SØKNAD OM: DELTAKELSE BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM FOR KOMMUNER.

SØKNAD OM: DELTAKELSE BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM FOR KOMMUNER. 1. Formalia om kommunen - programansvarlig søker Kommunenavn: Adresse: Programnavn: Halden kommune Postboks 150, 1751 Halden Rett til egen bolig fra prinsipp til praksis Kontaktperson hos søker: Enhetsleder Øystein Lie E-mail: oystein.lie@halden.kommune.no Tlf: 95146080 2. Begrunnelse for søknaden Å legge til rette for at den enkelte skal kunne bo i sin egen bolig, er et grunnleggende prinsipp når Halden kommune skal utvikle sine omsorgs- og oppfølgingstjenester. Dette prinsippet er lagt som føring i vedtatte planer og videreføres i den overordnede Helse- og Omsorgsplanen som vedtas i løpet av våren 2010. Halden kommune ønsker å delta i Husbankens Boligsosiale Utviklingsprogram fordi: - Kommunen står fortsatt overfor betydelige boligsosiale utfordringer på flere områder. - Det er ønskelig å finne gode modeller for det boligsosiale arbeidet, som i større grad ivaretar fleksibiliteten og behovene til brukere med særlig stort behov for kommunens bistand - Det er behov for å utarbeide en plan for å utvikle den kommunale boligmassen, slik at den i større grad fanger opp behovene til dagens -, og fremtidens brukere. - De kommunale tjenestene ønsker å få innsikt i erfaringer fra andre kommuner og hvordan konkrete boligsosiale utfordringer er håndtert. - Halden kommune har behov for å utvikle metoder for å analysere boligsosiale behov og effekter av ulike tiltak, rettet mot innbygger med behov for kommunens bistand til å skaffe- og beholde bolig. Det er gjennomgående og oppriktig motivasjon i den politiske, administrative og faglige ledelsen til å prioritere det boligsosiale området. Dette tydeliggjøres også ved at formannskapet har sluttet seg til at søkeprosessen skal igangsettes. Så langt har de kommunale tjenestene ikke hatt tilstrekkelig gjennomføringsevne og kunnskap til å sikre at de gode intensjonene og prinsippene fullt ut omsettes til faktiske endringer i måten brukernes boligsosiale behov ivaretas på. Deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram innebærer et forpliktende samarbeid med Husbanken. Programmet bidrar til at kommunen får tilgang på de nødvendige ressursene og kompetansen i det boligsosiale arbeidet. Gjennom deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram, blir Halden kommune bedre i stand til å bidra til at retten til å bo i egen bolig blir mer enn et prinsipp. Fokus i planfasen: I første omgang ønsker kommunen å etablere et solid grunnlag for det videre arbeidet med den boligsosiale planleggingen. Man har erfart at det er betydelige utfordringer på enkelte områder og vi har en antakelse av hvordan den boligsosiale status er på en del områder. I planfasen ønsker vi særlig å få mer innsikt i følgende forhold: - Hvordan er de boligsosiale problemstillingene ivaretatt i ulike deler av kommunens virksomhet? - Hva er status når det gjelder den boligsosiale kompetansen, og hvordan dekkes de ansattes behov for 1

informasjon på området? - Hvordan fungerer informasjonsflyten overfor kommunens innbyggere generelt og overfor personer i de utsatte gruppene spesielt? - Hvordan utnyttes de boligsosiale virkemidlene? - Hva er sammenhengen mellom boligsituasjonen og behovet for omsorgs- og oppfølgingstjenester? Med bakgrunn i de funn som fremkommer gjennom analysearbeidet, vil det utarbeides en plan for kommunens boligsosiale virksomhet i programperioden. 3. Utfordringer Halden kommune som bomiljø: Halden er Østfolds største kommune i utstrekning, med en avstand på 60 km mellom kommunens ytterkanter. Bomiljøene varierer fra tett bymessig bebyggelse i sentrum til spredt eneboligbebyggelse i de mer grisgrendte strøk av byen. Halden har et relativt velfungerende boligmarked. Det er god tilgang på boliger i et vidt spekter av typer, størrelser og prisnivåer. Det generelle prisnivået ligger noe under det man finner i de andre Østfoldbyene. Det er et stort utbud av utleieboliger, og det har i perioder vært overkapasitet. Dette har både påvirket prisnivået og utleieres vilje til å leie ut, også til personer som ellers ville kunne fått problemer med å skaffe bolig. Imidlertid viser erfaringene, at dette markedet over tid ikke er egnet for de mest utsatte. Haldens innbyggere ønsker primært å bli boende i egen kommune. Kommunen oppleves som attraktiv tilflyttingskommune blant personer med flyktning- og innvandrerbakgrunn. Det er tilgang på boliger, og nærheten til Sverige som oppleves positivt for mange i den gruppen. Halden er nå vertskommune for et av landets største fengsler og har også landets største Evangeliesenter innenfor sine grenser. Begge disse institusjonene vil medføre betydelig aktivitet når det gjelder botrening i forbindelse med soning og behandling. Det er grunn til å tro at et betydelig antall personer ønsker å etablere seg i nærområdet etter endt behandling. Behov i programperioden: Ut fra erfaringer fra den daglige virksomheten i kommunen, har man identifisert noen utfordringer som kan bli en del av arbeidet med det boligsosiale utviklingsprogrammet. Styrking av det forebyggende arbeidet: Forebygging på det boligsosiale området innebærer å sette i verk tiltak som: - Øker den enkelte innbyggers evne til selv å skaffe seg bolig i det ordinære boligmarkedet. - Bidrar til at den enkelte kan opprettholde et stabilt boligforhold. De aller fleste som har, eller som står i fare for å få, boligsosiale problemer, har kontakt med en eller flere kommunale tjenester og/eller NAV- kontoret. De ansatte i disse virksomhetene ivaretar en viktig veiledningsfunksjon, som også omfatter boligproblematikk. For å styrke veiledningsfunksjonene er det nødvendig med økt kompetanse om det boligsosiale tilbudet. Tilrettelagt bolig som alternativ til institusjon Halden vil i løpet av programperioden få økt etterspørsel etter tilbud til personer med omfattende 2

omsorgs- og oppfølgingsbehov. Dette dreier seg både om eldre pleietrengende, yngre funksjonshemmede, personer med psykiske lidelser og rusavhengige. I tillegg til en påkrevd økning av kapasiteten på institusjonssiden, spesielt sykehjemsplasser, vil man måtte utrede og utprøve om brukerne i større grad kan gis mulighet til å bli boende i egen bolig, som alternativ til en institusjonsplass. Ambisjonen om å kunne redusere presset på bruken av institusjonsplasser gjennom styrking av tjenestetilbudet til brukere i egen bolig, vil kreve ny kompetanse og arbeidsformer. Hvordan ivareta de ansattes behov for et forsvarlig arbeidsmiljø og en fungerende arbeidsplass, samtidig som boligen skal være et privat hjem for beboeren? Halden kommune ønsker også å utrede hvilke muligheter bruk av moderne teknologi gir, når det gjelder å tilrettelegge for at bruker kan bo i eget hjem, samtidig som behovet for nødvendige tjenester kan ivaretas innenfor rimelige ressursmessige rammer. Halden kommune er i dialog med Husbanken om nye prosjekter - framtidige modeller for boliger/sykehjem. Det utarbeides dialogskisser, som framlegges Husbanken i løpet av våren 2010. Skissene vil ta utgangspunkt i modeller der utleie, omsorg og sykehjem blir sett i en helhet. Dette prosjektet skal gi et fleksibelt tjenestetilbud for de målgrupper kommunen skal prioritere, samt sikre de som ønsker det, mulighet til å eie sin egen bolig. Halden kommune ønsker å få med Husbanken på å finne fleksible løsninger innenfor de etablerte tilskuddsordningene. Hvordan kan man bruke Husbankens virkemidler og tilskudd slik at de ikke virker begrensende på muligheten til å finne hensiktsmessige og individuelt tilpassede løsninger for den enkelte? Utvikle mer effektive systemer for drift og forvaltning av den kommunale boligmassen. Dagens boligforvaltning er i for stor grad knyttet opp mot ulike brukergrupper med tilhørende boligkategorier. Dette innebærer en begrensning i forhold til ønsket om å ha en fleksibel boligforvaltning. Det er nødvendig å vurdere nye systemer for forvaltning og tildeling av bolig. I tillegg til disse tiltakene vil det parallelt iverksettes en prosess med å gjennomgå den kommunale boligmassen, med tanke på å tilpasse sammensetting og omfang til dagens og fremtidens behov. Målsettingen med dette er " å bygge for framtida" for i større grad å følge nasjonale standarder og anbefalinger. Midlertidig husvære/akuttbolig: Det er identifisert et behov for større tilgang på akuttboliger. Halden kommune har ikke kapasitet til raskt å kunne tilby en midlertidig bolig til brukere som får et akutt og uforutsett behov for bolig. Avbrutt behandling og ikke-varslet løslatelse fra fengsel, er situasjoner som oppstår jevnlig, og hvor man har erfart at det ikke har vært mulig å skaffe en hensiktsmessig bolig. Dette er brukergrupper som ikke har like lett for å dekke sine behov i det ordinære markedet, selv om tilgangen på boliger generelt er gode. Utsatte grupper: Det ordinære boligmarkedet i Halden klarer i stor grad å dekke behovet for en bolig for de aller fleste, og innenfor rimelige økonomiske rammer. Vanskene med å skaffe og beholde bolig, knyttes hovedsakelig opp til forhold ved den enkelte og den situasjonen personen er i. Boligproblematikk kan ikke sees uavhengig fra de grunnlagsproblemene som den enkelte sliter med. Det er ikke alltid slik at tilhørighet til en bestemt brukerkategori, innebærer en bestemt type boligproblematikk. En rekke faktorer påvirker bistandsbehovet, slik at omfang- og type 3

boligproblematikk, varierer innenfor de samme brukerkategoriene. Lovverket som regulerer kommunens forpliktelser overfor sine innbyggere, knytter heller ingen spesielle rettigheter opp til ulike kategorier, diagnoser eller aldergrupper. Problemer med å skaffe og beholde bolig oppstår i større grad i bestemte situasjoner og rammer oftere personer med visse kjennetegn. Situasjonsbestemte vansker: Vi ser ofte at problemer med å skaffe bolig oppstår i situasjoner hvor bruker er i en overgang mellom ulike omsorgssystemer. - Ungdom som har vært under barnevernets omsorg. - Personer som løslates fra fengsel. - Personer som avslutter institusjonsopphold. - Flyktninger som bosettes fra mottak. - Personer som flytter til kommunen, uten å ha sørget for en varig bolig i forkant. Fellestrekk for alle disse brukerkategoriene og situasjonene er at personer ofte ikke har hatt anledning til å forberede flyttingen. Spesielt utfordrende blir situasjonen når kommunen ikke har fått tilstrekkelig forvarsel om utskriving eller løslatelse i forkant. Ofte har de ikke et fungerende nettverk i kommunen. Flere av disse kategoriene har tradisjonelt vansker med å komme inn på boligmarkedet på grunn av negative oppfatninger blant utleiere og i nabolagene. Vansker knyttet opp mot grunnlagsproblematikk: Boligproblematikk kan også være en utfordring hos brukere som har varig nedsatt evne til å ivareta egne interesser på grunn av kroniske lidelser og funksjonshemminger. Barn og unge med funksjonshemninger: Det er i økende grad behov for å tilrettelegge bolig for barn med store funksjonshemminger. Ofte kan det være i nært samarbeid med barnevernstjenesten og andre virksomheter. Psykiske lidelser og aktivt rusbruk: Flere av brukerne har psykiske lidelser og aktiv rusbruk. Dette er brukere som er vanskelige å følge opp. De evner ofte ikke å ivareta vedlikehold av boligen slik at boligen blir nedslitt og tildels ødelagt. En del brukere trekker til seg personer fra eget miljø og det blir bråk og uro. Dette gjelder både i kommunale boliger og utleieboliger i det private leiemarkedet. I tilegg til overnevnte har vi erfaring med at det er svært uheldig å bosette denne brukergruppen sammen med likesinnede og/eller andre personer med tilsvarende atferdsmessige utfordringer. Noen vil være på vei ut av rusbruken og noen vil være i aktivt rusbruk. De vil vekselvis påvirke hverandre negativt. 4. Hovedmål for kommunens satsning: Igjennom vedtatte planer har Halden kommune forankret klare målsettinger og visjoner for differensierte målgrupper både i bo- og tjenestetilbudet. Kommunen har også vært tydelig på at tilrettelagt bolig er et vesentlig forebyggende tiltak for vanskeligstilte grupper. Haldens innbyggere skal ha mulighet til å ha sin egen bolig som base for en selvstendig tilværelse og utvikling. I Halden skal forholdene i lokalsamfunnet være slik at den enkelte kan leve og bo 4

selvstendig, holde seg frisk og unngå skade. Helse og omsorgsplan for Halden Med bakgrunn i denne visjonen er det formulert følgende målsetting for det boligsosiale utviklingsprogrammet: Boligsosialt utviklingsprogram har som målsetting å forebygge utvikling av boligsosiale problemer og sikre den enkelte innbyggers rett til en selvstendig tilværelse i egen bolig, gjennom å styrke den boligsosiale kompetansen på samfunns- organisasjons- og ansattnivå. Denne målsettingen innebærer at: - Det må utarbeides og vedtas en forankret, helhetlig boligsosial politikk for Halden kommune. - Kommunen må sikre alle som har behov for bistand, stabile og varige differensierte boligtilbud. - Det må etableres rutiner som bidrar til at ulike omsorgs- og oppfølgingsnivåer sees i sammenheng. - Det må legges til rette for at de boligsosiale virkemidlene i større grad blir tilgjengelig for kommunens innbyggere. - Det må utvikles rutiner og metodikk for å sikre optimal utnyttelse av de kommunale boligene og de boligsosiale ressursene for øvrig. - Den boligsosiale kompetansen hos den enkelte ansatte må styrkes. Målsetting for planperioden: Et solid grunnlag for valg av tiltak og gjennomføringsform er en forutsetning for å lykkes. Det er helt avgjørende at prosessen starter med en grundig planprosess. Det er formulert følgende målsetting for planfasen: I løpet av planfasen skal det utarbeides en velfundert og bredt anlagt plan for det boligsosiale arbeidet, som inneholder et vidt spekter av koordinerte og gjennomførbare utviklingstiltak. 5. Organisering og forankring: 5a. Nåværende organisering - boligsosialt arbeid. Det boligsosiale arbeidet er integrert i virksomheten til alle de kommunale virksomhetene som forholder seg til brukere med behov for bistand til å skaffe og beholde bolig. All omsorgs- og oppfølgingsvirksomhet har boligsosiale elementer. Noen aktører har en mer spesifikk funksjon. Koordinerende enhet. Koordinerende enhet har det overordede ansvaret for tildeling av tjenester etter enkeltvedtak. Dette gjelder boliger, institusjonsplasser og andre tjenester. Husbankens lån og tilskuddordninger koordineres/tildeles også i denne enheten. Det boligsosiale arbeidet i forhold til den enkelte bruker gjennomføres av andre deler av tjenesten, som enhetene Hjemmebaserte tjenester, Forebyggende tjenester, Rehab og aktiviter og NAV. Koordinerende enhet har ansvar for informasjon om - og forvaltning av de boligsosiale virkemidlene. Eiendom og havn. Den kommunale virksomheten Eiendom og Havn har ansvar for den tekniske driften av den kommunale boligmassen. 5

NAV: Råd og veiledning om boligrelaterte problemstillinger inngår som en naturlig del av NAV-kontorets virksomhet. NAV har ansvar for personer med behov for akuttbolig og midlertidige boliger. NAVkontoret har i prinsippet hele befolkningen som sine brukere. De aller fleste innbyggerne som er i de utsatte gruppene på boligmarkedet, har en eller annen aktiv relasjon til NAV. NAV kontoret har derfor viktige forebyggende funksjoner gjennom å informere om de boligsosiale virkemidlene, og fange opp personer som står i fare for å utvikle problemer, av boligsosial art. NAV bistår brukere med å disponere sine inntekter og drive økonomisk rådgivning, og bidrar på den måte til at det økonomiske grunnlaget for å beholde boligen sikres. 5b. Organisering av programarbeidet. Boligsosialt arbeid omfatter flere deler av den kommunale virksomheten. Flere aktuelle tiltak på området er ressurskrevende. Tiltakene kan medføre direkte kostnader til utbyggingsprosjekter og nye stillinger. Andre tiltak vil primært innebære ekstrainnsats og merarbeid i de eksisterende tjenester og fagpersoner. Økt kompetanse kan øke evnen til å omstille ressurser til de løpende utfordringer. Videre har en vært opptatt av tydelig politisk og administrativ forankring. Derfor har politikere, rådmann, administrasjon og ansatte vært involvert i søknadsprosessen. På den bakgrunn vil det også være naturlig å legge opp til følgende organisering av programmet. Programansvarlig instans: Rådmannen Styringsgruppe Administrasjon: Nav: Politisk representant: Politisk representant: Administrasjon: Administrasjon: Fag økonomi: Administrasjon HTV: Kommunalsjef helse og omsorg Leder 1 repr. hovedutvalg for helse og omsorg 1 Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift Kommunalsjef bygg, plan og teknisk drift Enhetsleder Forbyggende enhet Enhetsleder Leder Distriktspsykiatrisk Senter 2 representanter Prosjektledelse Det engasjeres en prosjektleder i full stilling for hele prosjektperioden. Det er viktig å sikre tilstrekkelig kapasitet til å koordinere det store antallet virksomheter og personer som vil være involvert i gjennomføringen av programmet. Prosjektgruppe Administrasjon: Administrasjon: Drift: Drift: Drift: Andre: Enhetsleder koordinerende, fag/forvaltning Enhetsleder - forebyggende enhet Leder - Rus/psykiatri 1 representant -NAV 1 representant Bygg, plan og teknisk drift Sekretær - prosjektleder 6

Referansegruppe: For å sikre brukermedvirkning og tilgang på relevant kompetanse og innspill i prosessen, opprettes det en referansegruppe hvor brukerorganisasjoner, sentrale samarbeidspartnere og fagmiljøer inviteres til å delta. 6. Samarbeidspartnere: Kommunen er avhengig av et nært samarbeid med andre aktører for å kunne ivareta sine forpliktelser på det boligsosiale området. Offentlige instanser: Som en naturlig konsekvens av ønsket om større grad av koordinering av det boligsosiale arbeidet vil det legges stor vekt på å etablere og videreføre tett kontakt med sentrale samarbeidspartnere. Det vil være særlig viktig å etablere gode samarbeidsrutiner med de instanser som yter bistand til brukerne før de kommer i kontakt med det boligsosiale apparatet i kommunen og de instansene som følger opp brukerne parallelt med de kommunale tjenestene. Eksempler på slike instanser vil være; Spesialisthelsetjenesten, IMDI, NAV, Kriminalomsorgen m.fl. De samme instansene vil også være viktige bidragsytere og referanser for prosjektarbeidet. Borettslag. Halden kommune har i dag et nært og omfattende samarbeid med Halden boligbyggelag i forbindelse med forskjellige boformer, som omsorgsboliger forskjellige målgrupper -, psykiatri og demensboliger og andre boliger. Kommunen samarbeider også med Sarpsborg boligbyggelag om et prosjekt. Boligbyggelagene vil fortsatt være framtidige, sentrale samarbeidspartnere. Andre private aktører i boligmarkedet. Det bør også foretas en kartlegging av større private aktører i utleiemarkedet. Denne kartleggingen kan danne grunnlaget for et tettere samarbeid omkring oppfølging av leieforhold og motvirke opparbeidelse av restanser og utkastelser. Frivillige organisasjoner Det legges opp til tett samarbeid med lokale brukerorganisasjoner som for eksempel, Mental helse, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Eldrerådet, Rio m.fl. I tillegg vil man legge vekt på å få oversikt over virksomheten til relevante frivillige organisasjoner i kommunen og innlede dialog omkring potensielle samarbeidsområder. Inkludering av samarbeidspartnerne: Samarbeidspartnere inviteres til å delta i programmets sentrale referansegruppe. Samarbeidspartnere vil også gis anledning til å uttale seg i forbindelse med at planen for den boligsosiale virksomheten sendes på høring. I tillegg vil det være hensiktsmessig og nødvendig å gi samarbeidspartnere mer konkrete oppgaver knyttet til delprosjekter i gjennomføringsfasen. Det kan også være relevant å invitere samarbeidspartnere til å delta på kompetanseutviklingstiltak sammen med kommunens ansatte. 7. Brukermedvirkning: Bolig og bomiljø er sentrale levekårsfaktorer av både praktisk og sosial art. Det er derfor av stor 7

betydning at representanter for brukerne som særlig berøres, gis anledning til å delta i - og påvirke, utforming og gjennomføring av kommunens boligsosiale virksomhet. Referansegruppe. Relevante brukergrupper inviteres til å delta i en referansegruppe. Referansegruppen vil bli forelagt all relevant informasjon og gis uttalerett ved utforming av målsettinger og prioriteringer i programarbeidet. Prosjektleder vil fungere som sekretær for referansegruppen. Dialogkonferanser. I forbindelse med oppstart av planarbeidet vil det bli avholdt en dialogkonferanse, hvor relevante brukerorganisasjoner inviteres til å komme med synspunkter og forslag. Dialogkonferansen vil bli fulgt opp med en ny samling i forbindelse med at den boligsosiale handlingsplanen sendes ut på høring. Høring Brukerorganisasjonene vil få anledning til å uttale seg i forbindelse med at planen for det boligsosiale arbeidet sendes ut på høring. Brukerorganisasjonene vil også gis anledning til å uttale seg i forbindelse med andre saker og delplaner som følger av prosjektarbeidet. 8. Referanseprosjekter: Halden kommune har til enhver tid en rekke prosjekter i gang på ulike områder. Mange av prosjektene har økt boevne som et av fokusområdene. Oppfølging av unge rusmisbrukere mellom 18 30 år. Hensikten med prosjektet var å styrke metodisk arbeid med målgruppen og utprøve ulike tilnærmingsmåter i arbeidet. Det er store svingninger innenfor målgruppens livssituasjon, som medfører manglende oppmøte og problemer med å holde regelmessige avtaler. Dette har vanskeliggjort metodisk utviklingsarbeid på tvers av tjenester fra ulike aktører. Prosjektet varte i 3 år, og ble avsluttet september 2009. Prosjekt Legemiddelassistert rehabilitering ( LAR ) startet høsten 2005 og ble avsluttet september 2009.Hensikten med prosjektet var å styrke arbeidet med LAR brukere, samt få bedre og tettere oppfølging av de opiatavhengige. Alle har fått tilbud om utarbeidelse av individuell plan. Rutiner for samarbeid med fastleger, sosialmedisinsk poliklinikk og apotek ble utarbeidet. Det er også etablert fast sted for urinprøvekontroll. Dette prosjektet ble videreført til fast stilling etter prosjektavvikling. Fra fengsel/institusjon til egen bolig i Halden startet våren 2008 og forventes avsluttet våren 2011. Prosjektet har som hovedmål at alle langtidsinnsatte og brukere i langtidsbehandling blir løslatt/utskrevet til egnet botilbud. Arbeidsmetodene som blir utprøvd i prosjektperioden skal implementeres i rusteamets rutiner. Det skal lages en prosedyrehåndbok med prosjektets arbeidsmetoder. Prosjektet er finansiert med midler fra NAV og Husbanken. Overgangen fra barneliv til voksenliv, er et samarbeid mellom barnevernstjenesten, videregående skole og NAV-Halden. Prosjektet har sin bakgrunn i at man så at unge voksne som tidligere hadde vært under barnevernets omsorg, hadde lavere utdanning, lavere yrkesdeltakelse og inntekt, enn befolkningen for øvrig. De som fikk oppfølging fra barnevernet etter fylte 18 år, klarte seg bedre enn de som ikke fikk slik oppfølging. Stikkord er; forebygging, tidlig intervensjon og samordnet oppfølging. Det er søkt om tilskudd til prosjektet ytterligere ett år. Prosjektansvarlig er fast ansatt i 8

NAV-Halden, og oppgavene vil bli videreført i ordinær drift i etterkant av prosjektperioden. 9. Økonomi: De samlede økonomiske konsekvensene av programmet, vil naturlig nok avhenge av hvilke tiltak som blir iverksatt i gjennomføringsfasen. I denne omgang settes det derfor opp et foreløpig budsjett som er avgrenset til planfasen. Budsjett for planfasen: Utgifter Lønnsutgifter prosjektleder 6 mnd inkl pensjons-/arb.giver avg. kr 320.000 Møte-/samlingsutgifter kr 50.000 Erfaringskonferanser/brukermedvirkning kr 50.000 Kontorutstyr/trykking/kopiutgifter kr 70.000 Utgifter ifm kartlegging - bruk av eksterne samarb. partnere kr 450.000 Reiseutgifter/kommunebesøk kr 60.000 Sum kr 1.000.000 Inntekter Tilskudd Husbanken kr 1.000.000 Sum kr 1.000.000 Kommunens økonomiske forpliktelser i gjennomføringsfasen: Halden kommune forplikter seg til å ta sin del av de forventede kostnadene til gjennomføring av utviklingsprogrammet, slik det er forutsatt av Husbanken. Halden kommune aksepterer ansvaret for sin andel av ressursinnsatsen, både i forhold til egeninnsats og direkte innsatsmidler. De samlede utgifter og behov for Husbankens finansieringsbistand vil avhenge av de konkrete tiltak som iverksettes. Se for øvrig vedlagte vedtak fra Formannskapet og Hovedutvalg for Helse og sosial. 9

Vedlegg: 1.Vedtak: Saksframlegg og vedtak fra Formannskap og HHS - vedlegg 1. 2. Planer: - Psykiatriplan for Halden kommune 1998 til 2001 - vedlegg 2. Rullering hvert 2 år. - Psykiatriplan for barn og unge 2001 vedlegg 3. Rullering hver 2 år. - Plan for psykisk helsearbeid 2007 til 2010 vedlegg 4. - Boligsosiale handlingsplan for Halden 2005 2009 vedlegg 5. - Plan for utvikling av rusforebyggende arbeid i Halden kommune vedlegg 6. Revideres i 2010. - Kriminalitetsforebyggende plan Halden kommune vedlegg 7. - Handlingsplan for ungdomskriminalitet vedlegg 8. - Helse og omsorgsplan for Halden kommune vedlegg 9. Vedtas våren 2010. 3. Organisasjonskart vedlegg 10. 10