Norrøn litteratur -Sagalitteraturen. Eddadikt Skaldekvad Ættesagaer (islendingesagaer) Den yngre Edda Snorres kongesagaer (Heimskringla) Kongespeilet

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Norrøn litteratur -Sagalitteraturen. Eddadikt Skaldekvad Ættesagaer (islendingesagaer) Den yngre Edda Snorres kongesagaer (Heimskringla) Kongespeilet"

Anne Aas
8 år siden
Visninger:

1 Norrøn litteratur -Sagalitteraturen Eddadikt Skaldekvad Ættesagaer (islendingesagaer) Den yngre Edda Snorres kongesagaer (Heimskringla) Kongespeilet

2 Eddadikt -gudedikt og heltedikt Gudedikt handler om de norrøne gudene: Voluspå (volvens spådom): Beskriver verden og menneskenes opphav. Menneskene blir onde, jorda går under (ragnarokk) og en ny jord stiger opp av havet. Trymskvida: Handler om jotnenes tjuveri av Tors hammer, og hvordan han får den tilbake. Håvamål: (den høyes,odins; tale) Regler for livsførsel og skikk og bruk.

Menneskene blir onde, jorda går under (ragnarokk) og en ny jord stiger opp av havet.

3 Heltedikt omhandler gamle fellesgermanske helter; flere med guddommelig opphav. Forskjellen mellom gude- og heltekvad er ikke alltid stor

16 Kjennetegn ved eddadikt Ukjent forfatter Inneholder som oftes noe dikteren selv ikke har opplevd Fulle av myter og sagn Handlingen ikke knyttet til noe bestemt tidsrom, men forteller om gamle dager Skrevet i enkel stil og lettfattelig bildespråk Versemålet bygger på bokstavrim (allitterasjon) Betre bør du ber kje i bakkjen enn mannevit mykje

men forteller om gamle dager Skrevet i enkel stil og lettfattelig bildespråk

17 To strofeformer: Fornyrdislag : (åtte linjer i hver strofe og to trykktunge stavinger pr. linje) i fortellende dikt (Voluspå) Ljodahott: (seks linjer ) i læredikt (Håvamål) Flesteparten av eddadiktene overlevert fra islandsk skinnbok fra 1200-tallet

linje) i fortellende dikt (Voluspå) Ljodahott: (seks linjer )

18 Skaldekvad Handler om historiske hendinger forfattet av en skald (diktar) ansatt hos en høvding eller konge. De fleste skaldekvad retter seg til konger eller høvdinger for å hylle disse. Snorre brukte disse i sine kongesoger (Heimskringla).

De fleste skaldekvad retter seg til konger eller høvdinger

19 Kjennetegn ved skaldekvad Forfatter (skalden) er kjent Handler ofte om noe skalden selv har opplevd Fulle av billedspråk og omskrivinger heiti og kenninger Brukte bokstavrim Nedskrevet på og 1200-tallet Mange av kvada må ha levd lenge i muntlig overlevering

omskrivinger heiti og kenninger Brukte bokstavrim Nedskrevet på

20 Kjente skalder: Norske: Torbjørn Hornklove (Hafrsfjord), Øyvind Skaldespille Islandske: Egil Skallagrimsson, Tormod Kolbrunarskald (Stiklestad) Typer skaldekvad: Dråpa (førstedikt - minst 20 strofer) Flokk (litt simplere) Nidviser (spottevise) Kjærlighetsviser

Kolbrunarskald (Stiklestad) Typer skaldekvad: Dråpa (førstedikt

21 Ættesagaene Islands nasjonallitteratur nedskrevet på tallet beskriver hendelser som skjedde i Vikingetiden ca. år Ættesogen blir gjerne analysert ut fra to teorier: Folkkloristisk teori: sagaene bygger på muntlig overlevert stoff (historie) Litterær teori: sagaene er diktning (litteratur)

22 Kjennetegn ved ættesoger Beskriver et nybygger- og ættesamfunn Samfunnsautoriteten er svak (intet politi, fengselsvesen) Ætten er eneste vern Mannsidealer som styrke og handlekraft (vold) blir dyrket Blodhevn var første plikt, æren det høyeste mål, men skjebnen kunne ingen unngå Kvinner og treller hører vi mindre om Men kvinner kan stå bak og yppe til strid (Ramnkjell)

23 Strid og konflikt er hovedmotiv Blodhevn står sentralt i de fleste sagaer Blodhevn var en rett og plikt Ære og kjærlighet er ofte årsaker til strid Konflikten går ofte mellom to personer eller familier Konflikter topper seg gjerne på tinget (Alltinget) (Ramnkjell)

24 Sagafortelleren vil være underholdende Vekt på dramatiske hendinger (drap) Lite om dagligliv "Vinteren gjekk" (Ramnkjell kap. 8)

25 Sagaene gjør krav på å være objektive (sanne) Innledes som regel med heltens ættetavle (ikke Ramnkjell) Autoral refererende synsvinkel er vanlig Tankereferat er unntak (Ramnkjell kap.5) Personskildringen er ofte indirekte Vi må danne oss et bilde av personen gjennom det han sier og gjør Men det blir også brukt direkte personbeskrivelse (Ramnkjell kap. 2, 3 og 16) Personene er ofte mer typer enn personer Hendelser blir tid og stedfestet (Ramnkjell kap. 1) Selvstendige natur- og miljøbeskrivelser er sjeldne Forteller ofte flere versjoner av en hendelse

26 Ordknapp fortellerstil (sagastil) (hardkokt sjanger) "og det vart hans bane" er et vanlig brukt uttrykk når noen drepes men udramatiske hendinger kan beskrives i detalj (Ramnkjell kap. 18) Underdrivelse - en sier gjerne for lite enn for mye (spesielt i dramatiske situasjoner) "Godt har kongen fødd meg, ennå er eg feitt rundt hjarterøtene"(tormod Kolbrunarskalds dødsreplikk)

27 Adjektiv blir sjelden brukt unntatt i direkte personbeskrivelse "Han var sjølvrådig og omsynslaus...mild og blid mot sine eigne.." (Ramnkjell) Setningsbygningen er enkel (paratakse - hovedsetning + hovedsetning)

28 Komposisjon Kronologisk Veksler mellom referat og scene (dramatiske opptrinn der den fyndige replikken står sentralt) Spenningskurven går ofte langs aksen drap-hevndrapblodig klimaks der helten dør (ikke i Ramnkjell) Frempek Drømmer varsler ofte hva som skal skje med helten (Ramnkjell kap. 1 og spesielt Gunnlag Ormstunge) Mørkblå klær varsler drap (Ramnkjell)

29 Den yngre Edda (Snorreedda): Lærebok i skaldskap (ca.1223)

30 Snorres kongesoger Heimskringla (ca ) Norske kongesoger fra Halvdan Svart og fram til Kong Sverre.

31 Snorre Sturlason ( )

33 Kongsspeilet Konungs skuggsjå En lærebok om hvordan en fra overklassen skal oppføre seg Kongespeilet er skrevet av en anonym forfatter og handler om en samtale mellom far og sønn.

Like dokumenter

Studiehefte NORRØN LITTERATUR. norskeksamen.no

Studiehefte NORRØN LITTERATUR. norskeksamen.no Studiehefte NORRØN LITTERATUR norskeksamen.no Fem viktige ting å vite om norrøn litteratur: 1. Skrevet ned på 1200-tallet, men det meste har oppstått 200 år tidligere, i vikingtiden (ca. 800-1050). Vikingtiden