MØTEINNKALLING Dato: 29.02.2016 kl. 18:00 Sted: Formannskapssalen Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Dokumentene publiseres på www.vestby.kommune.no. Saksliste Saker til behandling Side 6/16 15/04941-5 Anmodning fra IMDI vedrørende bosetting av enslige mindreårige flyktninger 2 7/16 15/05348-2 Høring nytt inntektssystem 9 8/16 16/00647-2 9/16 16/00784-1 Helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse Vestby kommune 2016 Regelmessig torghandel Son torg - evaluering og forlengelse av avtale 15 21 Vestby, 16.02.2016 Tom Anders Ludvigsen Ordfører Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på til utvalgssekretær Elin Tokerød tlf. 47469022 eller e-post: elin.tokerod@vestby.kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 1
Saker til behandling F-6/16 Anmodning fra IMDI vedrørende bosetting av enslige mindreårige flyktninger Saksbehandler: Benedikte Selsing Saksnr.: 15/04941-5 Saksgang Møtedato 1 6/16 29.02.2016 2 Kommunestyret 14.03.2016 Rådmannens innstilling: Vestby kommune tar imot enslige mindreårige når det frigis plass i etablert bokollektiv for enslige mindreårige flyktninger. Boligen har til enhver tid kapasitet til tre enslige mindreårige flyktninger. Vestby kommune ser ikke mulighet til å imøtekomme statens anmodning om bosetting av ytterligere enslige mindreårige flyktninger for 2016 0g 2017, med de tilskuddsordninger som finnes per i dag. Vedlegg: Anmodning om bosetting av flyktninger. Brev fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) 20.08.15. Anmodning om bosetting av flyktninger i 2016 og plantall for 2017. Brev fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) 23.11.2016. Rekruttering og etablering av fosterhjem for enslige mindreårige flyktninger. Brev fra Barne-, ungdoms og familiedirektoratet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) 15.12.15. Side 2 av 22
SAKSUTREDNING: Bakgrunn for saken: I brev av 20.08.2015 mottok Vestby kommune første anmodning fra staten v/ Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) om bosetting av flyktninger i 2016. Anmodningen dreide seg da om bosetting av 23 flyktninger, hvorav ingen enslige mindreårige. På grunn av sommerens og høstens store ankomster av flyktninger var det allerede varslet på tidspunktet kommunen mottok denne anmodningen at det ville komme en ny anmodning senere på høsten. Ny anmodning datert 23.11.2015 inneholder følgende oppfordring: «På bakgrunn av det økte behovet for bosettingsplasser, ber IMDI Vestby kommune om å ta imot 35 flyktninger i 2016, hvorav 10 enslige barn og unge. Barne-, ungdoms og familieetaten (Bufetat) har ansvar for bosetting av enslige mindreårige flyktninger under 15 år. Anmodningstallet inkluderer også disse. På bakgrunn av det økte behovet for bosettingsplasser, ber IMDI Vestby kommune om å legge til grunn følgende foreløpige plantall for 2017: Minst 40 flyktninger i 2017, hvorav minst 15 enslige barn og unge. Bufetat har ansvar for bosetting av enslige mindreårige flyktninger under 15 år. Plantallet inkluderer også disse. Kommunestyre vedtok bosetting av flyktninger 07.12.15. Denne saken omhandler kun bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Hovedutfordringen i ny anmodning ligger i det store antallet enslige mindreårige som det må skaffes omsorgstilbud til. Det betyr at flere nye omsorgstiltak/-boliger må etableres. Vestby kommune har mottatt enslige mindreårige flyktninger siden 2011. Tiltakets form var først bofellesskap med døgnkontinuerlig bemanning, og plass til fem ungdommer om gangen. Det ble bosatt til sammen sju ungdommer i denne tiltaksformen. Kommunen har fortsatt ettervern for fire av disse. I 2014 ble kommunens andel av utgifter det kunne søkes refusjon for redusert til 80 % av kommunens utgifter utover egenandelen. Denne økningen i utgifter, samt utfordringer med å finne hybler til ettervern gjorde at saken ble tatt opp til ny politisk behandling. 19.5.2014 ble det fattet følgende vedtak i Vestby kommune. 1. Bofellesskap erstattes med et bokollektiv. Det tas imot minst tre ungdommer i perioden 2014-2017. 2. Nødvendige økonomiske justeringer gjøres i tertial 1. Side 3 av 22
Økonomiske konsekvenser: Integreringstilskudd for år 1 og år 2-5 Staten yter integreringstilskudd i fem år for bosatte flyktninger. For enslige mindreårige flyktninger ytes et særskilt tilskudd til og med det året de fyller 20 år. Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger utgjør kr 207 000 i 2016. For bosetting i 2016 økes det særskilte tilskudd med 100 tusen ekstra for dette året per enslig mindreårig flyktning. Barneverntjenesten utøver det samme prinsippet for denne målgruppen som de barna kommunen har overtatt omsorgen for, og bistår med tiltak til videregående er fullført eller ungdommen er fylt 23 år. Lov om barneverntjenester er en kan ytelse til barnet fyller 23 år. Med bakgrunn i at flere enslige mindreårige flyktninger har lite skolegang fra hjemlandet er deres alder høy når de oppnår målet om fullført videregående skole. Det innebærer at de ungdommene vi bosetter mottar økonomisk hjelp og annen bistand utover femårs perioden. Ungdommen har da oppnådd en alder hvor kommunen ikke lenger kan søke refusjon fra barne- familie og likestillingsdepartementet og kostnadene til kommunen øker. Innenfor alder som det kan søkes refusjon for er egenandelen til kommunen på 20 % av refunderbare utgiftene. Da er kommunal egenandel på kr. 205 200 pr år pr ungdom ikke refusjonsberettiget. Skoleplass i Ski til de over 16 år, har en gjennomsnittspris på kr. 120 000,- pr elev pr år. Disse utgiftene er ikke refusjonsberettiget. Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2016: Integreringstilskudd Barnehagetilskudd Eldretilskudd Bosettingsår År 1 (2016) Sats År 2 (2015) kr. 220 000 År 3 (2014) kr. 160 000 År 4 (2013) kr. 83 400 År 5 (2012) kr. 70 000 Personer med kjente funksjonshemminger VURDERING Kvalifisering: Grunnskoleopplæring for flyktningbarn 7-15 år kr. 184 000 (voksne)* kr. 184 000 (barn)* kr. 234 000 (enslige voksne) kr. 184 000 (enslige mindreårige) kr. 24 500 (engangstilskudd) kr. 162 000 (engangstilskudd) Tilskudd 1: kr. 181 000 (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr 1 111 000 i inntil 5 år Side 4 av 22
Det er nå mottaksklasse på henholdsvis Vestby skole og Vestby ungdomsskole. Det er åtte barn i mottaksklassen på barneskolen og 17 elever på ungdomsskolen. Ved økning må det vurderes å lage nye klasser på hver av skolene. Kommunen har nylig gitt et tilbud til enslige mindreårige flyktninger som er bosatt i private omsorgssenter i kommunen. Hytteparken har levert anbud på å bli ordinært mottak, og har levert søknad til kommunen om nødvendige endringer i plan og bygningsformål. Dersom denne søknaden blir godkjent må Vestby kommune gi et skoletilbud til alle barn og unge som til enhver tid oppholder seg på Hytteparken. Anbudet er på inntil 400 plasser. Det antas at en stor andel av dette vil være barnefamilier. I tillegg kommer barn i familier med bosatte voksne flyktninger. Rådmannens vurdering er at vi nærmer oss hva som kan håndteres på Vestby barneskole og Vestby ungdomsskole. Dersom elevtallet på disse skolene øker med 100 til 150 elever med flyktningebakgrunn vil situasjonen bli utfordrende. Grunnskoleopplæring for flyktningungdom 16 år og over I dag får unge flyktninger over 16 år grunnskoletilbud i regi av Ski voksenopplæring. Det samme gjelder noen unge voksne som har blitt bosatt, som har fortsatt på grunnskole etter introduksjonsprogram. På grunn av stor tilstrømning av flyktninger ellers i regionen, er det nå fulle klasser i Ski. Kommunen kjøper denne tjenesten fra Ski. Ski arbeider med å utvide tilbudet, men det kan bli en utfordring hvis dette arbeidet ikke lykkes. Alle som har blitt bosatt i kommunen har hatt mangelfull skolegang, og hatt behov for grunnleggende opplæring over 2-3 år ved kjøp av skoleplass i Ski. Ikke alle blir ferdig med videregående skole innen 23 år, som er øvre grense for å ha vedtak etter Lov om barneverntjenester. Målet er innen den tid at kommunen trapper ned økonomisk bistand og oppfølging slik at ungdommen klarer seg selv. Helsetjenester Behovet for ressurser til kartlegging av flyktningenes fysisk og psykisk helse vil også øke med høyere bosettingstall. Det vil bli et press på helsetjenester ved et økt antall enslige mindreårige, med lavere gjennomsnittsalder som har krav på helsetjenester. Ulike boformer Plassering på folkehøyskoler Follo folkehøyskole har tatt kontakt med kommunen og gitt muntlig tilbud til at de kan gi skoleplass til enslige mindreårige flyktninger. Ved eventuell kjøp av plass fra Follo folkehøyskole er det fra departementet fastsatt en sum på kr. 33 000,- pr måned. Kostnaden for kommunen for en elevplass inkluderer undervisning, kost og losji og nødvendig utstyr. Lommepenger må dekkes i tillegg. Follo folkehøyskole har stengt i alle ferier og vil da måtte tilsette ressurs i disse feriene som må dekkes økonomisk av kommune. Skoleåret varer i ni måneder og ungdommen må over i egen leilighet med ettervern i midten av mai måned. Hvis kommunen skal bosette ungdom på Follo Folkehøyskole, vil personalressursene måtte økes. Skoleåret varer kun til midten av mai og utflytting, etablering på hybel/leilighet og hjelp til en selvstendighetsprosess må ivaretas med økt personell. Side 5 av 22
Vurderingen når det gjelder personalressurser handler om hvem som blir bosatt og deres individuelle behov. Ungdommen som bosettes har ulike behov og må møtes individuelt ut fra sine forutsetninger, og det er utfordrende å vite hva behovet vil være. Mest sannsynlig vil ungdommene være ivaretatt i tiden de bor på folkehøyskolen, med unntak av ferier. Der vil kommunen måtte lage en avtale med folkehøyskolen om at de bemanner folkehøyskolen i ferier, og kommunen må dekke kostnadene for dette. Ved et eventuelt samarbeid med Follo folkehøyskole vil ungdommen ha et bo og skoletilbud i ni måneder. Fra midten av mai til skolestart i august vil det være tre måneder hvor ungdommen ikke har faste rammer i form av et skoletilbud. I utgangspunktet oppfatter rådmannen at Folkehøyskoler er ment som et tilbud til ungdom over 18 år, og således hører hjemme i diskusjonen om ordinær bosetting. Her har kommunen allerede vedtatt å bosette 25 til 30 flyktninger. Bruk av fosterhjem 15.12.15 sendte Barne-, ungdoms,- og familiedirektoratet ut en anmodning om rekruttering og etablering av fosterhjem for enslige mindreårige flyktninger, med behov for en langsiktig satsning knyttet til bosetting Følgende ble beskrevet; «Med bakgrunn i høye ankomster av flyktninger til Norge og at mange barn kommer alene, er behovet for å rekruttere fosterhjem i tiden fremover svært viktig. Det anslås at 4400 enslige mindreårige skal bosettes i 2016, hvorav ca. 900 er under 15 år. Mange av disse barna vil ha behov for å flytte til et fosterhjem når de skal bosettes i en kommune.» Barne-, ungdoms og familiedirektoratet anbefaler at bosettingskommune og kommunen fosterhjemmet ligger i er den samme. Ved bruk av fosterhjem betaler kommunen egenandel og søker refusjon som beskrevet. Barn som plasseres i fosterhjem vil være et tiltak for de yngste og vil ha hjelpebehov utover femårsperioden med tilskudd. Kommunen har stadig behov for fosterhjem til den befolkningen for øvrig. Erfaringene de siste årene har vært at det er svært utfordrende å rekruttere fosterhjem. Bosetting i bokollektiv Vestby kommune har som nevnt i dag et bokollektiv med tre ungdommer. I denne boliger er det 1,8 årsverk til oppfølging av enslige mindreårige flyktninger. Ett årsverk til koordinering av tjenesten, samt 0,80 til miljøarbeidertjeneste til turnus i bokollektivet. I tillegg til dette kreves det administrasjonsressurser fra barneverntjenesten, da ungdommene har tiltak etter Lov om barneverntjenester og følges opp etter individuelle tiltaksplaner. Økning i antall enslige mindreårige vil kreve ressurser i barneverntjenesten og ved eventuelt tiltak fosterhjemsplassering, vil arbeidet med rekruttering og oppfølging tilkomme barneverntjenesten. Side 6 av 22
Hvis kommunen til enhver tid har tre ungdommer boende sammen i bokollektiv, vil nåværende personalressurser være nok til å følge opp ungdommer i kollektivet, samt de som til enhver tid har ettervern fra kommunen. Boliger: Arbeidet med enslige mindreårige har bydd på utfordringer når det gjelder å framskaffe bolig. Huset kommunen først leide til etablering av bokollektiv ble solgt etter få måneder og ungdommen måtte bytte bolig og bosted. Flytting er tidkrevende og det går med personellressurser til dette. Det største utfordringene har vært å finne egnede boliger til ettervern, da det er lite tilgang til utleieboliger i Vestby. Anskaffelse av bolig er en oppgave som tar svært mye tid og helse og barnevern disponerer ikke egne kommunale boliger. Pr tiden er det to av fire enslige mindreårige flyktninger på ettervern som vi ikke har klart å skaffe bolig til etter salg av leieobjektet. Ved å fortsette med å fylle opp bokollektivet med tre, vil kommunen kunne planlegge for utflytting og parallelt finne leilighet til bruk for ettervern. Praksis har vist at det er mest hensiktsmessig med boliger som ligger nord i kommunen, med god tilgang til kollektive transportmidler, aktiviteter og nærhet til rådhuset. Konklusjon Kommunen har kostnader utover tilskudd og inntekter på refusjon da de som bosettes har behov for hjelp utover tilskuddsperioden og de fleste til de fyller 23 år. Mye av dette har sammenheng med mangelfull skolegang, og behov for grunnskoleopplæring slik at det tar tid før ungdommen er i stand til å mestre å gå på ordinær videregående skole. Ved mottak av yngre barn og ungdom fører det til et press på flere kommunale tjenester som skole, helse, PPT og barnevern. Kommunen har pr tiden to omsorgssentre med enslige mindreårige flyktninger og om lag 14 barneverninstitusjoner. I tillegg er det plassert 27 barn i fosterhjem/beredskapshjem i Vestby kommune. Flere av de plasserte barna i kommunen har store hjelpebehov som viser seg i både barnehage og skole og krever ressurser og oppfølging av flere tjenester i kommunen. Vestby kommune har prøvd ut ulike former for bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Rådmannens vurdering er at tiltaksformen bokollektiv er godt egnet for denne gruppen. Det forutsetter at ungdommen som blir bosatt kommer godt ut av hverandre og håndterer ansvaret med å bo sammen i egen bolig, da det ikke er døgnkontinuerlig bemanning tilstede. Arbeidet med enslige mindreårige flyktninger har også vist at de er en gruppe som krever mye oppfølging over tid. Økonomi, tilgangen på boliger og langtidsperspektivet i oppfølgingen gjør at rådmannen vurderer det at det er mest hensiktsmessig for Vestby kommune å fortsette å fylle opp bokollektivet som er etablert og forlenge tidligere vedtak fra 2014-17. Side 7 av 22
Dersom man ønsker å øke bosettingen av enslige mindreårige flyktninger utover dette, bør det gjøres ved å etablere flere bokollektiv og det må avsettes ytterligere ressurser. Rådmannen er av den oppfatning en utvidelse av antall bokollektiv bør avvente til staten fullfinansierer bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Vedlegg til sak Side 8 av 22
F-7/16 Høring nytt inntektssystem Saksbehandler: Sjur Authen Saksnr.: 15/05348-2 Saksgang Møtedato 1 7/16 29.02.2016 Rådmannens innstilling: 1. Vestby kommune støtter ikke en innføring av gradert basistilskudd nå, og ber departementet utrede saken videre. 2. Vestby kommune ønsker å beholde en større andel av egne skatteinntekter fra næringslivet. Side 9 av 22
SAKSUTREDNING: Bakgrunn for saken: I kommuneproposisjonen for 2016 ble det varslet at regjeringen vil foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene, og at forslag til nytt inntektssystem skal presenteres i kommuneproposisjonen for 2017. I denne gjennomgangen skal inntektssystemet også ses i sammenheng med kommunereformen. Regjeringen har sendt forslag til nytt inntektssystem for kommunene ut på høring, med høringsfrist 1. mars. På grunn av tidsfristen vil kommunen i første omgang sende inn formannskapets vedtak, mens Kommunestyrets behandling av saken vil bli ettersendt. Vurdering: Inntektssystemet til kommunene fordeler rammetilskuddet mellom kommunene og omfordeler skatteinntekter. Skatteinntekter og rammetilskudd utgjør om lag 75 % av kommunesektorens samlede inntekter. Inntektssystemet kan per i dag sies å være todelt, en politisk del og en faglig del. Den politiske delen omhandler alle elementene i systemet som er politisk interessant; distriktspolitikk, innretningen på inntektsutjevningen, elementer som inneholder skjønnsavgjørelser og lignende. Den faglige delen er kostnadsnøkkelen i utgiftsutjevningen som beregnes matematisk for å få mest mulig treffsikre kriterier med. Inntektssystemet består av flere elementer; innbyggertilskuddet, inkludert kostnadsnøkkelen i utgiftsutjevningen, de regionalpolitiske tilskuddene og de ulike skatteelementene. I høringsnotatet redegjøres det for konkrete forslag til endringer i kostnadsnøkkelen, mens det kun gis en omtale av endret innretning på de regionalpolitiske tilskuddene. Et sentralt spørsmål som drøftes i høringsnotatet er dagens kompensasjon for smådriftsulemper i kommunal tjenesteproduksjon, og i hvilken grad kommuner skal kompenseres fullt ut for denne typen kostnader. I tillegg drøftes forholdet mellom kommunenes skatteinntekter og inntektssystemet. Kommunenes interesseorganisasjon har hatt en gjennomgang av høringsnotatet, og rådmannens fremstilling bygger i hovedsak på denne, med vekt på utslag for Vestby kommune. Vurdering: Kostnadsnøkler Regjeringen har i sitt forslag til nye kostnadsnøkler foretatt en ren oppdatering av de kostnadsnøklene som gjelder i dag. Hovedsakelig er kostnadsnøklene delt i tre hovedtyper; alder, sosiale forhold og struktur. Etter rådmannens oppfatning er det kurant, og riktig, at disse oppdateres etter hvert som samfunnet endrer seg, og kostnader ved tjenesteproduksjonen forandres. Som et eksempel foreslås det å endre ett av delkriteriene for barnehagekostnader fra utdanningsnivå på befolkningen til andel heltidsansatte. Side 10 av 22
Regionalpolitiske tilskudd Vestby kommune omfattes ikke av regionalpolitiske tilskudd. Rådmannen har derfor ikke vurdert forslag til endringer i dette elementet, da det i stor grad er av rikspolitisk interesse. Endring i skattefordeling I Kommuneproposisjonen for 2016 varslet regjeringen at den ønsker at kommunene får beholde en større del av verdiskapningen lokalt og foreslo å tilbakeføre en del av selskapsskatten til kommunene. Selskapsskatten i dag tilfaller staten fullt ut. Det foreslås en moderat innføring av ny inntekt fra lokal verdiskapning ved at samlet beløp i 2017 tilsvarer om lag ett prosentpoeng av skattesatsen for selskaper. I 2013 utgjorde dette om lag 2,9 mrd kr. Når ordningen innføres fra 2017, vil den være basert på gjennomsnittlig vekst i lønnssummen i privat sektor de siste fire årene, fra 2012 til 2015. Alle kommuner som har vekst i lønnssum i denne perioden får en tilsvarende prosentvis andel av samlet selskapsskatt. I høringsnotatet gis det en beskrivelse av dagens system for skatt og skatteutjevning. Det fremmes ingen konkrete forslag til endringer i dagens modell, og er i tråd med praksisen om at dette fastsettes årlig i forbindelse med statsbudsjettet. Ordningen skal inngå i rammetilskuddet, og vil følgelig også bli omfattet av inntektsutjevningen. Selskapsskatten vil føre til reduksjon i andre frie inntekter siden nivået på kommunesektorens samlede frie inntekter ikke skal øke. Selskapsskatten skal også bli omfattet av inntektsutjevningen. I høringen er det ikke lagt frem noen beregninger av konsekvensene, og departementet sier det vil komme tilbake til dette i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2017. KS mener det er en fare for at kommuner med personskatteinntekter under landsgjennomsnittet vil tape på omleggingen, selv om de har vekst i næringslivet. Side 11 av 22
Rådmannen deler KS vurdering over ved at det er sannsynlig at en kommune som ikke har økning i lønnssummen fra privat sektor også har liten vekst i personskatten. Det kan bli en dobbel negativ effekt for noen kommuner. Ettersom selskapsskatten skal være en del av inntektsutjevningen, burde beregningene og konsekvensene av denne fremkommet i selve høringen, slik at kommunene kunne ha fått et reelt beslutningsgrunnlag. Regjeringen kommer i høringsnotatet ikke med forslag til endringer i skattens andel av kommunenes totale inntekter eller i skatteutjevningen. I notatet drøftes fordeler og ulemper ved å øke eller redusere skatteandelen. Før man vet hva regjeringen konkret vil foreslå, er det vanskelig å ha en bestemt oppfatning om dette. Samtidig kan det nok være slik at det mye av legitimiteten for skattebetalerne er at det er en nær sammenheng mellom hvor man betaler skatt, og hvor skattepengene blir brukt. Slik sett vil rådmannen anbefale at skatteandelen i kommunens inntekter ikke svekkes. Rådmannen er av den oppfatning at regjeringens skatteopplegg bør legge vekt på å premiere de kommunene som satser på, og lykkes med næringsutvikling. Innføring av nytt strukturkriterium Høringsforslaget presenterer et opplegg for å skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper, gjennom å innføre et strukturkriterium for å fastsette graderte basistilskudd. I dagens system gis basistilskuddet med et likt beløp til alle kommuner for å kompensere for smådriftsulemper. Det betyr at små kommuner får et høyere beløp per innbygger enn større kommuner, ved at alle kommuner mottar et basistilskudd. I 2016 er det på 13,2 millioner kroner. Bakgrunnen til basistilskuddet, er at alle kommuner har utgifter knyttet til det å være egen kommune. Frem til nå har det ligget som premiss at alle kommuner skal motta fullt basistilskudd og at smådriftsulempene har blitt kompensert for fullt ut. Forslaget som ligger i høringsnotatet endrer på dette. Hensikten med gradert basistilskudd er å innføre en modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper, ut fra en tanke om at smådriftsulempe ikke lengre nødvendigvis skal defineres som ufrivillige. Det er ut fra høringsnotatet vanskelig fullt ut å forstå konsekvensene av strukturkriteriet, og ikke minst mekanismene bak. Høringen gir en omtale av hvordan modellen kan utformes og noen konsekvenser av det, men viser til at endelig modell først vil bli presentert i kommuneproposisjonen for 2017 som presenteres i mai. Basert på tekst og tall frigitt fra KS synes det som om modellen, slik den er foreslått, vil kunne gi noen utilsiktede virkninger. Dagens basiskriterie er utformet slik at det bare er kommuner med mindre enn om lag 12 000 innbyggere som har smådriftsulemper. Med innføringen av gradert basiskriterie vil kommuner med 20 000-35 000 innbyggere, alt avhengig av grenseverdien som settes, få lavere rammetilskudd enn i dag selv om de ikke er målgruppen for ordningen. I praksis vil det bli fastsatt en grenseverdi, målt i antall kilometer for å nå 5 000 innbyggere, som blir styrende for hvilke kommuner som får gradert basistilskudd. Minste foreslåtte grenseverdi er 13,3 kilometer. Kommuner med kortere reiselengde Side 12 av 22
enn dette vil få en forholdsmessig reduksjon. I høringen fremgår at det graderte basiskriterie vil påvirke vektingen av kriteriene i kostnadsnøkkelen. Hvilke grenseverdier som settes vil i stor grad være skjønnsbasert og derav falle inn under den politiske delen av inntektssystemet. Det har ved flere anledninger, både fra kommunesektoren og andre interessenter, vært etterspurt å få et enklere inntektssystem. Innføringen av gradert basistilskudd medfører at inntektssystemet verken blir enklere eller lettere å forstå. All den tid det synes som om gradert basistilskudd gir andre fordelingsvirkninger mellom kommunene enn det som var hensikten, støtter ikke rådmannen en innføring av gradert basistilskudd nå. Kommunesektorens samlede inntekter vil ikke bli berørt av forslaget, fordi reduksjonen i basistilskudd vil bli beholdt i det samlede inntektssystemet, men gir omfordelingsvirkninger mellom kommunene. Etter rådmannens syn er innføringen av et strukturkriterium en vesentlig endring av inntektssystemet som burde vært gjenstand for bredere drøfting og utredning, og ikke vært en del av kommuneproposisjonen for 2017 slik det er varslet. I en egen proposisjon ville fordeler og ulemper med kriteriet kunne blitt gjenstand for en grundigere diskusjon. Virkning for Vestby kommune KS beregninger viser at Vestby kommune vil tjene 176 kr pr innbygger på endringene i kostnadsnøkler. Med dagens innbyggertall tilsvarer det 2,9 millioner kroner. Vestby kommunes innbyggere har i gjennomsnitt 3,1 km reisevei for å nå 5 tusen innbyggere. Dersom grensen settes ved 25,4 km vil Vestby tape 229 kroner pr innbygger, ved en grense på 16,5 km vil tapet bli 313 kroner pr innbygger, og ved en grense på 13,3 km blir tapet 338 kroner pr innbygger. Med dagens innbyggertall tilsvarer det henholdsvis 3,8 millioner, 5,2 millioner og 5,6 millioner. Den totale effekten av forslagene i høringsnotatet kan settes opp slik: Km for å nå 5 tusen innbyggere 25,4 16,5 13,3 Tap struktur 3 831 628 5 237 116 5 655 416 Gevinst nye nøkler 2 944 832 2 944 832 2 944 832 Sum effekt -886 796-2 292 284-2 710 584 Dersom regjeringens forslag i høringsnotatet blir vedtatt vil med andre ord Vestby kommune tape mellom 886 tusen og 2,7 millioner avhengig av hvilken avstand man legger til grunn. Alternativer Kommunestyret står fritt i denne saken. Man kan også la vær å avgi høringsuttalelse. Side 13 av 22
Konklusjon: Høringsnotatet inneholder en del positivt, men rådmannen er av den mening at en så gjennomgripende endring som å innføre et strukturkriterium burde vært gjenstand for bredere drøfting og utredning av konsekvenser. Side 14 av 22
F-8/16 Helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse Vestby kommune 2016 Saksbehandler: Rune Sletner Saksnr.: 16/00647-2 Saksgang Møtedato 1 8/16 29.02.2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret ber rådmannen følge opp rapportens anbefalinger i kapittel 5 og 6 og ber om at anbefalinger med økonomiske konsekvenser blir innarbeidet i handlingsplanen 2017 2020. Kommunestyret ber rådmannen sørge for at kommunen snarest går i dialog med NVE med sikte på å få utarbeidet faresonekart for kvikkleire i tråd med NVEs Plan for skredkartlegging. Side 15 av 22
SAKSUTREDNING: Sammendrag: Kommunene har et generelt ansvar for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet i sitt geografiske område og er det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen. Med befolkningen menes de som til enhver tid bor og oppholder seg i kommunen. Sivilbeskyttelsesloven kapittel V om kommunal beredskapsplikt pålegger kommunene å utarbeide og holde ajour en helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse (heretter kalt ROS-analyse). Forskrift om kommunal beredskapsplikt utdyper det kommunale ansvaret og setter bl.a. krav til at analysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner og ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Vestby kommune utarbeidet en helhetlig risiko og sårbarhetsvurdering i 1999. Denne er oppdatert og justert flere ganger, sist i 2011. Foreliggende utgave er utviklet etter de metodene og prinsippene som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap anbefaler i sin veileder Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen (DSB, 2014c). Den vedlagte rapporten oppsummerer arbeidet og anbefaler tiltak for videre oppfølging i kommunen. Bakgrunn for saken: Etter en utlyst konkurranse der 6 tilbydere viste interesse for oppdraget fikk firmaet Holm& Heggelund oppdraget med følgende mandat; «Det skal gjennomføres en ROS-analyse av Vestby kommune på overordnet nivå. Hovedfokus er helse og sikkerhet for kommunens innbyggere og hendelser som kan ramme en større gruppe mennesker. ROS-analysen skal kunne benyttes som utgangspunkt for utarbeidelse av beredskapsplan. Analysen skal omfatte: eksisterende og fremtidig risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen risiko og sårbarhet utenfor kommunens område som kan ha betydning for kommunen hvordan ulike risikoer og sårbarheter kan påvirke hverandre særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet behovet for befolkningsvarsling og evakuering. «Forutsetninger Analysen vurderer risiko og sårbarhet i fredstid. Den er holdt på et overordnet nivå og går ikke i detalj på alle risikoforhold i kommunen, men gir informasjon om hvor det kan være hensiktsmessig å gjøre mer detaljerte vurderinger. Analysen fungerer som et beslutningsgrunnlag for prioritering av tiltak, videreutvikling av kommunens beredskapsplaner og revisjon/utarbeidelse av kommunedelplaner. Avgrensninger Side 16 av 22
Det primære fokus for arbeidet har vært å avdekke og analysere hendelser med stor risiko for liv og helse samt de tjenestene som kommunen leverer og som er kritiske for liv og helse. Andre konsekvensdimensjoner som utslipp til ytre miljø, materielle skader, økonomiske tap og skader på omdømme er også behandlet. Manglende evne til å utføre andre lovpålagte tjenester som for eksempel kommunens og skolenes evne til å oppfylle målene i kunnskapsløftet eller full barnehagedekning inngår ikke i analysen, men identifiseres som mulige effekter av de scenarioene som er vurdert. Organisering og deltakere Arbeidet er gjennomført ved at konsulentene Holm og Heggelund har fungert som prosjektledelse og sekretariat, mens Personal og organisasjonsavdelingen i Vestby har ivaretatt rollen som styringsgruppe. Linjeorganisasjonen har vært engasjert gjennom informasjonsmøter med alle RO-ledere og dialogmøter med utvalgte ROledere. Videre er det gjennomført møter med utvalgte offentlige og private aktører. Oppsummering av arbeidsform og funnene i analysen Eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i Vestby kommune er identifisert gjennom analyser av aktuelle scenario for uønskede hendelser. For hvert scenario er risikoen vurdert ut fra sannsynligheten for at hendelsen oppstår og konsekvensene for samfunnsverdiene «Liv og helse», «Stabilitet», «Natur og miljø» og «Økonomiske og immaterielle verdier» hvis den skulle oppstå. Analysene beskriver et sett av verstefallscenario i kategoriene naturhendelser, store ulykker og tilsiktede handlinger. Valg av scenario er gjort i tett dialog med Vestby kommune og belyser kommunens nåværende og framtidas viktigste utfordringer innenfor samfunnssikkerhet. Videre er analysen et grunnlag for å revidere kommunens beredskapsplaner. I valgene av scenario er det vurdert om risiko og sårbarhet i nabokommunene kan ramme Vestby kommune direkte eller indirekte. ROS-analysene fra nabokommuner og regioner, fra interkommunale selskap som ivaretar deler av kommunens oppgaver samt de siste årenes Nasjonale risikobilder har vært gode kilder til slike vurderinger. Risiko- og sårbarhetsfaktorene kan påvirke hverandre. For hvert scenario er det vurdert om følgehendelser kan øke omfanget og påvirke håndteringen. Sårbarhet og særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur er behandlet i punkt 5.3. Vedlegg C gir oversikt over hvilke kritiske samfunnsfunksjoner som påvirkes av hvert scenario samt behov for befolkningsvarsling og evakuering. Forrige ROS-analyse for Vestby kommune hadde følgende hovedkonklusjon: «Kommunen har en beliggenhet, topografi og øvrige naturgitte forhold som i meget liten utstrekning eksponerer for hendelser utløst av naturkrefter med derpå følgende fare for skader og ødeleggelser. I all hovedsak er uønskede hendelser knyttet til menneskeskapt virksomhet.» Side 17 av 22
Den analysen som er gjort nå viser at kommunen på visse områder er mere sårbar enn tidligere. Klimautfordringene er større, deler av kommunens mest attraktive utbyggingsarealer ligger i områder med kvikkleire og Moss lufthavn Rygge er etablert som kommersiell flyplass. Som ledd i overordnet og sektorvis kommuneplanlegging bør det legges inn målsettinger og tekniske krav for robuste og redundante løsninger for kritiske samfunnsfunksjoner, som forsyning av vann og avløpshåndtering, kraft/oppvarming og fremkommelighet som tar hensyn til modeller for framtidig endret klima. Den hurtige og store veksten av bolig-, forretnings- og næringsområder gjelder nå først og fremst for Vestby sentrum, men kan i nær framtid også gjelde flere tettsteder i kommunen. Det anbefales derfor at kommunen iverksetter helhetlige konsekvensutredninger for områder med planlagte og aktuell fremtidig utbygging for å kvalitetssikre arealplanleggingen for framtidas vekst. Med E-6, Østfoldbanen, 2 mils strandlinje mot Oslofjorden og en næringsvirksomhet i stor grad basert på tilreisende publikum og turister har kommunen til enhver tid et stort antall personer innenfor sine grenser utover kommunens egne innbyggere. Større ulykker på kommunikasjonsaksene eller i kjøpesentre vil kunne kreve at kommunen bistår nødetatene. Selv om større hendelser kan involvere regionale og nasjonale myndigheter har kommunen iht. lov og forskrift ansvar for å bistå alle som til enhver har tilhold innenfor kommunens grenser. Kommunen må være forberedt på og ha et adekvat beredskapsopplegg og infrastruktur som tar hensyn til dette. Vestby kommune har generelt gode forutsetninger for å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for uønskede hendelser. Den ligger sentralt i en godt utbygd region. En enkel topografi, gode og alternative kommunikasjonsakser og godt utbygget strøm- og telenett gir kommunen gode forutsetninger for å gjenoppta sin virksomhet etter at en hendelse har inntruffet. Vannforsyningen er robust med forsyning fra MOVAR og reservevannløsninger fra samarbeidet mot Østfold i sør og Follo i nord. Kommunen er, som resten av samfunnet, sårbar for langvarig bortfall av strøm, og dette vil forsterkes i tiden framover. Denne sårbarheten kan reduseres ved å planlegge og investere i redundans og reserveløsninger. Totalt sett synes Vestby kommune å være godt forberedt på de uønskede hendelsene som kan ramme kommunen. Forslag til forbedringer avdekket gjennom ROS-analysen er oppsummert i kapittel 5 og 6. Konkrete forslag til tiltak bygger i det vesentlige på eksisterende beredskapsplan og - organisasjon og innebærer i hovedsak anbefalinger om å oppdatere planverk, lage tiltakskort, supplere analysen med sektorvise ROS-analyser og faglige vurderinger samt gjøre grundigere analyser av utvalgte geografiske områder. Behandling av revisjonsrapport ifm Samfunnssikkerhet og beredskap Side 18 av 22
Kommunestyret behandlet 8. februar sak 15/02833-6 - Revisjonsrapport ifm Samfunnssikkerhet og beredskap. Revisjonsrapporten ble utarbeidet parallelt med at Risiko- og sårbarhetsanalysen ble utarbeidet. Revisjonen hadde tilgang til en tidlig versjon av Risiko og sårbarhetsanalysen. Funnene og tilrådningene er naturlig nok på mange områder sammenfallende. Alternativer: Ingen alternativer til analysen er vurdert etter at leverandør av analysen ble valgt. Analysen i seg selv viser til en rekke alternative hendelser og reaksjoner på disse. Miljømessige konsekvenser: Analysen viser at enkelt hendelser kan ha miljømessige konsekvenser og at det er mulig å gjøre avbøtende tiltak. Disse er fremkommer i kapittel 5 og 6 i analysen. Økonomiske konsekvenser: Å etterkomme funnene i analysen vil ha økonomiske konsekvenser som ikke kan beregnes i detalj på det nåværende tidspunkt. En del av arbeidet vil kunne gjennomføres i linjen som del av daglig arbeid, mens enkelte investeringer, analyser og tiltak vil man måtte bevilge særskilt enten i tertialrapporter eller som del av handlingsplanen 2017-2020. Vurdering: Risiko og sårbarhetsanalysen er bygget på et sett av forutsetninger og kan som det er poengtert i analysen ikke ta høyde for alle eventualiteter. De 17 scenariene dekker imidlertid så mange mulige hendelser at funnene har så store overføringsverdier til andre samfunnskritiske områder at rådmannen vurderer analysen som uttømmende nok. I etterarbeidet vil det være nødvendig å vurdere om enkelte funn bør analyseres ytterligere. Behovet for ressurser vil da bli innarbeidet enten i tertialrapporter eller handlingsplan for 2017 2010. Konklusjon Den helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse for Vestby kommune viser at kommunen er godt skodd for en rekke hendelser, og at beredskapen vil bli ytterligere styrket om anbefalingene som foreligger i kapittel 5 og 6. følges opp. Analysen viser at kommunene på enkelte områder er mer utsatt enn ved gjennomføringen av forrige analyse, både grunnet økt folketall, næringsutvikling og klimatiske endringer. Konkrete forslag innebærer i hovedsak anbefalinger om å oppdatere planverk, lage tiltakskort, supplere analysen med sektorvise ROS-analyser og faglige vurderinger samt gjøre grundigere analyser av utvalgte geografiske områder. En rekke av de anbefalte tiltakene medfører kostnader. Disse vil rådmannen innarbeide i tertialrapporter og handlingsplanen 2017 2020. Storparten av disse kostnadene er knyttet til nødstrøm. Et behov som blir større og større på grunn av at både helserelaterte systemer, vann, kloakk og oppvarming er avhengig av IKT relaterte strømavhengige styringssystemer. Side 19 av 22
Kommunen bør snarest går i dialog med NVE med sikte på å få utarbeidet faresonekart for kvikkleire i tråd med NVEs Plan for skredkartlegging Side 20 av 22
F-9/16 Regelmessig torghandel Son torg - evaluering og forlengelse av avtale Saksbehandler: Randi Engeseth Saksnr.: 16/00784-1 Saksgang Møtedato 1 9/16 29.02.2016 2 Kommunestyret 14.03.2016 Rådmannens innstilling: 1. Son Næringsforening disponerer torget til torghandel gratis ut 2017. 2. Ordningen evalueres administrativt høsten 2017. 3. Rådmannen delegeres fullmakt til å inngå videre avtaler med Son Næringsforening om bruk av torget til torghandel etter 2017. Vedlegg: Oppsummering torgdrift i Son 2015.docx SAKSUTREDNING: Bakgrunn for saken: Kommunestyret i Vestby kommune vedtok følgende den 9.3.15; «Vestby kommune ønsker å tillate torghandel på Son torg som en prøveordning i første omgang for 2015. Videre avtaler med Son Næringsforening gjøres mellom Vestby kommune og Son Næringsforening. I prøveperioden disponerer Son Næringsforening torget gratis. Prøveordningen evalueres høsten 2015.» Prøveordningen med torghandel på Son torg i 2015 er gjennomført og Son Næringsforening har levert sin evaluering med et ønske om videre drift av torghandel på Son torg. Vurdering: I kommunestyresaken som ble behandlet i mars 2015 ble disse momentene trukket frem som viktige for Vestby kommune: Administrasjonen er i utgangspunktet positiv til initiativet da det vil kunne bidra til å løfte frem økt bruk av torget og bidra til flere besøkende i Son sentrum gjennom sesongen. Ved å låse Son torg til fast aktivitet hver eneste lørdag gjennom året vil det legge store begrensninger på annen bruk av torget. Denne problemstillingen kan la seg løse gjennom dialog og god planlegging. Etter vedtaket utarbeidet Vestby kommune en leieavtale med Son Næringsforening om en inngjerdet del av Son torg. Side 21 av 22
I denne avtalen er det blant annet beskrevet at utleien ikke skal være til hinder eller ulemper for kommunens ordinære virksomhet i henhold til lov, forskrift, overordnede føringer eller kommunale vedtak. Faste leietakere skal vike plass for kommunens egen virksomhet og/eller arrangement dersom dette varsles minst 3 uker 21 dager på forhånd. Utfra dette synes begrensningene som kunne blitt ved å låse en fast dag til torghandel ivaretatt. Torghandelen har gitt liv og røre i Son sentrum. Torget har disse dagene blitt et sted der folk møtes og slår av en prat. Musikanter og andre kunstnere har også benyttet torghandelen som arena for kulturinnslag. Son Næringsforenings oppsummering er positivt når det kommer til markedsføring, utstillere, økonomi og praktiske utfordringer. Evalueringen til Son Næringsforening forteller om fornøyde utstillere, hvor ingen har hatt noe å utsette på praktisk gjennomføring. Publikum har møtt opp og tilbudet er blitt godt mottatt av lokalbefolkningen og tilreisende. Vestby kommune sin erfaring er også positiv. Det har vært et godt samarbeid og god kommunikasjon med Son Næringsforening og torgansvarlig og kommunen har ikke mottatt noen negative tilbakemeldinger i forhold til samarbeid eller sambruk med andre arrangører på torgdagene. Det har ikke vært noen tekniske ulemper med tanke på parkering eller annen fremkommelighet. For få parkeringsplasser i Son sentrum kan by på problemer, men disse problemene bør løses uavhengig av torghandel eller ikke. Økonomiske konsekvenser: Vedtatt betalingsregulativ for Son torg i 2016 for kommersielle leietaker er kr. 250,- pr time. Torghandelen foregår hver lørdag fra kl 10-15, i perioden mai måned til september måned. Dersom Son Næringsforening fortsatt skal disponere torget gratis får kommunen et inntektstap på 21.250,-. Alternativer: Kommunestyret står fritt i denne saken. Torget kan leies ut til torghandel gratis, eller mot betaling, og kommunestyret kan også si nei til fast torghandel. Konklusjon: Rådmannen ser positivt på torghandel i Son, og mener det er et godt tilskudd til lokalsamfunnet. Rådmannen er av den oppfatning at tiltaket er i grenseland av hva som er økonomisk bærekraftig, og mener derfor at Son Næringsforening bør disponere arealet gratis også i fremtiden. Vedlegg til sak Side 22 av 22