FlvS) Ordige med e iterkommual legevakt fugerer godt. Det har medført betydelig færre ileggelser fra Ørlad, Bjug og Åfjord på sykehusee, samt e styrket faglighet på legevakt. Ordige omfatter Åfjord og Roa kommuer. Bruke av videokoferaseutstyret som er plassert på helseseteret kue ha blitt brukt mer i forbidelse med legevakt. Stabil god fastlegeordig med god tilgag på legetimer, reduserer bruke av legevakt og bidrar til riktig bruk av tjeeste. Som et resultat av dette ble legevaktordige i Åfjord på hverdager mellom 16:00 og 20:00 edlagt 1. oktober 2014. Hevedelse 2014 2013 2012 2011 2010 Totalt 731 613 649 434 413 Kosultasjoer 438 365 341 270 251 Telefokotakt 308 248 308 164 162 8

KULTUR KUlTURåRET 2014 Kulturuka siste uka i jauar hadde koserter med Aders Jektvik og Charlotte Audestad. Åfjord Bladakor og elever fra Åset skole preseterte forestillige «Bare-TV-sager før og å». Åfjord videregåede skole arragerte Foses største utdaigsmesse, med over 700 besøkede. Ugdommes kulturmøstrig ble avholdt 31. jauar. Flotte islag ble sedt videre for å represetere Åfjord i fylkesmøstriga. I mars holdt vi åpe møter for å kartlegge kjete og ukjete turmål i kommue vår. Møtee var godt besøkt, og vi edte opp med rudt 150 turer merket av på Åfjordskartet. 17. mai ble i år viet markerige av grulovsjubileet. Elevee ved Åset skole hadde laget flotte baere, som tok oss med på e historisk reise fra 1814 og fram til i dag. Sommerfeste ved Åfjord Helseseter gikk av stabele 19. jui. Værmessig bød dage på både sol, vid og reg, ute at dette la oe demper på feste. Her var salgsboder, loppemarked, god mat og masse god stemig. Årets hovedartist var Jør Hoel, som hevdet ha tidligere hadde tatt hurtigruta til Åfjord. I dagee fram mot 12. juli ble det jobbet dag og att på Åset stadio. Og det ye kustgresset ble klart til avtalt tid. Åpigsarragemetet var fotballskole med Raheim Fotball. Dage ble avsluttet med e treigskamp mellom Åfjord og Raheim. Damekoret Catus har flere år på rad blitt kåret til verdes beste damekor. I august gjestet koret Harbakhula. Det ble e fatastisk kosert og e flott aturopplevelse. Odd Petter Hose ble hedret på Idrettes hederskveld i Trodheim for sitt frivillige arbeid ie åfjordsfotballe. Nytt av året var matkulturkurs. 14 deltakere fikk lære å lage filippisk mat på Åset. E fatastisk opplevelse og e flott area for å bli kjet med ulike kulturer og mattradisjoer. På Bakeriet ble det 26. oktober arragert Iterasjoal dag. Arragemetet var e suksess med svært godt besøk. Her kue ma bokstavelig talt smake seg fra det ee ladet til det adre. 5. desember besøkte Luftforsvarets musikkorps Åfjord kirke. Korpset spilte sitt juleprogram, med sopra Eir Iderhaug som solist. UNgdOMMENS KUlTURMøNSTRiNg 2014 Uder årets Ugdommes Kulturmøstrig ble følgede valgt ut til å represetere Åfjord på fylkessamliga: Adrea Eebakk, Elisabeth Årboge, Elise By Haugses, Liv Marit Hårstad, Ae Marit Hårstad, Mia Sørdahl, Ae Sofie Dolmseth, Ida Margrethe Fiseth, Martie Raustei Wiik, Suiva Hårstad, Eirik Melad Murvold, Ia Hammer, Oda Gjersvold, Eva Mari Salbuvik, Ida Aue Moe, Isabell Thorvaldse, Tomas Forfot, Asle Stave, Arstei Stave, Are Christia Stee, Jey Ose, Ida Marie Tåres, Sadra Brattgjerd. FOlKEbibliOTEKET Mediabestad Åfjord Stoksud Skjølitteratur vokse 7 367 1 741 Faglitteratur vokse 4 886 373 Skjølitteratur bar 6 778 2 601 Faglitteratur bar 1 857 547 Totalt 20 940 573 E-bok 34 0 Tidskrift i aboemet 36 1 Utlå 2014 2013 2012 2011 Hovedbiblioteket 18 764 18 718 23 299 24 302 Avdelig Stokksud 998 840 631 1689 Tilvekst 2014 2013 2012 2011 Hovedbiblioteket 759 900 905 790 Avdelig Stokksud 216 2864 2206 362 Utlå pr ibygger Sitt pr år Sitt pr time Hovedbiblioteket 33,5 utlå 7,6 utlå Avd Stoksud 5,6 utlå 1,3 utlå Bokbusse stoppet i 2014 ved Liesøya skole og COOP Stokkøy. Samlet utlå er 352. KUlTURPRiSEN 2014 Kulturprise 2014 gikk til Sørdale gredaforeig. Laget mottok prise for sitt mageårige arbeid i lokalmiljøet. Det ikluderer byggig, drift og vedlikehold av Bårdlikvera, samt årlige lokale aktiviteter og arragemet. Foreiga har også lagt ed et stort arbeid med drift og utviklig av gredasale og skolebygget de overtok i 2011. Bildet: Leder Svei Amudal mottok kulturprise 2014 på vege av Sørdale gredaforeig. Sistevte har i e årrekke bidratt til et levede lokalmiljø i Sørdale. KUlTURMidlER 2014 2013 2012 Idrettsaktiviteter 59 000 58000 57000 Skyteaktiviteter 25 000 25000 25000 Kustformidlig/ bar & uge 65 000 64 000 62000 9

OPPVEKST Mill kr 60 brutto driftsutgifter SKOlER Og barnehager 51,3 50 40 30 20 10 0 1,4 3,1 15,6 4,4 2,8 Vokseopplærig Gruskole/SFO Kulturskole Barehage komm Barehage privat PPT Hele søyle viser totale utgifter. Fargee viser hvorda utgiftee er fiasiert. Kommues utgift med tjeeste Brukerbetalig, salgsitekter, refusjo, statstilskudd, overføriger barnetall i SKOlE Og barnehage Skole pr 31.12. barehage pr 15.12 Bare hage Gru skole Sum +/- Stoksud skole 24 75 97-4 By barehage 14 14 + 6 Åset skole 311 311-19 Maribo barehage 50 50 + 4 Heggli barehage 30 29 + 1 Vokseoppl Norsk samf for ivadrere 20 + 7 Åfjord Kulturskole 270 +40 SUM 122 405 Prosjektet «Historie bak smake» ved Stokksud oppvekstseter iebar også dykkig etter kamskjell. STOKKSUNd OPPvEKSTSENTER For første gag har Stokksud barehage ege ettårsavdelig. Ved semesterstart var sju av 24 barehagebar ett år. Vi har ellers hatt ekstra fokus på systematisk språkstimulerig. Samlokaliserige med skole er veldig positiv for barehage. Ikke mist skoles varmlusjtilbud alle skoledager, samt bruk av gymsale som lekearea i dårlig vær. E uketlig time aldersbladig barehage og skole videreføres. Grulovsjubileet ble markert i jui, med forestilliger og tur til krigsmiee på Øyholme. Pilotprosjektet «Historie bak smake» for ugdomstriet ikluderte alt fra ihetig av råvarer med fridykkig, besøk av oppdrettsalegg, til å følge e lokal fisker ut på havet for gartrekkig. Råvaree fra havet ble forvadlet til e ydelig lusj. Utveksligsprosjektet med Ohmtalschule i Tysklad ble gjeomført for ellevte gag, i år samme med Åset skole. Seks elever fra Åfjord bodde e måed hos familier i Tysklad. Skole deltar også i de asjoale 3-årssatsige Ugdomstri i utviklig, med fokus på klasseledelse og regig i alle fag. Atimobbe-prosjektet Olweus videreføres. Året har vært preget av utskiftiger i lærerstabe. I 2014 hadde oppvekstseteret 26 faste asatte. åset SKOlE Ugdomsskoles julemarked ble arragert første gag 4. desember, etter lag tids forarbeid. Det ble solgt hjemmelaget julepyt og julekaker, i tillegg til hesteskyss, juletresalg, lotteri og kaffesalg. Det kom i 48 342 kroer. Sjekke ble høytidelig overrakt Kreftforeige. Pegee øremerkes forskig. 200-årsjubileet for grulove ble på Åset markert med et felles skoleprosjekt. Hvert tri fikk tildelt si historiske begivehet fra 1814 fram til 2014. Det ble laget baere. Disse ble presetert i Åfjordhalle 17. mai og seere på Parke, Åres. Ugdomstri i utviklig - kompetaseutviklig er e asjoal satsig på ugdomstriee, der Åset er deltaker. Fokusområdee vi har valgt er klasseledelse og regig i alle fag. Høgskole i Sør- Trødelag er samarbeidsparter og bidragsyter, med faglig påfyll. Dette prosjektet har varighet på halvaet skoleår, og avsluttes til jul 2015. Adre aktiviteter i løpet av året. Kosertsamarbeid med Åfjord Bladakor Mellomtriets vårmarked Sommerdisko SFO Felles skogdag for 5. 10. tri Småtriets FN-dag Aldersbladig med fagfokus ugdomstriet. by barnehage Barehage har fokus på miljøet, og har «Grøt Flagg». Bara deltar i komposterig av matavfall. Komposte blir brukt rudt busker og i grøsaksåker. Gulrot, potet, rips, epler og plommer ble dyrket og høstet fra ege åker og hage. Vi prioriterer besøk i saue- og kufjøs, og bara har vært med på kalvig. Barehage fikk låe e rugemaski. Kylliger ble ruget ut og fikk sie første levedager i barehage, før de ble flyttet til prestegårde. De er blitt vokse høs, som barehagebara har besøkt. MARibO barnehage Vi legger vekt på at bardomme har ulike utfordriger og egeverdi etter som vi vokser. Vi har peede dager! Cirka 50 bar og 20 vokse er iom hos oss gjeom uka. Vi har mage ett- og toåriger. Vi startet året med oe ledige plasser, me å er det fullt. Maribo har fått islag fra mage lad. Det er speede og utfordrer oss. Vi er ellers på tur i all slags vær. Vi har ei varm «Grillbu» hvor vi ka spise mate vår, 3-4 dager per uke.vi fortsetter å legge vekt på bars medvirkig. Det påvirker oss i det daglige arbeidet. Selvstedighet, Respekt og Veskap står i fokus. HEggli barnehage Vi har gjeom 2014 hatt et okså ormalt driftsår. I høst har vi hatt 29 bar i barehage. Vi har videreført «ALLE MED». Målet er at alle skal være med i leik og aktiviteter i hverdage. Det var viktig at bara skulle få veer og oppdage hveradre som gode leikekamerater. Det er også e god måte å ugå mobbig på. De statlige rammeplae ble ivaretatt gjeom ulike tema og aktiviteter. Vi arbeidet aller mest med baras språk og språkforståelse, samt ulike uttrykksmåter. Det er helt avgjørede for samspill og kommuikasjo mellom bara. Dette viste seg ekstra aktuelt, da vi har bar med flerspråklig bakgru. Noe få behersker ku ekelte ord fra det orske språket. Plaleggig av ege friluftsavdelig er også i gag. Ellers er formidlig av bibelske og etiske gruverdier e aturlig del av det pedagogiske opplegget i Heggli. Barehage øsker å ha e tydelig kriste verdiforakrig. PPT NORd-FOSEN PPT yter tjeester til sju skoler og ti barehager i Ose, Roa og Åfjord. I 2014 fikk PPT Nord-Fose 49 ye idividhevedelser, og hadde ved utgage av året cirka 140 idividsaker. I tillegg har vi flere aktive systemhevedelser i området vårt. Noe gager heveder skoler og barehager seg og ber om slik veiledig. Dette arbeidet er defiert som såkalt systemrettarbeid. Slike saker omfatter ikke ekeltidivider. PPT hadde i 2014 bistad på systemarbeid iefor områdee språk, lesig, skrivig og psykososialt miljø. PPT har også i 2014 samarbeidet med de felles fagutvikligsstilligee for Fose, og hatt bistad i systemarbeidet. PPT har i 2014 arbeidet etter årspla som er vedtatt i PPT for Nord-Fose sitt styre. Det er avholdt tre styremøter. Der ble saker som årspla, årsmeldig, budsjett og regskap behadlet. 10

OPPVEKST KUlTURSKOlEN Skole hadde ved årets slutt 167 elevplasser. Fem søkere stod på veteliste. Vi var seks asatte, fordelt på este fem årsverk. Kommues sparetiltak reduserte stilligsressurse vår med 27 proset, eller 1,5 årsverk. Etter e omfattede omorgaiserig av drifte slapp vi imidlertid å måtte si opp elever, eller redusere kvalitete på udervisige. Vi gikk over fra e til e-udervisig til samspill og gruppeudervisig. Elevees lærigsresultater er gode. Vi kjøper dasetjeester fra Das i Nord Trødelag. I Kulturuka 2014 arragerte vi «Aimasjos Mash Up», i samarbeid med E6 medieverksted fra Fredrikstad. På e ekelt kveld laget over 150 uge e aimasjosfilm, laget direkte på vegge i Bakerisale. Samtidig arragerte vi UKM i Kulturstua. Skoles elever deltar ofte på arragemet i kirke, skoler, barehager og helseseter. Kulturskole er lokalt asvarlig for De Kulturelle Skolesekke (DKS). I prosjektee «Fag meg i farta!» og «Stjere» fikk alle gruskoleelever oppleve voksenopplæring Vokseopplæriga har økede aktivitet. Ved utgage av 2014 har vi totalt 2,35 årsverk. I vårhalvåret fikk 13 elever orskopplærig, i høsthalvåret 20 elever. Elevee er vokse og kommer fra Filippiee, Thailad, Mexico, Litaue, Pole, Ugar, Syria, Russlad, Ugada og Latvia. Økt elevtall skyldes bosettig av sju syriske flyktiger. Udervisiga har stort sett foregått på hovedbiblioteket og på Bakeriet. Det udervises i orsk og samfuskuskap. Åfjord kommue skal motta ye flyktiger årlig fram til 2016. Vokseopplærigas utfordrig er å gi dem et best mulig udervisigstilbud, kombiert med språkpraksis i lokale bedrifter og virksomheter. Samtidig må vi fortsatt bestrebe oss på å gi de fremmedspråklige elevee som allerede er i Åfjord god orskopplærig. Vi arragerte samme med ressursseteret et kveldskurs i orsk og samfuskuskap for 22 ivadrere, som ikke har rett til gratis opplærig. E stor del av deltakeree var arbeidsivadrere, som fikk kurset betalt av si arbeidsgiver. profesjoell das, samt delta i das. I sommer arragerte vi også e regioal filmcamp på Stokkøya. Det foregikk samme med Midtorsk Filmseter, med udervisig av profesjoelle filmarbeidere ie alle filmfag. Resultatet ble flere fie kortfilmer fra Åfjord. Høste 2014 lagde vi «E plass å hæg!», samme med ugdomstriet på Stokksud Oppvekstseter. I e uke fikk ugdommee være med i prosjekterig og byggig av et uteområde på skole. Høste 2014 jobbet vi med mulighetsstudiet for flyttig av Kulturskole til Bakeriet. Drømme er ETT hjem for de uge kulture i Åfjord. Plae preseteres i 2015. Kulturskole har et fast regioalt samarbeid med kulturskolee på Fose. Et slikt samarbeid var TaletLab. Tilbudet var for spesielt motiverte og taletfulle elever, fiasiert med statlige prosjektmidler. Tilbudet ble edlagt høste 2014. Vi håper å ha tilbudet på plass igje i 2016. Skolekorpset kjøper sie diriget- og opplærigstjeester gjeom kulturskole. Vi leier også ut musikklærer til Stokksud oppvekstseter. MÅLOPPNÅELSE / KONKLUSJONER Barehagee Vi har fremdeles full barehagedekig. Atall bar øker. De fleste som søkte om plass i høsthalvåret var mellom ti måeder og to år. Ikke alle fikk plass i Maribo og Heggli, me ble tilbudt plass på By. Det førte til økt atall bar på By og behov for styrket bemaig ved By barehage. Av felles fokusområder for Fose eves ferdigstillig og evaluerig av iterkommualt lokalt tilsy i barehagee. tidlig isats lederkompetase etablerig av arbeidsgruppe, for utformig av kompetasepla for barehagee på Fose lesig og skrivig som gruleggede ferdighet matematikkvasker fremmedspråklige bar og språklig og kulturelt magfold overgage fra barehage til skole veiledig av yutdaede barehagelærere Gruskole, kulturskole og vokseopplærig Begge skolee startet høste 2014 opp med «Skolebasert kompetaseutviklig», først med fokus på klasseledelse. Prosjektet ledes i samarbeid med lærere fra HIST og lokale lærere. Atimobbeprogrammet Olweus er forsterket med e stilligsressurs på 10 %. Målet er å utvikle udervisigsverktøy som ka brukes ved atimobbearbeidet på småtriee. I tillegg revitaliserte vi Olweusarbeidet ved Åset skole. Grue var både ekster skolevurderig i 2013 og tilsysrapporte fra Fylkesmae. Omorgaiserigsprosjektet ie spesialudervisig ble videreført. Målet var å redusere atall ekeltvedtak, og styrke tilpasset udervisig på alle tri. Fra 13,5 % spesialudervisig i 2012 er å tallet 8,5 %. Ladsgjeomsittet er 8 %. Newtorommet på Parke ble åpet og tatt i bruk. To lærere med 20 proset stillig hver står for utviklig av rommet og udervisig. Vokseopplærige utvidet udervisigstilbudet i løpet av høste 2014, i hovedsak på gru av at sju syriske flyktiger ble bosatt i kommue. Kulturskole reduserte atall asatte fra høste 2014 med 1,5 årsverk. Ige elever ble avvist, me udervisiga ble omorgaisert. Utfordriger Sektore har fortsatt store økoomiske utfordriger. E prosess med kostadsreduksjo startet i 2014. Resultatet ble edbemaig i kulturskole, færre skoleassisteter,, mer gruppeudervisig ie spesialpedagogikk, midre ressurser til SFO SFO hadde høste 2014 23 elever ved Stokksud og 50 elever ved Åset SFO. Vi erfarer at det er økede behov og iteresse for SFO. SFOs kvalitet og ihold er i stadig utviklig. Me det essesielle er omsorg og tilsy, samt at det legges til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter. Tilbudet skal ifri både baras og foreldrees behov, selv om disses behov er ulike. Vår utfordrig er til ehver tid å skape et godt faglig ihold. Vi opplever at bara trives og foreldree opplever god kvalitet på tjeeste. For å å målet om et best mulig SFO behøves asatte som ser det ekelte baret, lytter, er egasjert og viser omsorg. Vi har asatte i våre SFO-er som både har lag erfarig og god kompetase. I SFO skal baras iteresser ivaretas og deres stemme skal høres. Slik opplever de reell medbestemmelse, med take på hvilke aktiviteter de skal få ufolde seg med i tida de er der. De skal oppleve medvirkig, mestrig og glede i hverdage. Både hver for seg og samme med gode veer. forbyggede ikke lovpålagte tiltak, reduksjo på merkatil ressurs ved Stokksud og ledelsesressurse ved Åset. Det er ødvedig med ytterligere ispariger. Vi fortsetter etter- og videreutdaig av pedagogisk persoale i både skole, barehage, PPT, vokseopplærig og kulturskole. Vi har stadig flere mioritetsspråklige bar. Det krever flerkulturell kompetase og kuskap om språkutviklig og språkstimulerig. Vi prioriterer fortsatt svømmeudervisig, ved å leie plass i basseget på Mæla skole i Rissa. Dette er e kostbar løsig. Me de gir elevee våre gruleggede svømmeferdigheter. Vi skal sikre alle elever et godt lærigsmiljø. Vi har derfor fortsatt fokus på Olweusprogrammet og trivselstiltak i skole. Vi har fokus på forebyggede tiltak mot mobbig, også i barehagee. Vi fortsetter arbeidet med skolebasert kompetaseutviklig på alle tri fra 1. til 10. klassetri. Ferdigstille utrediger om framtidige plassbehov for Åset skole og kulturskole. Fortsette arbeidet med rutier og iterkotrollsystem kyttet til beredskap, miljørettet helsever, samt kvalitet og ihold i barehager og skoler. KOMiTE FOR OPPvEKST Komitee hadde åtte møter i 2014, og behadlet totalt 20 saker. I tillegg kommer drøftigssaker og orieterigssaker. Av aktuelle saker ka eves: Hørigsuttalelse agåede rammepla for kulturskole Isparigsprosjektet «Su alle steier» Tilstadsrapport for skolee De gode barehage- og skoleeier Areal til vokseopplærige i forbidelse med bosettig av flyktiger Barehagee i Åfjord - deriblat framtida for By barehage Vedtektsedriger for barehagee i Åfjord Ny base for Åfjord kulturskole Budsjett 2015 11

LANDBRUK HUSdYRHOld i åfjord KOMMUNE Husdyrhold 2014 2013 2012 2011 2010 Melkekyr 1 567 1 598 1 521 1 603 1 640 Ammekyr 117 4 10 8 12 Øvrige storfe 2 854 3 072 3 155 3 044 3 105 Viterfora sauer 1 919 1 945 2 062 1 978 2 074 Utegåede sau 296 356 306 260 239 Avlspurker 102 107 97 104 112 Slaktegriser 1 717 1 724 1 681 1 787 1 699 Verpehøer 15 026 15 059 15 085 15 063 12 795 Slaktekylliger 61 216 79 806 33 090 84 802 97 229 Kalkuer slaktet 29 070 28 228 29 423 30 000 27 991 MElKEKvOTER i åfjord - KJøP Og SAlg Solgt Kjøpt atall liter atall liter Differase 1997 398 312 171 645-226 667 1998 424 836 221 180-203 656 1999 0 0 0 2000 516 573 0-516 573 2001 337 867 329 575-8 292 2002 241 972 219 520-22 452 2003 432 894 378 502-54 392 2004 64.732 157 656 + 92 924 2005 265 984 484 634 + 218 650 2006 87 566 249 401 + 161 835 2007 235 177 642 649 + 407 472 2008 122 309 445 668 + 323 359 2009 179 017 113 867-65 150 2010 104 659 225 096 + 120 437 2011 232 871 181 479-51 392 2012 0 264 690 + 264 690 2013 108 109 300 882 + 192 773 2014 297 341 150 875-146 466 Samlet 4 050 219 4 446 810 + 487 100 I 2014 solgte fire bøder melkekvote. 12 drivere kjøpte melkekvoter privat og fra state, på til samme 150 875 liter. Åfjord har e samlet kvote på 12 118 122 liter, fordelt på 51 aktive foretak, derav sju samdrifter. Det produseres 32 000 liter melk i Åfjord hver dag, dvs 100 liter pr åfjordig De siste tiåree har det vært store edriger i driftsforme i ladbruket. I 1964 leverte 438 aktører 47 % av dages melkemegde. AREAlANvENdElSE i åfjord KOMMUNE Arealavedelse daa 2014 2013 2012 2011 2010 Fulldyrket jord, eg 23 037 22 956 22 969 22 667 24 123 Overflatedyrket 72 72 66 68 470 Imarksbeite 1 779 1 899 1 816 1 797 1 898 Øvrige grøfôrvekster 658 435 372 266 313 Poteter 26 28 27 25 37 Grøsaker/jordbær 43 44 51 43 44 Kor 1 942 2 307 2 488 2 720 2 726 HJORTEvilTFORvAlTNiNg atall dyr 2014 2013 2012 2011 2010 Elg Kvote 201 183 193 183 184 Felt 190 170 180 153 162 Hjort Kvote 55 78 73 76 76 Felt 53 50 36 37 46 Rådyr Tildelt Felt 121 111 110 88 133 I mage jaktfelt er det iført kvotefri jakt på rådyr. UTbETAlTE TilSKUdd Ordig beløp At.saker 2014 2013 2014 2013 Produksjostilskudd 18 710 617 18 829 577 188 205 Økologiske tilskudd 750 509 851 906 14 20 Beitetilskudd 2 132 054 1 886 394 123 127 Driftstilskudd melk 6 283 000 6 148 000 103 106 Avløserref. Ferie og fritid 4 869 003 4 779 318 85 87 Avløserref. Sykdom 1 208 323 536 191 44 25 Bygdeutvikligsmidler 407 300 750 000 5 Spes.miljøtiltak (SMIL) 843 417 777 925 29 29 Grøftetilskudd 140 480 57 155 40 14 Regioale Miljøtilsk. RMP 398 810 296 952 34 41 Overvitrigsskade 0 71478 0 7 Avligsskade 0 0 0 0 Orgaisert beitebruk 62 981 42 320 3 3 Skogkultur 341 127 145 773 48 40 Vegbyggig 0 67 124 0 3 Kurs i skogbruket 7 710 10 520 1 2 Vaskelig skogsterreg 94 606 15 800 1 2 Miljøtilskudd i skog 0 222 654 0 9 Tyig 8 400 5 250 1 1 Samlet 36 258 337 35 494 337 722 721 landbruksprosjektet Prosjektet er et samarbeid mellom kommuee Åfjord, Roa, Rissa, fylkeskommue og Åfjord Utviklig. Målet er å være e møteplass, samt oppå yskapig, vekst og økt aktivitet i æriga. Igrid Gauslaa Hårstad sluttet som prosjektleder i august. Hu etterfølges av Ae- Lise Haugdahl Humstad ut prosjektperiode. Ladbruksprosjektet har i løpet av året, i tett dialog med faglagee, vært ivolvert i flere «Ny Fosebode»-samliger. De er rettet mot dem som plalegger å starte som bøder. E samlig hadde også besøk av Frak Erichse fra TV-programmet «Boderøve». Prosjektet, produsetlag, bodelag og «Sau og geit» samarbeider om fagsamliger for «Kompetaseløft Trødersk Ladbruk». I ovember ble det i samarbeid med Nortura holdt ifomøter om storfekjøttprosjektet. Workshop med de daske gastroome og kokke Claus Meyer var med og markerte starte på e solid lokalmatsatsig i Åfjord. Det jobbes også med å få etablert slakteri og kjøttforedlig samme med e slakter som øsker å flytte til Åfjord. Åge Frøes, Sissel Sveig og Silje Stjer på matkurs på Stokkøya. MÅLOPPNÅELSE / KONKLUSJONER Det er viktig å utvikle e lokal ladbrukspolitikk iefor asjoale rammer. Lokale aktører produserer trygg og god mat, har miljøvelige bygigsmaterialer, forybar eergi og bidrar til å skape et vakkert kulturladskap. De bidrar til attraktive bosteder og iteressate turistmål. I 2014 fikk vi e etto edgag på 146 to i melkeproduksjoe. Tross færre aktører (å 51 melkeproduseter) opprettholdes volumproduksjoe. Det ble i samråd med faglagee besluttet å bruke SMIL-midler til et «plaleggigsog tilretteleggigsprosjekt», for å styrke miljøarbeidet i ladbruket. I 2014 har ladbruksavdelige prioritert grøftig, med mål om å øke produksjoe. 136 dekar ble grøftet. 15 av 29 ivilgede SMIL-saker var hydrotekiske saker. Behovet for foryig av større grøftesystemer i Åfjord er derimot stort. Skogbruket ådde målee sie - både ie avvirkig av tømmer og yplatig av skog. Nye geerasjoer står klar og er aktivt med i fjøsstellet. Her koser Lia Sørdahl med kalvee på Lauvøya. 12

LANDBRUK / TEKNISKE TJENESTER Kartleggig og verdisettig av friluftsområder Etter amodig fra Miljøverdepartemetet er det gjeomført kartleggig og verdisettig av friluftsområder i kommue. Det er utarbeidet et digitalt temakart for friluftsliv, som ligger på de asjoale base www.aturbase.o. Temakartet skal være et grulag for kommues plaarbeid, samt et vurderigsgrulag ved framtidig utbyggig i kommue. Tilgag på friluftslivsområder av høy kvalitet er viktig for livskvalitet, folkehelse og utviklig av byer og tettsteder. lensa prosjektet på Fose Da er år to år med 100 % skogpådriverressurs på Fose avsluttet. Dette har vært e prosjektstillig som gjelder alle kommuee i regioe. Målet har vært å skape økt aktivitet og verdiskapig i skogbruket på Fose. De faktiske resultatee er oppsiktsvekkede. Fose er best på ugskogpleie i Sør-Trødelag, og Leksvik kommue er best på ugskogpleie i Nord- Trødelag! Ugskogpleie betyr å ta ut trær av dårlig kvalitet, slik at kvalitetstrær får best mulig diameter og vekst. Dette gir bedre verdiproduksjo, og er løsomt på sikt. Målet for ugskogpleie på Fose var på 3 000 dekar. Resultatet havet på 4 429 dekar, oe som er lagt over målet. Det er samtidig rekord i yere tid på Fose. Åfjord kommue startet i 2014 et siktprosjekt, med ryddig av skog ved veikater. Strek-ig e Bueget - Gryta på Fv 723 er ryddet. Målet er bedre sikt, ikke mist med take på de mage vilttrekkee. Det gode resultatet på ugskogpleie ka forklares med stort fokus på oppfølgig av ugskog, gustig tilskudd og tilgjegelig arbeidskraft. Avvirkigsmålet ble økt fra 30 000 m3 i 2013 til 40 000 m3 i 2014. Dette målet strekte vi oss godt etter, og edte opp på 39 273 m3 imålt før årsskiftet. Vi har ok e gag satt rekordavvirkig på Fose i yere tid. Vi meer at gode driftstilskudd, samt økt fokus på skogbruk har slått positivt ut på avvirkigstallee. Når det gjelder målet for platig, så ble dette ådd med god margi. Målet var 200 000 plater, mes resultatet ble 277 584 plater. Grue til at målet ble ådd ka forklares med høy avvirkig året forut. LENSA prosjektet på Fose har som mål å videreutvikle samarbeid og felles tekig på tvers av kommuegreser og fylkesgreser. Dette skal gi et bedre skogbruk i distriktet. Resultatee viser at vi har lyktes godt. SKOgbRUKET i åfjord Det ble i 2014 hogd 7 790 m³ salgbart virke. Dette har e førstehådsverdi på cirka 2,5 millioer kroer. Ut fra at det bereges 40-50 m³ tømmer til e eebolig, gir dee tømmerhogste ok bygigsmateriell til cirka 160 eeboliger. Skogbruket ivolverer flere i verdikjede. Samfusverdie for dette virket er bereget til cirka 29 millioer kroer. Hogstmaskidrifter står for det meste av avvirkige. Det ble platet i uderkat av 60 000 skogplater og lauvryddet/avstadsregulert 863 dekar ugskog. På våre ble det gjeomført ugskogpleie- og forygelseskurs (skogplatig) i regi av Skogkurs. Kursee hadde totalt åtte deltakere. Tidlig på vitere ble det arragert skogdag i Fregglia i Stordale. Der var temaet sluttavvirkig. KOMiTE FOR KOMMUNEUTviKliNg Komité for kommueutviklig har i 2014 avholdt seks møter og behadlet i saker. Av komitees saker i 2014 eves: Bygigsvedlikehold 2014 prioriterig Mulig edklassifiserig av kommuale veier Husleieregulerig i kommuale utleieboliger Kommuale avgifter/gebyrer. Justerig per 01.01.2015 Budsjett 2015 og økoomipla 2015 2018 komité for kommueutviklig. laks Og SJøøRRET-FiSKE atall kg 2014 2013 2012 2011 2010 2009 Norddalselva: 219 671 469 342 730 723 Stordalselva 739 931 1410 1153 1893 1522 TOTALT 958 1602 1879 1497 2633 2245 Atall laks 530 1016 611 654 Atall sjøørret 649 475 431 300 Tor Skjevdal var tekisk sjef og plasjef i Åfjord fra 1980. Ha gikk av med pesjo i 2014. 13

LANDBRUK /TEKNISKE TJENESTER Mill kr 10 8 6 4 2 0 brutto driftsutgifter TEKNiSKE FORMål Torgområdet på Åres ble oppgradert i 2014. Betogdekket på Åfjordstorget fikk blomster, samt at båte fikk et etterlegtet segl. I slutte av september fikk vi lekkasje på rør fra høydebasseget i Børmarka. Dette skyldtes lyedslag. Både rør og sigalkabel mellom høydebasseg og gruvasalegg ble ødelagt. Sigalkabele hadde som fuksjo å overføre sigal for styrig av gruvaspumper. Åfjord kommue har selv bygd ytt kommuikasjossystem som erstatig for kabele. Ny sigaloverførig skjer trådløst ved radiosigal. Første juledag gjorde lyedslag stor skade på overspeigsver i resealegget ved Stoksud vaverk. To vamålere ved gruvasalegget på Mæla ble også ødelagt. Det er ikke utført større arbeid på vaverkee. E kum ved Ludfjord, som flere sjølediger går ut fra, blat aet til Herfjord, ble byttet. Sugeledig på gruvasalegg ved Børmark vaverk er skiftet ut. Det er tilrettelagt for pluggkjørig fra høydebasseg. Ved pluggkjørig blir varør regjort ved at det sedes reseplugg gjeom rør. Plugge tas ut i utspyligspukt. Dee metode er vesetlig mer effektiv e spylig av rør. Det kjøres å plugg-resig av rør der vi har mulighet til det. Det arbeides med tilretteleggig, slik at stadig flere rørstrekiger ka regjøres ved bruk av plugg. I 2014 er det satt i drift alegg for hevig av phverdie ved Loi-Butli vaverk, samt ved Børmark vaverk. Det doseres vaglass, slik at ph-verdie på vaet tilfredsstiller krav i drikkevasforskrifte. vannverket Det har vært ormal drift og vedlikehold av vaverkee. Det er ført tilsy og tatt prøver på gruvasaleggee i Norddale, Børmark og Loi, gruvasalegget på Mela, samt resealeggee i Stoksud og i Stordale. Det er også ført tilsy ved UV-alegget på reservevakilde i Kroke. I 2014 har det vært 15 ikke-plalagte hedelser ved vaverkee. 14 av hedelse ble utbedret av kommues driftsavdelig. E avgravd ledig ble reparert av etrepreør. I jauar frøs ledige fra vakilde til resealegget i Stoksud. Dette medførte at det måtte tas va fra ødvakilde ved vaverket. Dette vaet ble behadlet ved resealegget. Vakvalitete til forbrukere ble ikke forriget på oe måte. Hedelse medførte at kommues driftsavdelig over e periode måtte pumpe va i på ledige til resealegget. Samtidig ble det arbeidet med tiig av rør ved vakilde. Det var til ehver tid maskap som førte tilsy ved pumpe. Det ble ileid maskap fra Åfjord Bygdeservice for å delta i vaktturus. Det har vært flere brudd på valediger. Blat aet ved Åfjord Helseseter. Vi har også hatt problemer i forbidelse med årlig hovedvask av membraer ved Stoksud resealegg. I slike tilfeller må va som leveres ut på ledigsettet klores. Det er vedtatt utvidelse av Stoksud vaverk. MÅLOPPNÅELSE / KONKLUSJONER Året 2014 ble for sektore Ladbruk og tekiske tjeester et «kosoliderigsår». Sektore har i løpet av 2013/2014 fått både y avdeligsleder og y sektorsjef. Hovedfokuset for 2014 har derfor vært drift. I tillegg har de ye ledelse brukt tid på å få oversikt over og gjøre seg kjet med plaer, strategier og medarbeidere. Åfjord kommue og tekisk sektor har mage prosjekter på gag. Det gjelder spesielt iefor Va og avløp i Stoksud- og Stokkøyområdet. Vi har dessverre ikke kapasitet til å realisere alle prosjektee med ege ressurser. Vi jobber derfor med å asette e ressursperso ie Va og avløp. Vedkommede vil få asvar for å sette i gag og styre prosjektee som står for tur. Forhåpetligvis er dee persoe asatt i løpet av våre 2015. Byggig av passivhusee på Vasseset har gått si gag i 2014. De to første husee ærmer seg også etter hvert ferdigstillelse. Vi reger med at de blir iflyttigsklare i løpet av våre 2015. BRANNVESEN - UTRYKNINGER 2014 2013 2012 2011 Bra i bygig 1 3 2 3 Bra i kjøretøy 1 0 0 0 Bra i gress 3 3 1 1 Pipebra 1 2 3 2 Ae bra 1 0 3 0 Trafikkulykke 3 4 4 4 Redig sjø 0 1 1 0 Medisisk bistad 5 1 1 - Ass til adre ødetater 4 1 0 - Akutt foruresig 0 1 0 0 Aet 1 2 2 0 Uødig alarm 13 8 4 3 SUM 33 21 12 13 veier Det har vært ormal drift av de kommuale veiee. Det ikluderer sommervedlikehold med påkjørig av grus. Samt høvlig og påkjørig av Dustex, for støvbidig og forsterkig av veier. Drifte har også ikludert oppsettig og edsettig av brøytestikker, samt brøytig og strøig. Likeda er sluk, stikkreer og veigrøfter resket og tømt. Driftsavdelige har overordet asvar for admiistrasjo av kommuale kaier. Avdelige har også drift og vedlikehold av kaiee. AVLØP Det har vært ormal drift av kommualt avløpsalegg. Tilsy og drift av kloakkpumpestasjo skjer på strekige mellom Åres og Mostad. Slamavskillere på kommuale alegg er tømt i løpet av året. PLAN- OG BYGGESAK 2014 2013 2012 Saker i Det faste plautvalget 51 31 33 derav havbruksaker 2 0 1 derav regulerigsplaer 5 3 10 Behadlete delegerte saker 223 220 235 derav ye eeboliger (boliger fra 2013) 20 10 19 derav ye fritidshus 17 13 14 derav deligsaker 44 30 53 derav utslippsaker 8 3 19 derav havbruksaker 0 0 2 Kotrollerte utstikk 9 25 21 I det faste plautvalget er det behadlet ti klager på delegerte vedtak. Det er behadlet e ulovlighet. 14

PERSONAL PENSJONSFORPliKTElSER Å forklare premieavvik er ikke helt ekelt, me det fugerer mer eller midre slik: Åfjord kommue betaler jevlig i pesjospremie til forsikrigsselskapet KLP. Tidligere ble dee pesjospremie regskapsført som kommues utgift. For få år side ble det derimot iført e tekisk beregig som, svært ekelt forklart, forteller hva pesjospremie burde vært, dersom det gjeldede året var et ormalår. Dette regestykket er det state som setter opp. Problemet er at forsikrigsselskapet og state ikke ødvedigvis kommer til samme sum. Forskjelle på pesjospremie og states regestykke kalles premieavvik. I praksis betyr det at regige fra pesjoskasse ka bli høyere (eller lavere) e det som ble aslått PERSONAl Atall asatte/rekrutterig/ kompetase Pr 31.12.2014 har Åfjord kommue 253 årsverk fordelt på 329 asatte. Atall asatte og årsverk er redusert som resultat av «Su alle steier». 2014 beskrives som et geerasjosskifteår ie helsesektore. Det vil være behov for mage ye heder spesielt ie helsesektore i åree som kommer. MATRiKKEl Og EiENdOMSOPPMåliNg Matrikkele er det offisielle registeret over fast eiedom, med bygiger, bosteder og adresser. Før oe ka føres i i matrikkele, må det som hovedregel foretas e oppmåligsforretig. De kartlegger og beskriver greser og rettigheter til fast eiedom. I 2014 er det utført 59 oppmåligsforretiger og ført cirka 150 brukstilfeller i matrikkele; kvalitetshevig av matrikkelopplysiger og eiedomsgreser. KART Og KARTFORvAlTNiNg Det mest detaljerte kartgrulaget i Norge, såkalte FKBdata, fier ma i mage ulike karttjeester på ett (Åfjord kommues kartløsig, 1881.o). Åfjord kommue har asvar for å holde flere av disse kartbasee ajour. Vi har valgt å ha hovedfokus på bygiger, veier og markslag. Dette betyr at alle bygiger blir lagt i i kartet etter hvert som det blir gitt byggetillatelser. Alle ye veier blir målt i med GPS. Edriger i markslag måles i av ladbrukskotoret. To gager i året sedes disse dataee til Kartverket, for videre distribusjo til forhadlere av kartdata og ulike karttjeester. på forhåd. I så fall må kommue itektsføre differase (premiavviket) og føre dee som e gjeld til seg selv. Dee gjelde må tilbakebetales i åree som kommer. Summe på premieavviket i Åfjord kommue i 2014 er med på å forbedre resultatet tilsvarede i kommues regskap. Dette beløpet må derimot utgiftsføres i kommede års regskap. Det skulle derfor ha vært gjort regskapsmessige avsetiger for disse utgiftee. Dette har det imidlertid ikke vært rom for. Dermed viser regskapet maglede avsatte midler til disposisjosfod på samme beløp. For 2014 er Åfjord kommues pesjosgjeld 396 mill kr. Til sammeligig er kommues øvrige gjeld 332 millioer kroer. veiadresseprosjektet I løpet av 2014 fikk de aller fleste boligee og fritidsboligee som maglet veiadresse tildelt e adresse. Det ble vedtatt i ye veiav. Per 1. jauar 2015 har 98,5% av boligee og 81% av fritidsboligee veiadresse. Vi reger med at reste av boligee og fritidsboligee som ligger ær vei vil få adresse i løpet av 2015. interkomm. PROSJEKT PlAN, MilJø Og landbruk Rissa, Leksvik og Åfjord kommuer deltar i et pilotprosjekt om iterkommualt samarbeid ie pla, miljø og ladbruk. Målet er bedre og mer effektive tjeester for ibyggere gjeom «felles kompetase og kapasitet». Iefor fagområdet kart og oppmålig arbeides det for felles rutier. Gjør vi tig likt, blir det lettere å samarbeide på tvers av kommuegresee, og utføre oppgaver i abokommue. FOSEN GIS: Kommuee på Fose samarbeider om felles kartsystem, programvare og kursig. Åfjord kommue har i løpet av 2014 overtatt fagasvaret for dette samarbeidet. Sykefravær Kommue hadde i 2014 et totalt sykefravær på 5,04 %. Dette er e edgag fra 2013, da tallet var 6,28 %. I I 2012 var fraværet på 5, 82%. Tett oppfølgig av sykmeldte resulterer ofte i tilretteleggiger på arbeidsplasse. Dette gir e større grad av ærvær, med mulighet til å være i jobb på tross av helseplager eller sykdom. Åfjord kommue ble også i 2014 fremholdt som e av kommuee på ladsbasis som hadde lavest sykefravær. Mage etterspør hvorda forskjellee ka være så store mellom kommuer. Her er stikkord god helse, høy arbeidsmoral, samt god oppfølgig og tilretteleggig fra arbeidsgiver. Ma behøver e orgaisasjo som på tross av edrig, i det store og hele, skaper trygghet for arbeidsplasser og tjeesteytig. Aet Isparigsprosjektet «Su alle steier» var e gjeomgag av alle eheter, der målet var å redusere overtallighet i forhold til budsjettee. Prosjektet medførte størst edrig i oppvekstsektore, der oe arbeidstakere ble flyttet mellom ehetee, mes adre valgte å gå av med pesjo. De mest markate isparige skjedde i Kulturskole, der 1,5 årsverk ble redusert. Prosjektet ga også ispariger på merkatile fuksjoer, samt Åfjord kommue sie seiortiltak. Kommue startet også et Helse, Miljø og Sikkerhets-prosjekt. Det omhadlet digitaliserig av dokumetasjo og bruk av kvalitetssystemet Risk Maager. Prosjektet avsluttes i jui 2015, og videreføres deretter i ordiær drift. Dette er et systematisk arbeid som omhadler asattes arbeidsplasser og arbeidsmiljø. Prosjektet vil gi resultater i form av bedre oversikt og forutsigbarhet. Gjeom prosjektarbeidet er det blitt e geerell god kompetasehevig av vereombud, samt betydelig kuskap om vereområdet. Rutiebeskrivelser og gjeomgag av praksis gjøres fortløpede. Vereombudee må berømmes for sitt egasjemet og isats i dette arbeidet. Lærliger Vi har hatt fem lærliger. Det var for øvrig færre opptak i 2014 e tidligere, på gru av isparig. Det er fortsatt relativt ekelt å rekruttere medarbeidere i fagstilliger. bygningsvedlikehold Komité for kommueutviklig prioriterer vedlikeholdsprosjektee. Godkjet ramme for 2014 er 1,6 millioer kroer. Stokksud Trygdepesjoat: Det elektriske alegget ble oppgradert, bravarsligsalegg skiftet ut og lysarmatur ferdigstilt. Det er også bygd y terrasse. Heggli barehage har fått kledd e forstøtigsmur med plater. Garderobeområdet i adre etasje er rehabilitert. E av omsorgsleilighetee på Vasseset har fått y kjøkkeiredig m.m. Totalreoverige av Nessabrekka 39 b er ferdigstilt. Åfjord Helseseter hadde de største budsjettposte; 500.000 kroer. Her er 150 lysarmatur byttet ut med LED-lys. Ny gasstak med rørleggig til seteret gravd ed. Kommues vaktmesterteam har mage små og store oppdrag tilkyttet daglig drift. Vi har uketlig oppfølgig av eergiforbruk i de største kommuale byggee, filterskifte og HMS-ruder. I tillegg kommer våroarbeid og utbedrig av pleer, setigsskader og fjerig av røtter. 15

ØKONOMI % 100 80 60 40 LØNNSUTGIFTENES ANDEL AV BRUTTO DRIFTSUTGIFTER 42 77 29 33 68 driftsregskap Beløp i 1000 kr Regulert Opprielig Regskap budsjett budsjett Regskap Tjeesteområde 2014 2014 2014 2013 Skatt på itekt og formue Itekt 62 502 58 721 60 721 61 088 Ordiært rammetilskudd Itekt 121 760 125 514 125 514 118 031 Skatt på eiedom Itekt 1 980 2 065 2 065 2 229 Adre geerelle statstilskudd Itekt 4 283 4 770 4 770 4 605 Sum frie dispoible itekter 190 525 191 070 193 070 185 953 20 0 58 Politisk styrig 23 71 67 Fellestjeester Skole og barehager Helse og velferd Lø Øvrige driftsutgifter 32 Ladbruk/tekisk Reteitekter og utbytte Itekt 6 019 3 000 4 800 9 045 Reteutgifter, provisjoer og adre fiasutgifter Utgift 11 638 8 500 14 000 11 437 Avdrag på lå Utgift 14 896 14 340 10 200 14 062 Netto fiasitekter/ - utgifter 20 515 19 840 19 400 16 454 Til dekig av tidligere års regskapsmessig merforbruk 0 0 0 0 Til ubude avsetiger Utgift 0 0 0 0 Til bude avsetiger Utgift 197 0 0 198 Avsetiger likviditetsreserve 0 0 0 0 Bruk av tidligere års regskapsmessige midreforbruk Itekt 0 0 0 0 Bruk av ubude avsetiger 0 0 0 0 Bruk av bude avsetiger 0 0 0 0 Netto avsetiger 197 0 0 198 INNTEKTSTYPER UTGIFTSTYPER 16 INNTEKTSTYPER Skatt 22 % Reteitekter og utbytte 4 % Avdrag lå 4 % Reteutgifter 4 % Avskriviger 5 % Varer og tj som igår i egeproduksjo 16 % Overføriger 9 % Brukerbetalig 3% Salgs- og leieitekter 11% Overførig med krav om motytelser 12 % Rammetilskudd 4% Lø 49 % Sosiale utgifter 9 % Varer og tjeester som erstatter egeproduksjo 16 % Overført til ivesterigsregskapet 0 0 0 4 521 Til fordelig drift 169 813 171 230 173 670 164 780 Fordelt til drift (fra skjema 1b) 169 813 171 230 173 670 164 780 Utgifter til tjeesteområdee Beløp i 1000 kr Regulert Opprielig Tjeeste- Regskap budsjett budsjett Regskap område 2014 2014 2014 2013 Politisk styrig Itekter - 94 16-44 - 142 Utgifter 3 511 3 525 3 525 3 399 Netto 3 417 3 541 3 481 3 257 Fellestjeester Itekter - 17 347-12 369-12 644-18 338 Utgifter 45 437 40 042 41 448 45 869 Netto 28 090 27 673 28 804 27 531 Skole og barehagetjeester Itekter - 14 075-9 523-10 928-14 470 Utgifter 85 621 76 026 75 378 83 347 Netto 71 546 66 503 64 450 68 877 Helse og omsorgstjeester Itekter - 36 749-24 210-25 289-36 732 Utgifter 116 502 101 831 101 311 110 917 Netto 79 753 77 621 76 022 74 185 Ladbruk og tekiske tjeester Itekter - 31 357-24 029-24 192-31 685 Utgifter 43 535 35 327 34 761 43 869 Netto 12 178 11 298 10 569 12 184 Fias / låeformidlig Itekter - 25 181-33 609-17 506-24 302 Utgifter 10 18 303 7 850 3 048 Netto - 25 171-15 406-9 656-21 254 Netto 169 813 171 230 173 670 164 780

ØKONOMI ivesterigsregskap Beløp i 1000 kr Regulert Opprielig Regskap budsjett budsjett Regskap 2014 2014 2014 2013 ivesterig i aleggsmidler 15 716 39 047 33 100 31 857 Utlå og forskutterig 3 178 8 000 8 000 36 210 Kjøp av aksjer og adeler 683 933 0 618 Avdrag på lå 1 790 3 500 3 500 1 689 diverse overføriger 735 400 400 403 dekig av tidligere års udekket 0 0 0 0 Avsetiger bude/ubude ivest.fod 10 846 0 0 848 årets fiasierigsbehov 32 948 51 880 45 000 71 625 Fiasiert slik bruk av lå - 14 590-45 115-41 000-27 883 itekter fra salg av aleggsmidler - 1 305 0 0-6 Tilskudd til ivesteriger - 1 386 0 0 0 Kompesasjo for merverdiavgift - 2 074-1 462 0 0 Mottatte avdrag på utlå og refusjoer - 1 923-3 500-3 500-3 228 Adre itekter* - 10 703 0-32 007 Sum ekster fiasierig - 31 981-50 077-44 500-63 124 Overført fra driftsregskapet 0 0 0-4 521 bruk at tidligere års udispoert 0 0 0 0 bruk av avsetiger - 967-1 803-500 - 3 980 Sum fiasierig - 32 948-51 880-45 000-71 625 Udekket/udispoert 0 0 0 0 balaseregskap beløp i 1000 kr Regskap Regskap EIENDELER 31.12.2014 31.12.2013 Aleggsmidler 847 305 811 113 Faste eiedommer og alegg 425 135 427 650 Utstyr, maskier og trasportmidler 8 859 6 203 Utlå 59 569 58 325 Pesjosmidler 327 603 293 464 Aksjer og adeler 26 139 25 471 Omløpsmidler 121 950 101 875 Premieavvik 32 530 25 742 Kortsiktige fordriger 20 370 20 563 Aksjer og adeler 0 0 Sertifikater 0 0 Obligasjoer 0 0 Kasse/bak/post 69 050 55 570 SUM EIENDELER 969 255 912 988 EGENKAPITAL OG GJELD Egekapital 203 645 187 282 Disposisjosfod 16 469 18 702 Bude driftsfod 15 831 16 803 Ubude ivest.fod 10 935 249 Bude ivest.fod 2 297 2 155 Edrig regskapsprisipp 7 154 7 154 Regskapsmessig midreforbruk 0 0 Regskapsmessig merforbruk 0 0 Udispoert i ivesterigsregskapet 0 0 Udekket i ivesterigsregskapet 0 0 Kapitalkoto 150 959 142 219 Lagsiktig gjeld 728 578 688 234 Pesjosforpliktelse 396 037 366 490 Ihedehaverobligasjoslå 0 0 Sertifikatlå 0 0 Adre lå 332 541 321 744 Kortsiktig gjeld 37 472 37 032 Kassekreditt 0 0 Ae kortsiktig gjeld 37 032 37 472 Premieavvik 0 0 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 969 255 912 988 MEMORiAKONTi 31.12.2014 31.12.2013 Memoriakoto 0 0 Ubrukte låemidler 32 232 19 341 Adre memoriakoti 4 265 4 248 Motkoto for memoriakotiee -36 497-23 589 KOMMUNENS GJELDSUTVIKLING KOMMUNENS GJELD 2001-2014 0 120 136 152 169 188 204 194 193 177 172 202 192 200 315 255 273 306 303 321 332 KOMMUNENS GJELD Kommues lagsiktige gjeld ikludert pesjosforpliktelser er på 729 millioer kroer ved utgage av 2014. Dette utgjør 263 % av driftsitektee for 2014. Netto låegjeld pr ibygger (lagsiktig gjeld ex. pesjosgjeld fratrukket utlå og ubrukte låemidler) er pr. 31.12.2013 kr 71 999. Dette er e reduksjo på kr 10 075 pr ibygger fra 2012. TJENESTENES ANDEL AV NETTO DRIFTSUTGIFTER Helse/sosiale tjeester 41 % Ladbruk og tekiske tjeester 6 % 225 247 269 308 333 366 396 194 193 177 172 202 192 200 315 255 273 306 303 321 332 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 Politisk styrig 2 % Fellestjeester 14 % Skole og barehager 37 % 17 % 800 700 600 500 400 300 200 100 0 KOMMUNENS GJELD DRIFTSUTGIFTER

ØKONOMI Folk oppfordres til å delta på dugader, blat aet ved helsealeggee. Her er Joha Humstad i full gag i sasehage ved helseseteret. driftsregnskapet Geerelt Driftsregskapet for 2014 viser at kommues bruk til «daglige utgifter» var 277 millioer kroer. Det tilsier at aktivitete i kommue har vært høy. For å gjøre Åfjord til et vitalt og livskraftig samfu, er det viktig å tilby gode tjeester til ibyggere. Det må skje gjeom e kompetet og motivert driftsorgaisasjo, samt ok ressurser. Samtidig må kommue legge til rette for tilflyttig, ye arbeidsplasser og et godt fritids- og kulturtilbud. E veldrevet kommue er e kommue med et velfugerede og godt utbygd tjeestetilbud. Sistevte er svært viktig for å sikre bosettig og tilflyttig, oe som bekreftes av udersøkelser. Regskapet for 2014 viser e videreførig av kommues satsig på flere viktige områder: Skoleutbyggig, ærigsutviklig, samt sikre gode og stabile tjeester iefor kultur, skole, helse og tekiske tjeester. Alle disse tiltakee krever at vi stadig går gjeom og vurderer kommues aktiviteter. Det gjøres for å sikre riktig ivå på tjeestee. Samt at de utføres mest mulig målrettet og effektivt. Det er i 2014 foretatt e gjeomgag av alle tjeestee i kommue. Formålet har vært å se på isparigsmuligheter. I etterkat er det gjeomført edbemaig ved flere avdeliger. Full virkig av tiltakee får vi først i regskapet for 2015. Det vil for øvrig spares i ytterligere i 2015. Åfjord kommue har over flere år også hatt et omfattede ivesterigsprogram. Det krever at midler overføres fra ordiær drift, til dekig av reter og avdrag på låefiasierte ivesteriger. Politisk ivå E gjeomgag av regskapet viser et lite økoomisk overskudd, i forhold til budsjettet. Overskuddet ligger i første rekke på ordføreres og formaskapets budsjettområder. Fellestjeestee Fellestjeestee omfatter både setraladmiistrasjo, servicetorg, kultur, ærigsutviklig og lærligbruk. Pegebruke i 2014 er omtret som budsjettert, me med et lite overskudd. Oppvekst Her er et betydelig uderskudd i 2014, størst ved Åset skole. Også Stokksud oppvekstseter, By barehage og Maribo barehage har et merforbruk i forhold til budsjettet. Det er gjeomført edbemaig ved Åset skole og Stokksud Oppvekstseter. Merforbruket på barehagee skyldes i hovedsak flere bar med barehageplass. Helse og omsorg Helse og omsorg har tradisjoelt gått i balase. I 2013 og 2014 brukte sektore imidlertid mer peger e tildelt i budsjettet. Det syliggjør at det er vaskelig å møte et stadig økede behov for tjeester med kappe ressurser. Uderskuddet iefor istitusjos- og hjemmetjeestee skyldes økt press på tjeestee. Både på gru av økede behov i befolkige, og at kommuee har fått større asvar for utskrivigsklare pasieter fra sykehus. Dette betyr at istitusjosplassee blir forbeholdt persoer med større omsorgs- og oppfølgigsbehov. Samtidig må flere få hjelp hjemme, via hjemmetjeestee. Sektor ladbruk og tekiske tjeester Her er det merforbruk på flere områder. Blat aet ie veilys, samt vitervedlikehold av veier. Uderskuddet til veilys er særlig kyttet til oppgraderig og skifte av armatur. Sektore har også merutgifter iefor pla- og byggesak, der kommues utgifter er betydelig større e gebyritektee. Reter og avdrag Kommue har som kjet de siste åree gjeomført store ivesteriger. Rete- og avdragsutgiftee er derfor økede, på gru av låee som er tatt opp. Et lavt reteivå gjør at kommue klarer å holde utgiftee iefor budsjettet. Avsetiger til fod / premieavvik Åfjord kommue har i 2014 betalt cirka 6,5 millioer kroer mer på tjeestepesjoer, e hva som faktisk er utgiftsført i regskapet. Dee differase beteges som premieavvik. Se mer iformasjo side 15. Regskapsmessig resultat 2014 Totalt sett går regskapet for Åfjord kommue for 2014 i balase. Me dette må ses i lys av at det er regskapsført premieavvik på rudt 6,5 millioer kroer, som evt ovefor. Slike ekstra utbetaliger som ikke kostadsføres gir et likviditetsmessig tap for kommue. Samtidig skyves utgifter frem i tid. Dette forklarer også oe av behovet for kostadsreduksjoer i kommues drift. Ivesterigsregskapet Kommue har ikke hatt oe større ivesterigsprosjekt gåede i 2014. Ivesterigsregskapet preges blat aet av sluttførig av y itaksledig til Stordale vaverk. Det samme gjelder de pågåede passivhusprosjektee på Åmyra (byggetri I og II). Ivesterig i ye dataliseser og leggig av kustgress på Åset stadio er også gjeomført i 2014. Det totale ivesterigsivået er midre e budsjettert. Det skyldes at ikke alle prosjekter er igagsatt eller ferdigstilt i budsjettåret. Det gjelder i hovedsak y valedig på Mostad, samt kloakk- og avløpsprosjekter på Revses og i setrum. Det er totalt bokført 16,496 millioer kroer i ivesterigsutgifter i 2014. Totalt sett går ivesterigsregskapet i balase. FORdEliNg SKATT Total igag åfjord kommues Beløp i 1000 kr 2014 2013 %-vis edr 2014 2013 %-vis edr Arbeidsgiveravgift 29 749 28 004 6,23 % 0 0 0 Forskuddstrekk (Arbeidstakere) 224 780 211 131 6,46 % 61 958 60 557 2,31 % Etterskuddsskatt (Firmaskatt) 18 248 17 112 6,64 % 581 587-1,02 % Reter/gebyr 186 269-30,86 % 37 56-33,93 % SUM 272 963 256 516 9,99 % 62 576 61 200 2,25 % FONd Beløp i 1000 kr 2014 2013 2012 2011 2010 2009 Ubude driftsfod 215 2 108 4 202 5 854 6 756 11 399 Ubude ivesterigsfod 10 935 249 97 97 97 97 SUM 11 150 2 357 4 299 5 951 6 853 11 496 NøKKElTAll 2014 2013 2012 2011 2010 2009 Netto driftsresultat -0,8 1,9 1,3 2,7 1,1 8,4 Netto reter/avdrag i % av driftsitektee 7,4 6,0 6,1 5,3 5,1 3,5 Ivesteriger fi asiert ved bruk av lå 44,3 38,9 75,3 85,2 70,9 47,7 Lagsiktig gjeld i % av driftsitektee 263,3 248,6 246,6 248,0 240,8 212,4 SKATT Tabelle viser hvor mye som er ibetalt i skatt for 2014 og 2013, fordelt på skattetype med forklarig på hvem som betaler de forskjellige skattetypee. Igje er det et år med god vekst i skatteitektee. FONd Fod er kommues sparepeger. Tabelle viser de frie midlee i fodee, som er avsatt til ulike formål. 18

GRUNNLOVSJUBILEET Åset skolekorps leder a det tradisjoelle skolekorpset. Deltakere på festforestillige ved Stokksud Oppvekstseter Grulovsjubileet. 200-års-jubileet for grulove ble markert ved skolee våre. Åset markerte jubileet 17. mai, mes Stokksud Oppvekstseter hadde ege arragemet med forestilliger og kommuestyremøte og hadde e historiedag på Trødelag folkemuseum. Hver 17. mai legges det ed blomster på de to bautaee på Åfjord kirkegård over fale fra 2. verdeskrig. False holdt 17.mai-tale. Bautaee bekraset. Kor og korps i Åfjordhalle - asjoalsage syges. Åset skole ga hvert klassetri et årstall og et tema som skulle preseteres. Plasjee som ble laget ble presetert uder 17.mai-arragemetet i Åfjordhalle