Atomberedskap i landbruket Tiltak i planteproduksjon. Sellafield seminar Svanger 10.3.2015. Arne Grønlund Bioforsk Miljø



Like dokumenter
ANALYSER OG PRIORITERINGER SOM HAR BETYDNING FOR BEREDSKAPSTILTAKENE REGIONALT OG LOKALT

Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser

Landbruket i Oslo og Akershus

Utredning av konsekvenser for landbruket

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall

Verksted 8.-9.mai Mattilsynets rolle i atomberedskapen. CERAD seminar i Stavanger Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

Mulige konsekvenser i Rogaland

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Jordbruksarealet og vekster i Vest-Agder- Statistikk ( )

Erstatning ved klimabetingede avlingsskader. Fagdag kommuner 20 og 21. sept.

Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

For kommunen: Fylkesmannen For Fylkesmannen: SLF v/seksjon direkte tilskudd

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord?

Tiltak og virkemidler i jordbruket -Hva har vi og hva trenger vi

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept Torbjørn Haukås, NILF

JORDBRUKSOPPGJØRET PT-samling, Oslo

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Mattilsynet sin rolle og forventninger til kommunene Ingeborg Slettebø Wathne Seniorrådgiver. Stab Regiondirektør, Region sør og vest.

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset

Ofte stilte spørsmål ved utfylling av søknad om erstatning ved avlingssvikt

Innhold: Test av sentrifugalspredere Funksjonstest av åkersprøyte Pløying og jordarbeiding GFR og miljøplan Tjenester Kontakt oss Møtekalender

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Krav til avling i økologisk korndyrking

Biogjødsel fra EGE. Tilpasset Nes - Esval Romerike Biogassanlegg Oppdatert Dr. Espen Govasmark espen.govasmark@ege.oslo.kommune.

Grønt og tørken. Per Harald Agerup

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Plantehelse og matkvalitet må vi sprøyte i framtiden også? Og hva med avfallsproblematikken? Ellen Merethe Magnus, Bioforsk

Erstatning ved klimabetingede skader. Presentasjon på fagsamlinger for kommunene, Mosjøen 17. juni og Bodø 18. juni

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET

Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud

Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986-nedfallet? Knut Hove NMBU

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Nord-norsk landbruk i et endret klima

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag

Husdyrgjødsel til biogass

Økobønder i Trøndelag

Kap. I Generelle bestemmelser

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Krav til gjødselplan og kontroll av gjødselplan. Ole Steffen Gusdal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Fagsamling jordbruk

Kurs: Bruk og lagring av husdyrgjødsel og forvaltning av miljøkrav. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland

Hvordan søke om avlingsskade. v/anne Bjørg Rian, jordbrukssjef

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars Nøkler til økologisk suksess!

KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN

Erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Forutsetninger for god plantevekst

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Grasfôra husdyr bærer jordbruket i nord

HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Kap. I Innledende bestemmelser. Kap. II Ordninger for tiltak innen kulturlandskap

Unntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Gjødslingsmøter 2016

Miljøtilskudd for beiteskade av gjess: Vesterålen og Nord- Trøndelag

Produksjonstilskudd - søknadsomgangen i august Sole

Maskinteknisk rådgiving. Faste kjørespor og stor sporvidde. Hvad er dette? Stripene på bildet er uttryk for hemmet vekst!

Omsetning, verdiskaping og sysselsetting i jordbruket (faste 2010-kroner)

Framtidsscenarier for jordbruket

Jordbruksareal som kan være ute av drift.

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Status i arbeidet med vann

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud

Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen,

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder

Produksjonstilskudd i jordbruket

REKO-ring for økologiske grønnsaker

Verksted 8.-9.mai Mattilsynets rolle i atomberedskapen. CERAD seminar i Hjelmeland Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet

Landbrukets verdiskaping i Buskerud

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

Transkript:

Atomberedskap i landbruket Tiltak i planteproduksjon Sellafield seminar Svanger 10.3.2015. Arne Grønlund Bioforsk Miljø

Planteproduksjonen i landbruket sårbar mot atomhendelser Produksjonen foregår på et stort areal, og kan derfor være mottaker av store mengder radioaktiv forurensning Primærproduksjon av mat kan være en stor kilde til forurensning

Formål med tiltak Hindre at forurensede matvarer kommer ut på markedet Unngå at produsenter av næringsmidler blir påført store økonomiske tap i form av: Ødelagt avling Nedslakting av husdyr

En atomhendelse kommer brått og uventet Hendelse Nedfall Timer til dager Tiltak for å begrense skadeomfang Tid Tiltak for kontroll og rehabilitering Tiltakene må være godt planlagt på forhånd

Må tilpasses norske forhold og gjøres lett tilgjengelig Tiltak beskrevet i Euranos håndbok

Hendelse Nedfall Timer til dager Info må foreligge på norsk før en hendelse skjer

Tiltak mot atomhendelse avhenger av: Omfanget av nedfallet og hvilke geografisk områder som vil bli rammet Produksjonsform i jordbruket: Arealintensive vekster (potet, grønnsaker, frukt og bær) Areakrevende vekster (gras og korn) Sesong og årstid: Vekstsesong med planter i vekst og dyr på beite Utenfor vekstsesong Barmark Snødekt mark

Driftsformer og vekstgrupper i landbruket

Sum 50 792 Fra søknad om produksjonstilskudd 2012 Antall primærprodusenter 1000 dekar 42 133 søkere av produksjonstilskudd 9 900 33 453 produsenter av gras (fulld. eng) 4 705 12 328 produsenter av korn/oljevekster 2 982 2 256 produsenter av potet 126 Diff: 6859 (20 %) >80 % bare en vekstgruppe 817 produsenter av grønnsaker 63 87 produsenter av erter/bønner 8 430 produsenter av jordbær 15 491 produsenter av andre hagebær 6 930 produsenter av frukt 21 Veksthusnæringen Tiltak uavhengig av årstid Tiltak avhengig av årstid

Søknad om produksjonstilskudd 2012 for Rogaland Antall primærprodusenter 1000 dekar 4 134 søkere av produksjonstilskudd 998 3 942 produsenter av gras (fulld. eng) 489 248 produsenter av korn/oljevekster 25 274 produsenter av potet 8 174 produsenter av grønnsaker 8 0 produsenter av erter/bønner 0 25 produsenter av jordbær 0,5 28 produsenter av andre hagebær 0,16 48 produsenter av frukt 0,7 > 3 500 gårdsbruk (> 85 %) har bare en vekstgruppe

Tiltak avhengig av årstid og driftsform

Utenfor vekstsesongen Før nedfall Etter nedfall Barmark høst/vår Snødekt mark Gras Korn/oljevekster Potet Grønnsaker Dekke overflata Jordprøver/ analyser Fjerne snø Erter/bønner Jordbær Andre bær Vekster med høy salgsverdi dekker ca 2% av jordbruksarealet Frukt

I vekstesongen Før nedfall Etter nedfall Avling Jord Gras Korn/olje Potet Grønnsaker Erter/bønner Jordbær Andre bær Frukt Høste til innsatte husdyr Høste hvis nyttbar avling Dekke planter med plast Fjerne greiner Høsting/deponering av avling Biogassproduksjon, deponering av biorest Jordprøver/analyser Pløying Fjerning av topplag (2-5 cm) Ekstra kalking/k-gjødsling

Andre tiltak uavhengig av årstid Stenge luftinntaket til tørkeanlegg og andre rom for oppbevaring av mat og fôrvekster Stenge luftinntaket og ventilasjonssystem til drivhus Beskytte åpne utendørs lager av fôrvekster med plast

Vekstgrupper Hvordan skal informasjonen utformes? Ett felles tiltakskort for alle vekster og alle årstider Ett tiltakskort for hver vekstgruppe og alle årstider Ett tiltakskort for hver vekstgruppe årstid Årstid

Andre spørsmål som må avklares Dekking av overflata med plast Hvilke type plast kan brukes? Hvor kan den skaffes og hvor mye finnes på lager? Hvordan unngå lekkasje i skjøtene mellom plastlengdene? Fjerning av snø Hvilke utstyr kan brukes? Hjullaster, traktor med snøskuffe eller snøfreser? Hvordan unngå kjøreskader på tinet mark? Kan det skaffes spesiallaget plog for nedpløying av topplaget? Finnes det utstyr for fjerning av topplaget av jord? Finnes det lager av tilstrekkelig mengder kalk og kaliumgjødsel?

Avsluttende kommentarer En atomhendelse kommer brått og uventet Rådgivere og næringsutøver i landbruket er uforberedt Tiltak og informasjon om tiltak må være godt planlagt på forhånd Mye gjenstår, vi er ikke i mål