Vær og klima. Hvordan blir væråret 2015, og hvilke klimautsikter har vi? John Smits, VA-dagane, Telemark 2015
Hva gjør jeg egentlig? -Statsmeteorolog -Seksjonsleder Samfunnskontakt og formidling johns@met.no
3 I VANN nr 2 fra 1969 kan vi lese et foredrag skrevet av Cornelis Smits om Fremtidig kloakkutbygging i Norge. Smits var faglig leder av Avløpssambandet Nordre Øyeren (ANØ) og ellers en sentral person i Vannforeningen. Han starter sitt foredrag med å beskrive en forordning vedtatt av bystyret i Paris i 1372 som påla alle som kastet ekskrementer og urin ut av vinduet mot gaten å rope Gare l eau, eller på norsk, Se opp for vannet. Slik skulle de forbipasserende være advart slik at de skulle kunne søke dekning. Smits mente at forholdene i Norge i 1969 nok var annerledes, men på noen områder ikke stort bedre. Ved hjelp av innlagt vann, WC og avløpsledninger griset man i 1969 ikke lenger til gatene, men i stedet bekker og elver. Og det gjorde man anonymt og uten å si fra. Mens man i Paris i 1372 var individuelle griser som varslet, var man i Norge i 1969 tause kollektive griser i følge Smits. Det er vår forhåpning at man i Norge etter 2010 ikke ønsker å fortsette å være tause kollektive griser.
MET I vinden siden1866 Instituttet skal arbeide for at myndigheter, næringslivet, institusjoner og allmennheten best mulig kan ivareta sine interesser for: -sikring av liv og verdier -planlegging -vern av miljøet Klima
Vi er mer enn: 430 ansatte, hvorav 75 statsmeteorologer 115 forskere Avdelinger i Oslo, Bergen og Tromsø Pluss værobservatører over hele landet
Normal årsmiddeltemperatur 1961-90 6
Normal årsnedbør 1961-90 senorge.no 7
Hvem står bak yr.no? Et samarbeid mellom NRK og met.no Vær for alle, gratis, reklamefritt, state of the art, brukertilpasset, Lansert i testversjon juni 2007 Offisiell lansering september 2007 0 til 1 million pr. uke på 1 år 0 til 4 millioner pr. uke på 5 år 8 millioner pr. uke i juli 2014 Mobilversjon m.yr.no, apper for iphone, Android m.fl. yr på mobil, nett og brett
Væråret 2014 - noen begivenheter Varmt, vått og tørt
Globalt: 2014 warmest on record 10
11
Jetstrømmen i januar 2014 Man tenker at langvarige låsinger vil kunne skje oftere i fremtiden på grunn av mindre temperaurforskjell mellom Arktis og områdene lenger sør. (Arktis varmes raskere opp) 12
Norge «værvinner» i juli, takket være jetstrømmen L L H 13
Europa: 2014 varmest 14
Norge: 2014 varmest 15
Oslo: 2014 varmest 16
17
18
19
Mer enn 100 års returperiode 60 min (128 l/s*ha) ~ 100 år / 90 min (91 l/s*ha) ~ 200 år + 20
Flom Vestlandet 28. oktober Opoelva, Odda. Foto: Scanpix. 21
Væråret 2015 - noen begivenheter
Vinter 2014/15 - sør til vest, med korte unntak 23
Januar 24
Ekstremværet Nina 25
Februar 26
Ekstremværet Ole:Trøndelag-Troms 27
28 Hva med resten av 2015?
For tidlig å si noe om Men mye tyder på en mild mars Og de neste 3 månedene noe slikt: 29
Klima i et langsiktig perspektiv Global status og trender
Global oppvarming sannsynlig Ca. 0.8 grader siden 1850. Norge 1 grad varmere i løpet av 1900 tallet. Sannsynlig at drivhusgasser er hovedårsaken.
Global oppvarming 1901-2012 IPCC
2 scenarier for global oppvarming IPCC 34
De samme 2 for 1986-2005 til 2081-2100 35
Hvordan ligger vi an i 2014? 36 Utslippstall fra Global Carbon Project Scenarier fra IPCC
Remaining emissions quota Cumulative CO 2 emissions should remain below about 3200 Gt for a 66% chance of staying below 2 C At present emissions rates the remaining budget would be used up in about 30 years (Uncertainty is about±300 GtCO 2 ) If emissions continue to grow as projected to 2019 and then continue at the 2019 rate, the remaining budget would be used up about 22 years from 2019 Source: Friedlingstein et al 2014
2-3 grader varmere globalt betyr 2-4 grader varmere i Norge 4 grader varmere globalt betyr 5-8 grader varmere i Norge 38
Status og trender i Norge
Norges utslipp av Kyoto-gasser (Mill. tonn CO2 ekvivalenter) Finanskrise Kyotomål 2013-20 (84% av 1990 i snitt) 40
Temperatur, Norge: 1900-2014 41
Nedbør, Norge: 1900-2014 42
Klima kan beskrives ved 30-årsmiddel. Normal = 1961-90 Nedbør i Norge pr. år. 1961-1990: 1104 mm 1971-2000: 1130 1981-2010: 1158 1961-90 1961-90 Gjennomsnittstemp. Norge. 1961-1990: 1.04 C 1971-2000: 1.27 1981-2010: 1.58
Sesongvis nedbørøkning siste 100 år 44
Stadig tidligere vår 1961-1990 sammenlignet med 2000-2010 45
Permafrosten har avtatt Ketil Isaksen 46
Spiterstulen jordskred i nedre grense for permafrost, 1450 moh 47 Ketil Isaksen
Nedskalering av globale modeller Globale klimamodeller er svært grovmaskede, og må nedskaleres slik at regionale og mer lokale endringer kan identifiseres Dette kan gjøres enten ved å kjøre finmaskede modeller med input fra en grovmasket, global modell. (Dynamisk) Eller ved å benytte statistikk om forholdet mellom grov og fin skala (Empirisk) 48
Temperatur mot 2100 Årstemperatur, Norge, avvik fra "normal" T, grader C 5 4 3 2 1 0-1 Obs-F10 Obs-F30 M H L HA2 MB2 M92-2 1900 1950 2000 2050 2100
Stigende temperatur i Norge -Større stigning vinter enn sommer -Færre frostnetter -Flere tropenetter -Flere varme dager -Mer veksling rundt 0 i innlandet -Vilkår for nye arter av dyr, planter og sykdommer 50
Endring i årstemperatur, 1961-90 til 2071-2100 3-3.5 økning i Telemark senorge.no 51
Endring i temperatur, Norge Årlig middeltemperatur i Norge forventes å stige med 2,5 til 4 C de neste 100 årene. Temperaturen stiger mest i innlandet og i nord. Vinteren blir mildere med minimumstemperaturer 2,5 4 C over dagens nivå, mens sommerens maksimum stiger med 2-3 C, mest på Sørlandet. 52
53
Lengre vektsesong Grense for flått 176 dager A2 scenario 54
Nedbør mot 2100 Årsnedbør i Norge 150 % av 1961-1990 140 130 120 110 100 90 Obs-F10 Obs-F30 M H L HA2 MB2 M92 55 80 1900 1950 2000 2050 2100
Mer nedbør i Norge 56
Endring i årsnedbør 1961-90 til 2071-2100 5-10% mer nedbør i Telemark senorge.no 57
Endring i nedbør, Norge Årlig nedbør øker med 5-20 %, mest langs kysten i sørvest og i nord. Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge får 20 % mer nedbør. På Østlandet øker nedbøren høst og vinter med 15-20 %. Tørrere somre på Øst- og Sørlandet med opptil 15 % mindre nedbør. På Øst- og Sørlandet blir det ca. 10 flere døgn med oppholdsvær pr. år. 58
MET: Oppdatere IVF-kurver 59 Oppdatert i 2013)
Døgnnedbørrekorder, Telemark Januar 86.2 mm Februar 86.3 Mars 100.0 April 102.1 Mai 81.0 Juni 134.0 Juli 121.4 August 168.6 September 111.0 Oktober 112.5 November 100.0 Desember 138.7 60
Mye tyder på at nedbørøkningen tas ut i form av mer intens korttidsnedbdør Notodden 24. juli 2011 61
62
24 t nedbør, 5 års retur 1961-90 Forholdstall 1975-2004 63
Endret flommønster Generelt økte vinter- og høstflommer Tidligere vårflom og i lavlandet mindre 64
Råtefare 1961-90 Råtefare 2021-50 65 Kilde: SINTEF Byggforsk
Øket hyppighet av skred 66
Estimert havstigning (cm) i løpet av dette århundre (usikkerhet -20 til +35 cm) Stormflo kan bli 10 cm høyere enn nå Drange m. fl. 2007
Et praktisk eksempel på klimatilpasning
Takk for oppmerksomheten!!
Bardufoss Kolvereid Sunndalsøra Florø Finse Budor Oslo Flekkefjord
Det nye Norgeskartet
Storbrann Lærdal 18/1 2014 Vedvarende og sterk øst/sørøst vind 10 mm nedbør siste 30 døgn 6 grader varmere enn nomalen 40 bygninger nedbrent, flere skadet Vernet bebyggelse 73
74
Flatanger 27/1 2014 60 bygninger helt eller delvis ødelagt 75
Lyngbrann i Flatanger 27/1 2014 Snøfordeling 27/1. Grønt = barmark Vedvarende og sterk øst og sørøstlig vind 33% luftfuktighet i Trondheim 26/1 2 mm nedbør i Flatanger siste 3 uker.
Tørr sørøstvind i januar 2014 Tørt Høytrykk Lavtrykk Nedbør
Blindern Varmeste vinter i Bergen siden målinger startet i 1861. -Norge 3.7 over normalen. -Svalbard: 14 over. Blindern Ny skyrekord: 7/8 (siden 1951) 78
Stor variasjon i nedbør og snø Kvamskogen Påsken 2014. Foto: NRK Åseral, Indre Agder 15/2-14 Foto: Alexander Skarpeid 79
Når jetstrømmen låser seg 80
Varmeste vår i Norge Siden 1900: -2.3 over normalen -22 målestasjoner med ny «personlig rekord», f.eks. Bergen 8.8 81
Også global varme Mai: Global gjennomsnittstemperatur (land og hav) den høyeste som har blitt målt, 0.74 over snittet for 1900-tallet. Juni: Global gjennomsnittstemperatur (land og hav) den høyeste som har blitt målt, 0.72 over snittet for 1900-tallet Juli: Global gjennomsnittstemperatur (land og hav) den 4. høyeste som har blitt målt, 0.62 over snittet for 1900-tallet Juli 2014 den 353. måneden på rad med gjennomsnittstemperatur høyere enn snittet for 1900-tallet. 82
Kraftige regnskyll Dalssvingen, Mortensrud 26/6-14. Foto: Christopher Bjørge. 83
Og hagl Mortensrud Skole. 26/6 2014. Foto: Vidar Larsen. 84
Rekordnedbør i Oslo 26/6 Blindern: 72.8 mm på ett døgn 46.1 mm på 60 minutter 44.5 mm på 1 klokketime 49.3 mm på 90 minutter 85
Også vått i f.eks. Rogaland Vigrestad 7/8-14. Foto NRK. 86
Vigrestad 7/8-14. Foto: Anders Fehn. 87
Varm sommer. -Norge 1.9 over normalen -34.5 på Gulsvik, 34.1 på Vossevangen -Våtest i Rogaland (Gjesdal): Søyland 604 mm (137%) Maudal 603 Helland 553 88
Og store hagl a la Sør-Europa i Hedmark Foto: Øyvind B. Dølplads 89
Uvanlig mange skypumper Skypumper utenfor Grimstad, 24/6-14 Foto: Dag Sigmund Ringen. 90
Behagelig badevann Lindesnes 23.1 grader i sjøen Sjøtemperatur 30. juli, DMI 91
Skybrudd i København, igjen 135 mm på 24 timer i Østerbro,50 mm på ½ time (Tovdal i Aust-Agder 154 mm samme døgnet, Nelaug 106) 92
93
31.0 grader Nyrud i Finnmark. Første gang over 30 i Finnmark i august. (Første gang over 30 i mai i 2013) Gjesdal i Rogaland 441.7 mm nedbør i august. Ny rekord, målestart 1902. Balestrand 14.4 mm, Saltdal 17.3 94
4-ukersvarsel Uke 37 Uke 38 Uke 39 Uke 40 95
Oktober-desember UK Met Office 96
Oktober-desember Til og med august: 2.4 varmere enn normalen. Prognose sept. - des.: Som normalen eller over. Prognose for 2014: 1-2 grader over normalen -2013 var 1.0 over -2011 var 1.8 over 97