Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN for IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2015 2026 Utkast 9.10.2015 1
Innholdsfortegnelse FORORD 4 1.0 INNLEDNING 5 1.1 Bakgrunn 5 1.2 Formål 6 1.3 Organisering av arbeidet og videre saksgang 6 2.0 FØRINGER 8 2.2 Nasjonale føringer 8 2.3 Regionale føringer 8 2.4 Kommunale føringer 9 2.5 Evaluering av forrige plan 9 2.5.1 Måloppnåelse 9 2.5.2 Statusoversikt over planlagte tiltak ved forrige planperiode 9 3.0 UTVIKLINGSTRENDER 12 3.1 Fysisk aktivitet 12 3.1.1 Anbefalinger for fysisk aktivitet 12 3.2 Idrett 12 3.3 Idrettsanlegg 13 3.4 Folkehelse 13 3.5 Friluftsliv 13 3.6 Det kommersielle treningsmarkedet 14 4.0 STATUS OG UTFORDRINGER 15 4.1 Om Vestby kommune 15 4.2 Status for fysisk aktivitet i Vestby kommune 15 4.2.1 Fysisk aktivitet og friluftsliv 16 4.2.2 Fysisk aktivitet og folkehelse 17 4.2.4 Fysisk aktivitet og idrett 17 4.2.5 Utfordringer med fysisk aktivitet i Vestby kommune 18 4.3 Områder og anlegg 19 4.3.1 Idretts- og friluftslivsanlegg 21 4.3.2 Områder 22 4.3.2.1 Nærmiljøområder 23 Risil 23 Grevlingen 24 Sole/Vestby 25 Brevik 27 Hølen 28 Vestby sentrum 28 Andre områder 28 4.3.2.2 Sikring av arealer 29 4.4 Samarbeid 29 2
4.4.1 Idrettsråd 29 4.4.2 Skole 29 4.4.3 Andre samarbeidspartnere 30 4.4.4 Utfordringer med samarbeid 30 4.5 Drift og vedlikehold 31 4.5.1 Kommunale anlegg for idrett og fysisk aktivitet 31 4.5.2 Private anlegg for idrett og fysisk aktivitet 31 4.6 Økonomi og tilrettelegging for fysisk aktivitet 32 4.6.1 Spillemidler 32 4.6.2 Kommunale tilskudd 32 5.0 MÅL OG STRATEGIER 33 5.1 Hovedmål 33 5.2 Delmål og strategier 33 6.0 VEDLEGG 35 6.1 Definisjoner og begrepsavklaringer 35 6.2 Anleggsliste for idretts- og friluftsliv i Vestby kommune 37 6.3 Prioritert handlingsprogram 2015-2018 41 6.4 Prioritert handlingsprogram 2016-2019 43 6.5 Langsiktige behov for anlegg 2015-2026 45 3
Forord Aktiv hele livet Dette er visjonen i planen og sier noe om hva kommunen ønsker at befolkningen skal være. Hvordan man er aktiv er ikke vesentlig. Det viktigste er at man er aktiv på en eller annen måte. Det kan være å spille fotball i et idrettslag, gå tur i skogen, sykle til jobb eller skate på fritiden med venner. Stadig flere rapporterer at de trener og mosjonerer på fritiden. Likevel har det totale omfanget av fysisk aktivitet i befolkningen gått ned. Dette skyldes i stor grad at hverdagsaktiviteten har gått ned. En aktiv livsstil gir dokumenterte positive helseeffekter, både fysisk, psykisk og sosialt. I tillegg er fysisk aktivitet med på å forebygge livsstilssykdommer. Kommunen kan tilrettelegge for aktivitet, men det er hvert enkelt menneskes ansvar å være aktiv. Det handler om at det må legges til rette for at befolkningen velger å være fysisk aktiv. Vestby kommune skal være med å tilrettelegge for gode arenaer og anlegg hvor det kan drives aktivitet. Vestby kommune har god anleggsdekning hva angår den organiserte idretten, men har et utviklingspotensial hva angår anlegg for den uorganiserte aktiviteten. Det vil være hensiktsmessig og se på nærmiljøområdene som en helhet. Å gjøre helhetlige grep som gir gode muligheter for idrett og friluftsliv knyttet sammen med skolene, barnehagene og bomiljøene er ønskelig. Følgende punkter er fokusområder i denne planen: Sikre områder til idrett og friluftsformål Etablere anlegg i nærhet til boligområder, skoler og barnehager (nærmiljøområder) Utvikle anlegg som er åpne for alle og som flere brukergrupper kan benytte: funksjonshemmede, toppidrettsutøvere, mosjonister, barn, ungdom og eldre. Rehabilitere eldre idretts- og friluftslivsanlegg Trafikksikker og lett adkomst til anleggene Universell utforming og estetiske og miljømessige forhold vektlegges 4
1.0 Innledning Denne planen er en revidering av eksisterende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2008-2019. Planen skal være et styringsverktøy for å få til en helhetlig strategi for utbygging og tilrettelegging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Denne kommunedelplanen omhandler primært idrett og fysisk aktivitet, men vil på enkelte områder tangere folkehelse og friluftsliv. For å få en helhetlig politikk for fysisk aktivitet bør det vurderes å samle temaene folkehelse, fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i samme kommunedelplan. Arbeidet med kommunedelplan for friluftsliv i ble startet opp i februar 2015 og skal ferdigstilles i 2016. Det foreligger per nå ingen føringer på hvorvidt det skal arbeides med en plan for folkehelse på et overordnet nivå. Administrasjonen ser imidlertid for seg at det ved neste rullering av planstrategi legges opp til en kommunedelplan for Folkehelse, fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. En slik rullering vil være aktuell i 2018. Kommunedelplanen har en kortsiktig og en langsiktig del: Den kortsiktige delen - handlingsprogrammet, har et tidsperspektiv på 4 år. Denne skal rulleres hvert år. Innholdet skal være en prioritert liste over idretts- og friluftslivsanlegg som skal rehabiliteres og/eller bygges. Denne delen skal knyttes opp mot kommunens handlingsprogram og det årlige budsjett. Den langsiktige delen har et tidsperspektiv på 12 år og omhandler den overordnede målsetting og utvikling. Revidering bør samordnes i en syklus på 4 år, samtidig med revidering av kommuneplanen. 1.1 Bakgrunn Kommunestyret i Vestby kommune har i møte den 29. april 2013, saksnummer 09/451, K-SAK 28/13 vedtatt Planstrategi for Vestby kommune. I punkt 3.4 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet står det følgende: Målet med planarbeidet er at kommunen i samarbeid med ulike brukergrupper skal få en oversikt over behovene for anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet. Det er disse behovene for framtidig utbygging som skal prioriteres og danne grunnlaget for bevilgninger og arealplanlegging i de kommende år. I tillegg er formålet med planen at den skal motivere til et samarbeid om utarbeidelse av en mer helhetlig politikk for fysisk aktivitet i kommunen. Kulturdepartementet har følgende krav til planlegging for anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som det skal søkes spillemidler til 1 : - Kommuner: Kap. 4 "Anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som det skal søkes spillemidler til må være innarbeidet i en kommunal plan. Planen må være underlagt politisk styring i kommunen". Eksisterende Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Vestby kommune 2008 2019 tas med 1 Kulturdepartementet Veileder V-0798: "Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet" 5
dette som bakgrunn opp til revidering. 1.2 Formål Planen skal være et overordnet politisk styringsdokument, samt et utgangspunkt for det administrative arbeidet innen området idrett og fysisk aktivitet. Målet med planarbeidet er at kommunen i samarbeid med ulike brukergrupper skal få en oversikt over behovene for anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet. Det er disse behovene for framtidig utbygging som skal prioriteres og danne grunnlaget for bevilgninger og arealplanlegging de kommende årene. Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet i Vestby kommune skal bidra til å: Gi en oversikt over status og utviklingstrender innen fysisk aktivitet i befolkningen Avklare og prioritere mål og strategier innen arbeidet med idrett og fysisk aktivitet På bakgrunn av aktivitet, trender og satsinger innen idrett og fysisk aktivitet - avklare og prioritere hvilke anlegg for idrett og fysisk aktivitet en vil satse på Få et grunnlag for å kunne søke spillemidler til idrettsanlegg, nærmiljøanlegg og anlegg til friluftsformål 1.3 Organisering av arbeidet og videre saksgang Ansvaret for utarbeidelse av planen er tillagt Resultatområde Kultur. Det har vært en bred involvering, men samtidig en effektiv organisering. I forbindelse med utarbeidelsen av planen ble det etablert en arbeidsgruppe, som har bestått av følgende deltakere fra kommunens administrasjon: - Kultur: kultursjef Ronny Fostervold Johansen og idrettskonsulent/folkehelsekoordinator Ida Marthinsen - Eiendom: eiendomssjef Jannecke Wold - Skole: skolefaglig rådgiver Cathrine Skjeltorp - Helse/ barnevern: ledene helsesøster Grete Holstad - Plan: arealplanlegger Cathrine Torjussen - Kommuneplanlegger: Ragne Storsul - Kommunalteknikk: Resultatområdeleder på kommunaleteknikk Thomas Meisfjord I tillegg har følgende eksterne grupper blitt informert og involvert: - Idrettsrådet - Barn- og unges kommunestyre - Friluftslivsorganisasjoner - Rådet for funksjonshemmede - Eldrerådet Varsel om oppstart av arbeidet ble kunngjort samtidig som planprogrammet ble lagt ut på høring. Høringen varte fra 25.november 2014 til 6. januar 2015, og ble kunngjort på kommunens hjemmeside og i Vestby Avis. I tillegg fikk de mest sentrale aktørene eget brev om dette. Endelig planprogram ble vedtatt av formannskapet 23. februar 2015. 6
I forbindelse med arbeidet av kommunedelplanen ble det invitert til folkemøte hvor utkast til kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2026 ble presentert, samtidig som deltakere kunne komme med innspill og spørsmål. Utkast til kommunedelplanen ble lagt ut til offentlig ettersyn etter behandling i formannskapet 23. mars 2015. I tillegg har idrettsrådet kommet med en skriftlig vurdering av alle innspillene. Kommunedelplanen skal opp i sluttbehandling i Formannskapet 26. september 2015, Skole, oppvekst og kultur utvalget 29. september 2015 og kommunestyret 9. november 2015. 7
2.0 Føringer Planen skal i stor grad være en videreføring av gjeldende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Utarbeidelsen av planen skal følge plan- og bygningslovens bestemmelser. Planen skal være overordnet og retningsgivende for kommunal planlegging og forvaltning innenfor sin sektor. 2.2 Nasjonale føringer Den overordede visjonen for statlig idrettspolitikk er idrett og fysisk aktivitet for alle. Det sentrale er at folk har muligheten til kunne utøve idrett og fysisk aktivitet. Dette gjelder både idrett i regi av idrettsorganisasjoner og egenorganisert fysisk aktivitet. Mål og rammer for den nasjonale politikken innenfor områdene fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er i stor grad nedfelt i følgende stortingsmeldinger: - St. meld. nr 34 (2012-2013). "God helse felles ansvar" (Folkehelsemeldingen). - St.meld. nr. 26 (2011-2012). "Den norske idrettsmodellen". - St.meld. nr. 16 (2010-2011). "Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-2015". - St.meld. nr. 39 (2006-2007). "Frivillighet for alle" (Frivillighetsmeldingen). - St. meld. nr. 16 (2002-2003). "Resept for et sunnere Norge - Folkehelsepolitikken" (Folkehelsemeldingen). - St.meld. nr. 40 (2002-2003). "Nedbygging av funksjonshemmende barrierer". - St.meld. nr. 39 (2000-2001). "Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet" - (Friluftslivsmeldingen). - St.meld. nr. 14 (1999-2000). "Idrettslivet i endring om statens forhold til idrett og - fysisk aktivitet" (Idrettsmeldingen). Andre dokumenter som er viktige i arbeidet med fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er veilederen "Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet" (Kulturdepartementet), "Aktivitetshåndboken. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling" (Helsedirektoratet) og "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet" (Kulturdepartementet). I tillegg er følgende lover lagt til grunn i planarbeidet: - Friluftsloven - Markaloven - Plan- og bygningsloven - Lov om folkehelsearbeid 2.3 Regionale føringer Planstrategi for Akershus 2013-2016 Regional planstrategi er et overordnet dokument som skal prioritere planoppgaver for Akershus i årene 2013-2016. I forbindelse med denne planen gir den føringer innenfor området folkehelse, areal og transport. Eksempler er bevaring av grønne områder til rekreasjon i nærheten av der folk bor og at alle skal ha mulighet til fysisk aktivitet i natur og sitt nærmiljø. Sektorplan om anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2010-2013 Denne sektorplanen legger føringer for fylkeskommunen og kommuner over hvilke store idrettsog friluftslivsanlegg som kan søke om spillemidler i planperioden. Sektorplanen beskriver fylkets 8
målsetninger rundt anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, universell utforming og miljømessige utfordringer for etablering, drift og vedlikehold av ulike anlegg. Det legges vekt på betydningen av tilgjengelige arealer både for organisert og uorganisert fysisk aktivitet i Akershus. Det utarbeides en regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2016-2030. Denne planen vil erstatte gjeldende sektorplan fra 2016. Folkehelsestrategi for Akershus fylkeskommune 2011-2014 vedtatt av hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse i november 2011. 2.4 Kommunale føringer Kommuneplan for Vestby kommune 2007 2019: - Samfunnsdel - Arealdel - Kommunedelplan for Son - Kommunedelplan Hølen - Kommunedelplan Hvitsten - Kommunedelplan Garder - Kommunedelplan Vestby Nord. Kommunens Handlingsprogram 2015 2018: Økonomiplan som skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Handlingsprogram for idrett og fysisk aktivitet: Planen viser et konkret 4-årig handlingsprogram for utbygging av anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet. Planen rulleres hvert år, og viser i prioritert rekkefølge hvilke anlegg som realiseres eller rehabiliteres. Forslag til kommuneplan for Vestby kommune 2014 2026: Er under rullering. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Vestby kommune 2008 2019. 2.5 Evaluering av forrige plan 2.5.1 Måloppnåelse Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet 2008-2019 har som hovedmål at: Alle innbyggerne i Vestby kommune skal gis gode muligheter til å drive fysisk aktivitet der de bor ut fra den enkeltes fysiske, psykiske og sosiale forutsetninger og interesser, livssituasjon og ressurser. I kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet 2008-2019 ble det beskrevet ulike delmål. Flere av målsettingene var av langsiktig karakter. Ser vi likevel stort på dette har Vestby kommune kommet langt på vei med flere av delmålene, spesielt på anleggssiden. Det har skjedd mye i forhold til de anlegg som stod oppført i kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet 2008-2019. Det er blitt gjort investeringer spesielt til kostnadskrevende anlegg som kunstgressbaner og idrettshaller. Området på Sole var et fokusområde i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2008-2019. Her har det kommet mange idrettsanlegg, både ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. 2.5.2 Statusoversikt over planlagte tiltak ved forrige planperiode Ved de seks siste rulleringene av handlingsprogrammet for idrett og fysisk aktivitet er det ført opp til sammen 42 anlegg/prosjekter. Av disse har 27 anlegg/prosjekter blitt gjennomført. 9
Følgende anlegg/prosjekter har blitt realisert siden 2008 Ordinære anlegg - Kunstgressbane Risil - Tennishall Grevlingen/Husjordet tennisanlegg - Rehabilitering av ventilasjon og garderober på Brevik skole og grendesenter - Opprustning kyststien - Rehabilitering av garderober Son seilarena - Kunstgressbane Grevlingen - Ødemørk lerduebane overbygg av trappbane - Turløype (flis) Risil - Kunstgressbane Sole Skog - Friidrett Vestby Arena - Friidrettsanlegg på Risil - Klatrehall i Vestby Arena - Liten hall i Vestby Arena - Flerbrukshall Vestby Arena Nærmiljøanlegg - Skateanlegg Risil - Ballbinge Son - Trimløype m/treningsapparater, Vestby Arena - Hinder/klatreløype, Bjørlien (fastmontert) - Hinder/joggeløype Sole - Sandvolleyballbane (Vestby skole) - Håndballbane (Vestby skole) - Flerbruksbane Son skole - Petanquebane Vestby Arena - Basketballbane Vestby skole - O-kart, Store Brevik - Flerbruksflate Risil - Bordtennisbord Bjørlien Anlegg og prosjekter som ikke har blitt realisert siden 2008 vises i tabellen under. Tabellen viser også hvilke anlegg som er hensiktsmessig å videreføre i denne planen. Ordinære anlegg Helårs turløype Sole Rehabilitering Vestbyhallen Skitrekk/heis Grevlingen Skilting/opprustning turstinett Garderobeanlegg Vestbybanen Garder Videreføres i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2026 Videreføres i denne planen Videreføres i denne planen Son Slalomklubb ønsker å utvide og anlegget. Dette vil bli vurdert nærmere når det formelle er på plass Venter på at grunneieravtaler er på plass før man kan gjøre noe videre Videreføres ikke i denne planen 10
Ridehall Son Hundremeterskog Grevlingen opplevelsessti Svømmehall Sole Ramme Natur- og kulturpark oppgradering av stier Videreføres i denne planen Det er aktuelt å se på skogsområde i Grevlingen i denne planperioden. Tiltaket tas med videre i denne sammenheng Grevlingen svømmehall dekker kommunens behov for et svømmetilbud pr i dag. Likevel tas anlegget med videre, med tanke på skole sitt behov om svømmehall i fremtiden. Eventuelt kan badeland være et alternativ Stiftelsen er ikke berettiget til søke om spillemidler, men videreføres likevel i denne planen Nærmiljøanlegg Klatrevegg Bjørlien Sandvolleyballbane Bjørlien Flerbruksflate Bjørlien Ballbinge Risil Grevlingen skole sandvolleyball Skileikanlegg Randembrekka Gardertunet nærmiljøanlegg Videreføres i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2026 Når Bjørlien overtar Risil, er det relevant å drøfte et slikt anlegg videre Når Bjørlien overtar Risil, er det relevant å drøfte et slikt anlegg videre Når Bjørlien overtar Risil, er det relevant å drøfte et slikt anlegg videre Videreføres ikke i denne planen. Vurderes i denne planperioden Dette anlegget er ønsket for flere år siden, men tas likevel med til vurdering i denne planperioden Videreføres ikke i denne planen 11
3.0 Utviklingstrender Nasjonale utviklingstrekk innenfor områdene fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse, danner et grunnlag for å vurdere de utfordringene som en står ovenfor i dag. 3.1 Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet har stor betydning for fysisk og mental helse, uansett om man er fysisk aktiv gjennom idrett, friluftsliv eller annen aktivitet. Flere og flere trener aktivt og ofte, og stadig færre trener aldri. Åtte av ti trener minst én gang i uka. Andelen som driver med styrketrening, har økt mest de seinere åra. Skiløping, sykling og svømming er populært i alle aldersgrupper, mens styrketrening, jogging, alpinsport og alle typer ballsport har en relativt større andel unge utøvere. Til tross for at stadig flere rapporterer at de trener og mosjonerer på fritiden, har det totale omfanget av fysisk aktivitet i befolkningen gått ned. Dette skyldes i stor grad at hverdagsaktiviteten har gått ned. Samfunnsutviklingen har imidlertid medført at både barn og voksne i stadig mindre grad trenger å være i aktivitet for å gjennomføre daglige gjøremål. Arbeidslivet har blitt mindre fysisk krevende, og det å forflytte seg fra sted til sted likeså. Utviklingen innen informasjonsteknologi har gjort at folk i større grad bruker tid på skjermaktiviteter og i mindre grad på fysisk aktivitet. I Akershus viser det seg at kvinner er mer aktive enn menn, men at gutter er mer aktive enn jenter. Samtidig er det store sosiale ulikheter i helse knyttet til aktivitetsnivå. De med høy utdannelse og høy inntekt er overrepresentert blant de aktive. 3.1.1 Anbefalinger for fysisk aktivitet Barn og ungdom anbefales å være i fysisk aktivitet i minst 60 minutter hver dag, og aktiviteten bør ha både moderat og høy intensitet. Blant 6-åringene er over 90 prosent av guttene og over 80 prosent av jentene i fysisk aktivitet mer 60 minutter per dag. Blant 9-åringene er tallene synkende, og bare halvparten av 15-åringene er tilstrekkelig fysisk aktive. Voksne og friske eldre anbefales å være fysisk aktive i minst 30 minutter hver dag, med moderat til høy intensitet. Moderat intensitet tilsvarer rask gange. For alle aldersgrupper kan aktiviteten deles inn i kortere perioder i løpet av dagen. Kun en av fem voksne og eldre i Norge tilfredsstiller disse kravene. 3.2 Idrett Norges idrettsforbunds (NIF) årsrapport fra 2013 viser at det har vært en jevn økning i antall medlemmer i idrettslag nasjonalt de siste årene. Totalt antall medlemskap ved utgangen av 2013 var rundt 2 191 374 mot 2 186 000 i 2012, dvs. en samlet økning 0,2 prosent. Totalt sett er det 60 prosent menn og 40 prosent kvinner blant medlemmene. Det store flertallet av norske barn er med i norsk idrett på et eller annet tidspunkt, og mange deltar i flere idretter. Barn fra 6 til 12 år er den aldersgruppen som har flest aktive i norsk idrett. I denne 12
aldersgruppen er det gjennomgående flere medlemskap i idretten enn individer i populasjonen. Fra 12-13 års alderen er det et jevnt fall i deltakelse i organisert idrett, som fortsetter gjennom tenårene. Dette forklares blant annet med at idretten blir for seriøs og tar for mye tid. 3.3 Idrettsanlegg Målet til statens anleggspolitikk, gjennom spillemiddelordningen, er å bidra til at anleggsmassen samlet gir grunnlag for variert aktivitet over hele landet. Det skal bygges anlegg for idrettens behov for konkurranseanlegg, samtidig som det er viktig å legge til rette for lavterskeltilbud og egenorganisert aktivitet. Anleggstyper som harmonerer med aktivitetsprofilen til barn og ungdom prioriteres spesielt. En sentral utfordring de kommende årene er å styrke og utvikle ungdomsidretten. Det er et fokus på å bedre anleggsutbyggingen som reflekterer ungdommens ønsker og behov. Akershus fylke trekker fram befolkningsveksten som en utfordring i årene framover. Det er behov for at spillemiddelsøknadene framover både speiler mangfoldet i befolkningen, og at det bygges flere anlegg for egenorganisert aktivitet. Spesielt for barn og ungdom, men også for eldre, som er den gruppen som vil øke kraftigst framover. I Akershus vil det fremover være et større fokus på anleggsutbygging i nærmiljøet. Grøntområder i byer og tettsteder, nærturområder og kystsonen vil være under økende press som følge av befolkningsøkningen. Det er derfor viktig å få kartlagt og verdsatt kommunens friluftsområder, slik at viktige og varierte områder blir ivaretatt. 3.4 Folkehelse Folkehelse har gjennom folkehelseloven fått en sentral posisjon som et sektorovergripende tema som skal hensyntas i kommunal planlegging. Folkehelseloven er relativ ny, ettersom den tredde i kraft i 2012. Formålet med loven er å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold. I tillegg skal loven bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, herunder også å bekjempe sosiale helseforskjeller. Folkehelse angår i stor grad alt kommunalt arbeid, og er således viktig i den overordnede planprosessen. I praksis dreier imidlertid folkehelsearbeidet seg mye om forebygging, aktivitet og tilrettelegging, hvilket er sterkt knyttet opp mot idrett og fysisk aktivitet og bør derfor behandles ved rullering av denne planen. Regelmessig fysisk aktivitet gir dokumenterte positive helseeffekter fysisk, psykisk og sosialt, og reduserer sykelighet og dødelighet generelt. Samtidig er for lite fysisk aktivitet og stillesitting en risikofaktor for utvikling av en rekke helseplager og sykdommer. Grunnlaget for aktivitetsvaner og helse legges i barne- og ungdomsårene, og tas ofte med i videre livsløp. 3.5 Friluftsliv De mest populære aktivitetsformene er friluftslivsaktiviteter og egenorganisert utholdenhets- og styrketrening. Turløyper og større utmarksområder er de anleggstypene som flest voksne benytter seg av. Undersøkelser viser at store deler av befolkningen driver med friluftsliv. Nærmere 90 % av befolkningen driver med friluftsliv en eller flere ganger i året, og denne delen har vært stabil 13
gjennom mange år. Omtrent to tredjedeler av landets befolkning, inkludert de lite aktive, ville foretrekke å gå turer i naturen og i nærmiljøet dersom de skulle bli mer fysisk aktive (Synovate 2012). Undersøkelser gir et positivt bilde av status for friluftslivet i den voksne delen av befolkningen, men den samme bruken ser vi ikke hos barn og ungdom. Av de som er mellom 15 og 19 år, er det mellom 15-20 prosent som benytter friluftslivsanlegg en eller flere ganger i uken, i motsetning til voksne som bruker slike anlegg 40-45 prosent en eller flere ganger i uken. 3.6 Det kommersielle treningsmarkedet I løpet av de siste årene har det vokst fram flere forskjellige kommersielle tilrettelagte tilbud for fysisk aktivitet. I 1989 oppga 8,5 % av den norske befolkningen at de trente på kommersielle sentre. I 2013 hadde dette tallet økt til nesten 27 %. Denne trenden ser også ut til å fortsette årene framover. Tilbudet gir muligheten for valg av en treningstid som passer den enkelte i en travel hverdag. Man kan komme og gå når en selv ønsker - i motsetning til idrettsgrener som kjører med faste frammøter og treningstider. I tillegg medfører den tradisjonelle idretten plikter i forhold til organisasjonen. 14
4.0 Status og utfordringer 4.1 Om Vestby kommune Vestby er den sydligste av Follokommunene og har et totalareal på 133km². Av dette er 4% bebygd, 28 % er dyrka mark og 65 % er skog. Kommunen har pr 2014 rundt 16 000 innbyggere. Kommuneplanens visjon er: Vestby skal være en kommune med gode bo- og oppvekstforhold i nært samspill med natur og naturopplevelser. Kommunen skal legge til rette for et variert næringsliv basert på bærekraftige prinsipper. Kommunen har en ung befolkning, samtidig som eldrebølgen også slår inn over Vestby. I Akershus lå Vestby klart høyest i befolkningsutvikling i 2012 med en relativ øking på 3,1 %. I 2013 ligger kommunen som nr. 5 med 2,1 % befolkningsøking. I perioden 2000 til 2010 hadde kommunen en gjennomsnittlig befolkningsvekst på ca. 2 % per år, det vil si at vi med denne veksten passerer 20 tusen innen 2030. Den største økningen vil være for personer som er 67 år og eldre. Skolekretsene med størst befolkning er Bjørlien, Vestby og Brevik. Den største befolkningsveksten vil være for de to førstnevnte, men henholdsvis 33 % og 18 % fram til 2026. Utviklingen på Bjørlien skyldes en sterk boligbygging på Pepperstad, rettet hovedsakelig mot barnefamilier. Vestby sentrum har også en høy boligutbygging. Her er det først og fremst flere leiligheter og seniorboliger til den eldre befolkning. Et sterkt boligoverskudd, relativt rimelige boligpriser og nærhet til Oslo gjør Vestby attraktiv for tilflytting. Når Follobanen står ferdig vil attraktiviteten økes ytterligere med flere togavganger og kortere reisetid. Kommunen har store arealreserver i ferdig regulerte boligområder. Utfordringene med høy befolkningsvekst ligger derfor ikke på arealsiden, men blant annet i forhold til infrastruktur, skole og helsetilbud. Det vil også være utfordringer i forhold til å kunne tilby hele befolkningen optimale muligheter til å drive idrett og fysisk aktivitet. 4.2 Status for fysisk aktivitet i Vestby kommune Det finnes ingen oppdatert statistikk på kommunenivå som viser hvor fysisk aktiv Vestbys befolkning er. Det som finnes av statistikk på fysisk aktivitet i Vestby, er innbyggerundersøkelsen fra 2010 og ungdataundersøkelsen fra 2014. Innbyggerundersøkelsen som ble gjennomført i 2010 viser blant annet hvor tilfreds innbyggerne er med muligheten til å delta i idrett og tilrettelegging for friluftsliv. Undersøkelsen viser følgende resultater for Vestby kommune på en skala fra 1-6: Spørsmål Muligheten til å delta i idrett Vet ikke Lite tilfreds (1+2) Stor tilfreds (5+6) Vestby Landsgj. 23,9 % 4,1 % 51,1 % 4,5 4,5 15
Andre fritidsaktiviteter 28,7 % 9,9 % 35,0 % 4,1 4,1 Tilrettelegging for friluftsliv 10,6 % 9,1 % 45,2 % 4,2 4,5 Undersøkelsen gir oss en indikasjon på hvor fornøyd befolkningen er med tilbudet for fysisk aktivitet. Her ligger Vestby nærmere svært fornøyd enn mindre fornøyd. Vi ligger også på landsgjennomsnittet, bortsett fra tilrettelegging for friluftsliv. Her ligger Vestby noe under landsgjennomsnittet. Administrasjonen vil ha et fokus på friluftslivsanlegg i denne planperioden. I 2014 ble det gjennomført ungdataundersøkelse for ungdom- og videregående skole i Vestby kommune. Her var et av spørsmålene hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten eller svett (andel som svarer «minst ukentlig» på spørsmålet)? Vestby Norge Ungdomsskole 88 % 88 % Videregående 80 % 84 % Å bli svett en gang i uka krever ikke mye fysisk anstrengelse, og gir ikke et klart bilde av hvor fysisk aktiv ungdommen er. Likevel er det en indikasjon på aktivitetsnivået til ungdommen. Vi ser at de i videregåendealder er mindre fysisk aktiv enn de i ungdomsskolealder. Dette er også en trend i hele landet, men vi ser at Vestby har et større skille enn landsgjennomsnittet. Dette skille er markant i forhold til andre kommuner i Akershus. Det er derfor viktig at kommunen sørger for at ungdommen har et tilfredsstillende aktivitetstilbud. 4.2.1 Fysisk aktivitet og friluftsliv Friluftslivsaktiviteter er et lavterskeltilbud, og naturen og marka er noe alle kan bruke. Enkle turer til fots krever ikke mye utstyr og økonomi. Ved siden av at friluftslivet er en bra arena for å være fysisk aktiv, gir friluftslivet også mye mer. Man får gratis opplevelser og muligheten til å nyte roen fra naturen. Jevnlig og varig aktivitet er vesentlig for å oppnå en helseeffekt, og dette oppnås enklest i områder som er lett tilgjengelig i nærmiljøet. Vestby har mye natur og gode muligheter for å drive friluftsliv. Det finnes lysløyper, skiløyper, rideløyper, løyper for funksjonshemmede, eventyrsti, områder for terrengsykling, pilegrimsled, kyststi og mye mer. I tillegg er flere områder langs kyststien statlig sikrede friluftsområder. Kommunen er avhengig av god innsats og samarbeid fra lokale natur- og friluftsorganisasjoner for å opprettholde et godt tilbud, som for eksempel oppkjøring og merking av løyper. 16
4.2.2 Fysisk aktivitet og folkehelse I januar hvert år utgir Folkehelseinstituttet en folkehelseprofil for alle kommuner i landet. Folkehelseprofilen er et bidrag til kommunens arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne. I følge folkehelseprofilen i 2014, ligger Vestby kommune godt an på de aller fleste indikatorene, ofte på landsgjennomsnittet eller bedre. Kun Dropout i videregående skole, diabetes type 2 og muskel og skjelettplager ligger høyere enn landsgjennomsnittet. Økt fysisk aktivitet kan være et virkemiddel i helsefremmede og forebyggende arbeid, i tillegg til at det reduserer risiko for utvikling av sykdommer og plager, som for eksempel diabetes og muskel- og skjelettplager. En nedgang i forekomsten av disse, vil gi samfunnsøkonomisk gevinst. Det er derfor ønskelig å sette fokus på fysisk aktivitet i folkehelsearbeidet i Vestby kommune. Fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv handler om å gi muligheter og motivere alle grupper til å være fysisk aktive. Muligheten for aktivitet må være lett tilgjengelig, i tillegg til at det skal være innbyende for folk å være fysisk aktiv. Å tilrettelegge for hverdagsaktiviteten, som for eksempel ved å etablere gang- og sykkelveier, vil gi stor helsegevinst. Det er viktig å starte tidlig med fysisk aktivitet, og skolen er en viktig samarbeidspartner. Det er også viktig å ha et godt samarbeid med frivillige lag og organisasjoner som har som formål å skape fysisk aktivitet og god folkehelse. 4.2.4 Fysisk aktivitet og idrett Vestby kommune har mange idrettslag som gir gode aktivitetstilbud til innbyggerne. De fleste er tilsluttet Vestby idrettsråd. Tabellen under viser medlemstall i lag og foreninger tilsluttet Vestby idrettsråd fra 2012 til 2014. I 2014 er det totalt 26 idrettslag. I en typisk norsk kommune er det omtrent ett idrettslag per tusen innbygger. Vestby kommune ligger over dette gjennomsnittet, med 26 idrettslag på omtrent 16 tusen innbyggere. De mest populære idrettene i Vestby kommune er slalom, fotball, golf og håndball. Tallene er hentet fra idrettsrådets hjemmeside hvor årlige aktivitetstall oppdateres. Disse tallene oppdateres i slutten av hvert år. Idrettslag Aktivitetstall Aktivitetstall 2013 Aktivitetstall 2014 2012 U 19 O 19 år U 19 år O 19 år U 19 år O 19 år år Friskis og Svettis 9 164 14 141 6 133 Garder Golfklubb 6 46 8 55 (eksisterer ikke) HSV Fotball 36 55 115 67 667 115 Hølen Idrettsklubb 115 37 86 27 68 11 Hølen Petanqueklubb 0 28 0 27 0 27 Son Hestesportklubb 66 67 88 130 56 85 Son Håndballklubb 0 0 161 22 186 88 Son Petanqueklubb 0 44 0 26 0 9 Son Slalomklubb 446 369 545 534 464 379 Soon Cykleklubb 126 313 122 278 86 219 Soon Fridykkerklubb 31 19 26 27 37 18 17
Soon Golfklubb 100 666 92 707 78 697 Soon Innebandyklubb 66 55 83 56 39 36 Soon Seilforening 92 218 72 207 132 268 Soon Tennisklubb 102 144 72 123 81 119 Vestby Håndballklubb 259 29 205 23 406 116 Vestby Idrettslag 567 69 540 108 221 76 Vestby Klatreklubb 194 211 198 237 209 233 Vestby Pistolklubb 0 44 10 37 15 50 Vestby Svømme- og 78 13 113 27 80 0 livredningsklubb Son Skiklubb 12 13 Son Aerobic lag 0 22 0 5 0 5 Vestby Hesteklubb 13 23 12 24 12 19 Vestby Biljardklubb 9 21 23 27 Soon Triathlon Klubb 9 18 Soon IF (eksisterer ikke) 364 129 292 122 Barneaktiviteten i Son 141 0 153 0 Sum 2671 2765 3004 3031 2887 2761 År 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Medlemstall 4256 4568 4955 5928 5435 6035 5648 Idrettsregistreringen i Vestby kommune fra 2008 til 2014 viser at antall medlemmer varierer fra år til år. Det er en jevn økning frem til 2010, deretter øker det kraftig til 2011. Etter 2011 synker det igjen. Ser vi på dagens situasjon er det noe færre medlemmer fra forrige år, men likevel det året med tredje flest medlemmer. 4.2.5 Utfordringer med fysisk aktivitet i Vestby kommune For å nå målene om 30/60 minutter daglig fysisk aktivitet må hverdagsaktiviteten økes. Et fokusområde vil være å tilrettelegge for aktivitet i nærområdet. En dreining av fokus fra rene idrettsanlegg til å implementere anlegg for fysisk aktivitet inn i et "nærmiljøsenter" vil være formålstjenlig. I dette ligger det å se på muligheter knyttet til eksisterende anlegg og skoler, og vurdere lavterskeltilbud som del av den fremtidige utviklingen av områdene. Det vil kunne supplere eksisterende anlegg og bidra til at fysisk aktivitet settes som fokusområde. Det ligger en utfordring i at barn og unge i dag er mindre aktive enn tidligere. Her er det også en utfordring i å motivere foreldre og foresatte til å satse mer på fysisk aktivitet. Selv om kommunen tilrettelegger for fysisk aktivitet med anlegg og områder, er det den enkelte som avgjør om man vil være fysisk aktiv. Det ligger et ansvar hos foreldrene at barna er fysisk aktiv. Det er viktig at alle har de samme mulighetene til å foreta sunne valg. Mange synes det er tungt å komme seg ut av huset og motivere seg for det. Dørstokkmila er et kjent begrep i denne sammenheng. Hvis det er langt og vanskelig å komme seg ut for å trene eller være fysisk aktiv, vil det være vanskeligere å motivere seg for det. Det er derfor viktig at aktivitetsmulighetene er lett 18
tilgjengelig der folk bor. For at adkomsten til idrettsanleggene skal være enkel og trygg er det viktig å tilrettelegge for de myke trafikantene. Det bør legges til rette for gang og sykkelvei til nærmiljøsentrene og idrettsanleggene, slik at gå og sykling blir et mer naturlig valg enn bilkjøring. Å sette et fokus på å gå til skolen kan være med på at hverdagsaktiviteten øker. Dette vil også gi stor helsegevinst. I ungdomstiden er det en tendens at man faller fra den organiserte idretten. Det er viktig at ungdommene fortsatt holder seg aktive selv om de ikke er med i den organiserte idretten. Å tilrettelegge for egenorganisert aktivitet ved å etablere anlegg som er åpne for alle er viktig. Et eksempel på dette kan være skateanlegg. Ved etablering av slike anlegg er det viktig å ha dialog med ungdommen og høre hva de ønsker. Et godt tilbud kommunen har i dag for ungdom som ikke er med i den organiserte idretten er åpen hall. Flere dager i uka, både i Vestbyhallen og i Grevlingen, kan ungdom møtes på kveldstid å drive fysisk aktivitet sammen. Dette er en god måte å øke aktivitetstilbudet til de som ikke er en del av den organiserte idretten. Det er derfor viktig at dette tilbudet videreføres og/eller utvides i tiden framover. Et slikt tilbud kan bidra til at ungdommen blir mindre sittestillende. Sti- og løypenett for tur og trening er i enkelte deler av kommunen forholdsvis godt utbygget, i andre deler mangelfullt. En bedring av tilgangen til, og sammenhengen mellom de forskjellige sti- og løypenettene, vil kunne føre til aktivitetsøkning. Særlig er det en utfordring å sikre såkalte "grønne korridorer" fra boligområdene og ut i marka. I kommunedelplan for friluftsliv vil kartlegging og verdsetting av friluftsområder bli utredet. Undersøkelser viser at barn og ungdom bruker friluftslivsanleggene mindre enn voksne. Barna sitt friluftsliv er i hovedsak knyttet til lek. For å gjøre friluftslivet mer attraktiv for unge, må man tilrettelegge for at løypene er mer utfordrende og spennende. Man kan for eksempel tilrettelegge med ulike hinderløyper/aktivitetsløyper, og styrkeapparater i naturen. Dette er noe som kan brukes av både barn og voksne. Det å lyslegge flere av turløypene er også et tiltak som vil bidra til at flere kan holde seg aktive på kveldstid. Et konkret eksempel er å få lys på flisløypa på Risil. 4.3 Områder og anlegg Følgende hovedprinsipper skal legges til grunn for en samordnet anleggspolitikk for idrett og fysisk aktivitet i Vestby: Sikre områder til idrett og friluftsformål Etablere anlegg i nærhet til boligområder, skoler og barnehager (nærmiljøområder) Utvikle anlegg som er åpne for alle og som flere brukergrupper kan benytte: funksjonshemmede, toppidrettsutøvere, mosjonister, barn, ungdom og eldre. Rehabilitere eldre idretts- og friluftslivsanlegg Trafikksikker og lett adkomst til anleggene Universell utforming og estetiske- og miljømessige forhold vektlegges Befolkningsveksten er stor i Vestby kommune noe som fører til press på arealene. Det er viktig, samtidig som det er en utfordring å bevare og øke utbygging av idrettsanlegg. Målrettet 19
anleggsutbygging i samsvar med samfunnets mål, ulike ønsker og behov fra lag og organisasjoner lokalt, samt kommunal finansiering, både av utbygging og drift av anlegg, er en stor utfordring. Figur 1: Oversikt over anlegg for idrett og fysisk aktivitet i Vestby kommune 20
4.3.1 Idretts- og friluftslivsanlegg Kommunen har i alt 76 anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Det gjelder både kommunale og private anlegg. Vedlegg 6.2 viser en oversikt over anlegg for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Vestby kommune. På figur 1 ser man hvor anleggene er plassert. Vestby kommune har god anleggsdekning hva angår den organiserte idretten, men har et utviklingspotensialet hva angår anlegg for den uorganiserte idrettsaktiviteten og anlegg for friluftsliv. Akershus fylkeskommune har i 2014 gjennomført en undersøkelse (figur 2) som viser anleggsdekningen i kommunene i Akershus, på de største og kostnadskrevende idrettsanleggene. I forhold til Follo-kommunene Ås, Frogn og Oppegård, ser vi at Vestby har en god anleggsdekning når det gjelder svømmebasseng, kunstgressbaner og idrettsflater. 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Vestby Ås Frogn Oppegård Figur 2 I ungdataundersøkelsen ble ungdommene spurt om hvordan de opplever tilbudet når det gjelder idrettsanlegg rundt der de bor. Undersøkelsen viser at omtrent 7 av 10 ungdommer i Vestby kommune er fornøyd med tilbudet når det gjelder idrettsanlegg. Svarene er relativt lik for de andre follokommunene som deltok på denne undersøkelsen: Vestby: 71 % Ås: 71 % Frogn: 70 % Oppegård: 73 % Vestby kommune har en del eldre idrettsanlegg, noe som medfører slitasje og skader. Det er viktig å sørge for at eldre anlegg har god funksjonalitet og holder god standard. Da disse ble bygget ble det 21
ikke lagt vekt på universell utforming. En rekke anlegg bør derfor rehabiliteres. Det er viktig å få de gamle idrettsanleggene i god brukstilstand før man bygger nye. Det er viktig å ha anlegg som flere kan ha nytte av - både idretten, skolen og egenorganisert aktivitet. Samtidig er det viktig med spredning med tanke på ulike anleggstyper, da det er ulike interesser for idrett og fysisk aktivitet. Barn og unge har ikke de samme interessene. Likevel er det viktig at aktiviteter kan samles på samme område (nærmiljøområde). Mange av nærmiljøområdene mangler tilgang til enkle og nære anlegg for lek og fysisk aktivitet. Dette skal være et fokusområde i denne planperioden. Å involvere idrettslag og friluftslivsorganisasjoner tidlig i planleggingen av nye idretts- og friluftslivsanlegg i kommunen er hensiktsmessig. Handlingsprogrammet for idrett og fysisk aktivitet (se punkt 7.3) viser prioriteringen for utbygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet i Vestby kommune. Kommunen og lag og organisasjoner har ofte ulike ønsker og behov for idrettsanlegg. Det er derfor viktig, samtidig som det er en utfordring, at de som leverer planer og anleggsønsker, dokumenterer behovene på en utfyllende måte. Fokusområder ved etablering av nye anlegg og rehabilitering av gamle anlegg Universell utforming Universell utforming i denne sammenheng vil si at anlegg for idrett og fysisk aktivitet i prinsippet kan brukes av alle, uavhengig av funksjonsnivå. Idrettsanlegg som mottar spillemidler skal oppfylle kravene til universell utforming, slik disse er utformet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og plan- og bygningsloven. Gjennom universell utforming er målet å bedre tilgjengeligheten og muligheten til samfunnsdeltakelse for alle. Ved planlegging og utforming av idretts- og nærmiljøanlegg må dette tas hensyn til. Det er derfor viktig at anleggsutbygger er informert om dette. Estetikk og miljøhensyn Det er et vilkår for tilskudd av spillemidler til idrettsanlegg at byggverk og anlegg planlegges og utføres i samsvar med gjeldene lover, forskrifter og standarder. Det er viktig at det bygges idrettsanlegg som har god bestandighet og høyt brukspotensialet over tid, med hensyn til god driftsøkonomi og for å forebygge tidlig behov for rehabilitering. Lokalisering av nærmiljøanlegg og valg av materialtype (støydempende med mer) må vurderes i hver enkelt sak. 4.3.2 Områder Det vil være et fokus på at nærmiljøområdene blir utgangspunktet for fremtidig anleggsutbygging. Hovedområdene er: Risil, Grevlingen og Sole/Vestby. Det er også hensiktsmessig å ta med Hølen og Brevik som nærmiljøområder, da begge er under utbygging. Områdene bør i fremtiden ses som en helhet som gir gode muligheter for idrett og friluftsliv knyttet sammen med skoler, barnehager og bomiljøer. Det er derfor viktig at arealer rundt nærmiljøområdene blir sikret til idrett og friluftsformål i fremtiden. 22
Befolkningsøkning øker press på arealene, det er viktig å få frem hvor viktig det er at befolkningen er fysisk aktiv og at arealer blir regulert til dette. Ved å ta planlegging for anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet inn som en del av kommuneplanarbeidet kan en lettere løse arealbehovet. Det er viktig, og en utfordring at det avsettes tilstrekkelige arealer til idrettanlegg i kommuneplanens arealdel. Det er også viktig at en i arbeidet med reguleringsplaner for boligområder avsetter formålstjenlige areal til friområder/nærmiljøtiltak. Dette bør være en forutsetning ved all utbygging av boligfelt, skoler osv. Ved planlegging og rehabilitering av nye skoler er det formålstjenelig og økonomisk gunstig å diskutere nærmiljøanlegg som en del av planleggingen. Det er et krav fra bestemmelsene om spillemidler at idrettsanlegg skal være åpent i 30 år. Dette er viktig å ta hensyn til, med tanke på utbygging av både skoler og boområder som går utover idrettsanlegg. Hvis ikke anlegget er åpent i 30 år, kan tildelte spillemidler bli trukket tilbake. 4.3.2.1 Nærmiljøområder Risil I 2008 ble det utarbeidet en reguleringsplan for Risil skole- og idrettsanlegg. Dette har ført til Risil nærmiljøområdet har fått en god anleggsdekning de siste årene. Det har blitt etablert en kunstgressbane og et delanlegg til friidrett. Området har også gode turmuligheter. Flisløypa er en populær turløype, som blir hyppig brukt av Bjørlien skole og Risil ungdomskole i undervisningen, og av folk flest på fritiden. Per i dag har ikke løypa lys. Det vil være et fokusområde å skaffe lys på løypa, slik at bruken på ettermiddag/kveld øker. Selv om anleggsdekninger på Risil er god, er flere av anleggene gamle. Den største utfordringen på dette området er behovet for rehabilitering. Dette gjelder først og fremst Vestbyhallen. Det bør tas en full gjennomgang slik at vi kan tilnærme oss dagens standard for hall, vestibyle, garderober, tribune og publikumstoaletter. Hallens standard bør heves, ikke minst med tanke på miljømessige krav som blant annet energibruk, ventilasjon og universell utforming. Rehabilitering av Vestbyhallen er derfor prioritert i årene fremover. I tillegg trenger skateparken en oppgradering. Det har blitt etablert nye skateelementer. Likevel vil det være hensiktsmessig å etablere et fullkomment skateanlegg i betong. Det er viktig at ungdommer får et fullverdig aktivitetsanlegg som er tilpasset dem. Det er relevant å plassere dette på eksisterende skateanlegg. Skateanlegg er et ønske fra flere i kommunen. Det er et ønske fra idretten i forbindelse med rehabilitering av Vestbyhallen at det etableres en turnhall/trampolinerom og skatehall, i tilknytning til hallen. I planperioden vil administrasjonen se nærmere på og vurdere dette. Når Bjørlien overtar Risil er det viktig at uteområder blir oppgradert/utbygd ettersom det nå blir en barneskole. Nærmiljøanlegg i tilknytning til skolen må være med i planleggingsprosessen. 23
Figur 3 Anlegg for idrett og fysisk aktivitet på Risil Grevlingen Idrettsanleggene som er bygd i tilknytning til Grevlingen skole og kultursenter dekker langt på vei behovet for større anlegg, både med flerbrukshall, svømmehall og kunstgressbane. For "Grevlinghallen" synes det imidlertid å ligge et fremtidig forbedringspotensial spesielt i forhold til garderobefasiliteter. I dag deler besøkende i svømmehallen samme garderobe som idretten. Det kan være problematisk. Badstu i tilknytning til eksisterende basseng er også forhold som bør ses nærmere på. Lysløypa som ligger tett opp til skole og idrettsanlegg, gir gode muligheter for friluftsliv. Her er det egen rideløype atskilt fra turløype, i tillegg til at det er områder for terrengsykling. Det har også blitt etablert en tennishall i området, som eies av Soon Tennisklubb. Administrasjonen vil se nærmere på Grevlingen nærmiljøområde i et helhetsperspektiv. Å gjøre helhetlige grep som gir gode muligheter for idrett og friluftsliv knyttet sammen med skolene, barnehagene og bomiljøene er hensiktsmessig. Flere frivillige lag og organisasjoner har gått sammen om å utarbeide en flerbruksplan for Grevlingen. Planen er en balanse mellom idrett, egentrening, friluftsliv og naturkvaliteter. Det går frem av planen at en utvidelse av slalombakken er ønskelig. Det vil være aktuelt å se på dette i planperioden. Det er også et ønske fra flere å få til en hinderløype i skogen. Videre er friluftslivsområde viktig for hverdagsaktiviteten for de som bor i nærheten. Hvordan område blir prioritert som friluftsområde vil bli beskrevet i kommunedelplanen for friluftsliv. 24
Figur 4 Anlegg til idrett og fysisk aktivitet på Grevlingen Sole/Vestby De siste årene har det vært stor utbygging på Sole, både når det gjelder skole, boligområde, ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. Det har blitt etablert en flerbrushall med to håndballflater, kunstgress og et delanlegg til friidrett. Det er også blitt etablert flere nærmiljøanlegg som for eksempel hinderløype, sandvolleyballbane og petanquebane. Den gamle stadiontomta ligger innenfor områdereguleringen for Vestby sentrum som ventelig er ferdig i løpet av 2016. Eiendomsavdelingen har uttalt at det anbefales at salg avventes til reguleringsplan for Vestby sentrum er vedtatt. Da Vestby Arena med tilhørende idrettsanlegg rundt ble etablert, var hensikten at dette området skulle ta over som hovedområde for idrett i Vestby sentrum. Den største utfordringen på dette området er anlegg for friluftsliv. Det planlegges en helårs tur- og lysløype i området. Det har vært, og er fortsatt store utbygginger på området. Særlig er det en utfordring å sikre såkalte "grønne korridorer" fra boligområdene og ut i marka. Det å bevare friområder i dette området er viktig. Vestby ungdomsskole ble bygd i 2014. I den forbindelse har det blitt etablert ballbane, parkour-anlegg og bordtennisbord ved skolen. 25
Figur 5 Anlegg for i drett og fysisk aktivitet på Sole. Røde kryss betyr at anleggene vil tas bort etter forslag til kommuneplan for Vestby kommune 2014-2026. 26
Brevik Brevikområdet er et område hvor det ikke finnes de store idrettanleggene, men det finnes flere nærmiljøanlegg rundt skolen. Brevik har hatt stor boligutbygging de siste årene og veksten vil fortsette i årene framover. Det planlegges også å flytte skolen på Brevik til der grusbanen ligger. Grusbanen vil bli erstattet av en 7 er grusbane. Det er også planlagt å etablere en gymsal. Med tanke på boligutbygging og bygging av ny skole, bør det bygges flere nærmiljøanlegg. Da dette er en barneskole er det særlig nærmiljøanlegg som er rettet mot barn som er gunstig. Figur 6 Anlegg for idrett og fysisk aktivitet på Brevik 27
Hølen I 2015 vil ny skole på Hølen stå ferdig. Den nye skolen vil ta arealer fra dagens fotballbane. I reguleringsplan for Hølen er det satt av arealer til ny fotballbane nærmere Brandstad. Det vil også bli satt opp en ballbinge ved skolen + liten skøytebane med amfi. I tillegg bygges det en gymsal tilknyttet skolen, som er omtrent 400 kvadratmeter. Molvikskogen ligger tett opp til skolen og barnehagen, og brukes hyppig til utelek og aktiviteter. Å tilpasse enkle anlegg i skogen her er aktuelt. Slik som Brevik, har også Hølen utbygging av boligfelt, og befolkningsveksten øker. Det er derfor viktig at man sikrer arealer til idretts- og nærmiljøanlegg. Figur 7 Anlegg for idrett og fysisk aktivitet på Hølen. Rødt merke vil si kommende idrettsanleggene i tilknytning skolen. Vestby sentrum I forbindelse med sentrumsplanen er det viktig at områder blir regulert til nærmiljøanlegg, slik at sentrum skaper og åpner for lek og fysisk aktivitet. Andre områder Andre større områder i kommunen er Hvitsten, Garder og Randem/Høgda. Sett i forhold til de øvrige nærmiljøområdene i kommunen, har disse et lavt brukergrunnlag for idrettsanlegg. Disse områdene har flere turløyper med tilknytning til øvrig løypenett i kommunen. Disse områdene er aktuelle å ha med i kommunedelplanen for friluftsliv. 28