Syv viktige årstall. Middelalderen: Norrøn tid: Vikingtiden: Landnåmstiden: Kristningen: Nedskrivningen: Svartedauden:

Transkript

1

2 norrøn litteratur

3 Syv viktige årstall Middelalderen: Norrøn tid: Vikingtiden: Landnåmstiden: Kristningen: Nedskrivningen: Svartedauden: tallet 1200-tallet 1350

4 Norrøn litteratur Tre viktige sjangre saga kvad eddadikt Tre tekster du kan bruke Sagaen om Gunnlaug Ormstunge «Håvamål» «Voluspå»

5 Rim i norrøn poesi ikke enderim, men allitterasjon (bokstavrim) Konsonanter ( p,t,k,b,d,g,s,v,r), skal være like Vokaler ( a,e,o,u,i,å,ø) skal være ulike Stavrim: Når to verselinjer bindes sammen ved hjelp av allitterasjon. Et eksempel fra eddadiktet «Voluspå»: Bror skal gi bror sin banesår i kampen, søskenbarn skal slite slektsbånd; hardt er det i heimen, hór skal rå der, økstid, sverdtid, skjold blir splintret, vindtid, vargtid før verden går under; ingen skåner en annens liv.

6 Rim i norrøn poesi ikke enderim, men allitterasjon (bokstavrim) Konsonanter ( p,t,k,b,d,g,s,v,r), skal være like Vokaler ( a,e,o,u,i,å,ø) skal være ulike Stavrim: Når to verselinjer bindes sammen ved hjelp av allitterasjon. Et eksempel fra eddadiktet «Voluspå»: Bror skal gi bror sin banesår i kampen, søskenbarn skal slite slektsbånd; hardt er det i heimen, hór skal rå der, økstid, sverdtid, skjold blir splintret, vindtid, vargtid før verden går under; ingen skåner en annens liv.

7 Eddadikt Finnes i boken Den eldre edda gudedikt og heltedikt Nedskrevet på Island på 1200-tallet Oppdaget på Island på 1600-tallet, og sendt til den danske kongens bibliotek i København Kalles Codex Regius («Kongeboken») Gitt tilbake til Island i 1971

8 Eddadiktet «Håvamål» Et gudedikt Betyr «den høye (Odins) tale» Odin forteller menneskene om hvordan de bør leve Enkel og praktisk nyttemoral Diktet på versmålet Ljodahått To verselinjer rimer på hverandre, så én verselinje som rimer på seg selv. Brukes typisk i eddadikt som er dialoger eller monologer Du kan påpeke mange forbindelser mellom rådene i Håvamål og moralen vikingene i Sagaen om Gunnlaug Ormstunge lever etter.

9 Eddadiktet «Håvamål» Moralske råd Eksempler fra diktet Gjestfrihet er viktig Eld trenger han Som inn er kommet, Og er kald om kne; Mat og klær Kan mannen trenge, Som kommer fra ferd over fjell.

10 Eddadiktet «Håvamål» Moralske råd Eksempler fra diktet Gjestfrihet er viktig Vern om ettermælet ditt Fe dør, frender dør, en sjøl dør på samme vis; jeg vet ett som aldri dør, dom over hver en død

11 Eddadiktet «Håvamål» Moralske råd Eksempler fra diktet Gjestfrihet er viktig Vern om ettermælet ditt Udjerv man tror han alltid skal leve, om han vokter seg vel for kamp; men alderen gir ham ingen fred, om han blir spart av spyd.

12 Eddadiktet «Håvamål» Moralske råd Eksempler fra diktet Gjestfrihet er viktig Vern om ettermælet ditt Skal du ut og reise i verden, må du ha vett i hodet Vett trenger han som vidt ferdes, heime er livet lett; til spott blir alle som ingenting vet og kommer blant kloke folk.

13 Eddadiktet «Voluspå» Et gudedikt Betyr «volvens (spåkonens) spådom» Volven forteller Odin om hvordan verden ble skapt, og om verdens undergang. Diktet på versemålet fornyrdislag To og to vers rimer på hverandre (med bokstavrim)

14 Eddadiktet «Voluspå» Tema Verdens skapelse Eksempler fra diktet I opphavs tider var ingen ting, ikke sand, ikke sjø eller svale bølger; jord fans ikke og ikke opphimmel, bare ginnunga-gap og gras ingen steder.

15 Eddadiktet «Voluspå» Tema Eksempler fra diktet Verdens skapelse Ragnarok Monsteret Fenrisulven sliter seg løs, og dreper Odin og andre guder Garm gjør kraftig ved Knipaheller, lenken sliter, løs farer ulven; eldgamle frasagn og framtid vet jeg, ser Ragnarok komme for kampguder.

16 Eddadiktet «Voluspå» Tema Eksempler fra diktet Verdens skapelse Ragnarok Monsteret Fenrisulven sliter seg løs, og dreper Odin og andre guder En moralsk kollaps blant menneskene Bror skal gi bror sin banesår i kampen, søskenbarn skal slite blodsband hardt er det i heimen, hór skal rå der, økstid, sverdtid, skjold blir splintret, vindtid, vargtid før verden går under; ingen skåner en annens liv.

17 Eddadiktet «Voluspå» Tema Eksempler fra diktet Verdens skapelse Ragnarok Monsteret Fenrisulven sliter seg løs, og dreper Odin og andre guder En moralsk kollaps blant menneskene Verden går opp i flammer Sola svartner, jord siger i hav, fra himmelen kverver klare stjerner; røyken velter fra veldige bål høyt leiker flammen mot himmelen sjøl.

18 Eddadiktet «Voluspå» Tema Verdens skapelse Ragnarok Monsteret Fenrisulven sliter seg løs, og dreper Odin og andre guder En moralsk kollaps blant menneskene Verden går opp i flammer En ny, vakker verden gjenoppstår Eksempler fra diktet Ser hun opp komme, andre gangen, jord av havet, evig grønnkledd; fosser faller, flyr ørn over, den som på fjellet fisken veider.

19 De eddiske versemålene oppsummert

20 De eddiske versemålene oppsummert Fornyrdislag Brukes i fortellende tekster To og to vers rimer på hverandre Brukes i «Trymskvadet» og «Voluspå» Ljodahått Brukes i dialoger og monologer To vers rimer på hverandre, så ett som rimer på seg selv. Brukes i «håvamål»

21 Skaldekvad Kvadene handler om sin egen samtid Skaldene hadde høy status i samfunnet De var viktige for å bevare minnet om viktige personer Kvadene var svært kompliserte Iblant var kvadene improviserte, der og da To virkemidler, heiti og kenning Heiti: En enkel metafortype. Man bytter ut et ord med et annet ord, eller en kort frase Odin «den høye», «Valfader», «Den enøyde» Kenning: Mer innfløkt metafor. Kan være som vanskelige rebuser «Der sto sårildodinsgalgen» Forklaring: der sto krigeren rank som et tre der sto sverdtreet der stod sårild-treet der sto sårild-odinsgalgen To hensikter med heiti og kenning: Å skape variasjon Å gjøre det enklere å improvisere

22 Skaldekvad To trekk ved det norrøne språket som gjorde det enklere for skaldene å improvisere kvad: Kasus erstattet fast ordstilling Maðr ann konu Konu ann maðr Konu maðr ann Ann konu maðr Siden verbene ble bøyd etter person og tall, kunne de ha subjektløse setninger jeg er = ek em du er = þú ert vi er = vér erum

23 Skaldekvad To trekk ved det norrøne språket som gjorde det enklere for skaldene å improvisere kvad: Kasus erstattet fast ordstilling Maðr ann konu Konu ann maðr Konu maðr ann Ann konu maðr Siden verbene ble bøyd etter person og tall, kunne de ha subjektløse setninger jeg er = ek em / em du er = þú ert vi er = vér erum

24 Skaldekvad To trekk ved det norrøne språket som gjorde det enklere for skaldene å improvisere kvad: Kasus erstattet fast ordstilling Maðr ann konu Konu ann maðr Konu maðr ann Ann konu maðr Siden verbene ble bøyd etter person og tall, kunne de ha subjektløse setninger jeg er = ek em / em du er = þú ert / ert vi er = vér erum

25 Skaldekvad To trekk ved det norrøne språket som gjorde det enklere for skaldene å improvisere kvad: Kasus erstattet fast ordstilling Maðr ann konu Konu ann maðr Konu maðr ann Ann konu maðr Siden verbene ble bøyd etter person og tall, kunne de ha subjektløse setninger jeg er = ek em / em du er = þú ert / ert vi er = vér erum / erum

26 Sagaer Kongesagaer og islendingesagaer 29 Islendingesagaer bevart Sagaen om Gunnlaug Ormstunge er en islendingesaga Handlingen foregår på 1000-tallet, idet islendingene blir kristne Nedskrevet på 1200-tallet På muntlig eksamen: Ikke gjenfortell handlingen, men bruk sagaen som et eksempel på hva som er typisk for sjangeren.

27 Ære, rang og ettermæle er det viktigste for personene Eksempler fra teksten Faren til helga introduseres: «Torstein het en mann, han var sønn av Skallagrim, sønn av Kveldulf herse fra Norge. Mora til Torstein het Åsgerd Bjørnsdatter. Torstein bodde på Borg i Borgarfjorden.»

28 Ære, rang og ettermæle er det viktigste for personene Eksempler fra teksten Gunnlaugs slekts introduseres: «På denne tida bodde Illuge Svarte, sønn til Hallkjell Rosskjelsson, på Gilsbakke på Kvitåsida. Mor til Illuge var Turid Dylla, datter til Gunnlaug Ormstunge. Illuge var den største høvdingen i Borgardfjorden, nest etter Torstein Eigilsson.»

29 Ære, rang og ettermæle er det viktigste for personene Eksempler fra teksten Ravns slekts introduseres: «Ånund het en mann som bodde sør ved Mosfell. Han var en svært rik mann og hadde godord der sør. Han var gift, og kona hans var Gerny, datter til Gnup Molda Gnupsson, som tok land sør i Grindvik. Sønnene deres var Ravn, Torarin, og Eindride.»

30 Ære, rang og ettermæle er det viktigste for personene Hensikt og funksjon Når viktige personer introduseres i fortellingen, pleier slekten å gjøres rede for. Det norrøne samfunnet var et slektssamfunn. De var ikke individualister, slik folk er i dag. Det viktigste var hvilken familie, hvilken klan, man tilhørte. Slektslistene forankrer historien i virkeligheten. De er sin tids kildehenvisninger. Sagaen er mektige slekters fortellinger om seg selv. De forteller om hvorfor slekten har hevd på å bo der de bor (de kom dit først, og bygde gården).

31 Ære, rang og ettermæle er det viktigste for personene Eksempler fra teksten Torsteins drøm om fuglene Ravn drømmer at han blir drept Ravn og Gunnlaugs fedre drømmer at sønnene kommer til dem, og forteller (i kvad, selvsagt) om holmgangen i Norge.

32 Ære, rang og ettermæle er det viktigste for personene Hensikt og funksjon Drømmene forteller oss om hvordan vikingene tenkte: Visse ting er skjebnebestemte. Alle har en skjebne de ikke kan rømme fra. Dette er ikke bare en historie om folk som tror på skjebnen: Sagaen tror selv på skjebnen. Det er en del av sagaens egen logikk at fremtiden er forutbestemt, og kan bli spådd i drømmer. Drømmene er et litterært grep: De er frempek. Drømmen om fuglene er hele sagaen i symbolsk form. Drømmene gir sagaen tyngde. Når hendelsene er skjebnebestemte oppleves de som ekstra viktige.

33 Ære, rang og ettermæle er det viktigste for personene Eksempler fra teksten Gunnlaugs første kvad, da han var 15 år gammel, handler om at han har høyere status enn en voksen mann: Lille mann, din makt er liten, jeg byr deg en mark sølvet i øyet skinner som solglans på bølgen blå ta det du får og ti! tro meg, du siden angrer sårt om i dag du spiller sølvet du her kan få.

34 Ære, rang og ettermæle er det viktigste for personene Eksempler fra teksten Gunnlaugs andre kvad, når han er i Trondheim, får ham nesten drept: I hirden han er, Ond og svær, Tro ham ikke rart, Han er vond og svart. «Da ville Tore gripe øksa» Grunnen til at Tore blir så hissig, er at Gunnlaug saboterer ettermælet hans med det dette kvadet.

35 Ære, rang og ettermæle er det viktigste for personene Eksempler fra teksten Gunnlaug får ekstremt godt betalt for kvadene sine. Kong Adalråd gir ham en ekstremt luksuriøs kappe for dette diktet: Alle krigere i England frykter kom Adalråd, kjemper og kraftige guder hyller kongen.

36 Ære, rang og ettermæle er det viktigste for personene Eksempler fra teksten Gunnlaug får ekstremt godt betalt for kvadene sine. Kong Sigtrygg Silkeskjegg er villig til å betale to seilbåter for et kvad. Det disse kongene egentlig betaler for, er sitt omdømme. Folk lærer kvadet, og sier det videre.

37 Ære, rang og ettermæle er det viktigste for personene Eksempler fra teksten Konflikten mellom Ravn og Gunnlaug handler mest om ære og rang. Hvem skal si kvadet sitt først til kongen i Sverige? Gunnlaug sier: «Hvor kom fedrene våre der far min var på slep bak etter far din. Ingen steder, og slik skal det også være med oss.»

38 Ære, rang og ettermæle er det viktigste for personene Eksempler fra teksten Når Gunnlaug får høre at Ravn har tatt dama hans, er det ryktet sitt han er mest bekymret for. Når han seiler tilbake til Island, sier han dette kvadet: Vinden mildt oss vugger, men om vilt i sinne stormen rundt oss raste, redd jeg aldri var. Men ett ord jeg frykter fælere enn døden: Ikke rir jeg raskest, Ravn er mer til kar.

39 Ære, rang og ettermæle er det viktigste for personene Eksempler fra teksten Ravn og Gunnlaug er utsøkt høflige og galante når de utfordrer hverandre til duell. Det er tydelig at bryr seg mye om publikumet som er til stede.

40 Ære, rang og ettermæle er det viktigste for personene Vi får altså ikke lese tanker eller følelser direkte.

41 Ære, rang og ettermæle er det viktigste for personene Eksempler fra teksten Når Gunnlaug er i Trondheim og bråker med jarlen, får vi ikke lese jarlens tanker. Vi får bare lese om det ytre: «Jarlen ble rød som blod og ba dem gripe denne galningen på flekken.»

42 Ære, rang og ettermæle er det viktigste for personene Eksempler fra teksten Tidlig i sagaen dreper Gunnlaug en kranglete bølle i en holmgang: «Berserken stod uten å verge seg [ ] Og Gunnlaug gav ham da straks banehogg. Kongen takket ham for verket. Med dette vant han stor berømmelse i England og vidt omkring.»

43 Ære, rang og ettermæle er det viktigste for personene Eksempler fra teksten I den siste holmgangen hugger Gunnlaug av Ravns fot. Ravn sier: «Det er så at leiken har gått ille ut over meg, men enda kan jeg duge om jeg fikk noe å drikke.» Ravn hugger Gunnlaug i hodet. Gunnlaug sier: «Ille svek du meg nå, og umandig for du fram mot meg som trodde deg.»

44 Ære, rang og ettermæle er det viktigste for personene Eksempler fra teksten Til slutt, når Gunnlaug dør, fortelles dette helt nøkternt, uten dramatiske fakter: «Siden stelte de med de falne, satte Gunnlaug på hesten hans, og nådde helt ned til Levanger med ham. Der lå han i tre dager og fikk all tjeneste av presten. Så døde han og ble gravlagt ved kirken. Alle syntes det var stor skade dette med Gunnlaug og Ravn, at de skulle late livet på denne måten.»

45 Ære, rang og ettermæle er det viktigste for personene Eksempler fra teksten Et litt underlig brudd på denne stilen, er når det beskrives hvordan folk ser ut: «Det ble sagt om Gunnlaug at han var svært tidlig voksen og stor og sterk. Han hadde lysebrunt hår som falt fint, svarte øyne, litt stygg nese, men et tekkelig ansikt. Han var smal om livet og bred over skuldrene, uvanlig velvoksen, en storslagen mann» Om Ravn står det: «Han var en stor og sterk og svært vakker mann, og en god skald. Så snart han var voksen, for han mye utenlands, og ble vel ansett alle steder han kom.»

46 Ære, rang og ettermæle er det viktigste for personene Mønsteret er slik Noe fortelles om / forklares Vi får en scene der det er dialog (to eller flere snakker sammen) Innimellom får vi lese et kvad Dette gjentar seg igjen og igjen.

47 Ære, rang og ettermæle er det viktigste for personene Eksempler på referat Når Gunnlaug krangler med faren sin, og flytter til Torstein: «Gunnlaug red da bort derfra, og kom om kvelden ned til Borg. Torstein tilbød ham være der, og det tok han imot. Gunnlaug forteller Torstein hvordan det hadde gått mellom ham og faren. Torstein ba ham være der så lenge han ville. Og der var han det året og lærte lovkunnskap av Torstein, og alle likte ham godt.»

48 Ære, rang og ettermæle er det viktigste for personene Eksempler på referat Etter scenen i Trondheim, når Gunnlaug har bråket med jarlen og hirdmennene: «Så tok Skule med Gunnlaug ut og ned til bryggene. Der lå en englandsfarer seilklar, og dit førte Skule Gunnlaug og Torkjel, frenden hans. Gunnlaug ga skipsparten sin, og det godset han ikke fikk med seg, i Auduns varetekt. Nå seilte de i Englandshavet, og kom om høsten til bryggene i London, og der satte de opp skipet sitt. Den gangen styrte kong Adalråd Jåtgeirsson over England, og var en god høvding. Denne vinteren var han i London.»

49 Ære, rang og ettermæle er det viktigste for personene Eksempel på en scene med dialog Gunnlaug forhandler med Torstein om å få gifte seg med Helga: Da sa Gunnlaug: «Jeg vil vite hvordan du svarer på frieriet mitt.» Torstein svarer: «Jeg bryr meg ikke om pratet ditt.» Gunnlaug sa: «Dette er alvoret mitt, og ikke bare prat.» Torstein sa: «Først må du vite hva du vil. Har du ikke tenkt deg utenlands? Og enda later du som om du vil gifte deg? Du er ikke noe passende gifte for vår Helga når du er så vinglete, og derfor vil jeg ikke tenke mer på dette.»

50 Ære, rang og ettermæle er det viktigste for personene Eksempel på en scene med dialog Gunnlaug forhandler med Torstein om å få gifte seg med Helga: Gunnlaug spurte: «Hva tenker du da om giftermål for dattera di, når du ikke vil gifte henne med sønnen til Illuge Svarte? Eller hvem er det i Borgardfjorden som er gjevere enn ham?» Torstein svarer: «Jeg vil ikke sammenligne, men hvis du var en slik mann som ham, ville du ikke bli bortvist.» Gunnlaug sa: «Hvem vil du heller gifte dattera di med enn meg?» Torstein svarer: «Her er det mange gjeve menn å velge mellom. Torfinn på Raudamel har sju sønner, og alle er mannlige karer.»

51 Ære, rang og ettermæle er det viktigste for personene Eksempel på en scene med dialog Gunnlaug forhandler med Torstein om å få gifte seg med Helga: Gunnlaug sier: «Verken Ånund eller Torfinn er jevngode med far min, for selv står du tydelig tilbake for ham. Eller hva har du å stille opp mot at han aleine sloss mot Torgrim gode Kjallaksson og sønnen hans på Torsnestinget, og vant det striden stod om?» Torstein svarer: «Jeg jagde bort Steinar, sønnen til Ånund Sjone, og synes det var ganske godt gjort.» Gunnlaug sier: «Du fikk hjelp av Egil, far din. Men få bønder ville vel stå seg på å nekte meg svogerskap.» Torstein svarer: «Spar truslene dine til folk oppunder fjella. Du kommer ingen vei med slikt her ute på myrene.»

52 Ære, rang og ettermæle er det viktigste for personene Eksempler fra teksten Hovedmotivet i sagaen er konflikten mellom Gunnlaug og Ravn. Det er dette som er selve motoren i historien.

53 Ære, rang og ettermæle er det viktigste for personene Eksempler fra teksten Tre holmganger Mellom Gunnlaug og berserken Tororm i London Gunnnlaug vs Ravn I Gunnlaug vs Ravn II Tvangsekteskapet mellom Ravn og Helga Gunnlaugs slekt hevner seg på Ravns slekt til slutt, og dreper en del uskyldige folk. Konflikter i historien løses med vold og makt, heller enn ved å tilkalle myndighetene.

54 Ære, rang og ettermæle er det viktigste for personene Eksempler fra teksten Historien finner sted rundt år 1000, idet Island kristnes. Kristningen nevnes eksplisitt: «Straks etter dette hendte det som er det beste av alt som har hendt på Island, at hele folket ble kristnet, og alt folket ga opp den gamle troen.» Holmgang forbys: «To dager etter satte lagretten i loven at det skulle være slutt på all holmgang her på Island.»

55 Ære, rang og ettermæle er det viktigste for personene Eksempler fra teksten Folk får kristne begravelser. Gunnlaug: «Så døde han og ble gravlagt ved kirken.» «Helga ble ført til kirken, men Torkjel levde der i lang tid etter dette.«

56 Ære, rang og ettermæle er det viktigste for personene Eksempler fra teksten Ravns slekt søker tilflukt i kirken når Gunnlaugs slekt angriper dem: «Ånund og sønnene hans kom seg inn i kirken, men Illuge tok to av frendene hans, den ene het Bjørn og den andre Torgrim. Han lot Bjørn drepe og hogg føttene av Torgrim.»

57 Ære, rang og ettermæle er det viktigste for personene Eksempler fra teksten Torkjell, mannen som Helga gifter seg med, viser kristne dyder som nestekjærlighet og tilgivelse når Helgas siste ønske er å få kappen hun fikk av Gunnlaug: «Hun hvilte hodet i fanget til Torkjel, husbonden sin, og lot sende bud på kappen Gunnlaugsgave. Da kappen kom til henne, satte hun seg opp, bredte den ut og så på den en stund. Så seig hun tilbake i fanget til husbonden sin, og var da død.»

58 Ære, rang og ettermæle er det viktigste for personene Eksempler fra teksten Sagaen kan leses som en historie om hvordan kulturen går fra å være hedensk, til å bli stadig mer kristen: Torstein vil først drepe sitt eget barn for å unngå skjebnen. Seks år senere innser han at det var galt gjort Island kristnes offisielt Vennene til Gunnlaug og Ravn synes den første holmgangen er en dårlig idé Holmgang forbys Torkjell, Helgas mann, viser barmhjertighet og tilgivelse

59 Ære, rang og ettermæle er det viktigste for personene Hensikt og funksjon Å nevne kristningen og forbudet mot holmgang er en måte å datere fortellingen på. Slik gjorde man før man opererte med årstall.

60 Ære, rang og ettermæle er det viktigste for personene Hensikt og funksjon Den anonyme, kristne nedskriveren er mest sannsynlig en islandsk munk. Han må ha fått lov av abbeden på klosteret til å bruke tid og ressurser på arbeidet. Lovordene om kristendommen vil da være med på å legitimere arbeidet.

61 Ære, rang og ettermæle er det viktigste for personene Nedskriveren har antagelig satt sitt preg på historien. Det er rimelig å anta at sagasjangeren (som litteratur) har blitt til i krysningen mellom to ting: En rik, muntlig fortellertradisjon på Island Ridderballader, som var populære i Europa i middelalderen.

62 Ære, rang og ettermæle er det viktigste for personene Nedskriveren har antagelig satt sitt preg på historien. Kan man lese sagaene som pålitelige, historiske kilder? Er de historisk korrekte, eller de mest fantasi og fri dikting? Tre teorier: Bokprosateorien Friprosateorien Tått-teorien

63 Friprosateorien Vi kan i stor grad kan stole på tekstene som historiske kilder. Tekstene har blitt samvittighetsfullt overlevert gjennom generasjoner. Slektsoppramsingen viser hvordan folk var opptatt av sannhet. Folk på Island kjente ikke til fiksjon. Det var rett og slett ikke en del av deres kultur.

64 Bokprosateorien Sagaene kan ikke leses som historiske kilder. Sagaene er mest av alt et rent skriftlig produkt fra 1200-tallet. For alt vi vet, kan forfatteren ha diktet opp hele greia. En del av sagaene virker også altfor gode og avanserte til å være overlevert muntlig.

65 Tått-teorien Mange korte fortellinger kalt tåtter har blitt overlevert, og så har noen samlet dem til hele sagaer etter hvert, ved å sy sammen små fortellinger til én lang en.

66