Ullensaker kommune Postboks 470 2051 Jessheim Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.: 2012/6552 Deres dato: 12.1.2015 Vår ref.: 2012/7398-26 M-NA Saksbehandler: Mads Jørgen Lindahl Direktetelefon: 22 00 36 74 Dato: 26.2.2015 Ullensaker kommune - kommuneplan 2015-2030 - offentlig ettersyn - Fylkesmannens uttalelse Vi viser til brev fra Ullensaker kommune av 12.1.2015. Statens kartverk har ikke godkjent den tekniske kvaliteten på oversendelsen av kommuneplankartet (i SOSI-standard). Fylkesmannen legger oversendt kommuneplankart i pdf-format til grunn for vår uttalelse. Kommunen har bekreftet at kommuneplankart i SOSI-format vil bli rettet før endelig vedtak. Fylkesmannen anser at konsekvensvurderingen i hovedsak er oversiktlig og god. Vi påpeker likevel at nesten alle naturtypelokalitetene som ligger inne i Naturbase per i dag er angitt kartlagt i 2000. Det betyr at det vil være nødvendig med egne kartlegginger av biologisk mangfold på reguleringsplannivå med risiko for at utbygginger ikke kan realiseres fordi viktige naturverdier avdekkes. Omfanget av nye bilbaserte boligfelt utenfor tettstedsstrukturen er stort og vil bidra til å undergrave strategien for konsentrert knutepunktutvikling og være i vesentlig konflikt med nasjonal politikk for samordnet areal- og transportplanlegging. Det fremmes derfor innsigelse til områdene 3, 9, 32, 34, 35, 38, 42, 47, 58, 59, 62, 65, 72, 89, 91, 97, 109. De fleste av disse områdene er i tillegg i konflikt med jordvernhensyn. Kommunen bør oppdatere listen over nasjonale og regionale føringer i vedlegg til kommuneplanen og i konsekvensutredningen. Enkelte føringer det vises til er erstattet med nyere. Overordnede føringer som skal vurderes og ivaretas i kommunal planlegging er listet opp i Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene av 10. april 2014 (www.fmoa.no, under plan og bygg, arealforvaltning ) samt i Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging av 24.6.2011 (se www.planlegging.no). Fylkesmannen har med fokus på prioriterte politikkområder vurdert planforslaget, og har følgende konkrete merknader knyttet til nasjonale og viktige regionale interesser.
Utbyggingsmønster, areal og transport, klima og energi Ullensaker kommune har laget en oversiktlig kommuneplan med gode konsekvensutredninger. Vi støtter kommunens overordnede føringer og arealstrategier beskrevet i kapittel 2.7. Med utgangspunkt i arealtilgang har kommunen satt det langsiktige fordelingsmålet slik: Mer enn 70 % i Jessheim, 15 % i Kløfta og resterende vekst hovedsakelig til Nordkisa og Borgen. Vi har tro på at dette lar seg realisere i planperioden, men kommunen må ta grep for å hindre for stor vekst utenfor Jessheim og Kløfta. Tidligere rammer for bygging, med tradisjonelle eneboligfelt, utfordres. Undersøkelser utført i sammenheng med utarbeidelsen av den regionale planen for areal- og transport viser imidlertid en sterk etterspørsel etter leiligheter. Med dette planforslaget legger kommunen til rette for at fremtidig utvikling skal baseres på nasjonale og regionale prinsipper for samordnet areal- og transportplanlegging med vekt på knutepunktutvikling og konsentrasjon rundt kollektive transporttilbud. Fylkesmannen viser til gjeldende nasjonale føringer for miljøvennlig by- og tettstedsutvikling og samordnet areal- og transportutvikling. Følgende styringsdokumenter er spesielt viktige: Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (SPR- BATP) St.meld. nr.21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk Meld. St.26 (2012-2013) Nasjonal transportplan 2014-2023 I vår region er transportsektoren den største kilden til klimagassutslipp og til lokal forurensning. Det må derfor føres en utbyggings- og lokaliseringspolitikk som reduserer transportbehovet og som gir grunnlag for en sterkere satsing på kollektivtransport, sykkel og gange. Kollektivtransport står svakt i konkurransen med personbil i flere deler av kommunen. Dette tilsier en satsing på utvikling og boligbygging i tilknytning til jernbanestasjoner. Avstanden til daglige gjøremål og lokale servicetilbud er en viktig premiss for å få redusert bilbruk og økt sykkel og gange. Reisevaneundersøkelser viser at ca. en tredel av alle bilreiser er under 3 km. Andelen gangturer er ca. 80 % når avstanden er mindre enn 500 meter. Det må i tillegg tas i bruk restriktive virkemidler for å redusere bilbruken gjennom utvikling av en helhetlig parkeringspolitikk. Boligpotensialet i gjeldende kommuneplan og kommunedelplaner er på om lag 11.000 boenheter (jf. boligbyggeprogrammet 2014). Årlig måltall for boligbygging i kommunen økes fra 350 til 500 for å møte den ventede veksten. Dette fremkommer også av kommuneplanens samfunnsdel. Ullensaker kommune har utarbeidet tre gode kommunedelplaner for sentrale deler av Jessheim. Som følge av dette er Ullensaker den kommunen på Øvre Romerike som er best forberedt på å ta imot en sentralisert vekst i tråd med Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus. Likevel er det lagt inn flere områder som innebærer en utbygging som avviker fra prinsippet om fortetting nær sentrum og langs stasjoner på banene. Disse områdene vil gi mer spredt utbygging av enkeltboliger uten tilstrekkelig kollektivdekning, særlig mellom Jessheim og Algarheim. Fortettings- og transformasjonspotensialet i eksisterende byggesone må utnyttes før nye arealer tas i bruk. Jordvern, økt matproduksjon og kulturlandskap Det er positivt at kommunen har utarbeidet en langsiktig landbruksstrategi og et arealressurskart med ambisiøse mål om å sikre dyrka og dyrkbar jord. Vi viser til mål for jordvern og økt matproduksjon i Meld. St. 9 (2011-2012) Om landbruks- og matpolitikken.
Kommunen har store arealreserver til utbyggingsformål som ikke er utnyttet i gjeldende kommuneplan der næringsområder omfatter svært mye dyrkbar jord. Nye utbyggingsforslag medfører at totalt 625 dekar blir omdisponert, hvor 113 dekar er dyrka jord og 512 dekar er dyrkbar jord, jf. ettersendte arealtall fra kommunen. Om lag 43 dekar dyrkbar jord i arealforslag 89 foreslås tilbakeført til LNF-formål. Nasjonale og regionale jordvernhensyn tilsier at kommunen bør ta flere av arealforslagene på dyrka og dyrkbar jord ut av planen. Kommunen opplyser at de samlete arealtallene for omdisponering av dyrka og dyrkbar jord vil bli innarbeidet før videre behandling av planen. Innsigelser til arealforslagene Fylkesmannen mener at omfanget av nye bilbaserte boligfelt med stor avstand til kollektivbasert tettstedsstruktur er i konflikt med nasjonal politikk for samordnet bolig-, arealog transportplanlegging. Selv om hvert felt isolert sett er av lite omfang, vurderes de foreslåtte utbyggingsområdene samlet sett å være i strid med nasjonale mål for bolig-, transport- og arealplanlegging. På denne bakgrunn har vi følgende innsigelser: Øst for Jessheim, Gystad, Ekornrud, Algarheim m fl forslag nr 3, 9, 32, 42, 59, 62, 72, 89 og 91: Ut fra en helhetlig vurdering av hensynet til langsiktig utbyggingsmønster, herunder nasjonale retningslinjene for areal- og transport, kommunens egne arealstrategier og valgte utviklingsretninger for Jessheim, samt hensynet til jordvern og naturverdier, vil det være feil å legge opp til videre utbygging i denne retningen. Det er, slik vi ser det, ikke dokumentert behov for utbygging som tilsier at hensynet til dyrka og dyrkbar jord, klima og naturverdier bør vike. Vi fremmer derfor en samlet innsigelse til områdene 3, 9, 32, 42, 59, 62, 72, 89 og 91. Alle innsigelsene unntatt innsigelse til arealforslag 89 er knyttet til både jordvernhensyn og SPR- BATP. Det er en betydelig utbyggingsreserve i denne utbyggingsretningen i gjeldende planer. Eksisterende boliger generer mye biltrafikk. De ligger fra 1,5 km til mer enn 4 km fra Jessheim sentrum, har et begrenset kollektivtilbud og en lav kollektivandel. Derfor har vi også tidligere i høringsprosessen oppfordret kommunen til å ta ut områder som ikke er regulert. Planbeskrivelsen bekrefter at ønskede, framtidige vekstretninger for Jessheim er nordover og sørover. Arealforslag 38, 97, 109 og 118: Kommunen ønsker næringsetableringer også utenfor knutepunkt. Det er imidlertid allerede avsatt store arealreserver til næringsformål. Vi kan ikke se at kommunen har dokumentert behov for å avsette nye områder til næringsformål. Ut fra hensynet til jordvern og store sammenhengende landbruksområder fraråder vi område 118. Områdene er, slik vi ser det, uegnet for reiseintensiv virksomhet som detaljhandel og kontor. Etter vår vurdering er områdene kun egnet for lager- og logistikkvirksomhet. Det er ikke konkretisert hvilken type næringsvirksomhet man ønsker å tilrettelegge for. Dersom kommunen kommer til at områdene likevel skal beholdes må formålet avgrenses til virksomhet som ikke er reiseintensiv, dvs. lager og logistikk. Dette må sikres i kommuneplanens bestemmelser og Fylkesmannen fremmer innsigelse for arealforslag 38, 97, 109 og 118 slik forslaget nå foreligger. Dersom denne forutsetningen oppfylles vil innsigelsene til disse arealbestemmelsene kunne trekkes. Borgen, arealforslag 47 og forretning: Området avsatt til forretning ble avklart i mekling for kommunedelplanen. Dersom dette ikke lar seg realisere, forventer vi at området tilbakeføres til
LNF-formål. Arealforslag 47 ligger 1,6 km unna nærmeste kollektivtransport. Kommunen beskriver selv kollektivdekningen for området som dårlig. Forslaget anses derfor å være i strid med nasjonale og regionale føringer for areal og transport. Det finnes allerede en stor utbyggingsreserve i området. Fylkesmannen fremmer innsigelse til arealforslag 47. Arealforslag 107: Dette er lagt innenfor Elstad landskapsvernområde som har en egen forskrift med strenge føringer for forvaltning. Det er, slik vi ser det, svært uheldig å legge ut arealer innenfor et eksisterende verneområde til byggeformål. Tiltak innenfor landskapsvernområdet krever for øvrig en egen tillatelse. Fylkesmannen fremmer på denne bakgrunn innsigelse til arealforslag 107. Arealforslag 5: Store deler av boligområde 5 ligger innenfor miljøsonen til E6 hvor det er byggeforbud. Det er svært uheldig å etablere boliger i dette området på grunn av både støy og luftforurensning. Fylkesmannen fremmer innsigelse til etablering av boligområde 5 som ligger i miljøsonen til E6 hvor det er byggeforbud. Sand, arealforslag 34, 35, 58, 65: Samlet medfører dette en omdisponering av ca. 15 dekar fulldyrka jord, og er ikke i samsvar med overordnede føringer for jordvern, areal- og transportplanlegging. Sand ligger i stor avstand til kollektivbasert tettstedsstruktur. Fylkesmannen er kjent med at det pågår et arbeid for å etablere en tredje rullebane øst for flyplassen. Dersom dette realiseres vil boligområdet Sand bli eksponert for økt støy, og muligens vil deler av området bli liggende i rød flystøysone. Områdene 34, 35, 58 og 64 er også i strid med overordnede føringer for jordvern, areal- og transportplanlegging. Fylkesmannen fremmer ut fra dette innsigelse til områdene 34, 35, 58 og 64. Nye boligområder på Sand 34, 35, 58 og 64 ligger i tilegg tett på en kjede med mindre tjern. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet som berører naturmangfold. Vi anser at naturmangfoldet i området ikke er godt nok belyst, og at effektene av tiltaket er ukjent, jf. kunnskapskravet i 8. Det er grunn til å tro at det kan være betydningsfulle sammenhenger mellom tjernene og viktige leveområder for amfibier som kan bli berørt av en utbygging. Skytebane arealforslag 83: Begge alternativene for skytebane vil på grunn av nærheten til viltovergangen kunne redusere bruken og effekten av denne betydelig. Arealforslaget er i tilegg uheldig ut fra jordvernhensyn. Det fremmes innsigelse til område 83 av hensyn til viltovergangen. Fylkesmannen har følgende merknader til arealplanforslagene: Jessheim Syd arealforslag 29: Dette berører ca. 72 dekar fulldyrka jord. Vi viser til innsigelse ved behandlingen av byplan Jessheim og de forutsetninger som må ligge til grunn for at sentrumsnær dyrka jord i område 29 kan omdisponeres. Kløfta arealforslag 100: Fylkesmannen fraråder at området omdisponeres til boligformål. Området grenser til et sammenhengende landbruksområde og ligger langt fra sentrum/stasjonen. Områder til masseuttak i kommuneplanen: Områdene berører mye dyrkbar jord. Etter endt masseuttak bør slike områder tilbakeføres til LNF-formål.
Kombinert formål 113, Nordby nord. Fylkesmannen fraråder utbygging på ca. 150 dekar dyrkbar jord ut fra jordvernhensyn. Kommunens forutsetning om togstasjon kan ikke oppfylles i denne planperioden slik vi forstår det. Areal til gravplass i dette området har vi ikke merknader til. Nordkisa: Det er store utbyggingsreserver i Nordkisa på dyrka jord i gjeldende planer. Vi fraråder fremtidig boligområde på fulldyrka jord syd for fv. 450. I kommunedelplanen var arealet foreslått til LNF-formål. Vi la dette til grunn da vi aksepterte at noe dyrka jord på vestsiden av Nordkisa skulle kunne omdisponeres, jf. vår uttalelse av 7.7.2010. * * * Samfunnssikkerhet og beredskap ROS-analysen og konsekvensutredningene som er utført for nye utbyggingsområder viser i stor grad farepotensialet ved utbyggingsområdene slik 4.3 i plan- og bygningsloven stiller krav om. Områder med fare, risiko eller sårbarhet skal avmerkes i planen som hensynssone, jfr. 11-8. Ras og skredfare er avmerket på kommuneplankartet. Vi ber om at planbestemmelsen 2.4 siste setning stryker «i regulerte områder». Dette vil bedre kunne ivareta sikkerhet mht. til kvikkleire. Det bør også henvises til NVEs veileder 7/2014 i bestemmelsen. Støy Gul flystøysone er en vurderingssone hvor kommunen bør utvise varsomhet med å tillate etablering av bygninger med støyfølsomt bruk. Fylkesmannen viser til Veileder M-128 til Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 som peker på at det kan være vanskelig å støyskjerme fasade og uteoppholdsareal. Fordi det vil være vanskelig å tilfredsstille støygrensene fullt ut for alle fasader sier veilederen at oppføring av nye bygninger til støyfølsomt bruk i gul flystøysone bør være begrunnet i forhold til kriteriene for avvik slik det er beskrevet i T-1442 pkt.3.2.1. I tilknytning til samordnet areal- og transportplanlegging kan det være aktuelt med en høy arealutnyttelse i sentrumsområder og kollektivknutepunkt, og det kan tillates etablering av bygninger med støyfølsomt bruk i gul flystøysone. Vi er kjent med at det pågår et arbeid for å etablere en tredje rullebane øst for flyplassen. Sand er ikke et slikt sentrumsområde eller kollektivknutepunkt og oppfyller dermed ikke kriteriene. Dersom dette realiseres vil de foreslåtte nye boligområdene på Sand, arealforslag 34, 35, 58 og 64 bli eksponert for økt støy, og muligens bli liggende i rød flystøysone. Kommentar til bestemmelsene relatert til støy I siste avsnitt i 7 Støy, ser vi en motsetning som i tilfelle bør endres. Det bør stå: Alle boenheter skal ha en stille side. Bestemmelse vedrørende LNF-områder med spredt boligbygging Jessheim er by og regionsenter og Ullensaker kommune er en presskommune med en befolkningsvekst på landstoppen. LNF-områder med spredt boligbygging er et arealformål som benyttes i kommuner med svært liten utbygging der det er vanskelig å forutsi hvor stor veksten vil bli. Ullensaker kommune har ikke denne typen utfordring. Derfor vil det være i tråd med kommunens egen arealstrategi om vekst i utvalgte områder å legge restriktive føringer i forhold til spredt utbygging. Det er ikke vist i plankartet hvor kommunen tenker at bestemmelsen skal gjelde slik plan- og bygningsloven forutsetter. På dette grunnlaget fremmer vi innsigelse mot bruk av formålet «LNF-områder med spredt boligbygging» med tilhørende bestemmelse.
Naturmangfold Vår vurdering er at konsekvensvurderingen er oversiktlig og god. Det bør likevel påpekes at nesten alle de 142 naturtypelokalitetene som ligger inne i Naturbase per i dag er angitt kartlagt i forbindelse med første generasjons naturtypekartlegging i 2000. Kun et fåtall lokaliteter (8) er kommet til etter denne innleggelsen, og kun 2 etter 2007. Fylkesmannen utarbeidet i 2014 en rapport som dokumenterer kartleggingsstatus for viktige naturtyper i Oslo og Akershus. Her framgår det at Ullensaker kommune er ufullstendig kartlagt. Dette betyr at det for flere områder vil være nødvendig med kartlegging av biologisk mangfold, og det er en risiko for at utbygging ikke kan realiseres grunnet viktige naturverdier. Den rødlistede naturtypen ravinedal er ett eksempel på en viktig naturtype som ikke er kartlagt. Vi oppfordrer derfor kommunen til å gjennomføre kartlegging av naturtyper med sikte på å oppnå en god kartleggingsstatus for å unngå arealkonflikter og eventuelle påfølgende innsigelser til reguleringsplaner. Vannforvaltning, klimatilpasning og overvann Bærekraftig og helhetlig vannforvaltning: Vannforvaltning er en viktig del av kommunens areal- og samfunnsplanlegging. Kommunen er en viktig aktør og samarbeidspartner i arbeidet med å følge opp regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram som skal vedtas i fylkestinget i 2015. Den sterke befolkningsveksten gjør at spesifikke planbehov knyttet til vann bør følges opp i kommende planstrategier. Kritisk VA-infrastruktur Økte belastninger på avløpsrenseanlegg, stadige fortettinger av arealene og flere nye tiltak i undergrunnen stiller krav til langsiktig planlegging for å sikre sentral VA-infrastruktur. I tillegg vil hensynet til klimaendringer bli et viktig grunnlag for avløpsvirksomhetens planarbeid. Kompetanse på klimatilpasning i avløpssektoren bør styrkes for bedre å kunne utvikle robuste og helhetlige avløpssystemer. Kapasitetsgrensen for sentralrenseanlegget Gardermoen vil bli overskredet om få år på grunn av den sterke befolknings- og næringsveksten i rensedistriktet. Dette vil også gjelde Kløfta renseanlegg. Kommunen må påregne store kostnadsøkninger på avløpssektoren fremover. Overvann Klimaframskrivningene tilsier mer nedbør og hyppigere episoder med ekstremvær. Sammen med den økte urbaniseringen i Jessheim- og Kløftaområdet vil dette føre til økte utfordringer i overvannsdisponering og avløp. Det må være et mål at minst mulig nedbør/overvann føres inn sammen med spillvannet i det kommunale avløpssystemet for å unngå økte utslipp fra renseanlegg og overløp til vannforekomstene. I 2.3 foreslås innført bestemmelser om lokal overvannsdisponering på egen tomt, og utnyttelse av overvann som en ressurs. Dette bør også gjelde for eksisterende bebyggelse. Vi forutsetter at disse prinsippene legges til grunn for alle reguleringsplaner i kommunen. Det er behov for nærmere avklaring av prinsipper og sammenhenger med avløpsinfrastruktur, blant annet overvann fra veisystemene. Det anbefales at det utarbeides en retningslinje til denne bestemmelsen som kan brukes i kommunens byggesaksbehandling. Etablering av flomveier er en viktig del av kommunens klimatilpasning. Dette bør sikres gjennom bruk av hensynssone i arealbestemmelsene, og særlig som del av by- og tettstedsutviklingen i Jessheim og Kløfta. Folkehelse Folkehelse får stor oppmerksomhet både i samfunnsdelen og arealdelen av planen, og det er utarbeidet et statistikkgrunnlag som start på oversiktsdokumentet. Kommunen legger stor vekt på
å følge målsettingen i regional areal- og transportplan for Oslo og Akershus, sammenhengende grøntområder, sykkel- gang og turstier, økning av kollektivtransport. Mange av områdene har blitt vurdert gjennom konsekvensanalyser. Det er viktig at den modellen som velges for fremtidig arealutvikling i størst mulig grad tar helsemessige hensyn og møter de viktigste utfordringene som kommunen står overfor. Vi har videre merket oss at det skal utarbeides strategidokumenter som også skal legges til grunn for å styrke folkehelsen. Kommunen vil arbeide for at innbyggerne skal få et helhetlig tjenestetilbud med høy kvalitet på tjenester. De ulike områdene innen helsetjenesten skal i større grad fokusere på det forebyggende og helsefremmende perspektivet. Dette er bra. Fylkesmannen vil tilrå at den fremtidige utviklingen av helse- og omsorgstjenestetilbudet får tydelig forankring i samfunnsdelens mål og visjoner, i tillegg til at det utarbeides egne strategidokumenter. Vi savner imidlertid en egen omtale av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, samt et samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Barn og unge Ullensaker kommune er i stor vekst med en økende andel innbyggere med innvandrerbakgrunn. Med et slikt bakteppe er det svært viktig at kommunen har fokus på barn og unges oppvekstsvilkår, og da spesielt integrering av barn og unge med innvandrerbakgrunn. Vi vil i denne sammenheng spesielt fremheve betydningen av god barnehage- og skolekapasitet. Barnehage og skole er svært viktige arenaer for å sikre integrering og gode oppvekstsvilkår for barn og unge. Fylkesmannen synes derfor det er bra at kommunen har utarbeidet en strategiplan for barnehagene, og at en strategiplan for skolekapasitet 2015-2019 er under arbeid. En kommune i så stor vekst som Ullensaker må tilse at tilstrekkelig skolekapasitet også er sikret i forhold til forventet vekst. Kommunen må påregne kostnadsøkninger på skolesektoren fremover. I samfunnsdelen i kommuneplanen kommer det tydelig frem at Ullensaker er bevisst på hvor viktig det er med tilrettelegging for å sikre at barn og unge skal ha gode oppvekstsvilkår. Barn og unges interesser knyttes opp mot kultur, idrett, folkehelse, samfunnsdeltagelse, ivaretakelse og utforming av grøntstruktur, infrastruktur og boligbebyggelse. Kommunen har også foreslått et nytt strategidokument Barn og unge. I kommuneplanens handlingsdel fremgår det at det fremover skal arbeides med tilrettelegging for tilstrekkelig barnehagekapasitet i takt med befolkningsveksten, utvikling av funksjonelle skolebygg og utvikling av infrastruktur i form av gang- og sykkelveier. Vi vil i den forbindelse presisere at utvikling av trygge skoleveier i form av gang- og sykkelveier er spesielt viktig. Ullensaker har i dag flere skoleveier som gir rett på skoleskyss som følge av mangel på trygghet. Nye boligfelt må også få etablert trygge gang- og sykkelveier. Det er bra at utbygging av gang- og sykkelveier skal prioriteres fremover, men tilrår at utvikling av trygge skoleveier blir eksplisitt framhevet i kommuneplanens handlingsdel. Med hilsen Are Hedèn fylkesmiljøvernsjef Morten Ingvaldsen landbruksdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent.
Hovedsaksbehandler: Mads Jørgen Lindahl Landbruk: Anette Søraas Vann og overvann: Simon Haraldsen Samfunnssikkerhet: Kari Elisabeth Morbech Støy: Marit Lillesveen Barn og unge: Trine Andresen Folkehelse: Jorunn Hunderi Kopi til: Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 Oslo Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Statens vegvesen, Region øst Postboks 1010 Skurva 2605 Lillehammer