Det startet med Oskar Braaten og Harald Johnsen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Det startet med Oskar Braaten og Harald Johnsen"

Toralf Martinsen
8 år siden
Visninger:

1 Det startet med Oskar Braaten og Harald Johnsen En samtale mellom forfatteren Oskar Braaten og ordfører Harald Johnsen på toget til Kristiania en dag i september 1919, ser ut til å være selve opptakten til et bibliotek i Oppegård. Den 18. september 1919 sender Oskar Braaten brev til ordføreren og ber om et kommunalt bidrag for å opprette en folkeboksamling i Oppegård. Fire dager senere svarer ordføreren positivt, og tre dager etter sender Braaten søknad på vegne av Kullebunden vel. I søknaden skriver de: Folkeboksamlinger spreder kunnskap og sund glede omkring i hjemmene. De viser vei til den gode litteraturen, gir dem smak på verdifullere lesning enn røverromaner og kiosk-litteratur. Søknaden blir raskt behandlet, og den 10. november 1919 godtar herredsstyret forslag om å bevilge kr. 800,- under forutsetning av at staten bidrar med kr. 500,- Det blir valgt en komité som skal realisere planen, og her ble Oskar Braaten formann.

Fire dager senere svarer ordføreren positivt, og tre dager etter sender Braaten søknad på vegne av Kullebunden vel.

2 Alle må bidra I april 1920 sender komiteen ut opprop til innbyggerne om at også de må gi bidrag til det nye biblioteket: Og utenom dette har vi tenkt å vende oss til bygdefolket med opfordring til å være med. Da vi tør håpe at folk stiller sig meget velvillige, mener vi å få inn et såpass stort beløp, at et lite godt bibliotek snart måtte kunne bli til virkelighet. (Til Oppegårds formannskap, Kullebunden ) Det kom inn 222 kroner i private bidrag. Ved oppstarten hadde folkeboksamlingen 3 220,80 kroner til drift Grunnlaget for økonomien var slik: Statsbidrag kr. 935,50 Herredsbidrag kr ,- Statsbidrag kr. 463,30 Private bidrag kr. 222,- Samlingen var på 350 bøker Til sammenligning har vi i dag mye mer enn bøker til utlån. Ca bøker, filmer, lydbøker, tidsskrifter, musikk, PC-spill, fiskestenger og gåstaver.

(Til Oppegårds formannskap, Kullebunden 25.09.1919) Det kom inn 222 kroner i private bidrag.

3 Når og hvor? Oppegård folkeboksamling åpnet for utlån fra et kontor på Greverud skole 15. desember Boksamlingene befant seg i låsbare skap i ett rom på skolene, med en åpningstid på to timer pr uke. Mange filialer I 1923 startet utlån ved Kolbotn og Bålerud skoler. Utlånet var allikevel størst på Greverud. På Bålerud ble det brukt bokkasser leid fra Statens vandreboksamlinger. Lærerinne Madga Husebye stelte med dette helt uten lønn frem til I 1947 ble det åpnet en filial i Fjelltun på Myrvoll. Denne ble lagt ned i 1971.

Mange filialer I 1923 startet utlån ved Kolbotn og Bålerud skoler. Utlånet var allikevel størst på Greverud.

4 De første lånerne Frem til like etter krigen hadde biblioteket stort sett bare skjønnlitteratur til utlån. Lånerne var kun voksne mennesker Fra 1946 ble det satset mer på fag- og oppslagslitteratur. På den tiden startet også innkjøp av barnelitteratur, med stor suksess: Biblioteket har hittil savnet barne- og ungdomsbøker, og nærmest som et eksperiment, innkjøpte vi en del bind, som er blitt utlånt ved Kolbotn sentralbibliotek. Det viste seg at så fort det ble fortalt på skolen at biblioteket hadde fått en del ungdomsbøker, fikk vi rekordsøkning av barn og ungdom fra Årsberetning 1946/1947 Tendensen [med utlån til barn og ungdom] er bemerkelsesverdig og gledelig da det erfaringsmessig viser seg at er et menneske først blitt låntaker, vil vedkommende etter hvert sette seg inn i bedre og mer lødig litteratur - Årsberetningen for 1947/48 På denne tiden var det kun innbyggere i Oppegård kommune som fikk lov til å låne bøker. Ski kommune hadde ingen folkeboksamling, og folk derfra søkte om å få låne bøker ved Oppegård folkeboksamling.

5 Grunnlag for litteraturinteresse David Randby (født 1931) forteller: Jeg husker at det var utlån på Kolbotn skole. Der lånte jeg bondefortellinger. Men vi lånte også mange bøker før jeg kunne lese. Min mor leste mye for meg som liten, og gjennom biblioteket fikk vi tilgang til flere bøker. Dette ga grunnlaget for en allsidig litteraturinteresse senere i livet. Jeg ble senere blant annet en stor Hamsun-entusiast. Lever inn bøkene i tide! Det jeg husker spesielt godt var at biblioteket var veldig strenge på at man måtte levere bøkene tilbake. Det ble skrevet dato i bøkene når du lånte, og vi ble skrevet til hvis vi ikke leverte bøkene tilbake. Ja, de var veldig strenge på det!

Dette ga grunnlaget for en allsidig litteraturinteresse senere i livet. Jeg ble senere blant annet en stor Hamsun-entusiast. Lever inn bøkene i tide!

6 De første utlånerne Den første som jobbet i Oppegård folkebiblioteksamling (fra starten til 1938) var K. Bjørkelo Bibliotekar fru Ovidia Knutsen og assistent fru Sara Wisting ved Oppegård utlånsstasjon og Kolbotn sentralbibliotek Assistenter Frk. Magda Huseby ved Bålerud utlånsstasjon Herr R. Aanrud ved Myrvold utlånsstasjon Noen tall Hva tjente utlånerne? kr. 300,- i måneden kr. 400,- i måneden kr. 960,- i måneden Hva kostet bøkene? Flaubert: Fru Bovary kr. 1,80 Wildenvey: Høstens lyre kr. 4,70 Sørensen: Nansen kr. 9,35 Sigmund Brestessøns saga kr. 1,30 (Utdrag fra regning - Bernh. Petersens Eftf. Axel Wang bokhandel i Hægdehaugsveien, Oslo)

Magda Huseby ved Bålerud utlånsstasjon Herr R. Aanrud ved Myrvold utlånsstasjon Noen tall Hva tjente utlånerne? 1929-30 kr. 300,- i måneden 1938-39 kr.

Like dokumenter

Biblioteket tar form. I 1961 flyttet biblioteket videre til Menighetshuset, - det gule huset i Skiveien ved Kolbotn kirke.

Biblioteket tar form. I 1961 flyttet biblioteket videre til Menighetshuset, - det gule huset i Skiveien ved Kolbotn kirke. Biblioteket tar form I 1961 flyttet biblioteket videre til Menighetshuset, - det gule huset i Skiveien ved Kolbotn kirke. Lokalene var i utgangspunktet 116 m², men ble utvidet til 200 m² da nabolokalene