RAUD DEN RAMES RIKE. Gravhaug i Raud den Rames rike. Et opplegg fra stiftelsen Ragnhilds drøm til Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune.

Transkript

1 RAUD DEN RAMES RIKE Gravhaug i Raud den Rames rike Et opplegg fra stiftelsen Ragnhilds drøm til Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune. Produsent: Stiftelsen Ragnhilds drøm Forfatter og instruktør: Randolv Gryt Skuespillere: Kristian Johansen Kolbjørn Alstad Elever fra Skjerstad Oppvekstsenter Kostymer, rekvisita: Stiftelsen Ragnhilds drøm

2 DAGSPROGRAM Ankomst Kvikstad. Vi går til gravhauger og hustufter i Ljønesvika Tilbake til bussen Ankomst Skjerstad, Graddholmen. Matpause/grilling på Graddholmen amfi, ute, eller under tak, alt etter været. Kubb og broktak Raud den Rame og Kvitekrist, møte mellom norrøn religion og kristen tro. Dramatisering basert på deltagelse av alle elevene Buss til Bodø Oversikt over fornminnestien i Ljønesvika PRAKTISKE OPPLYSNINGER Turklær. Vi er ute hele dagen. Gåtur på ca. 15 min. hver veg. God veg/sti hele vegen. Matpakke og drikke. Bålene er tent på arenaen. Fine forhold for grilling, også i regnvær. 2

3 FORBEREDELSER. Det faglige innholdet i opplegget dreier seg om jernalder, vikingtid, norrøn tro og kristen tro. Elevene er kjent med disse begrepene fra barneskolen, men en kort repitisjon kan være nyttig. Spesielt er det fint hvis elevene har bra kjennskap til vikingskip, spesielt Osebergskipet. Gode linker med kortfattet og informasjon og gode bilder: og om Rauds den Rames båt: skip.htm Det er også fint hvis elevene på forhånd har tenkt ut ting de vil spørre om. Det blir det bra anledning til underveis i opplegget. Nedenfor er kort redegjørelse for det lokale grunnlaget for at dette opplegget gjennomføres akkurat i Skjerstad: HISTORISK BAKGUNN FOR OPPLEGGET I SKJERSTAD I år 999 var kong Olav Tryggvason på Nordlandsferd. I Salten styrte den mektige høvdingen Raud den Rame. I følge Snorre bodde Raud på Godøy i Saltfjorden. Men i dag er det faglig belegg for å si at høvdingsetet var i Skjerstad. Snorre er den eneste skriftlige kilde vi har fra denne tida. Men landskapet i Skjerstad røper mange spor: Over 100 registerte gravhauger, de fleste i tilknytning til gården Ljønes. Noen av dem er blant de største i Nord-Norge (Bjerck). Godt bevarte nausttufter i Ljønesvika. Den største kunne rommet Osebergskipet. Gårdstun fra jernalderen med samlet gulvflate på 250 m2. Et av Norges best bevarte gårdsanlegg fra jernalderen (Bjerck) Jernvinneanlegg ved Rognlivatnet i Misvær. Registrert i 1993, det første i Nord-Norge. Stort klebersteinsbrudd i Stolpe, Misvær. Viktig handelsvare. Kirkestedet Skjerstad - fra den første kristne tid. Med bl.a. de eldste kristne gravminner i Nord-Norge. 3

4 Arkeologen Hein Bjartman Bjerck skriver: De arkeologiske sporene levner liten tvil om at flere generasjoner jernalderhøvdinger av samme kaliber som Raud, har hatt sete i Skjerstad. LJØNES. Ljønes var antagelig etablert som høvdingsete fra 500 tallet til årtusenskiftet. I innmarka på Ljønes var det tidligere ca. 30 gravhuger. I dag er ca.15 synlige, noen av dem svært imponerende. Inntil midten av forrige århundre var to av disse prydet med bautasteiner ca. 3,5 m. høye og de kneiset som landemerker i fjorden (Schnitler 1742). To storhauger på Ljønes I utmarka til Ljønes er det to store gravfelter: Ca. 30 mindre hauger på halvøya Gradden, to av dem med bautasteiner. Og like mange i Ljønesvika, med en langhaug på 35 m. og en rundhaug 20 m. i diameter, som de største. Til sammen er det ca. 100 synlige gravhauger i området. I 1977 ble langskipsnaustet og gårdsanlegget i Ljønesvika oppdaget. På 90-tallet ble et nytt gårdsanlegg i Gradden registrert. Stadig avslører Ljønesområdet nye hemmeligheter. Bjerck skriver: "Sagaen forteller at Raud bodde på Godøy, men her finnes ingen arkeologiske spor etter et høvdingsete. Det har vi imidlertid på gården Ljønes" STORBÅTEN, ORMEN Rauds skip var et mye større og finere skip enn Tranen (Olavs båt) (Snorre) Da Raud var drept tok Olav skipet, kalte det Ormen, og reiste til Trondheim og bygde Ormen Lange. A.W. Brøgger skriver at Rauds skip på den måten "grunnla tradisjonen for middelalderens kongsskip og krigsskip i Norge". 4

5 Rauds skip var på 30 rom, og anslagsvis 45m. langt. Osebergskipet er til sammenligning 23 m. Olav Tryggvason fant altså Norges beste skip i Salten, i en tidsperiode der nordmenn er "verdensmester" på havet. KIRKESTEDET SKJERSTAD. Kirkestedet Skjerstad har røtter tilbake til overgangen mellom norrøn tro og kristendom. "Skirastadir" er eldste kjente navn på stedet. "Skira" brukes om "å døpe" på gammelnorsk, - "døpestedet". På Skjerstad står Nord-Norges eldste gravsteiner, antagelig fra 1100-tallet, med innhogde kors i relieff. Her er deler av et solkors(hjulkors), som dateres til slutten av 1100-tallet, og ei alterbordsplate fra katolsk kirke. Og på Tromsø museum finnes to klenodier fra tallet: Maria med Jesusbarnet, og Johannes Døperens hode. Og stadig gjøres nye funn som knytter kirkestedet til den første kristne tid. Bjerck skriver: "Den tidlige etableringen av Skjerstad som kirkested har trolig sammenheng med oppløsningen av høvdingsetet. Dette er et trekk som finnes igjen på de fleste stedene som var høvdingsete i vikingtida" Det gamle kirkestedet på Skjerstad med alterbord og gravkors fra middelalderen 5