- til bruk i undervisningen - en skisse av Karen Høie, publisert til Sommerutstillingen på Aulestad 2001 På bakgrunn av forespørsler fra folk i skolen, har jeg laget en oversikt over noen av Ingeborg Refling Hagens dikt og fortellinger, og antyder områder hvor man kan bruke dem i undervisningen - enten som direkte kilder, eller som inspirasjon til egen undervisning. I Ingeborg Refling Hagens diktning finnes generelt mye stoff det er verdt å ta fram i norsk, historie og livssynsundervisning. Flere av hennes tekster egner seg til høytlesing og fortelling, eller som utgangspunkt for variert drama og teaterarbeid. Romanen Vi må greie oss selv (1948) bygger på Ingeborg Refling Hagens oppvekst på Hedmark, og foruten miljøskildringene tar den opp etiske problemstillinger. Dette verket kan man gjerne gripe fatt i til høytlesing for de eldste barna i grunnskolen, stoffet kan bli utgangspunkt for samtaler og diskusjoner i klassen. I Eventyr og historier fra Mostu, I - VI (1967-1973) har Ingeborg Refling Hagen satt eventyr og sagn fra forskjellige tradisjoner - jødisk, gresk og arabisk, så vel som fra vår egen kulturkrets, inn i en rammefortelling. Familien i Mostua bruker historiene til å kaste lys over sitt eget liv. Bøkene egner seg til høytlesing, både som hele verk, og som enkeltfortellinger, eller de kan danne utgangspunkt for fri fortelling. Obs: Bind V inneholder spennende historier fra dansketiden på hedemarksbygdene. Etter forfatterens død dukket en hittil ukjent barnebok opp: Tre dagers moro og tre dagers vent (utgitt 1996). Bøkene Sigrid og de andre (1976), Hilda og de andre (1978), Gudmund og de andre (1980) og Louise og de andre (1984) bygger likeledes på inntrykk fra Ingeborg Refling Hagens oppvekstmiljø. Alle er utgitt på Suttung forlag. Ingeborg Refling Hagens tekster er ofte blitt brukt som grunnlag for sceniske oppsettinger med barn og unge, og en kan en gjøre mye ut av dem. Vi finner dikt med en fortellende og fabulerende form, lette å dramatisere. Bruken av de folkeviseaktige omkvedene i tekstene kan innby til bruk av korlesing og rytmiske elementer i samspill med teksten. Eller man kan utvikle frodige folkelivsskildring ut fra tekster som diktet Melkebussen og fortellingen om Jo-Petter. Med de litt eldre klassene kan stiliserte framføringer av dikt som Hvor begynner frihetskravet? og Jeg foretrekker lyset bli virkningsfulle, og gi stoff til studier og ettertanke. Strofene kan deles 1 / 5
mellom oppleserne, slik at forskjellige «stemmer» fra diktene snakker med, spør og svarer hverandre, individuelt og i kor. Følgende bøker Loke sår havre (1922), I natt red n Henrik forbi (1958), Ellisiv og Harald Hårdråde (1966), Også vi når det blir krevet (1967), og Jeg vil hem att - Utvandrerdikt (1970) er kanskje spesielt interessante for skolen. I Loke sår havre, gir Ingeborg Refling Hagen et rystende bilde av fattigdommen i Hedmark, auksjonen av fattiglemmene er en scene som gjør inntrykk. Miljøet er levende og visuelt beskrevet, man kan gjerne tenke seg at flere av episodene i boken kan få scenisk form. I I natt red n Henrik forbi har forfatteren samlet historier om Henrik Wergeland, slik de ble fortalt i hennes barndomsmiljø. Fortellingene gir en varm og folkelig tilnærming til Henrik Wergeland og hans oppvekstmiljø, og kan benyttes til f.eks. 17. mai-forberedelser i klassen. Diktsyklusen Ellisiv og Harald Hårdråde bygger på sagaen rundt Harald Hardråde, dette er monologer i dikts form, interessante å ta fatt på for elever som er modne for en scenisk utfordring. Men først og fremst gir de et godt utgangspunkt for læreren i arbeidet med å levendegjøre historisk materiale. Også vi når det blir krevet handler om et barneopprør under andre verdenskrig. Ingeborg Refling Hagen var selv vitne til hendelsene som står beskrevet i boken, men fordi andre samtidige kilder ikke fantes, ble dette ikke betraktet som historisk holdbart materiale, og det tok lang tid før boken kom ut. Dette er uvanlig lesing fra krigens dagen, med barn som hovedaktører. Jeg vil hem att Utvandrerdikt er en komplett samling av Ingeborg Refling Hagens dikt om emigrantenes skjebner. Diktene henter tematikk fra et nært og aktuelt historieemne i Hedmark og Norge. Dessuten finner vi i hennes bøker et stort knippe fortellinger fra gamle dagers Hedmark. Novellesamlingene fra mellomkrigstiden bygger på materiale fra Hedmark, satt inn i en mystisk, suggererende form. Dette stoffet egner seg til arbeid med litt eldre barn og ungdom. Bøkene vil man stort sett kunne finne på bibliotekene. Når ikke annet er angitt, er bøkene utgitt på Aschehoug forlag, som var Ingeborg Refling Hagens faste forlag. Flere av Ingeborg Refling Hagens bøker, som ikke var å få tak i lenger, har imidlertid fått nytt opptrykk på Suttung forlag, og kan skaffes ved direkte henvendelse til Suttung forlag, 2337 Tangen. Når det gjelder Ingeborg Refling Hagens dikt, vil man langt på vei være hjulpet om man skaffer seg Livet svikter ikke livet og andre utvalgte dikt, utgitt på Aschehougforlag i 1985. I denne boken finnes også en kort og god introduksjon til Ingeborg Refling Hagens forfatterskap. I det følgende nevnes videre eksempler på tekster med aktualitet for skolen, samlet under en slags temaformuleringer. Dette er på ingen måte en systematisk eller utfyllende liste, men 2 / 5
tipsene er ment å gi hjelp til å åpne bøkene, og bruke noe av materialet fra Ingeborg Refling Hagens forfatterskap. Kort temaliste : Omkring 17. mai: «Skogen - grenda», «Familien», «Det er morgen over Norge» (Kongen farer forbi Tangen, 1956) «Rettsstaten», «Velferdsstaten» (Elva flyt så stille, 1954) «På en bitte liten klode», «Livet svikter ikke livet» «Prinsessen mellom terner» (Annendagsfesten, 1938) Fortellinger (fra I natt red n Henrik forbi, 1958) Omkring jul: «Marias bånsull» (Jeg har møtt en engel, 1934) «Per Ringer» (Lørdagskveld, 1947) «Fattig jul» (Kongen farer forbi Tangen, 1956) «Julebordet» og «Så sang vi» Omkring påske: «Påskekveld hos Ringeren» (Kongen farer forbi Tangen, 1956) «Påskemorgen» Sagnstoff fra Hedemarken: «Tretten-Knut», «Under juletreet», «Anders husmann og nissen», «Heksekrysset» (Himmerikets hellesten, 1935) «Gråtperlene, sorgstenen» (Lørdagskveld, 1933) «Glade jul», «Skrømt» (Jeg har møtt en engel, 1934) «Bergbrura», «I lyset fra Herrens hellige trone», «Gullskoen» (Jeg vil hem att, 1932) «Den gjerrige», «De fleste vet lite om kjærlighet» (Hvor kom vi fra? 1935) Fortellinger (fra I natt red n Henrik forbi, 1958) Fortellinger fra «gamle dager» på Hedemarken: «Jo-Petter», «Lillesøster skal døpes idag» 3 / 5
(Har du hørt det? 1931) «Julekveld på aldersheimen», «Gamlehjemmet (Himmerikets hellesten, 1935) «Fattigfolk kan itte stelle seg», «Hjemstedslære», «Skårvise», «Gnierstev», «Fredlyst» (Lørdagskveld, 1933) «Jødeduken», «Det gjør mon litt», «Bånjenten» (Jeg har møtt en engel, 1934) «Lørdagskveld i fløtinga», «Melkebussen» (Elva flyt så stille, 1954) «Trøskemaskina» (Kongen farer forbi Tangen, 1956) «Julebordet», «Agaton Lappeskomaker», «Søster Hilda» «Fortell oss hen vi kom fra» (Hvor kom vi fra? 1935) «Skårbrok» og «Eiterkveise» (Svartsnær, Steenske forlag 1921) «Ben-Oline», «Barnet», «Ymgerd», «Låne varme», «Toner», «Anders husmann» (Når elv skifter leie, Steenske f., 1920) Dikt (fra Jeg vil hem att Utvandrerdikt, Suttun f., 1970) Historisk materiale: «Kong Kristjerns fottrinn», «Kong Håkon Sverressønn er død» (Jeg foretrekker lyset, 1962) «Slaget ved Solferino», «Henry Dunant og Røde kors», (Jesabels latter, 1973) Diktsyklusen Ellisiv og Harald Hårdråde (1966) Arbeiderdiktning: «Den gamle pioner» (Den gamle pioner, Tiden forlag 1937) «Lyst for og mørkt bak» (Hvor kom vi fra? 1935) «Youngsbakken» og «Nelli» (Lørdagskveld, 1933) «Hører du trommen?» (Jeg har møtt en engel, 1934 ) «Fernanda Nissen», «Den gamle haugianer» «Den gamle arbeiderkjempe» (Jesabels latter, 1973) Religion/ livssyn: «Moses i Nilen» (Himmerikets hellesten, 1935) «Jeg foretrekket lyset», «Mennesket» (Jeg foretrekker lyset, 1976) «Profeten Elias», «Kvite-Kristi», «Haugianer-Solveig» (Elva flyt så stille, 1954) 4 / 5
«Jonas» (Vårvåt lørdagskveld, 1984) «Lørdagskveld» (Lørdagskveld, 1933) «Zakarias», «Hvor begynner frihetskravet?», «Det skjedde i de dage» (Livet svikter ikke livet, 1967) «Den syvende dag», «Ride, ride ranke» (Jeg vil hem att, 1934) Fortellingene fra Eventyr og historier fra Mostua (Suttung forlag, 1967-1973) Annet: Suttung forlag har, foruten de før nevnte titlene, utgitt flere små tekstsamlinger som kan være aktuelle: Mytesanger (barnesanger, fra norrøn mytologi) Fedrenes guder (barnesanger, fra norrøn mytologi) Låndag på skolen (sanger om barnebokklassikere) Louises eventyr (etter Ingeborg Refling Hagens søster Louise) Brev fra Gustav (erindringer fra broren Gustav) Pedagogiske artikler (refleksjoner rundt oppdragerens rolle) Ridderleken (en episode fra krigens dager) Tale ved Stein skole (et bilde av Henrik Wergeland) Selvbiografisk stoff: De unge Gnister i mørket Løftet må holdes (Aschehoug forlag, 1980 85) Biografisk stoff: Av skalden fikk vi landet, festskrift til Ingeborg Refling Hagens 80årsdag (Suttung forlag, 1984) Ingeborg Refling Hagen uklar myte eller bevisst pedagog? (Opplandske bokforlag, 1995) Ingeborg Refling Hagens 100års jubileum (Suttung forlag, 2001) For mer stoff om forfatteren, henvises også til Ingeborgmuseet, som har lagt ut informasjon om forfatteren og hennes virke på nettet. Slå opp via Kulturnett Norge: www.museumsnett.no/i ngeborgmuseet 5 / 5