Nytt grep om eget liv

samferdsel utdanning kultur tannhelse utvikling Nytt grep om eget liv Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Vestfold 2016-2020 Illustrasjonsfoto

SANDE SVELVIK HOF Nordre Vestfold fengsel, Hof avdeling HOLMESTRAND LARDAL RE HORTEN Nordre Vestfold fengsel, Horten avdeling Horten vgs Bastøy fengsel ANDEBU Sem fengsel Søndre Vestfold fengsel, Berg avdeling TØNSBERG Færder vgs STOKKE NØTTERØY SANDEFJORD Søndre Vestfold fengsel, Sandefjord avdeling TJØME Thor Heyerdahl vgs Søndre Vestfold fengsel, Larvik avdeling LARVIK

Innhold Forord 4 Sammendrag 5 1 Innledning 6 1.1 Bakgrunn 6 1.2 Mandat og organisering av arbeidet 6 2 Lovgrunnlag 8 2.1 Opplæringslova 8 2.2 Lov om gjennomføring av straff 8 3 Plan- og styringsdokumenter 10 3.1 Plan- og styringsdokumenter for skolen 10 3.2 Plan- og styringsdokumenter for kriminalomsorgen 12 4 Status og hovedutfordringer 3 14 4.1 Målgrupper og kriminalitetsbildet 14 4.2 Organisering av opplæringsansvaret 18 4.3 Forvaltningssamarbeid tverrfaglighet helhetlig tilbud 19 4.5 Ressurser og rammefaktorer 19 5 Oppsummering av planperioden 2011-2015 22 6. Handlingsområder og tiltak 24 6.1 Opplæringstilbudene ved de tre skolene 26 6.2 Handlingsområder og tiltak 2016-2020 37 7 Avslutning og oppfølging av planen 40 Kontaktinfo 42

Forord Opplæring innenfor kriminalomsorgen er en viktig oppgave for Vestfold fylkeskommune. I vårt fylke er det syv fengsler som tilbyr opplæring, og det er tre videregående skoler som har ansvaret. Vi har i tillegg en oppfølgingsklasse kalt «Utsikten», som er et skoletilbud for innsatte, domfelte som gjennomfører straff ved Vestfold friomsorgskontor, og løslatte som kan fullføre sin påbegynte utdannelse etter endt soning, og før en eventuelt ny skoleplass. Vestfold er det fylket som har flest opplæringsenheter. Hovedmålsettingen for opplæring innenfor kriminalomsorgen er den samme som for all annen utdanning, og visjonen for utdanningssektoren i Vestfold fylkeskommune er sentral; Muligheter for alle, vekst for den enkelte. Utdanning står sentralt i rehabiliteringen, og en vellykket rehabilitering er en stor gevinst for samfunnet generelt og den enkelte spesielt. Målsetting i arbeidet er å gi den innsatte og domfelte et godt tilpasset opplæringstilbud slik at han /hun får utnyttet sine evner og lykkes med sin utdanning. Opplæringen må også ses i sammenheng med mulighetene til arbeid etter endt soning. Opplæring innenfor kriminalomsorgen gir noen spesielle utfordringer, og det krever et forpliktende, tett og godt samarbeid med andre etater, både under soning og ved løslatelse. Samarbeid med arbeidsdriften i fengselet er svært sentralt, og spesielt nå når den nye arbeidsstrategien for fengslene skal implementeres. For å utnytte ressursene best mulig må våre utdanningsinstitusjoner som ivaretar opplæring innenfor kriminalomsorgen, samarbeide. Både lærerkompetanse og rådgiverkompetanse må benyttes på tvers av fengslene. Denne planen er den fjerde som er utarbeidet i Vestfold fylkeskommune, og er en revisjon av den forrige planen. Med utgangspunkt i lovverk og sentrale føringer, samt behovet for å ytterligere utvikle opplæringstilbudene i fengslene, prioriteres fem viktige handlingsområder i denne planperioden. Vi ønsker å legge strategier som bidrar til at den enkelte innsatte og domfelte kan nyttiggjøre seg av det opplæringstilbudet som til enhver tid gis, og at de får mulighet til «nytt grep om eget liv» Øyvind Sørensen Direktør for videregående opplæring 4

Sammendrag Illustrasjonsfoto Fylkesplanen for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Vestfold for perioden 2016 2020 har som målsetting å gi den domfelte og innsatte et godt og realistisk opplæringstilbud. Dette i nært samarbeid med kriminalomsorgen. I tillegg skal planen ivareta gjeldende lovverk, plan- og styringsdokumenter for opplæringssektoren og kriminalomsorgen, samt konkrete tiltak innenfor de fem satsingsområder. Opplæringsloven og Lov om gjennomføring av straff danner lovgrunnlaget for planen. Planen er en revidert utgave av planen som ble utarbeidet for perioden 2011-2015. Hovedmål for opplæring innenfor kriminalomsorgen er det samme som for all annen utdanning. Opplæringen skal bidra til dannelse, sosial mestring, kompetanse, selvstendighet og kunnskap, slik at den enkelte kan utnytte sine evner positivt og bidra til verdiskapning i samfunnet. Utdanning er et sentralt punkt for å etablere seg i samfunnet etter en lengre fengselsstraff. For mange innsatte er det viktig å fullføre skolegang, forbedre karakterer og skaffe seg en utdanning. Et overordnet prinsipp er at undervisning som er påbegynt i fengsel skal følges opp av den ordinære skolevirksomheten i samfunnet. En vei tilbake til samfunnet etter å ha sittet i fengsel, er å ha fått mer kompetanse. Kunnskap gir fremtidsmuligheter for den enkelte, uansett bakgrunn. Opplæring innenfor kriminalomsorgen i Vestfold ønsker tydelige og konkrete planer med realistiske mål. Det forslås konkrete tiltak i forhold til alle handlingsområdene, for å bidra til å realisere hovedmålet; rehabilitering og etablering i samfunnet. Planen retter fokus mot fem handlingsområder: 1. Grunnleggende ferdigheter 2. Yrkesrettet opplæring 3. Opplæring for minoritetsspråklige 4. Psykisk helse 5. Overganger Planens målsetting er å bidra til NYTT GREP OM EGET LIV 5

1 Innledning Hovedmålsettingen for opplæring innenfor kriminalomsorgen er å bidra til sosial mestring, selvhjulpenhet og gi kunnskap, slik at den enkelte kan utnytte sine evner og delta i verdiskapning i samfunnet. Opplæringssektoren og kriminalomsorgen skal i samarbeid danne og utdanne den innsatte og domfelte. Fylkeskommunen er faglig og administrativt ansvarlig, og opplæring innenfor kriminalomsorgen er en viktig samfunnsoppgave for Vestfold fylkeskommune. Ifølge avtale mellom staten v/kunnskapsdepartementet og fylkeskommunene dekker staten alle godkjente driftsutgifter innenfor bevilget ramme til opplæring som tilbys innsatte i fengsel (varetekt og domfelte) i henhold til Opplæringslova. Fylkesmannen i Hordaland ivaretar statens oppgaver og ansvar innenfor opplæringsfeltet. Kriminalomsorgen har ansvar for å sørge for egnede lokaler for opplæringen. Kriminalomsorgen i Norge er inndelt i fem regioner som bl.a. har som oppgave å utforme regionale mål, resultatmål og retningslinjer for alle fagområder, støttefunksjoner i henhold til sentrale føringer, og fordele midler til lokale enheter og føre tilsyn med disse. Kriminalomsorgen region sør består av Vestfold, Buskerud og Telemark. I Vestfold er det fem enheter med til sammen syv fengsler og ett friomsorgskontor. Disse er: Bastøy fengsel Nordre Vestfold fengsel, Hof avdeling Nordre Vestfold fengsel, Horten avdeling Søndre Vestfold fengsel, Berg avdeling Sem fengsel Oppfølgingsklassen «Utsikten» Søndre Vestfold fengsel, Larvik avdeling Søndre Vestfold fengsel, Sandefjord avdeling Vestfold friomsorgskontor Undervisning av innsatte og domfelte har lange tradisjoner i norsk fengselshistorie, men først i 1969 fikk utdanningssektoren ansvaret for opplæringen. I Vestfold ivaretas ansvaret for opplæringen av tre videregående skoler: Horten videregående skole med ansvar for: Bastøy fengsel Nordre Vestfold fengsel, Hof avdeling Nordre Vestfold fengsel, Horten avdeling Færder videregående skole med ansvar for: Søndre Vestfold fengsel, Berg avdeling Sem fengsel Oppfølgingsklassen på Søndre Berg, kalt «Utsikten» Thor Heyerdahl videregående skole med ansvar for: Søndre Vestfold fengsel, Larvik avdeling Søndre Vestfold fengsel, Sandefjord avdeling 1.1 Bakgrunn Bakgrunnen for fylkesvise planer om opplæring innenfor kriminalomsorgen ligger i regjeringens Stortingsproposisjon nr. 1, 1996 97 hvor det heter: Fylkeskommunene er bedt om i samarbeid med blant annet fengselsledelse og andre samarbeidspartnere å lage en samlet plan for opplæringen i hvert fylke (s. 86). I Vestfold ble «Plan for fengselsundervisningen» for årene 1996 2000, utarbeidet. Av ulike grunner trakk arbeidet med å utarbeide ny plan i langdrag. Ny plan «Opplæring til bedre livsmestring for 2006 2010» ble utarbeidet og vedtatt i hovedutvalg for utdanning i mars 2006. Da denne planen ble revidert i Hovedutvalg for utdanning, oktober 2010, ble nåværende plan «Opplæring til et aktivt og ansvarlig liv» godkjent. Det har i nåværende planperiode vært regelmessig samarbeid og møter med avdelingslederne ved de tre videregående skolene og kriminalomsorgens representant, for å følge opp de strategier, satsingsområder og tiltak som ble vedtatt. Midtveis i perioden ble det avholdt et felles evalueringsmøte. Planen har vært et godt redskap for opplæringsarbeidet i de syv fengslene i Vestfold, og har dannet utgangspunkt for utarbeidelsen av lokale planer. 1.2 Mandat og organisering av arbeidet Høsten 2014 fikk en arbeidsgruppe i oppdrag å gjennomgå og evaluere planen (2011-2015) og utarbeide forslag til revidert plan for 2016-2020. Arbeidsgruppa har bestått av: Hilde Lindhjem Borgir, avdelingsleder Thor Heyerdahl videregående skole Hilde Beate Tørnby, avdelingsleder Horten videregående skole 6

Kult å få startet på skole igjen! Har ikke gjort noe ordentlig siden ungdomskolen. Rart at soningen skulle tenne meg! Dette vil jeg fortsette med når jeg kommer ut! Elev 19 år Illustrasjonsfoto Hilde Linda Larsen, avdelingsleder Færder videregående skole Torbjørn Eriksen, rådgiver Kriminalomsorgen region sør Else Beate Husby, rådgiver utdanningsavdelingen i Vestfold fylkeskommune Mandatet til arbeidsgruppa har vært å revidere planen, ikke lage ny. Planen skal avklare de overordnede linjer og rammeforhold, samt prioritere viktige handlingsområder og konkrete tiltak. Lovverk for både opplæringssektoren og kriminalomsorgen, i tillegg til sentrale plan- og styringsdokumenter, skal danne plattform i planperioden. Det er avholdt samlinger med lærerne, fengselsledelsen og verksbetjentene i arbeidsdriften, samt møte med Karl Jonny Solberg, som oppnevnt representant for de ansattes organisasjoner. Disse har gitt viktige innspill til planen. Det ble avholdt en høringskonferanse 17. mars der alle samarbeidspartnere var invitert. Videre er det innhentet innspill fra innsatte i fengslene. Forslag til plan er sendt på høring til berørte parter innen skole og kriminalomsorg, ansattes organisasjoner og samarbeidende etater. Innspill fra høringsrunden og høringskonferansen er innarbeidet i planen. 7

2 Lovgrunnlag Opplæringen har vært en viktig del av straffesystemet i flere hundre år. Målet har hele tiden vært å sosialisere de innsatte og gi dem kunnskaper for at de skulle ha muligheter til å klare seg selv og unngå ny kriminalitet. Allerede på 1800-tallet ble de innsatte gitt opplæring på ulike måter. I 1969 tok skoleverket over ansvaret for opplæring i fengslene, og de innsatte ble omfattet av Opplæringslova. Før den tid hadde fengselet ansvar for opplæringen. Endringen var en del av den generelle utviklingen, der det ble lagt vekt på at de innsatte ikke skulle miste sivile rettigheter, selv om de satt i fengsel. Det ble understreket at straffen bestod av selve frihetsberøvelsen, ikke fravær av andre rettigheter. Disse prinsippene gjelder fortsatt. Av Straffegjennomføringsloven 4 om Forvaltningssamarbeid fremgår at kriminalomsorgen gjennom samarbeid med andre offentlige etater, skal legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får de tjenester som lovgivningen gir dem krav på. 2.1 Opplæringslova Opplæringsloven omfatter alle former for offentlig grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Loven gjelder opplæring i alle typer institusjoner. Selv om det mest vanlige virkeområdet er ordinær skole, gjelder loven også for grunnopplæring i blant annet barnevernsinstitusjoner, statlige kompetansesentra, helseinstitusjoner og fengsel. Som for alle andre borgere skal opplæringen som gis de innsatte/domfelte, være et viktig bidrag til kvalifisering for arbeid eller videre utdanning. Særlig aktuelt for opplæring innenfor kriminalomsorgen er Opplæringslovas kapittel 4A om retten til opplæring spesielt organisert for voksne. 4A-1 gjelder rett til også grunnskoleopplæring, hvis vedkommende ikke har fått det. Rett til videregående opplæring for ungdom er hjemlet i Opplæringsloven 3-1. Da det er ønskelig og viktig å kunne ta inn elever hele året, kan ungdomsretten være vanskelig å innfri under soning i fengsel. Med virkning fra 1. august 2008 har 3-1 fått ett nytt ledd: Ungdom med rett til vidaregåande opplæring etter paragrafen her kan, etter søknad og når det ligg føre særlege grunnar, i staden få vidaregåande opplæring etter 4A-3. Et sentralt moment i vurderingen av om det foreligger særlige grunner vil være om søkeren har behov for et mer tilpasset opplegg enn det som fremgår av 3-1. Å sitte i fengsel bør være en god grunn til å kunne fremme søknad om inntak i henhold til 4A-3. 2.2 Lov om gjennomføring av straff Straffegjennomføringsloven av 18. mai 2001, avløser fengselsloven av 1958. 2.Formål Straffen skal gjennomføres på en måte som tar hensyn til formålet med straffen, som motvirker nye straffbare handlinger, som er betryggende for samfunnet og som innenfor disse rammene sikrer de innsatte tilfredsstillende forhold. Det skal gis tilbud om gjenopprettende prosess under straffegjennomføringen. Ved varetektsfengsling skal kriminalomsorgen legge forholdene til rette for å avhjelpe negative virkninger av isolasjon. Forskrift til loven 3-12 sier videre at arbeid, opplæring, program eller andre tiltak er likestilte og fyller kravene til aktivitetsplikt. Kriminalomsorgen har blant annet ansvar for: at det utvikles et differensiert aktivitetstilbud til innsatte at det kartlegges hvilke aktiviteter som vil være best egnet, herunder opplæring at aktiviteter som opplæring, arbeidssdrift og program samordnes at arbeidstilbudet, om mulig, også kan gi en yrkesrettet opplæring, spesielt for unge innsatte, slik at tilbudet kan bidra til muligheter for videre opplæring og sysselsetting etter løslatelsen å oppfordre innsatte til å ta del i den opplæring som tilbys i fengslet, og/eller søke kontakt med skolen for å få råd og veiledning å samarbeide med skolen for å avdekke behov for opplæring, og bidra til at opplæringstilbudet utvikles i forhold til innsattes behov Etter Lov om gjennomføring av straff kap. 5, 53, kan opplæring inngå som en del av samfunnsstraffen. Normalt sett vil ikke opplæring som den dømte er i gang med kunne godskrives som samfunnsstraff. Kartlegging, realkompetansevurdering, rådgivning, opplæring for å fullføre, eller som er viktig for å komme i gang med nødvendig opplæring, kan godskrives helt eller delvis som en del av samfunnsstraffen. Dette tilbudet gis i regi av Oppfølgingsklassen. 8

Jeg synes det er veldig bra til nå, men med mer yrkesfag til alle som ønsker å få kompetansebevis, og komme i jobb, etter de er ferdige å sone, blir det enda bedre Elev 48 år Illustrasjonsfoto 9

3 Plan- og styringsdokumenter I tillegg til Opplæringslova og Lov om gjennomføring av straff foreligger det innenfor både utdanningssektoren og kriminalomsorgen en rekke føringer i form av planer og styringsdokumenter som stortingsmeldinger, internasjonale forpliktelser, kartlegging og andre utredninger, samt lokale/regionale planer. Her finner man føringer for hvilke områder som bør vektlegges og prioriteres i opplæring innenfor kriminalomsorgen. 3.1 Plan- og styringsdokumenter for skolen Stortingsmelding nr 30 (2003-2004): Med Kunnskapsløftet ønsker myndighetene å gjøre norsk skole bedre i stand til å møte kunnskapssamfunnets utfordringer. Forskning og internasjonale undersøkelser viser at det er behov for å identifisere noen grunnleggende ferdigheter som er særlig viktige for elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes faglige og personlige utvikling. Disse er: å kunne uttrykke seg muntlig å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne lese å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy Stortingsmelding nr 27 (2005-2006): Enda en vår På bakgrunn av en omfattende nasjonal evaluering av fengselsundervisningen, kom den første stortingsmeldingen om opplæring innenfor kriminalomsorgen. Den har som mål å utvikle undervisningstilbudet her til samme nivå som det øvrige skoleverket. Stortingsmeldingen har nedfelt ambisjoner om at de kvalitetsforbedringer i grunnopplæringen som følger av Kunnskapsløftet, også skal komme de innsatte/domfelte til gode. Et viktig virkemiddel skal være realkompetansevurdering. Opplæringstilbudene må utvides og differensieres med bl.a. større vekt på yrkesfaglig opplæring. Innsatte med spesielle lærevansker har i særdeleshet behov for tilpasset opplæring. Stortingsmeldingen trekker spesielt frem innsatte med minoritetsspråklig bakgrunn og innsatte med ADHD og andre konsentrasjonsvansker, som grupper det skal satses spesielt på. Realkompetansevurdering er et viktig element i opplæringen i kriminalomsorgen. Retten innebærer at voksne med rett til videregående opplæring får vurdert sin realkompetanse i forhold til kompetansemåla i læreplanen for fag i læreplanverket for Kunnskapsløftet. Vurderingen skal være godkjent eller ikke godkjent realkompetanse i hele eller deler av faget. På grunnlag av dette gis de voksne mulighet til å komme inn på riktig nivå i utdanningsløpet. Stortingsmelding 44 (2008-2009) «Utdanningslinja» Å gi alle gode muligheter til å ta utdanning er en hovedstrategi for å utvikle det norske velferdssamfunnet. Grunnleggende ferdigheter er viktig for at mennesker skal ha kontroll over sitt eget liv og mestre hverdagen sin. Utdanning stimulerer til demokratisk deltakelse, kulturell utvikling og til den enkeltes selvfølelse og identitet. Utdanningssystemet kan bidra til å motvirke sosiale forskjeller. Behovet for arbeidskraft med bare grunnskoleutdanning er lav og kommer, mest sannsynlig, til å bli enda lavere i årene framover. Å fullføre videregående opplæring er derfor svært viktig. Tett oppfølging av den enkelte elev og lærling er viktig, samt et tettere samarbeid mellom utdanningen og arbeidslivet. Stortingsmelding 20 (2012-2013) «På rett vei» har tre hovedområder: En inkluderende fellesskole Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående opplæring Fleksibilitet og relevans i videregående opplæring er viktig i forhold til å svare på arbeidslivets kortsiktige behov og gi elevene en kompetanse som kan utvikles i et arbeidsliv som er i endring. Ulike tiltak igangsettes for blant annet å gjøre videregående opplæring mer variert og praksisnær for å imøtekomme ulike elevers behov i utdanningen. Opplæring innenfor kriminalomsorgen kan blant annet gjennom samarbeid med arbeidssdrifta i fengslene få til fleksible, mer praktiske og relevante utdanningsløp. NOU 2015:8 «Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser» Behov for framtidig kompetanse nasjonalt og globalt Det vil i framtiden være økt grad av komplekse oppgaver som skal løses, og som vil kreve en annen type kompetanse enn den skolene i dag tradisjonelt har vektlagt i opplæringen. Ludvigsen-utvalget peker på fire kompetanser for fremtidens skole: 10

Illustrasjonsfoto Jeg har aldri greid matte! Nå får jeg 4! Plutselig forstår jeg alt! Kjempebra at det er tilrettelagt for meg. Elev 18 år 1. Fagspesifikk kompetanse 2. Å kunne lære (metakognisjon og selvregulert læring) 3. Å kunne kommunisere, samhandle og delta (lese-, skriveog muntlig kompetanse, samhandling og deltakelse og demokratisk kompetanse) 4. Å kunne utforske og skape (kreativitet og innovasjon, kritisk tenkning og problemløsning. Europarådet Rekommandasjon nr R (89) 12 om Opplæring i fengsel er et viktig overordnet dokument som gir klare føringer for opplæring innenfor kriminalomsorgen. Det står blant annet i punkt 1: «Alle fanger skal ha tilgang til opplæring, som er forutsatt å bestå av klasseromsemner, yrkesopplæring, kreative og kulturelle aktiviteter, fysisk fostring og sport, sosial opplæring og mulighet for å bruke bibliotek». Det står videre i punkt 2: «Opplæring i fengsel bør være lik opplæringen som tilbys lignende aldersgrupper utenfor fengselet, og tilbud av læremuligheter for fanger bør være så vidt som mulig» Fylkesmannen i Hordaland: Hvert år utarbeider Fylkesmannen i Hordaland en samlet nasjonal tilstandsrapport som gjelder opplæring innenfor kriminalomsorgen. Rapporten er basert på rapportering og oppsummering fra alle skolene som har ansvar for opplæringen. Rapporten omtaler ulike sider ved innsatsen som totalt sett følger opp Stortingsmelding nr 27. Regional plan for helhetlig opplæringsløp «Sammen om Vestfolds framtid». Hensikten med planen er blant annet samarbeid mellom de ulike aktørene som har med opplæring i Vestfold å gjøre. De tre sentrale hovedområdene er: Kvalitet i opplæringen, Overganger Kunnskap om hele opplæringsløpet. Strategiplan for voksenopplæringen i Vestfold fylkeskommune 2013 2016 Livslang læring og mulighetene for utdanning i voksen alder er viktige prinsipper i norsk utdanningspolitikk. Voksenopplæring skal i bred forstand innbefatte både opplæring som gir formalkompetanse, og mer arbeidslivsrettede kurs og folkeopplysning. Strategisk plan for videregående opplæring i Vestfold Har fokus på kvalitet i opplæringen og rekruttering. 11

3 Plan- og styringsdokumenter 3.2 Plan- og styringsdokumenter for kriminalomsorgen I Stortingsmelding nr. 37 (2007-2008) Straff som virker heter det at: «god opplæring er ett av de viktigste virkemidlene til å få straffedømte til å mestre livet etter endt soning og det er et viktig kriminalitetsforebyggende tiltak» og videre at «innsatte har på samme måte som andre rett og plikt til opplæring på grunnskolenivå og rett til videregående opplæring». Om selve opplæringen sies det: «Alle elever har rett til differensiert og tilpasset opplæring ut fra sine forutsetninger og behov. Tilpasset opplæring vil være særlig viktig for fengselsundervisningen». Rundskriv G-1/2008 om forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen, klargjør ansvarsog oppgavefordeling mellom etatene på sentralt, regionalt og lokalt nivå (s. 14). Strategi for utvikling av kriminalomsorgens arbeidsdrift 2015-2018. Opplæringssektorens rolle er tillagt stor vekt i planen, både som kvalifisering og økt aktivisering. Her er noen utdrag: Innsatte skal så langt det er mulig gis tilbud om aktivisering som kan gi dem kompetanse og kvalifikasjoner til å være i et ordinært arbeid på dagens arbeidsmarked, tilpasset etterspørselen på arbeidsmarkedet. Kriminalomsorgen skal gi innsatte økt aktivitetsmulighet ved å tilrettelegge for og øke samordningen av de ulike etatenes innsats i fengsel. Ved å tilrettelegge for at skolen kan gi flere innsatte opplæring, øke samarbeidet mellom arbeidsdrift, skole og NAV, kan den samlede ressursutnyttelse gi langt flere innsatte aktivitetsmuligheter. Samarbeid skole og arbeidsdrift er beskrevet i strategiens delmål 4: Videreutvikle og styrke samarbeidet med skolen og VOX om kompetansebygging. Samarbeidet mellom kriminalomsorgen og skolen i fengsel har i mange år vært et utviklingsområde. Skolen har bidradd til utvikling av et bedre innhold i arbeidsdriften og gitt et økende antall innsatte opplæring og aktivitet. Kriminalomsorgen skal legge til rette for at innsatte som har rett til og ønske om opplæring kan gjennomføre dette under straffegjennomføringen. Skolen skal informere om retten til grunn- og videregående opplæring, deriblant retten til realkompetansevurdering, og bidra til å motivere innsatte til opplæring. Videre skal skolen tilby både yrkesfaglig og studiespesialiserende opplæring. I samarbeid med andre aktører i fengsel skal skolen bidra til utvikling av praksisnær opplæring i både grunnleggende ferdigheter og yrkesfaglig opplæring. Under tiltak nevnes: Øke bruken av arbeidsdriften som lærebedrift Flere kompetansegivende kurs i regi av skolen i arbeidsdriften Økt samarbeid arbeidsdrift og skole om dokumentasjon jfr. kompetansebevis og praksisattester Økt samarbeid med fengsel og skole om tilbakeføring fra fengsel til frihet Økt samarbeid med Vox om praksisnær opplæring og til tiltak som ikke dekkes av skolen Strategisk plan for kriminalomsorgen har også fokus på arbeidsdelingen mellom fengslene, som igjen har betydning for utforming og gjennomføring av opplæringstilbudet. 12

Status for enhetsstrukturen (fengslene) i fylket kan kort oppsummeres slik: Bastøy fengsel Bastøy fengsel er det største lavsikkerhetsfengslet i Norge. Forventes fortsatt å betjene hele landet som utslusingsfengsel for langtidsdømte. Søndre Vestfold fengsel Berg avdeling Forventes fortsatt å betjene hele landet som utslusingsfengsel for langtidsdømte, inkludert forvaringsdømte. Nordre Vestfold fengsel Hof avdeling Enheten har på de siste fem årene fått økt gjennomsnittlig domslengde fra 3 måneder til 6 måneder. Tilbudet i forhold til skole, helse, NAV, programvirksomhet og tilbakeføringsarbeid er utviklet slik at enheten med dette er blitt et alternativ for et større spekter av innsatte med hensyn til soninglengder og behov. Nordre Vestfold fengsel Horten avdeling Tar primært imot korttidssonere/gjengangere og har etter sammenslåingen med Hof fått en avlastningsfunksjon i forhold til Hof. Dette innebærer at det har blitt tyngre klientell samlet i Horten. Søndre Vestfold fengsel Larvik avdeling Opprettholder sin oppgave som fengsel for unge lovbrytere. Søndre Vestfold fengsel Sandefjord avdeling Skal fortsatt ta imot korttidssonere/kvinner. Sem fengsel I strategiplanen ble det antydet betydelig kapasitetsutvidelse på Sem. Dette er ikke lenger aktuelt. På sikt kan Sem bli avviklet som følge av etablering av et nytt storfengsel i regionen. Sem hadde i 2005 om lag en tredjedel varetekt. Det er nå steget til nær halvparten. Dersom det bygges en stor lukket enhet i vårt fylke/region vil det trolig bety avvikling av Horten, Larvik og Sem fengsler. På ti- års sikt kan det skje betydelige endringer i enhetsstrukturen. I et femårs perspektiv vil lite endre seg fra det som er beskrevet ovenfor. Friomsorgen Har oppfølging av innsatte i løslatelsesfase og utforming av innholdet i samfunnsstraffen. Antall som gjennomfører straff med oppfølging fra friomsorgen forventes å øke. 13

4 Status og hovedutfordringer Ved utforming og gjennomføring av plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen er det viktig å ta utgangspunkt i hvilke innsatte som soner i fylkets fengsler. Opplæringstilbudet må ta hensyn til elevenes forutsetninger, helhetlige situasjon og behov. Det må også samsvare med samfunnets behov for arbeidskraft og etterspørsel. Fafo-rapporten Levekår blant innsatte fra 2004 viser en opphopning av levekårsproblemer blant innsatte i norske fengsler. Manglende utdannelse, boligproblemer, arbeidsledighet, økonomiske problemer, helseproblemer og mangel på sosial kontakt preger denne gruppen i langt større grad enn befolkningen for øvrig. Ny undersøkelse av levekår blant innsatte er gjennomført og rapport forventes publisert i 2015. Forekomsten av psykiske lidelser blant domfelte i norske fengsler er betydelig høyere enn i befolkningen ellers. Forskning offentliggjort i rapporten: «Forekomst av psykiske lidelser hos domfelte/innsatte i norske fengsler, Victoria Cramer, Oslo Universitetssykehus Ullevål, 2014» viser at forekomsten av psykiske lidelser blant domfelte/innsatte i fengsel i Norge er betydelig høyere enn i normalbefolkningen. Den viser også at det ikke er uvanlig å ha flere psykiske lidelser samtidig. Hovedfunn: 73 prosent har symptomer forenlig med en eller flere personlighetsforstyrrelser 65 prosent var rusmiddelavhengige før innsettelse i fengsel 42 prosent har symptomer på pågående angstlidelse 23 prosent har symptomer på pågående stemningslidelse 18 prosent har symptomer forenlig med ADHD 4,1 prosent har symptomer forenlig med pågående psykose Det var ingen vesentlige kjønnsforskjeller i funnene. En klar overvekt av utvalget hadde høy forekomst av samsykelighet. Funnene er i samsvar med funn fra tilsvarende utenlandske undersøkelser. 4.1 Målgrupper og kriminalitetsbildet Sammensettingen av innsatte endres og stiller derfor krav til den opplæringen som til enhver tid tilbys. De ulike enhetene i region sør har ulik kapasitet og forskjellige grupper innsatte. Tabellene nedenfor gir oversikt over de innsatte i Vestfold pr. 01.07.10 og 01.07.15 og kriminalitetstype. Tabell 1: Enhetsstruktur og innsatte i fengslene i Vestfold pr. 01.07.2010 og 2015 Fengsel Bastøy Sem NVF NVF SVF SVF SVF Hof avd. Horten avd. Berg avd. Larvik avd. S.fjord avd. Sikkerhetsnivå Lavere Høyt Lavere Høyt Lavere Høyt Lavere Kapasitet 115 62 109 16 48 16 13 År 20-20- 20-20- 20-20- 20-20- 20-20- 20-20- 20-20- 10 15 10 15 10 15 10 15 10 15 10 15 10 15 Dom og bøter 116 124 33 30 106 121 10 17 50 57 10 5 15 11 Varetekt - - 27 32 - - 5 - - - 5 7-1 Alder gj.snitt innsatte 39,9 39,3 33 32,8 33,2 35,6 34,5 37,3 34,1 38,3 22,7 22,1 34,4 38,1 Andel utenlandske innsatte % 15,5 22 20 43 10,4 15,7 20 11,8 10 8 20 8,3 0 16,7 Gj.snittlig dom i dager 1927 2339 330 537 91 186 146 230 2677 1784 318 535 168 183 Gj.sittetid dom i dager * 474 665 93 244 45 84 85 94 590 618 91 139 49 87 Gj.varetekt i dager ** - - 45 87,8 - - 29 - - - 28 47-80 14 * Målt for periodene 01.07.09-01.07.10 og 01.07.14-01.07.15 ** Målt for periodene 01.07.09-01.07.10 og 01.07.14-01.07.15

Illustrasjonsfoto Gjennomsnittlig sittetid er økt vesentlig for både dom og varetekt. Dette har blitt særlig merkbart på Sem fengsel og NVF Hof avd. I Sem fengsel er omlag halvparten varetektsinnsatte og den andre halvparten domssonere. Lengden av varetektsopphold i Sem fengsel er økt fra om lag 45 dager i 2010 til nær det dobbelte i 2015. Innsattes gjennomsnittsalder har økt med 1,5 år fra 2010. Bastøy har i gjennomsnitt de eldste innsatte og Larvik de yngste. Kvinneandelen innsatte i Vestfold er 3,5 %, mens den for hele landet ligger på 6 %. Bastøy og Berg har mange langtidssonere og kan tilrettelegge for lengre opplæringsløp under soning. De øvrige fengsler har fra 2-5 måneder gjennomsnittlig sittetid. Av domssonerne i Vestfoldfengslene har 2/3 sittetid under 90 dager. Kombinasjonen narkotika- og vinningsforbrytelser, utgjør en vesentlig del av kriminaliteten, blant de som sitter i fengslene i Vestfold. Samlet er omlag halvparten innsatt på dette grunnlaget. Andelen narkotikadømte har imidlertid gått gradvis ned over de ti siste årene, fra om lag 40 til 30 %. Antallet innsatte dømt for sedelighet/voldtekt er økt med 43 % siden 2010. Tabell 2: Kriminalitetstype pr. 1. juli 2010 og 2015 i % av belegget Fengsel Bastøy Sem NVF NVF SVF SVF SVF Hof avd. Horten avd. Berg avd. Larvik avd. S.fjord avd. Sedelighet/ voldtekt 16,4 17 3,3 6,4 2,8 3,3-5,9 20 51,8 6,7 16,6 - - Promille/ vegtrafikk - - - 29,3 15,6 13,3 11,8 - - - - 13,3 16,7 Sikkerhetsnivå Lavere Høyt Lavere Høyt Lavere Høyt Lavere År 20-20- 20-20- 20-20- 20-20- 20-20- 20-20- 20-20- 10 15 10 15 10 15 10 15 10 15 10 15 10 15 Vinning 18,1 15,3 36,7 30,1 15,2 21,6 6,7 17,6 8 5,4 20 41,7 26,7 33,3 Narkotika 44 38,7 16,7 28,6 17,9 15,7 6,7 35,3 28 14,3 6,7 16,7 6,7 25 Drap 7,7 11,3-1,6 - - 6,7-28 14,3 - - 6,7 - Vold/ (skader/trusler) 7,8 10,4 16,6 14,3 16 21,7 46,7 11,8 12 7,2 33,4 25 26,7 8,3 Utlendingsloven - - 6,3-5 - - - - - - - 8,3 Bøter og annet 6,1 7,2 26,7 12,7 12,1 14 20 18 4 7,1 33,4-20,1 8,3 15

4 Status og hovedutfordringer Kriminalitetstype pr.01.07.2010 og 2015 Enhet Vestfold Region sør År 2010 2015 2010 2015 Vinning 19,2 19,5 23,8 21,2 Narkotika 25,8 25,7 28,9 29,6 Drap 6,6 5,6 7,6 6,4 Vold/(skader/trusler) 17,1 15,2 14,5 15 Sedelighet/voldtekt 9,3 15 8,2 11,3 Promille/vegtrafikk 9,3 5,6 6,1 3,5 Utlendingsloven - 2,7 0,1 3 Bøter og annet 12,9 10 10,8 9,8 Tabell 2: Aldersmessig fordeling i % av innsatte i Vestfold pr.1.juli 2005,2008, 2010 og 2015 Aldersgruppe 2005 2008 2010 2015 < 20 år 8,8 9,0 9,0 3,7 21-30 år 33,2 27,2 29,3 30,4 30-39 år 27,3 31,7 26,6 28,7 40 49 år 17,0 19,3 21,8 22,4 50 59 år 11,4 9,2 10,6 11,0 > 60 år 2,4 3,4 2,7 3,7 Gj.snitt alder 34,6 35,3 35,0 36,5 Over de ti siste årene har snittalderen økt fra 34-35 år til 36-37 år for alle innsatte i Vestfold. Andelen innsatte i aldergruppa under 20 år er mer enn halvert i samme periode. Tabell 3: Andel av belegget etter statsborgerskap Statsborgerskap Region sør Vestfold Region sør Vestfold Region sør Vestfold 01.07.2005 01.07.2005 01.07.2010 01.07.2010 01.07.2015 01.07.2015 Norsk 87 % 91 % 75 % 83 % 70 % 81 % Utenlandsk 13 % 9 % 25 % 17 % 30 % 19 % Andelen utenlandske statsborgere er økt de siste ti- årene både i Vestfoldregionen og på landsbasis. Vestfold har allikevel enn lavere andel enn resten av regionen og landet for øvrig. 16

Ser ut til at jeg blir god i matte nå på mine gamle dager. Viktig å kunne grunnleggende ting når en skal snekre og følge opp egne unger på skolen når jeg kommer ut! Elev 38 år Illustrasjonsfoto 17

4 Status og hovedutfordringer Friomsorgen Kriminalomsorgen Vestfold friomsorgskontor er en del av straffesakskjeden og har som hovedoppgave å gjennomføre straff i samfunnet på en trygg måte. Friomsorgen skal legge til rette for at lovbrytere kan gjøre en egen innsats med det mål for øye at de velger et kriminalitetsfritt liv etter gjennomføring av straff. I 2014 mottok Vestfold friomsorgskontor totalt 828 oppdrag: 55%, (461) var søknader om straffegjennomføring i eget hjem med Elektronisk kontroll (EK) 18% (148) av disse var samfunnsstraffer en nedgang fra tidligere år. 14% (120) var oppdrag om å utarbeide personundersøkelser i forkant av domfellelse 7% (58) var oppfølging av prøveløslatte med vilkår 3% (31) var betingede dommer med vilkår om program mot ruspåvirket kjøring (RK) 1% (9) var oppfølging av domfelte som ble overført til hjemmesoning etter 16.1 ledd I tillegg fikk friomsorgen overført en 1 ny løslatelse fra forvaring dette året. Aldersmessig har friomsorgen kontakt med kvinner og menn fra 15 og oppover til over 70 år som er bosatt i Vestfold. De fleste er dømt for ruspåvirket kjøring eller andre brudd på veitrafikkloven, bedrageri eller annen økonomisk kriminalitet og narkotikarelatert kriminalitet. Friomsorgen følger også domfelte som er dømt for trusler, vold og sedelighet. Opplæring er viktig med tanke på de domfelte friomsorgen følger opp i en tilbakeføringsprosess etter løslatelse fra fengsel og som innhold i straffen for dem som gjennomfører samfunnsstraff eller fengselsstraff i hjemmet med elektronisk kontroll (EK) De domfelte som gjennomfører sin straff ved friomsorgen opplever lignende opphopning av levekårsproblemer som de innsatte i fengsler. For noen bidrar det å sone i frihet til større utfordringer enn det å sone i fengsel, da det stilles mange krav til den enkelte gjennom straffegjennomføringsperioden, som setter den domfelte i situasjoner som er nye, ukjente og krevende. Dersom dette ikke håndteres på en hensiktsmessig måte med den domfelte, kan dette ytterligere vanskeliggjøre den enkeltes mulighet til å nyttiggjøre seg ulike hjelpe- og støttetiltak, som for eksempel opplæring og utdanning. Dette er noe det må legges vekt på og tas høyde for som del av planlegging og tilrettelegging for de domfelte som er i kontakt med friomsorgen. 4.2 Organisering av opplæringsansvaret Fylkeskommunen er administrativt og faglig ansvarlig for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Vestfold. Det operative ansvaret ivaretas av tre av de videregående skolene, med rektor som øverste leder. Skolene har det faglige og pedagogiske ansvaret for opplæringen ved enhetene, samt Oppfølgingsklassen. En avdelingsleder ved hver av de tre hovedskolene ivaretar det daglige samarbeidet mellom skolene og kriminalomsorgen. Avdelingslederne og en rådgiver i Utdanningsavdelingen utgjør fylkesgruppa i OiK (Opplæring innenfor kriminalomsorgen). På lokalt nivå er det ulike modeller for samarbeid. Det varierer fra fengsel til fengsel hvor nær tilknytning skolen i fengslet har til sin hovedskole. Flere lærere i de ulike fengslene underviser både i fengslet og ved hovedskolen, og deltar således i et større fagmiljø. Noen lærere jobber også i flere fengsler. Kontakten med fagmiljøene er viktig for å opprettholde og videreutvikle lærernes kompetanse. Det er også mulig å benytte lærer- og rådgivningskompetanse på tvers av fengslene, uavhengig av hvilken hovedskole læreren er tilknyttet. Karrieresenteret i Vestfold er også en viktig samarbeidspartner 18

Sammensettingen av innsatte endres og stiller derfor krav til den opplæringen som til enhver tid tilbys. 4.3 Forvaltningssamarbeid tverrfaglighet helhetlig tilbud Rundskriv G-1/2008 om forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen klargjør ansvarsog oppgavefordeling mellom etatene på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Det legges stor vekt på helhetstenkning og samordning av innsats. Samarbeid med NAV påpekes også som særlig viktig. Helt nytt fra tidligere rundskriv er at kriminalomsorgen har ansvar for «å legge til rette for sikkerhetsmessig forsvarlig bruk av IKT i opplæring og undervisning. Rundskrivet tar utgangspunkt i prinsippet om at domfelte har de samme rettigheter og plikter som befolkningen for øvrig innenfor rammene som følger av opplæringsloven og straffegjennomføringsloven. Kriminalomsorgen har ansvar for å initiere og følge opp forvaltningssamarbeidet. Innad i enhetene er det ulike grader av samarbeid mellom skole og fengsel. Skolen er representert og deltar i overlappingsmøter, morgenmøter eller liknende i løpet av uken. Omfanget av lærermedvirkning i ansvarsgrupper, intervju /inntak, felles planleggingsmøter og programvirksomhet varierer. Det som er viktig, er å ha felles plattformer der de innsattes/elevenes saker kan drøftes, og der helhetstenkning og samordning står sentralt. Regionalt har kriminalomsorgen og fylkesgruppa faste møter og samlinger i året. Tema for møtene er bl.a. tverrfaglig samarbeid, informasjons- og erfaringsdeling, drøfting av ressursfordeling, rapportering, samt løpende oppfølging av planen og kompetanseheving. Opplæring innenfor kriminalomsorgen er avhengig av et godt samarbeid mellom flere etater på ulike nivåer. På mange enheter er det samarbeidsstrukturer på plass som innbefatter kriminalomsorg, helse og skole. Tilbakeføringsgarantien innebærer at NAV med sitt tjenestespekter skal komplettere samarbeidet. NAV loven trådte i kraft 1. februar 2010. 14 a gir alle som henvender seg til NAV, og som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid, rett til å få vurdert sitt bistandsbehov. Brukere som har behov for en mer omfattende vurdering av sitt bistandsbehov, har rett til å få en arbeidssevnevurdering. NAVs hovedfokus er kvalifisering til arbeid og deltakelse, noe som gjør samarbeid og samordning med skole og arbeidssdrift naturlig og helt nødvendig. Fra skolens side vil kartlegging av utdanningsbakgrunn, ferdighetsnivå og realkompetansevurdering være et viktig bidrag inn i arbeidsevnevurderingen. På bakgrunn av arbeidsevnevurderingen initieres og igangsettes ulike tiltak i regi av de ansvarlige etater. For skolens vedkommende, kan dette innebære konkrete tilpassede opplæringstiltak. Alle fengsler i Vestfold har NAV-kontakt tilknyttet fengselet, eller egne NAV-veiledere med fast en kontortid i fengselet. 4.4 Ressurser og rammefaktorer I juni 1988 inngikk staten avtale med den enkelte fylkeskommune om 100 % statlig tilskudd til dekning av nødvendige driftsutgifter til opplæring i kriminalomsorgen. Det statlige tilskuddet er øremerket i statsbudsjettet. Fylkesmannen i Hordaland har ansvar for å fordele midlene videre etter fastsatte premisser, som for eksempel antall elevplasser, antall rettighetselever, type innsatt, type tilbud, type anstalt, soningslengde med mer. Målsettingen er å motivere flest mulig til å ta opplæring, at hele fangegruppa skal ha et reelt opplæringstilbud. Rettighetselever skal prioriteres, men det er viktig å foreta en individuell vurdering. I det årlige tildelingsbrevet fra Fylkesmannen i Hordaland blir denne hovedmålsettingen understreket. 19

4 Status og hovedutfordringer Videre angis det i tildelingsbrevet hvilke føringer og prioriteringer som skal ligge til grunn for fordeling av ressurser. Det er mange utfordringer knyttet til opplæring innenfor kriminalomsorgen. Mange elever har negativ erfaring fra tidligere skolegang, og Fafo-rapporten om levekår hos innsatte forteller om en opphopning av elever med lese- og skrivevansker, konsentrasjonsvansker og spesifikke lærevansker. Fengsler med høy turnover og mange innsatte med relativt korte dommer byr på mange utfordringer for gjennomføring av opplæring. Fengsler med høy grad av sikkerhet har en utfordring i forhold til aktivitet når lærerne er på møter, avvikler ferie og lignende. Da må de innsatte bli værende på cella i lengre perioder. Det er en generell utfordring for skolen å sørge for at aktivitet fordeles på hele kalenderåret, ikke bare skoleåret. Det er et ønske fra statlige myndigheter at det drives undervisning også i sommerhalvåret, samt eventuelt i høst- og vinterferieukene. Dette krever fleksibilitet, samarbeid mellom lærerne og god planlegging. Elevene er innsatte, de straffes samtidig som de skal motiveres til endring, utvikling, læring og rehabilitering. Dette kan være en krevende utfordring både fysisk og psykisk for både lærer og elev. Skolen er en importert tjeneste som befinner seg på en annen etats arene. Skolen og fengselet kan ha ulike agendaer med hensyn til sikkerhet, kultur fange/elev, ulike systemer, annen virksomhet i hverdagen m. m. Noe som av og til kan gi en ekstra utfordring. Det finnes også mange fysiske begrensninger i forhold til bygninger, lokaler og ulike sikkerhetsmessige tiltak. Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) har utviklet en ny skolenettløsning, for å forbedre sikkerheten ved bruk av nettet, der supporten skal gis av KDI. Det er blant annet lagt vekt på enklere kontroll for fengselet. Et viktig mål for KDI er selvsagt at løsningen også skal dekke de pedagogiske behovene til skolen. Ressurstildelingen til Vestfold de siste ti årene har vært som følger: 2006 2007 2008 2009 2010 10 800 000 14 600 000 15 100 000 15 700 000 16 900 000 2011 2012 2013 2014 2015 17 100 000 17 500 000 180 600 00 188 907 60 19 400 811 Tildeling statlig tilskudd for Vestfold 2015 VESTFOLD LANDSGJENNOMSNITT Per soningsplass 51 190 69 271 Per registrerte elev/deltaker 61 964 118 653 Tilskuddsordningen er under revidering. 20

Jeg har hatt masse gode opplevelser innenfor opplæringen fra skolen. Den har fått meg gjennom soningen Elev 25 år Illustrasjonsfoto 21

5 Oppsummering av planperioden 2011-2015 I planperioden 2011-2015 har det vært syv satsningsområder. Nedenfor følger en omtale av status og gjennomføringen av disse. 1. System for informasjon, kartlegging og rådgivning. Domfelte og innsatte i fengsel har samme rett til opplæring som andre i samfunnet. Det er derfor viktig at det foreligger god informasjon om skoletilbudet for at den enkelte skal kunne benytte seg av retten til opplæring. Det gis både muntlig og skriftlig informasjon i alle enhetene, både fra skolen og fra fengslets side. Systematisk kartlegging av skolebakgrunn og forhold som påvirker opplæringen foregår i alle enhetene og er en del av retten til rådgivning. Standardisert kartleggingsskjema/søknad om skoleplass/individuelt tilpasset opplæringsplan er i bruk og en forutsetning for planlegging og individuell tilpasning av opplæringen. Realkompetansevurdering har i perioden gått fra å være en del brukt til å bli lite brukt, selv om innsatte og ansatte får informasjon om rettigheter/muligheter til dette og flere av enhetene har godkjente fagkonsulenter i ulike fag. Standardiserte skjema, inkludert underskrift fra den domfelte / innsatte om samtykke til videreformidling av informasjon om deltagelse/framgang i fag, brukes dersom eleven flyttes mellom enhetene. Det arbeides med felles rutiner for arkivering/ elevmapper i fylkeskommunen. Samarbeidet med Karrieresenteret i Vestfold er også viktig her. 2. Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter (lesing, regning, å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig og kunne bruke digitale verktøy) er en del av Kunnskapsløftet. Disse ferdighetene skal integreres i alle fag og er vesentlig for annen læring. Det er et stort behov blant innsatte/domfelte for økt basiskompetanse som grunnlag for yrkesdeltagelse og livsmestring. Alle lærerne har hatt tilbud om kompetanseheving med tanke på metoder for å integrere grunnleggende ferdigheter i opplæringen, og det er jobbet bevisst med dette feltet på møter og i ulike fagfora. Mange av enhetene har hatt tilbud om egne kurs for innsatte i grunnleggende ferdigheter (lese- og skrivekurs, hverdagsmatematikk/ regning, digitale ferdigheter). 3. Forvaltningssamarbeidet Forvaltningssamarbeidet omfatter de ulike yrkesgrupper i kriminalomsorgen, opplæringssektoren, primærhelsetjenesten og NAV. Samarbeidet med kriminalomsorgen, spesielt arbeidsdriften, er videreutviklet i perioden. Rundskriv om forvaltningssamarbeidet, samt arbeidet med tilbakeføringsgarantien har ligget til grunn for arbeidet. Skoleavdelingene har på flere måter deltatt i den helhetlige oppfølgingen av den enkelte innsatte. Deltagelse sammen på ulike møtearenaer (seminarer, tverrfaglige møter, arbeidsdriftsamlinger, fagforums-møter m.m.), og felles prosjekter om grunnleggende ferdigheter er gjennomført i flere av enhetene. Dette bør satses videre på selv om det nå ikke foreslås som et eget satsingsområde, og samarbeid bør konkretiseres for hver og en enhet. 4. Yrkesrettet opplæring Yrkesretting av opplæringen har vært et vesentlig virkemiddel for livsmestring og tilbakeføring til samfunnet. Opplæringsløp planlegges med sikte på sluttføring av kompetanse, som fag-/ svennebrev, kompetansebevis og/eller ulike typer sertifiseringer. Samarbeidet mellom skole og arbeidssdrift om opplæring og arbeidskvalifisering er strukturert og intensivert. Det har vært tilbudt både enkle kurs og avansert sertifisering, og tilknytning av kursinnhold til kompetansemål i læreplaner er økende. Retten og muligheten til dokumentasjon av oppnådd kompetanse sikres ved gode rutiner i skolen, og ved at skole og arbeidssdrift dokumenterer praksis sammen. Det har ikke vært satset på entreprenørskap i perioden, men dette er satt som budsjettønske felles for skoleavdelingene. 22

Illustrasjonsfoto 5. Opplæringstilbudet til minoritetsspråklige Antall minoritetsspråklige har vært økende i fengslene i Vestfold, så vel som ved Vestfold friomsorgskontor. Retten til opplæring er nedfelt i norsk lov for norske statsborgere og for utenlandske statsborgere med oppholdstillatelse. For de med utvisningsvedtak eller uavklart status legges internasjonale konvensjoner og anbefalinger til grunn. I Vestfold tilbys opplæring uavhengig av status dersom det er ledige plasser i klassene/fagene. Med begrenset antall plasser blir rettigheter etter norsk lov prioritert. For utenlandske domfelte/ innsatte har det vært satset spesifikt på relevant språkopplæring (engelsk eller norsk) for å lette kommunikasjon og trygg samhandling. Kursvirksomhet i samarbeid med Voksenopplæringssentrene har ikke vært aktuelt i perioden, men det har vært samarbeidet om språktester. 6. Fleksibelt skoleår- opplæring hele året Opplæring gjennom hele året er et ønske fra innsatte/domfelte, kriminalomsorgen og statlige myndigheter. Alle pedagogisk ansatte i fylkeskommunen har en individuell arbeidsplan (IAP). For ansatte i opplæring innenfor kriminalomsorgen, er det viktig at dette gjelder hele året. Det er ikke forhandlet om en felles lokal arbeidstidsavtale, men det forhandles om dette på den enkelte skole. Opplæring jevnt gjennom hele året kan ikke nås uten tilleggsbevilgninger som vil gi muligheter for flere personer på jobb fordelt ut over året, eller mulighet for innkjøpte eksterne aktører/kursholdere. Erfaringen i perioden er at det også er avhengig av det enkelte fengselets egenart, men oppleves generelt som et viktig forbedringspotensial, spesielt for arbeidet med domfelte ved Vestfold friomsorgskontor. 7. Praktisk-estetiske fag Nasjonale føringer for opplæring innenfor kriminalomsorgen sier bl.a. at opplæringen skal stimulere til kreativitet. Elevene skal bruke sin kreativitet positivt, motiveres til selvutvikling og oppleve mestring. Dette gjelder både den kompetansegivende og den ikke-kompetansegivende opplæringen. Det skal videre satses mer på praktisk-estetiske fag, som for eksempel ulike håndverksfag, kunst og kultur. Det ble i starten av perioden satt av en årlig felles pott for de tre videregående skolene til samarbeid om teater/musikk-tilbud, noe som ble brukt til Teater Fabel og improvisasjonskurs m.m. i de ulike enhetene det første året. Etter hvert er potten fordelt på skolene og brukt individuelt, mest for å starte/opprettholde et musikktilbud i samarbeid med Vestfold Kulturnettverk og tiltak for økt leseglede. Bibliotektjenesten og Den Kulturelle Skolesekken er noe involvert i noen enheter. 23

Vi får så god oppfølging. Flinke lærere. Noen kontaktbetjenter hjelper til når jeg gjør lekser og oppgaver på cella. Jeg visste ikke at det gikk an! Aldri noen som har hjulpet meg med leksene før! Elev 18 år Illustrasjonsfoto 24

6 Handlingsområder og tiltak Opplæring innenfor kriminalomsorgen i Vestfold ønsker å ha tydelige og konkrete planer for strategi, handlingsområder og tiltak, for å nå hovedmålsettingen om dannelse, sosial mestring, kompetanse og selvstendighet. Formålet med planen er å synliggjøre føringer og strategier for å nå målsettingene. Opplæring er et sentralt element i arbeidet med rehabilitering. Opplæringen skal motivere den enkelte til å benytte sine evner positivt og stimulere ønsket om å bidra til verdiskaping i samfunnet, samt motivere til læring for alle under soning, uavhengig av domslengde. Derfor må det legges til rette for å fullføre helhetlige opplæringsløp, kortere kurs og sosial trening med fokus på mental helse. Kursene skal i størst mulig grad forankres i kompetansemålene fra læreplanverket. Et nært samarbeid med kriminalomsorgen er nødvendig. 6.1 Opplæringstilbudene ved de tre skolene Ved de syv fengslene i Vestfold og Oppfølgingsklassen, er det ulike forutsetninger blant annet i forhold til innsattgrupper og kulturer. Dette gjør at utfordringene for de tre skolene som forestår opplæringen, er forskjellige. Målet med opplæringstilbudet er å skreddersy opplæringsløp som er realistiske for den enkelte etter individuell kartlegging av blant annet tidligere utdanning og praksis. Rådgivere i videregående skole i fengslene er nøkkelpersoner i denne sammenhengen. På de neste sidene følger en oversikt over de videregående skolene med ansvar for opplæring innenfor kriminalomsorgen; en kort informasjon om skolen, opplæringstilbudet nå, og prioriterte handlingsområder i den nye planperioden. I tillegg er det er det en kort informasjon om fengslene. 25