Arbeiderpartiets KLIMAPOLITIKK hva, hvordan og hvorfor

Innhold Vår tids største utfordring 4 Arbeiderpartiets Klimapolitikk på 1-2-3 6 Løsningen ligger i ny teknologi 7 Nye mål 8 Vi trenger et løft for kollektivtrafikken 9 Jernbane 9 Godstransporten fra vei til bane og sjø 9 Elbil 9 Grønnere avgifter 9 Storbyområdene 9 Kommunene spiller en viktig rolle 10 Internasjonalt 11 Klimafinansiering i fattige land 12 Klima- og skoginitiativet 12 Det europeiske kvotesystemet 12 Det må koste å forurense 12 Fornybar energi 12 Pensjonsfondet ut av kull 12 Spørsmål og svar 13 Mer om vår klimapolitikk 14 Forsidefoto: Colourbox.com 3

Vår tids største utfordring Klimaproblemet er sammen med bekjempelse av sult og fattigdom, vår tids største utfordring. Arbeiderpartiets mål i klimapolitikken er at de globale utslippene reduseres slik at temperaturøkningen på jorda ikke overstiger 2 grader. Ifølge FNs klimapanel vil en temperaturøkning utover dette gi store og irreversible negative konsekvenser, også i Norge. Klimaproblemet kan bare løses gjennom bredt og langsiktig internasjonalt samarbeid. I desember i år møtes verdens land til klimatoppmøte i Paris for å bli enige om en ny global avtale som skal gjelde for tiden etter 2020. En internasjonal avtale gir de nødvendige rammene for handling, som sikrer at beslutningstakere i offentlig og privat sektor er trygge på at klimapolitikk gjennomføres i flere land og bedrifter. Samtidig bestemmes det meste av den konkrete klimapolitikken nasjonalt. Den konkrete klimapolitikken må vedtas i de enkelte landene, og i kommunene. Arbeiderpartiets klimapolitikk handler både om det nasjonale og det internasjonale. Til grunn for politikken vår ligger de målene vi har forpliktet oss til i klimameldingen og klimaforliket mellom alle partiene på Stortinget unntatt Fremskrittspartiet. Klimapolitikken må innrettes slik at den gir størst mulig utslippsreduksjon for innsatsen og gir utslippsreduksjoner både i Norge og i utlandet. Norge har lenge ført en aktiv nasjonal klimapolitikk. I tillegg til at om lag 80 prosent av norske utslipp har en pris fordi de er underlagt kvoteplikt eller CO2 avgift, bruker Norge aktivt reguleringer og yter økonomisk støtte til fornybar energi og klimavennlig teknologiutvikling. 4

Arbeiderpartiets Klimapolitikk på 1-2-3 1. Ny teknologi: Arbeiderpartiet mener utvikling av ny teknologi er avgjørende for å få ned framtidige utslipp. Vi vil derfor øke fondet for klimateknologi og styrke innsatsen på karbonfangst og lagring. Vi vil utvikle lav- og nullutslippsløsninger i alle norske industrigrener. Universiteter og forskningsmiljøer som bidrar til grønn omstilling og næringsliv må styrkes. 2. Klimavennlig transport: Arbeiderpartiet vil ha en renere og mer effektiv transportsektor. Vi vil derfor at staten skal ta inntil 70 % av regningen for kollektivprosjekter i og rundt storbyene. Det er viktig å utvikle ny teknologi i kollektivtrafikken. Vi vil ha en ytterligere miljøvennlig omlegging av bilavgiftene. 3. Sterkere klimakommuner: Arbeiderpartiet vil gjøre kommune i stand til å planlegge bedre for å få ned klimagassutslippene. Kommunene har virkemidler som kan påvirke flere av utslippskildene i Norge. Tiltak og virkemidler innen veitrafikk, bygninger, fjernvarme, skogbruk, jordbruk og avfall ligger helt eller delvis til kommunen. Kommunene kan utøve klimapolitikk gjennom sine roller som arealplanlegger, transportflåteeier, innkjøper og byggherre. Kommunene må også få bygget opp kompetanse for å forebygge mot flom og skred. 6

Foto: Ocean Flow Energy Ltd. Løsningen ligger i ny teknologi Arbeiderpartiet vil at det skal utvikles null- og lavutslippsløsninger i alle de norske industrigrenene. Vi vil legge til rette for at det utvikles, testes og implementeres teknologi som kan ta oss inn i lavutslippssamfunnet på en måte som gir grønn vekst og skaper arbeidsplasser. Norge har en rekke virksomheter som ligger langt fremme i arbeid med miljøteknologi i dag, og som har gode forutsetninger for å ta sterkere markedsposisjoner på dette feltet i årene som kommer. I mange sektorer gir en renere produksjon en betydelig markedsfordel. Arbeiderpartiet vil skape grønn vekst, og vil legge til rette for at norsk industri og norsk næringsliv fortsatt skal være i front når det gjelder utvikling og bruk av klimavennlige løsninger og teknologier. Industriell virksomhet kjennetegnes av store investeringer, lang levetid og lang brukstid. Utvikling, demonstrasjon, oppskalering, kommersialisering og spredning av teknologi tar lang tid. Vårt mål om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050 betyr at behovet for slik teknologi vil melde seg lenge før 2050, ettersom store utslippskilder som godkjennes før 2050 vil eksistere langt inn i lavutslippssamfunnet. 7

Nye mål Stortinget vedtok våren 2015 nye langsiktige klimamål for Norge. Fastsetting av mål i klimapolitikken må følges av kraftfulle tiltak og virkemidler slik at vi kan nå dem. Her er noen av de viktigste: Miljøteknologiordningen: Arbeiderpartiet vil styrke miljøteknologiordningen, og vil øke bevilgningene til fondet for klimateknologi, fornybar energi og energiomstilling slik at det står 100 milliarder i fondet innen 2017. Slik bidrar vi til at industrien kan få støtte til å utvikle og ta i bruk ny klimavennlig teknologi. Skipsfart: Klimautslippene fra skipsfarten øker, både i Norge og internasjonalt. Ifølge Maritimt Forum går 90 prosent av alt globalt transportarbeid sjøveien. Etterspørselen etter globale transport-tjenester ventes å øke i takt med økt handel og befolkningsvekst. Utvikling av teknologi for mer klimavennlig transport av personer og varer sjøveien kan derfor gi et svært viktig bidrag i klimapolitikken. Norge skal knytte seg til EUs klimamålsetting for 2030. Dette innebærer at Norge vil få et eget mål om utslippsreduksjoner utenfor kvotepliktig sektor. Transport representerer mesteparten av utslippene utenfor kvotepliktig sektor og må være en sentral del av klimapolitikken. I Norge bør det offentlige bruke sin bestillermakt til å stille miljøkrav i fergeanbud, samt legge til rette for økt bruk av klimavennlig teknologi i nærskipfarten. Dette må skje parallelt med det viktige arbeidet internasjonalt med nye miljøkrav og standarder i skipsfarten. Stortinget har tidligere vedtatt at ny lav- eller nullutslippsteknologi skal benyttes i fergeanbud når teknologien tillater det. Vi mener regjeringen må bidra slik at de offentlige fergeanbudene også kan spille en rolle som teknologidriver før teknologien har kommet på et prisnivå som er kost-til-kost konkurransedyktig med fossil teknologi. Flere bedrifter har vist at det er teknologisk mulig å oppnå nullutslipp med batteriteknologi, og i en rekke utviklingsprosjekter er det demonstrert ulike hybride løsninger med en svært energi-effektiv operasjonsprofil. For at den norske maritime industrien skal beholde sitt forsprang innen utvikling og lansering av nye, grønne løsninger, er det viktig at det blir et kommersielt marked for denne typen teknologi. Det offentliges innkjøpsrolle gir muligheter til å bidra til teknologi- og markedsutvikling. Kraftforedlende industri: Vi har en kraftforedlende industri som er verdensledende i klimaeffektivitet. Økt produksjon av fornybar energi legger grunnlaget for ny, klimavennlig industriell virksomhet. Arbeiderpartiet vil gripe disse mulighetene gjennom å videreutvikle rammevilkårene for kraftforedlende industri. Grønne datasentre: God tilgang på, og sikker levering, av elektrisk kraft gjør Norge til et attraktiv sted for etablering av grønne datasentre. Arbeiderpartiet mener Norge bør forbedre sine muligheter for å tiltrekke seg slike investeringer i framtiden. En forbedring vil blant annet være redusert elavgift for datasenter på over 5 MW. I tillegg mener vi det vil være riktig å utarbeide mer enhetlige tariffmodeller for transport av strøm for store forbrukere uavhengig av om forbruker belaster regional eller sentralnettet. Dette vil også gi økt forutsigbarhet for andre store brukere av elektrisk kraft. 8

Vi trenger et løft for kollektivtrafikken Transportsektoren er en av de største kildene til utslipp i Norge. Og utslippene fra sektoren vokser. En effektiv klimapolitikk i Norge må særlig rettes mot denne sektoren. Stortinget har vedtatt at veksten i persontrafikken i og rundt de store byene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Det er et ambisiøst mål. Vi foreslår en betydelig styrking av satsingen på jernbane- og kollektivtransport og sykkelveier i vårt alternative budsjett. Jernbane Jernbanen er en miljøriktig og god transportløsning for både personer og gods, og er et av hovedsatsingsområdene i Nasjonal Transportplan 2014-2023. Sikkerhet, økt kapasitet og forbedring av driftsstabiliteten i togtrafikken er prioritert planperioden. Jernbanen må ha nødvendig vedlikehold. Godstransporten fra vei til bane og sjø Godstransporten på vei er økende, og representerer både et alvorlig klimaproblem og et trafikksikkerhetsproblem. I tillegg er den økte godstrafikken på vei i ferd med å fylle opp veinettet som er bygd ut fra grenseovergangene, og inn til bysentra. Arbeiderpartiet vil ha mer av godstransporten over fra vei til bane og sjø. Elbil Avgiftsfritaket for elbil gir også svært positive effekter med stadig fler elbiler på veiene. Arbeiderpartiet vil garantere avgiftsfordelene for rene nullutslippsbiler til 2017, og fortsette vridningen av avgiftssystemet for bil i klimavennlig retning. I dette arbeidet vil vi særlig vektlegge hybridbiler. Det er viktig at Enova fortsetter og styrker arbeidet med utbygging av ladeinfrastruktur, når Transnovas oppgaver nå er lagt under Enova Grønnere avgifter Erfaringene fra omleggingen av bilavgiftene som Stoltenberg II-regjeringen startet med i 2006 viser at en omlegging av avgiftene i favør av mer miljøvennlige biler og drivstoff har stor effekt. Gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nybilparken er redusert med om lag 30 prosent siden 2006. Ifølge Statistisk Sentralbyrå er det først og fremst avgiftspolitikken som har bidratt til dette. Storbyområdene Foto: Colourbox.com Klimautfordringene og befolkningsveksten i og rundt de store byene er blant vår tids store utfordringer, både globalt og nasjonalt. Det haster med å få iverksatt de store og nødvendige kollektivtiltakene i storbyene. Arbeiderpartiet vil gjennomføre et nasjonalt løft for utbygging og drift av kollektivtransporten i og rundt storbyområdene. Vi vil også legge bedre til rette for sykkel og gange, og redusere forurensende biltrafikk. Samtidig må vi bidra til at både privatbilisme og nyttetransport foregår mest mulig rasjonelt og miljøvennlig. Staten må ta opptil 70 prosent av utgiftene for viktige prosjekter, mot at kommunene forplikter seg til omfattende boligutbygging nær traseene. Arbeiderpartiet foreslår å økte bevilgningen til bymiljøavtaler til storbyene med en milliard kroner mer enn regjeringens forslag i 2015. Av denne milliarden kan opp til 100 millioner kroner gå til sykkeltiltak. Sykling har i tillegg en god folkehelseeffekt. Gode sykkeltiltak må derfor prioriteres. 9

Kommunene spiller en viktig rolle I Norge spiller kommunene en nøkkelrolle i klimapolitikken. Kommunen sitter på mange av ressursene og virkemidlene som må tas i bruk for å skape en framtidsrettet klimaomstilling. Klimaperspektivet må være del av all kommunal planlegging. Klimahensyn må være til stede i kommunens tjenesteutførsel og kommunen må ha god kunnskap om klima og miljøhensyn. De sentrale myndighetene må legge til rette for at kommunene er i stand til å fatte klimariktige valg gjennom sine ulike roller. Arbeiderpartiet mener at Stortinget må legge til rette for at kommunene skal kunne gjennomføre effektive klimatiltak. Vi vil bidra til å sette kommunene bedre i stand til å gjennomføre god klimapolitikk, på en måte som kan styrke tjenestetilbud og livskvalitet i kommune-norge. Rapporten fra kommisjonen for klima og økonomi «New climate economy» viser at tiltak for å redusere klimagassutslipp gjennom blant annet bedre planlegging og innretting på transportløsninger i byer vil gi positive økonomiske effekter på mellomlang og lang sikt. Den lokale klimaarbeidet i kommunene er viktig, og avhengig av kompetanse og gode rammevilkår for å lykkes. I lokalpolitisk platform foreslo landsstyret flere tiltak som kan gjennomføres lokalt: bruke klimaplanene og rullere dem minst hvert fjerde år, og sikre at arbeidet med rullering og oppfølging av klimaplanene skjer i samarbeid med ansatte og tillitsvalgte ha god miljøkompetanse i kommunen ha gode avfall- og resirkuleringsordninger og helhetlig planlegge avfallshåndtering gjøre klimavennlige innkjøp ha som mål i all utbygging å fortette sentrum og dermed skape gode, fullstendige bykjerner at kommuner med jernbanestasjoner langs de nye dobbeltsporstrekningene skal tilrettelegge for å overføre trafikk langs banestrekningene fra vei til bane ha gode rabattordninger for ungdom i kollektivtrafikken bygge ut sykkelveier og sykkelparkering i all kommuner og sikre godt samarbeid om dette på tvers av kommunegrenser. jobbe for å innføre en gunstig kilometergodtgjørelse for bruk av sykkel for kommunalt ansatte i tjeneste, og redusere p-plasser for kommunale virksomheter sørge for at kommunale tjenestebiler skal være miljøvennlige verne om grøntarealer i byene ta initiativ til å trekke kommunale investeringer ut av kullindustri og fortløpende vurdere karbonintensiviteten i kommunens investeringer stille krav om batteriteknologi eller andre alternativer til fossil energi, som hydrogen, brenselcelle eller biodrivstoff, ved anbudsutlysning for innkjøp av busser og ved drosjeløyver. 10

Foto: Basil D Soufi (CC BY-SA 3.0) Internasjonalt Den viktigste forutsetningen for å løse klimaproblemene er et sterkt internasjonalt avtaleverk, som omfatter flest mulig land og bidrar til en rettferdig fordeling av byrdene og utslippsreduksjonene. I desember 2015 skal verden enes om en ny internasjonal klimaavtale som skal gjelde fra 2020. En internasjonal avtale er helt avgjørende for å løse klimakrisen. Arbeiderpartiet vil arbeide for at de FN-ledede klimaforhandlingene gir en bred klimaavtale som sikrer en utvikling i tråd med togradersmålet. En slik utvikling krever at verdens samlede utslipp av klimagasser reduseres med 50 85 prosent fram mot 2050. Dette vil bare være mulig hvis utslippene reduseres både i industrilandene, framvoksende økonomier og utviklingsland. Arbeiderpartiet vil at Norge skal fortsette å være en pådriver i det internasjonale klimaarbeidet. I utviklingen av en ny internasjonal avtale er det særlig viktig å vektlegge: Et grønt teknologiskifte, blant annet ved mer prising av CO2. Kutt i subsidier til fossil energi, og satsing på fornybar energi. Bevaring av skog. Det største enkelttiltaket som gir de største utslippskuttene. 11

Klimafinansiering i fattige land I en internasjonal klimaavtale må også de framvoksende økonomiene være med. Da vil klimafinansiering og de rike landenes bevissthet om sitt historiske ansvar være avgjørende. Arbeiderpartiet vil arbeide for omfattende og robuste internasjonale mekanismer for finansiering av klimatiltak i fattige land. Den internasjonale klimainnsatsen de neste årene må trappes opp og samordnes sterkere gjennom felles internasjonalt regelverk og felles kanaler, slik som det grønne klimafondet. Klima- og skoginitiativet Under klimaforhandlingene på Bali i desember 2007 kunngjorde statsminister Jens Stoltenberg at Norge vil bevilge inntil 3 milliarder norske kroner årlig til arbeid mot klimagassutslipp fra avskogning i utviklingsland. Initiativet retter seg mot all tropisk skog og bygger på samarbeid med multilaterale kanaler som FN, Verdensbanken og regionale utviklingsbanker. Dette er av de enkleste, billigste og mest effektive måter å redusere klimautslipp på. Pengene utbetales etter at redusert avskoging er dokumentert. Norge samarbeider med land som Brasil, Indonesia og Tanzania for å redusere avskoging. Det europeiske kvotesystemet Norge er omfattet av det europeiske kvotesystemet. De samlede utslippene i kvotesystemet kan bare reduseres gjennom å redusere den samlede kvotemengden. Arbeiderpartiet vil arbeide for at EUs kvotesystem blir et mest mulig effektivt virkemiddel, blant annet ved at taket for de totale utslippene reduseres. Det må koste å forurense Den viktigste forutsetningen for en klimavennlig økonomisk utvikling er at det skal koste å slippe ut CO2. Subsidiering av fossil energi er i dag utbredt. For å bidra til at en større andel av verdens energiproduksjon kommer fra fornybare kilder, vil Arbeiderpartiet arbeide for at fossile subsidier avvikles og for at det etableres flere og bedre systemer for å prise utslipp av klimagasser. Karbonprising gjør investeringer i fornybar energi, energieffektivisering og teknologiutvikling mer lønnsomt. Prising av utslipp fra for eksempel internasjonal flytrafikk og skipstrafikk bidrar til å redusere utslippene og kan gi midler til klimatiltak. Fornybar energi En viktig del av det internasjonale klimaarbeidet blir å legge til rette for at privat næringsliv investerer i fornybar energi i fattige land og framvoksende økonomier. Om lag 1,3 milliarder mennesker har i dag ikke tilgang til elektrisitet og om lag 2,6 milliarder mennesker har ikke tilgang til matlaging under rene forhold. Investeringer i fornybar energi og infrastruktur bidrar til reduserte utslipp, til en klimavennlig økonomisk utvikling og til fattigdomsreduksjon. Pensjonsfondet ut av kull Arbeiderpartiet vil trekke Statens Pensjonsfond Utland ut av kull. Arbeiderpartiet vil fortløpende vurdere mulighetene for å redusere SPU sin karboneksponering. Vi vil også utrede hvordan SPU kan øke sine investeringer innen fornybar energi og hvordan dette kan gjøres i tråd med fondets hovedmål om maksimal avkastning innenfor moderat risiko. 12

Spørsmål og svar Hvorfor gjorde ikke Arbeiderpartiet mer da dere satt i regjering? Vi gjorde mye i klimapolitikken da vi satt i regjering. Vi innførte flere tiltak som har vist seg å ha god effekt. Ett eksempel er endringen av avgiftssystemet for biler, som har bidratt til å redusere gjennomsnittlig utslipp fra nye biler med over 30 prosent i Norge. Vi har også innført politikk for å få fram mer fornybar teknologi, og vi gjorde det mulig for industrien å få støtte til store prosjekter for energisparing og utslippsreduksjoner gjennom Enova. Utslippene i Norge er betydelig lavere enn de ville vært uten tiltakene. Vi gjorde altså mye, men ikke nok. I Norge har vi lyktes med å redusere utslippene (noe) i en situasjon med økonomisk vekst og befolkningsvekst det er ingen liten prestasjon. Men utslippene må betydelig lengre ned, og det må skje raskere. Derfor har vi også fremmet mye ny klimapolitikk som vi mener vil bidra positivt. Hvordan kan AP si at dere er for bedre klimapolitikk når dere ikke vil redusere oljeaktiviteten? Norge har unike muligheter til å forsyne verden med olje og gass på en skånsom måte. Likevel vil de fossile ressursene skape utslipp der de forbrennes. Derfor kan ikke klimautslippene fra alle kjente fossile ressurser tilføres atmosfæren. Det viktigste virkemidlet for å forhindre dette og å nå togradersmålet vil være en forpliktende internasjonal klimaavtale der alle deltar. På den måten vil de fossile ressursene som er mest miljøfiendtlig og dyrest å utvinne bli liggende. Dette vil også berøre Norge. Skal vi nå målene i klimapolitikken må verden forbruke mindre fossil energi, det får vi bare til dersom vi reduserer etterspørselen etter fossil energi gjennom bruk av fornybar energi. Vi støtter både i Norge og internasjonalt tiltak for å erstatte fossil energi med fornybar energi. 13

Mer om vår klimapolitikk fra vedtak på Arbeiderpartiets landsmøte 2015 Arbeiderpartiet vil: at økt produksjon og verdiskapning basert på verdikjedene innen bioøkonomien er en del av løsningen knyttet til globale utslipps- og ressursutfordringer. Samtidig vil det gi norsk økonomi flere ben å stå på. legge til rette for at Norge kan utvikle bedrifter som kan ta ledende internasjonale posisjoner innen enkelte nisjer i fremtidens kunnskapsbaserte bioøkonomi. følge opp klimameldingen slik at bygningskravene i teknisk forskrift blir passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. legge til rette for plusshus. Energimerking av bygg er en viktig ordning for å legge til rette for energieffektivisering. trappe opp bevilgningene til fondet for klimateknologi, fornybar energi og energiomlegging i de årlige budsjettene, slik at fondet i 2017 er på 100 milliarder kroner. utvikle lav- og nullutslippsløsninger i alle industrigrener fram mot 2050. legge til rette for fullskala demonstrasjon av teknologi for havbasert fornybar energi legge til rette for at Enova i større grad støtter store prosjekter og hele produksjonslinjer gjennom klimateknologifondet. Støtten til Hydro på Karmøy må tjene som eksempel til etterfølgelse. revitalisere og styrke satsingen på karbonfangst og lagring. skape incentiver for videre utvikling av lav- og nullutslippsteknologi i maritim sektor. Norsk næringsliv er her i verdenstoppen, det må vi bygge videre på. sikre Statkraft kapital til å kunne ta en større rolle i utviklingen av fornybar energi som krever teknologiutvikling. at arbeidet med reduksjon av klimagassutslipp fra norsk petroleumssektor styrkes, herunder økt bruk av kraft fra land der det er tilstrekkelig kraft på land. legge til rette for nye arbeidsplasser basert på fornybar energi, for eksempel grønne datasentre styrke miljøteknologiordningen sette i gang arbeid med en egen lavutslippsstrategi for prosessindustrien ha mer bruk av elektrisitet, biogass og biodiesel i kollektivtrafikken. At kollektivtrafikken i 2025 som hovedregel benytter null- eller lavutslippsteknologi eller klimanøytralt drivstoff. ha økt bruk av landstrøm i norske havner og virkemidler for å oppnå dette. at kommunene og fylkeskommunene skal kunne ta i bruk ny, klimavennlig teknologi i kollektivsystemet, og at staten bør dekke merkostnadene for drift og investering i ny teknologi i en overgangsperiode hvor teknologien har en merkostnad i forhold til bruk av tradisjonell fossil energi. få mer gods over på kjøl må nærskipsfartstrategien, og følge det opp med flere konkrete tiltak for mer klimavennlige og miljøvennlige løsninger som kan styrke sjøtransportens konkurransekraft. utrede flyseteavgift inspirert av tysk modell at mer av den regionale og lokale transporten av gods og personer skal gå på skinner. 14

Arbeiderpartiet.no