Språkhistorien i fugleperspektiv

Transkript

1 SPRÅKHISTORIE

2 Tre læreplanmål Du skal redegjøre for likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk språk Gjøre rede for språkhistorie på 1800-tallet Gjøre rede for språkhistorie på 1900-tallet

3

4 Språkhistorien i fugleperspektiv islandsk færøysk norsk svensk dansk nordisk germansk indoeuropeisk

5 Språkhistorien i fugleperspektiv urnordisk frem til 500

6 Språkhistorien i fugleperspektiv urnordisk synkopetid frem til

7 Språkhistorien i fugleperspektiv urnordisk synkopetid norrønt frem til

8 Språkhistorien i fugleperspektiv urnordisk synkopetid norrønt mellomnorsk frem til

9 Språkhistorien i fugleperspektiv urnordisk synkopetid norrønt mellomnorsk moderne norsk frem til i dag

10 På eksamen Det er tre temaer her som er eksamensrelevante: For det første: Språkutviklingen på 1800-tallet. For det andre: Språkutviklingen på 1900-tallet. For det tredje: Likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk. Resten holder det at du har en oversikt over.

11 urnordisk synkopetid norrønt (gammelnorsk) mellomnorsk moderne norsk frem til i dag

12 urnordisk synkopetid norrønt (gammelnorsk) mellomnorsk moderne norsk frem til i dag

13 urnordisk Urnordisk var forløperen til norrønt Ordene var svært lange og kompliserte

14 To herrenavn på urnordisk og på moderne norsk urnordisk moderne norsk Harjawaldar Stainawarjar Harald Steinar

15 urnordisk synkopetid norrønt (gammelnorsk) mellomnorsk moderne norsk frem til i dag

16 urnordisk synkopetid norrønt (gammelnorsk) mellomnorsk moderne norsk frem til i dag

17 synkopetid «synkope», av gresk: «avhugd» Det som hugges av på denne tiden, er vokaler i ord. Et moderne eksempel på synkope: «på byen» blir til «på by n» I synkopetiden blir altså de lange urnordiske ordene kortere.

18 To herrenavn på urnordisk og på moderne norsk urnordisk moderne norsk Harjawaldar Stainawarjar Harald Steinar

19 To herrenavn på urnordisk og på moderne norsk urnordisk moderne norsk Harjawaldar Stainawarjar Harald Steinar

20 Språket forenkles

21 Språket forenkles urnordisk: Hrôuwal ur norrønt: Rhoaltr moderne norsk: Roald

22 urnordisk synkopetid norrønt (gammelnorsk) mellomnorsk moderne norsk frem til i dag

23 urnordisk synkopetid norrønt (gammelnorsk) mellomnorsk moderne norsk frem til i dag

24 læreplanmål Du skal kunne «gjøre rede for sentrale likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk språk»

25 urnordisk synkopetid norrønt (gammelnorsk) mellomnorsk moderne norsk frem til i dag

26 Vi ser først på noen likheter, og deretter på noen forskjeller.

27 Likheter mellom norrøn og moderne norsk 1. En del ord og uttrykk er ganske like Í myrki eru allir kettir svartir Eigi er gull alt sem glóir Beitri er einn fugl í hendi enn tveir i skógi

28 Likheter mellom norrøn og moderne norsk 1. En del ord og uttrykk er ganske like 2. Tre kjønn i substantiv Norrøne substantiv har tre kjønn (hankjønn, hunkjønn og intetkjønn) akkurat som moderne norsk. Ordene som finnes både i norrønt og moderne norsk har som regel det samme kjønnet nå som da.

29 Likheter mellom norrøn og moderne norsk 1. En del ord og uttrykk er ganske like 2. Tre kjønn i substantiv moderne norsk hankjønn hunkjønn intetkjønn armen bygda huset norrønt armrinn bygdin husit

30 Likheter mellom norrøn og moderne norsk 1. En del ord og uttrykk er ganske like 2. Tre kjønn i substantiv moderne norsk hankjønn hunkjønn intetkjønn armen bygda huset norrønt armrinn bygdin husit

31 Likheter mellom norrøn og moderne norsk 1. En del ord og uttrykk er ganske like 2. Tre kjønn i substantiv moderne norsk hankjønn hunkjønn intetkjønn armen bygda huset norrønt armrinn bygdin husit

32 Likheter mellom norrøn og moderne norsk 1. En del ord og uttrykk er ganske like 2. Tre kjønn i substantiv 3. Vi har bevart rester av kasusformer i en del standarduttrykk «til lands» «til fjells» «til fots» «av gårde»

33 Likheter mellom norrøn og moderne norsk 1. En del ord og uttrykk er ganske like 2. Tre kjønn i substantiv 3. Vi har bevart rester av kasusformer i en del standarduttrykk

34 Og nu noen forskjeller.

35 Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk 1. Norrønt var et kasusspråk, mens moderne norsk er et ordstillingsspråk.

36 Mike Tyson Lennox Lewis

37 Her følger to setninger på moderne norsk:

38 Tyson slår Lewis Lewis slår Tyson

39 subjekt objekt Tyson slår Lewis

40 subjekt objekt Tyson slår Lewis

41 subjekt verbal objekt Tyson slår Lewis

42 Tyson slår Lewis

43 objekt subjekt

44

45 På norrønt, som er et kasusspråk, forholder det seg imidlertid annerledes.

46 kasusspråk Det er ikke ordstillingen som avgjør hva en setning betyr, men hvordan man bøyer ordene.

47 Her følger to setninger på norrønt:

48 Tysonr hjǫ Lewis Lewis hjǫ Tysonr

49 subjekt objekt Tysonr hjǫ Lewis Lewis hjǫ Tysonr

50 Grunnen er at Tyson får bokstaven R etter navnet sitt: Tysonr Det betyr at han er subjektet uansett!

51 hjǫ Lewis Tysonr Lewis Tysonr hjǫ hjǫ Tysonr Lewis Tysonr hjǫ Lewis Lewis hjǫ Tysonr

52 Er det Lennox Lewis som er subjektet, blir det slik:

53 objekt subjekt Tyson hjǫ Lewisr Lewisr hjǫ Tyson

54 Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk 1. Norrønt var et kasusspråk, mens moderne norsk er et ordstillingsspråk. Kasus erstatter fast ordstilling

55 To eksempler som er mer brukbare på eksamen: Knut gaf Olafr Hest. Olafr gaf Knut Hest. Olav ga Knut en hest.

56 At kasus erstatter fast ordstilling er egentlig en kjent sak. subjekt jeg du objekt meg deg Jeg tenker på deg. Deg tenker jeg på. På deg tenker jeg. Tenker på deg, jeg.

57 Kasus definert Et ord forandrer seg etter hvilken rolle ordet spiller i en setning.

58 Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk 1. Norrønt var et kasusspråk, mens moderne norsk er et ordstillingsspråk. Kasus erstatter fast ordstilling 2. Norrønt har tre bokstaver vi ikke har på moderne norsk

59 Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk þ: «th» som i engelske «think» đ: «th» som i engelske «this» ǫ: en vokal. o/å. Som kombinasjonen AW, i det engelske «law»

60 Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk þ: «th» som i engelske «think» đ: «th» som i engelske «this» ǫ: en vokal. o/å. Som kombinasjonen AW, i det engelske «law»

61 Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk þ: «th» som i engelske «think» đ: «th» som i engelske «this» ǫ: en vokal. o/å. Som kombinasjonen AW, i det engelske «law»

62 Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk þ: «th» som i engelske «think» đ: «th» som i engelske «this» ǫ: en vokal. o/å. Som kombinasjonen AW, i det engelske «law»

63 Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk þ: «th» som i engelske «think» đ: «th» som i engelske «this» ǫ: en vokal. o/å. Som kombinasjonen AW, i det engelske «law»

64 Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk þ: «thorn» đ: «edd» ǫ: «o med kvist»

65 Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk þ: «thorn» đ: «edd» ǫ: «o med kvist»

66 Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk þ: «thorn» đ: «edd» ǫ: «o med kvist»

67 For øvrig har islandsk bevart både ð og Þ.

68 For øvrig har islandsk bevart både ð og Þ.

69 Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk 1. Norrønt var et kasusspråk, mens moderne norsk er et ordstillingsspråk. Kasus erstatter fast ordstilling 2. Norrønt har tre bokstaver vi ikke har på moderne norsk 3. Norrøne verb bøyes i person og tall

70 norsk jeg er du er han er vi er dere er de er

71 norsk jeg er du er han er vi er dere er de er engelsk i am you are he is we are you are they are

72 norsk engelsk tysk jeg er i am ich bin du er you are du bist han er he is er ist vi er we are wir sind dere er you are ihr seid de er they are sie sind

73 norsk engelsk tysk norrønt jeg er i am ich bin ek em du er you are du bist þú ert han er he is er ist hann er vi er we are wir sind vér erum dere er you are ihr seid þér eruđ de er they are sie sind þéir eru

74 Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk 1. Norrønt var et kasusspråk, mens moderne norsk er et ordstillingsspråk. Kasus erstatter fast ordstilling 2. Norrønt har tre bokstaver vi ikke har på moderne norsk 3. Norrøne verb bøyes i person og tall På norrønt kan man derfor ha subjektløse setninger

75 norsk jeg er du er han er vi er dere er de er norrønt ek em þú ert hann er vér erum þér eruđ þéir eru

76 Forskjeller mellom norrønt og moderne norsk 1. Norrønt var et kasusspråk, mens moderne norsk er et ordstillingsspråk. Kasus erstatter fast ordstilling 2. Norrønt har tre bokstaver vi ikke har på moderne norsk 3. Norrøne verb bøyes i person og tall På norrønt kan man ha subjektløse setninger

77 To ting som gjør det enklere for norrøne skalder å improvisere kvad 1. Norrønt var et kasusspråk, mens moderne norsk er et ordstillingsspråk. Kasus erstatter fast ordstilling. 2. Norrønt har tre bokstaver vi ikke har på moderne norsk 3. Norrøne verb bøyes i person og tall På norrønt kan man ha subjektløse setninger

78 To ting som gjør det enklere for norrøne skalder å improvisere kvad 1. Norrønt var et kasusspråk, mens moderne norsk er et ordstillingsspråk. Kasus erstatter fast ordstilling 2. Norrønt har tre bokstaver vi ikke har på moderne norsk 3. Norrøne verb bøyes i person og tall På norrønt kan man ha subjektløse setninger

79 For å oppsummere

80 For å oppsummere likheter mellom norrønt og moderne norsk forskjeller mellom norrønt og moderne norsk En del ord og uttrykk er ganske like. Tre kjønn i substantiv, og ordene vi har arvet fra norrønt har stort sett bevart kjønnet. Vi har bevart kasusformer i en del standarduttrykk (idiomer). Norrønt var et kasusspråk, moderne norsk er et ordstillingsspråk. Ordstillingen var friere enn i dag. Norrønt har tre bokstaver vi ikke lenger har. Man bøyde verb i person og tall. Man kunne ha subjektløse setninger.

81 Likheter og forskjeller mellom norrønt språk og moderne norsk likheter mellom norrønt og moderne norsk forskjeller mellom norrønt og moderne norsk En del ord og uttrykk er ganske like. Tre kjønn i substantiv, og ordene vi har arvet fra norrønt har stort sett bevart kjønnet. Vi har bevart kasusformer i en del standarduttrykk (idiomer). Norrønt var et kasusspråk, moderne norsk er et ordstillingsspråk. Ordstillingen var friere enn i dag. Norrønt har tre bokstaver vi ikke lenger har. Man bøyde verb i person og tall. Man kunne ha subjektløse setninger.

82 urnordisk synkopetid norrønt mellomnorsk moderne norsk frem til i dag

83 urnordisk synkopetid norrønt mellomnorsk moderne norsk frem til i dag

84 mellomnorsk tid Lett å huske: Tiden mellom svartedauden og reformasjonen (altså ca )

85 þ forsvinner đ forsvinner dobbel bestemming tiltar mellomnorsk tid

86 dobbel bestemming en stygg hest Den stygge hesten engelsk: an ugly horse The ugly horse dansk: En stygg hest Den stygge hest

87 mellomnorsk tid þ forsvinner đ forsvinner dobbel bestemming tiltar Fra 1350 får vi masse tyske ord inn i språket

88 tysk innflytelse

89 tysk innflytelse forstavelser ge- etterstavelser an- be- -het -else

90 tysk innflytelse forstavelser etterstavelser anbefale anmode angripe anfekte anta anstille

91 tysk innflytelse forstavelser etterstavelser bestille betale bestemme befordre begripe

92 tysk innflytelse forstavelser etterstavelser gebiss gevær geberder gevanter geliker

93 tysk innflytelse forstavelser etterstavelser kjærlighet sunnhet stygghet nidkjærhet

94 tysk innflytelse forstavelser etterstavelser forelskelse innrømmelse beklagelse forargelse

95 tysk innflytelse forstavelser etterstavelser

96 tysk innflytelse forstavelser etterstavelser prefiks suffiks

97 mellomnorsk tid þ forsvinner đ forsvinner dobbel bestemming tiltar Fra 1350 får vi masse tyske ord inn i språket Kasussystemet faller bort Det blir enklere å bøye ordene Derfor blir det nødvendig med fastere ordstilling

98 «Tyson slår Lewis» og «Lewis slår Tyson» er nå to forskjellige setninger.

99