Vikingtiden. innleder historisk tid i Norge

Transkript

1 Vikingtiden innleder historisk tid i Norge

2 År : angrepet på Lindisfarne engelsk kloster 1066: slaget ved Stamford Bridge Harald Hardråde faller

3 Kjennetegn Utvandring: norske vikinger til øyene i vest (Færøyene, Island, Grønland, Vinland), Irland, Man, England, Frankrike (Normandie) og i enkelte tilfeller helt sør til Middelhavet danske vikinger til England svenske vikinger til(russland og Svartehavet

4 handel (også før vikingtid) kolonisering med etablering av byer og riker svensk rike i Russland (Gardarike) norsk dominans på øyene i vest, Irland, Man og Normandie dansk nordsjørike med kontroll over England plyndring

5 Kilder Snorres kongesagaer og islandske ættesagaer bl.a. Soga om Ramnkjell Frøysgode samtidige kristne forfattere la vekt på å beskrive vikingene som barbariske hedninger Arkeologiske utgravinger o Har bidratt til et mer nyansert bilde av vikingene med mindre vekt på plyndring

6

7

8

9

10 Bakgrunn Befolkningsvekst og jordmangel Økte inntekter til vikinghøvdinger førte til økt høvingmakt som la et materielt grunnlag for å ruste ut store hærer

11 Norrøne dyder (les om norrøn mytologi) (jevnfør Soga om Ramnkjell Frøysgode) o Dødsforakt, tapperhet, styrke, våpendyktighet og offervilje o Syn på livet etter døden (de som døde i kamp, kom til Valhall) o Skjebnetro (skjebnen kunne ingen unngå)

12 Våpenteknikk o Svinefylking som kampstrategi o Bruk av frankiske sverd Maritim tradisjon o Raske og sjødyktige skip Klinkbygde skip sterke og elastiske solid ror og kjøl (god manøvreringsevne) effektive seil (hurtige) flatbunnet (effektive for raske raid i grunne farvatn)

13 o Holdbar mat o flatbrød og tørket kjøtt/fisk o Dyktige i navigasjon o bruk av stjernehimmel om natten og sol om dagen o Svake riker på kontinentet o Frankerriket var i oppløsning etter Karl den store

14 Frankerriket år 843

15 Gogstadskipet

16 Osebergskipet

17

18 Osebergskipet dras gjennom Oslo

19

20 Vogn fra Osebergskipet

21 Slede fra Osebergskipet

22

23 Et ættesamfunn Manglende samfunnsorganisasjon Politi- og fengselsmyndighet manglet Erstattet av blodhevn (en rett og plikt) eller holmgang fredløse ( skoggangsmenn ) var fritt vilt Ætten (klan, stamme, familie) eneste vern Rangsamfunn og mannssamfunn Makt i arv (ættefar), men ingen fast rangordning Den sterkeste hadde all makt og måtte forsvare sin posisjon

24

25 Ætten krevde alle naturressurser i sitt område Liten grad av arbeidsdeling (kjønnsdelt) Også høvdingen jobbet Høvdingen fordelte utbyttet Skulle holde storslåtte gjestebud Var og hedensk prest ( godsordsmann ) Ledet blot og ofring

26

27 Ære var viktig Tapt ære måtte gjenvinnes Norrøne mannsdyder viktige (krigerkultur) Dødsforakt, tapperhet, styrke, våpendyktighet og offervilje Ettermæle viktigere enn livet Dyrking av den gode replikk (ordknapp sagastil) Godt har Kongen født meg. Ennå er eg feit om hjarterøtene (Tormod Kolbrunarsskalds dødsrepilkk) Sterke kvinner stod i bakgrunnen, og ypper gjerne til strid (Soga om Ramnkjells Frøysgode, Eigilssoga)

28 Ættesamfunnet i oppløsning Mindre familier erstatter ættesamfunnet Befolkningsvekst førte til nydyrking av mindre garder og spredning av befolkningen Etableringen av en fast, norsk stat på tallet førte til en rettsstat Kristne dyder erstattet de hedenske Men først på tallet sluttet nordmenn å forsvare sin ære med kniv

29

30

31

32 Dagligliv Knesetting Utsetting av barn Oppfostring Skulle bli fort voksne barna sendt til oppfostring Håkon Adelsteinsfostre (Håkon den gode) Jenter giftet bort i årsalder Fikk med utstyr som var hennes eiendom Kunne skilles ved dårlig behandling

33 Utsetting av barn

34 Gardskona overoppsyn med daglig arbeid Hadde husets nøkler (ansvar innastokks ) Ansvar for matlaging,klær,barn,husdyr Tok all styring når menn var borte Menns oppgaver ansvar utenstokks jakt, fiske, arbeid ute, håndverk, krig Mindre kjønnsskille på små garder Kona var hest

35 Vanlig med elskerinner ( friller ) Frillebarn kunne tas inn i ætten Men gift mann kunne drepes dersom han ble tatt på fersk gjerning Menn kunne hevne seg på utro koner Ugifte kvinner måtte oppgi barnefar Hvis ikke ble han halvt far og måtte betale bidrag i 1 år Ellers var barnefar uten forpliktelse (les Karens Jul)

36 Slavesamfunn- treller vanlig Rettslig ufrie ble kjøpt eller fanget kunne piskes i hjel for tyveri Mildere straff for kvinner (avskjæring av øre/nese) Kunne settes fri ( løysing ) Barnebarn til en løysing ble fri mann Løysinger som ikke klarte seg, ble gravgangsmenn De fleste storbønder hadde treller Redusert trellehold etter år 1000 Vikingtokter slutt Kristendommens påvirkning

37 Gravgangsmenn

38 Norrøn mytologi Jorda som en stor, rund skive I sentrum stod Yggdrasil (en veldig ask) Omkring lå Åsgard (gudenes boliger) To gudeætter æser og vaner Rundt Åsgard lå Midgard Menneskenes bolig Rundt Midgard lå Utgard (også kalt Jotunheimen) Langt til havs, i ødemark, til fjells, i huler osv Her bodde jotnene Rundt jorda lå Midtgardsormen

39

40 Evig kamp mellom æser og jotner (Trymskvida) Skapelsesberetning De første mennesker var Ask og Embla Skapt av to pinner Jordens undergang ragnarokk Fenris sliter sine lenker og æsene og jotnene utrydder hverandre Jorda siger i havet En ny, grønn jord oppstår

41 Norrøne guder Odin - den fremste guden Gud for krigere, hirdmenn og høvdinger brakte falne til Valhall med sin 8-fotede hest Sleipner Diktekunsten og visdommens gud Gift med Frigg Ekteskaps- og modergudinnen Hadde sønnen Balder ( den kvite gud ) Jevnfør Balders død

42 Tor guden for folk flest til vern mot farer Hadde enorme krefter og slåss mot jotnene Hadde hammeren Mjølner (Trymskvida) Tordenvær og lyn skyldes Tor Heimdall gudenes vaktmann Idun eide eplene som gjorde gudene friske og unge

43 Vaner, vætter, alver og volver Vanekulturen knyttet til fruktbarhet, liv og helse Ritualer i det fri Kvinnelige guder viktige Frøya (kjærlighetsgudinne) Njård og Frøy mannlige vaner Vetter og alver holdt til i naturen og i de døde Viktige å være venn med disse (julenek, grøt til nissen) Jevnfør Olav og Kari og åpningsseremonien under Lillehammer OL

44 Volver øvde seid Evner til å herske over godt og ondt Brukte magiske sanger Flest kvinner som drev seid I kristen tid ble dette ansett som trollskap og hekseri Under hekseprosessene på tallet ble hekser brent levende

45 Norrøn mytologi - ingen religion Mangler lære og etikk ofring og blot til gudenes ære skulle gi kraft og styrke til å drepe sine fiender Ofring skjedde i høvdingens bolig eller egne hov Stedsnavn som Hovland, Hovstad tyder på slike hov Man valgte selv sin gud Likhetstrekk mellom romerske, greske, indiske og iranske myter myte =akseptert forestilling

46 Borgund stavkirke

47

48

49 Viktige hendinger År 793: Angrepet på Lindisfarne o Den første skriftlige beretningen om vikinger (ingen vet om vikingene var norske, danske eller svenske) : Handel og sporadisk plyndring etter 850: Nybyggere slår seg ned og småriker etablert etter 900: Store hærer drar på erobringsferder og plyndringtokter

50 Dronning Ragnhilds draum

51 År 872 (ifølge Snorre)(sannsynligvis ca. år 890) Slaget i Hafrsfjord o Harald Hårfagre vinner mot rygene og ægdene o I følge Snorre ble Norge samlet o Harald Hårfagre etablerte etter all sannsynlighet bare et kystrike med sentrum i Rogaland o Norge ble først samlet på 1200-tallet under Håkon Håkonson o Hårfagre innførte årmenn som styrte hans gårdsbruk o Skattlegging skjedde gjennom "veitsle", dvs. at kongen og hans hird spiste seg gjennom riket

52

53 Slaget i Hafrsfjord 872

54 Håkon den gode (Adelsteinsfostre, oppfostret av Kong Adelstein i England, sønn til Harald Hårfagre) (død 960 i slaget på Fitjar)) o Vår første kristne konge o Innførte lagtingsordning o Gulating på Vestlandet og Frostating i Trøndelag ble grunnlagt som representasjonsting og erstattet de gamle alltingene der alle frie menn kunne møte o Innførte sjøforsvarsordningen "leidangen" o Hver leidang (et område) måtte ruste ut et skip med mannskap og utrustning

55 Olav Tryggvason (konge ) o Ranet store rikdommer på vikingtokt o Forsøkte å kristne Norge o Falt i slaget ved Svolder

56 Olav Haraldson (den Hellige) (falt i slaget på Stiklestad år 1030) o Årmennene fikk ansvar for ro og orden i tillegg til å være kongens gardsbestyrere og sørge for veitsle til kongen o Høvdinger ble gjort til kongens lendmenn som stilte sin hird til kongens disposisjon o Kristenretten ble vedtatt av lagtingene o Kristendommen seiret først helt etter Olav den Helliges fall (blant annet pga de myter som oppstod rundt hans lik: skjegg/hår og negler hadde vokset da liket ble gravet opp) (Olav ble helgen og fikk navnet "den Hellige")

57 Slaget på Stiklestad år 1030

58

59 Olav den Hellige gravlegges

60 Virkninger Økt handel Rikere høvdinger Begynnende samling av Norge Norgesveldet etablert (Norge, Færøyene, Island, Grønland) (vi mistet øyene i vest i 1814) Norsk språk og samfunnsordning eksportert Kulturell påvirkning fra Europa o Norge ble kristnet (ca. 1050) o Den latinske alfabetet legger grunnlag for en norrøn skriftkultur med gullalder på 1200-tallet