Prosjektforslag Konseptfase for nytt tverrbygg (Beslutningspunkt B) En del av plan for utvikling av eiendomsmassen ved Sunnaas sykehus HF Dato: 09.06.202 Prosjekteier: Adm.dir. Einar Magnus Strand Prosjektleder: Eiendomssjef Inge Skullerud
INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning bakgrunn...4 2 Planprosessen...4 Behandlingsprofilen ved Sunnaas sykehus HF, rammer og målsettinger...7 4 Rammer og målsettinger...7 5 4. Mål og rammer...7 4.2 Valgte standarder og krav til byggenes utforming og plassering...7 Utbyggingsalternativene...7 5. Areal og arealramme...8 6 Driftsøkonomi, organisasjonsutvikling...9 7 Utbyggingsmønster og muligheter - skisseprosjektet...9 8 7. Generelt...9 7.2 Arkitektfaglig beskrivelse...9 7. Romprogrammet...9 7.4 Plandisposisjon... 7.5 Utomhus...2 7.6 Materialbruk/standard... Overordnet teknisk program... 8. Brannteknikk... 8.2 Støy fra trafikk...4 8. Overordnet miljøprofil...4 8.4 Energi, miljø og bygningsfysikk...5 8.5 Bygningsmessig beskrivelse...5 8.5. Grunnforhold og fundamenter...5 8.5.2 Bæresystemer...5 8.5. Yttervegger...6 8.5.4 Innervegger...6 8.5.5 Dekker...7 8.5.6 Yttertak...7 8.5.7 Trapper...7 8.6 Riving...7 8.7 VVS installasjoner...7 8.7. Generelt...7 8.7.2 Eksisterende vannforsynings- og avløpsløsninger...8 8.7. Sanitæranlegg...8
8.7.4 Varmeanlegg...9 8.7.5 Gass og trykkluft...9 8.7.6 Kuldeanlegg...20 8.7.7 Luftbehandlingsanlegg...20 8.7.8 Komfortkjøling...20 8.7.9 Andre VVS-installasjoner...2 8.8 Elkraftinstallasjoner...2 8.8. Innledning...2 8.8.2 Forskrifter og normer...2 8.8. Generelle elkraftanlegg...2 8.9 Tele og automatisering...22 8.9. Generelle bestemmelser...22 8.9.2 System for kabelføringer...2 8.9. Telefoni og personsøking...24 8.9.4 Lyd- og bildesystemer...24 8.9.5 Automatisering...25 8.0 Andre Installasjoner...25 8.0. Heiser...25 8. Utendørs...25 8.. Bearbeiding av terreng...25 8..2 Utendørs konstruksjoner...25 8.. Utendørs VVS...26 8..4 Utendørs elkraft...26 8.2 Utstyrskostnad...26 8. Investeringskostnad bygg...26 9 Prosjektkostnad og finansiering...27 0 Eiendomssalg...28 Samfunnsøkonomisk kost- nytte analyse...29 2 Framdrift...0 Neste fase Forprosjektfasen, beslutningspunkt B4...0. Arbeidsprosess:...0.2 Oppgaver i planfasen...0. Beslutningsprosess:....4 Entreprisemodell... 4 VEDLEGG...
TABELLOVERSIKT Tabell Netto og bruttoareal for det opprinnelig valgte alternativet...8 Tabell 2 Netto og bruttoareal når tverrbygget står ferdig...8 Tabell Brutto- og netto utstyrskalkyle for hele Sunnaas sjukehus HF, 2008...26 Tabell 4 Prosjektets bæreevne...27 Tabell 5 Prosjektets finansieringsbehov...27 FIGUROVERSIKT Figur Planprosessen ulike faser i henhold til Helse Sør-Øst RHFs retningslinjer for tidligfase for investeringsprosjekter...5 Figur 2 Innholdet i konseptfasen i henhold til Helse Sør-Øst RHFs retningslinjer for tidligfase for investeringsprosjekter...6 Innledning bakgrunn Sunnaas sykehus har utarbeidet en Konseptfaserapport for utviklingen av sin eiendomsmasse. Denne ble revidert i 2008, godkjent i styremøte 8. juni og sendt til Helse Sør-Øst RHF. Denne planen lå til grunn da man bygde om bygg H slik at det tilfredsstilte dagens standarder for sengeposter. Dette ble finansiert dels ved ekstraordinære tiltaksmidler som kom store deler av spesialisttjenesten til del og ved driftsmidler fra Sunnaas sykehus. Det var ikke nødvendig med låneopptak. Det er denne planen som nå også ligger til grunn når man presenterer en Konseptfaserapport for et tverrbygg som vil ligge mellom nåværende bygg G og H. Dette bygget er vist i den opprinnelige konseptfaserapporten og vil først og fremst gi mulighet til å oppgradere sengeområdet for de med mest pleiebehov slik at det tilfredsstiller dagens standard for slike områder. Denne konseptfaserapporten repeterer derfor ikke det som allerede er beskrevet i tidligere dokumenter, men konsentrerer seg om det som er knyttet til selve tverrbygget og er relevant for dette prosjektet. Planprosessen For å få en god oversikt over eksisterende bygningsmasse ble det høsten 2005 gjennomført en registrering av areal og funksjon for alle enheter av Sunnaas sykehus HF. Dette ble presentert i en sluttrapport 0. november 2005, og det ble etablert en romdatabase der alle rom ved Sunnaas er beskrevet med funksjon og nettoareal, i henhold til klassifikasjonssystemet for sykehusareal, utviklet av Kompetansenettverket for sykehusplanlegging. Rapporten viste det var behov for et prosjekt for utvikling av eiendommene etter de retningslinjer som ble utarbeidet av daværende Helse Øst RHF for tidligfase programmering og prosjektering. Arbeidet resulterte i et første forslag til Idéfaserapport av 08. desember 2005 som et vedlegg til en utviklingsplan for bygningsmassen. Dette resulterte i en rapport av 5. februar 2006. Disse dokumentene ble lagt til grunn for et avsluttende arbeid i Idéfasen som blant annet innebar en programmering av virksomheten på et Hovedfunksjonsnivå. Det ble etablert en brukergruppe for Sunnaas sykehus HF som arbeidet fram et romprogram etter tre arbeidsmøter. I styremøte 2.
desember 2006, sak 74/06, ble det vedtatt å gå videre til konseptfasen. Vedtaket konkluderer med at Idéfaseutredningen bygger på de konklusjoner som ble trukket i dagseminar. juni 2006 med oppnevnt arbeidsgruppe fra klinikk og ledergruppen, samt dagseminar 7. juni 2006 med styret for Sunnaas sykehus og ledergruppen, samt vedtak i Sunnaas sykehus sitt styre under sak 7/06. Konseptfasen startet i mars 2007. Det ble etablert brukergrupper fordelt på enhetene, Stab/service, HS/KreSS, RMM, VO/SKSS, TRS, Askim, FKL som gjennom tre møter arbeidet seg fram til et delfunksjonsprogram for enhetene. Disse brukergruppene ble deretter erstattet av en sentral brukergruppe som skulle behandle det samlede delfunksjonsprogrammet og gi innspill til arbeidet med skisseprosjektet. Foretaksledelsen (FTL) har fungert som styringsgruppe for prosjektet, er blitt jevnlig orientert og har gitt viktige innspill til prosessen. Konseptfasens plass i planprosessen er vist i Feil! Fant ikke referansekilden. under. Den leder fram til et beslutningspunkt B der det tas standpunkt til om prosjektet skal gå videre med ett foreslått alternativ som da blir spesifisert og kvalitetssikret ytterligere, både med hensyn på funksjoner, funksjonalitet, investeringskostnader og driftseffektivitet. Figur Planprosessen ulike faser i henhold til Helse Sør-Øst RHFs retningslinjer for tidligfase for investeringsprosjekter Innholdet i konseptfasen er grafisk framstilt i figur 2.
Figur 2 Innholdet i konseptfasen i henhold til Helse Sør-Øst RHFs retningslinjer for tidligfase for investeringsprosjekter Konseptrapporten konkluderte med å anbefale et utbyggingsalternativ B. Dette innebar å rive alle bygg på Sunnaas sykehus unntatt byggene F, G og H og bygge et erstatningsbygg for disse. Alternativet forutsatte at virksomheten i Drøbak ble flyttet til Sunnaas, mens virksomheten i Askim forble i Askim. Alternativet forutsatte videre at det ble bygd opp en poliklinisk virksomhet i Oslo. Dette alternativet lå til grunn da man bygde om sengepostene i bygg H og ligger til grunn når man nå presenterer en plan for å bygge et nytt tverrbygg. På nåværende tidspunkt er det ikke økonomisk rom for å kunne erstatte alle byggene man ønsket å rive på Sunnaas. Prosjektet er tilpasset de økonomiske mulighetene slik at man kan realisere deler av planen og ha muligheter for å utvikle sykehuset videre etter den opprinnelige planen når det er økonomisk forsvarlig å gjøre det. Det er foretatt organisatoriske endringer siden den opprinnelige konseptfaserapporten ble laget, men dette har i mindre grad påvirket virksomhetens behov for areal, slik at programmet som ble laget fortsatt, med noen mindre justeringer, kan legges til grunn for videre arbeid. Det er foretatt en ny driftsmessig vurdering i løpet av de årene som er gått. Det arbeides nå med å flytte virksomheten ved Askim til Sunnaas. Dette er muliggjort ved at man i løpet av de årene som er gått har effektivisert driften, slik at det allerede benyttes færre senger enn hva som lå i det opprinnelige programmet, og man har planer for en ytterligere reduksjon. Prosjektet vil da resultere i at det er byggene A og B på Sunnaas som kan rives og man vil fraflytte Askim. Denne konseptrapporten konsentrerer seg om selve byggeprosjektet på Sunnaas. Utnyttelsen av de eksisterende byggene på Sunnaas og avviklingen av virksomheten i Askim vil være en løpende driftsoppgave for Sunnaas sykehus HF. Denne konseptfaserapporten vil vise at det er rom for å finne plass til aktiviteten på Sunnaas, men ikke gå nærmere inn på hvordan dette vil gjøres.
2 Behandlingsprofilen ved Sunnaas sykehus HF, rammer og målsettinger Sunnaas sykehus HF er det største rehabiliteringsmiljøet i landet og har som mål å befeste sin posisjon som landets ledende fagmiljø innen rehabilitering, i nært samarbeid med akuttinstitusjonene og da spesielt Ullevål universitetssykehus HF og Rikshospitalet HF. Det vurderes som viktig for den videre utviklingen av rehabiliteringsfaget i Helse Sør-Øst og ellers i landet, at fagmiljøet ved Sunnaas sykehus HF (SUNHF) holdes samlet. Rehabilitering er et satsingsområde for spesialisthelsetjenesten. Dette er beskrevet i tidligere dokumenter som følger som vedlegg til denne rapporten. Rammer og målsettinger. Mål og rammer Målet for eiendomsprosjektet er å modernisere bygningsmassen til Sunnaas sykehus HF på Nesodden på en kostnadseffektiv måte. Moderniseringen har videre som mål å gjøre driften ved sykehuset bedre og mer effektiv og slik bedre tilbudet til pasientene. Rehabiliteringsfeltet står overfor store utfordringer og det er en utbredt oppfatning at bygningsmassen på Nesodden trenger til en modernisering for å kunne opprettholde SUNHF som et ledende rehabiliteringsmiljø. Netto arealramme i det opprinnelige romprogrammet var 800 m2. Dette er en reduksjon av eksisterende nettoareal på i overkant av 25 %. Det er funnet plass til dette i nybygg og ombygginger innenfor en brutto arealramme på i underkant av 20 000 m2. Dette gir en vesentlig lavere brutto/netto faktor enn ved et tradisjonelt somatisk sykehus, men gjenspeiler den faktiske situasjonen i dagens sykehus. Forklaringen er dels at sykehuset ikke rommer kompliserte tekniske funksjoner, og at de sentrale behandlingsområdene er åpne områder med lite interne og tverrgående korridorer. I en videre bearbeiding av prosjektet, endte netto arealramme på 000 m2. Ombyggingen i bygg H utgjorde 200 m2 netto areal. Nybygget som nå behandles utgjør 200 m2. Noe av dette er tillegg slik at prosjektet dekker ca 2 800 m2 av det behovet som det opprinnelige romprogrammet viste. Det vil derfor være noe over 8 600 m2 igjen som må finne plass i eksisterende bygninger..2 Valgte standarder og krav til byggenes utforming og plassering Standardene som er benyttet for rommene bygger på det som ble valgt i den opprinnelige planen, med noen justeringer for nye krav om tilgjengelighet etter TEK 0. I dette nybygget har man valgt å prioritere sengerom for de sykeste pasientene. Når nybygget står ferdig vil det i all hovedsak være pasienthotellsenger og kontorområder som må plasseres i de eksisterende byggene. 4 Utbyggingsalternativene Konseptrapporten fra 2008 falt ned på det som da het alternativ B Det innebar: Bygg A og B rives og erstattes av nybygg. Det lille og store bassengs samt auditoriets plassering og utforming forblir uendret. Bygg H opprettholdes med nåværende sengefunksjoner, men oppgraderes til nødvendig standard
for framtidig drift. Bygg F og G totalrenoveres for å gi plass for nye funksjonelle treningsarealer og sengeposter. Byggene C, D, E, K og P rives og tomtene rundt disse byggene selges. Drøbak avhendes og Askim drives videre og vedlikeholdes for å opprettholde dagens nivå. Etter en gjennomgang med sykehusets brukere ble det konkludert med at dette ville kreve et netto areal som vist i tabell. I tabellen er det forutsatt en brutto/netto faktor på,55. Når denne ble så lav skyldes det at det finnes en del store åpne areal som bassengene og treningsrommet for fysioterapi og at de tekniske sentralrommene er ganske små og at det ble forutsatt at disse fortsatt kunne benyttes. Tabell Netto og bruttoareal for det opprinnelig valgte alternativet B-alternativ Netto areal Brutto areal.750 8.9 I en gjennomgang av prosjektet etter at konseptrapporten var oversendt ble det innarbeidet noen nye funksjoner, slik at det eksisterende romprogrammet etter dette var 088 m2 netto og da 20 286 m2 brutto. Prosjektet som gjennomgås i denne rapporten gjør det mulig å rive A og B byggene. Drøbak er allerede fraflyttet. Byggene C, D, E, og K må imidlertid fortsatt benyttes, mens Askim nå forutsettes fraflyttet og virksomheten flyttes til Sunnaas. 4. Areal og arealramme Tabell 2 viser hva som vil være situasjonen når tverrbygget står ferdig, når vi tar utgangspunkt i det romprogrammet som eksisterte fra og med 200. Ved å gjennomføre tverrbygget med foreliggende programareal og ved at man har bygget om i bygg H er om lag 4 400 m2 av det opprinnelige programmet dekket. Det gjenstår da 9 00 m2, noe som er ganske likt det som er tilgjengelig i de byggene som ikke skal rives. Dette forutsetter at alle de tilgjengelige arealene kan utnyttes effektivt, noe som antagelig ikke er mulig. Derfor burde det ha vært lagt inn en buffer på om lag 0 %. Behovet for å gå gjennom arealbehovet øker ved at Askim skal flyttes over. Sengebehovet for Sunnaas vurderes i dag å være lavere enn hva det var i det opprinnelige programmet. Man er allerede nede på 58 senger og har som mål å komme ned til 5, I tabell 2 er det gjort en vurdering av hva det da vil være behov for å utvide nåværende programareal med, når aktiviteten ved Askim kommer til Sunnaas. Det er henholdsvis 70 m2 og 400 m2. Tabell 2 Netto og bruttoareal når tverrbygget står ferdig Opprinnelig romprogram Dekket ved bygg H og tverrbygg Program areal som gjenstår Areal i D, E, F, G og K Askim i 2008 Askim hvis sengetall 58 Askim hvis sengetall 5 Netto Brutto 088 20 286-4 400-6 600 8 688 686 9 679 5 002 597 72 406 2 475 5 629
Derfor synes det nødvendig å redusere det samlete gjenstående arealbehovet med noe over 0 %, noe Sunnaas sykehus mener er realistisk å få til. Arbeidet med det vil pågå parallelt med programmering, prosjektering og bygging av tverrbygget og vil ikke påvirke prosjektet. 5 Driftsøkonomi, organisasjonsutvikling Hvordan avhendingen av bygget i Askim vil slå ut på regnskapet avhenger av hvilken pris som oppnås. Bygget står med kr. 29,2 millioner som verdi i regnskapet for 20. Drøbak står bokført med en verdi på kr. 6,6 millioner kroner og Byggene A og B står med en gjenværende verdi i regnskapene som er kr. millioner kroner. Fraflyttingen av Askim vil gi et positivt bidrag til likviditet og den løpende drift, men ha en negativ effekt på regnskapet det året avhendingen finner sted. Drøbak er allerede fraflyttet. Etter salg og riving vil driftskostnadene, FDVU, knyttet til de tre byggenhetene falle bort. Bygging av dette nye bygget vil bidra til å konsentrere virksomheten på Nesodden og kunne bidra til å redusere antall senger. 6 Utbyggingsmønster og muligheter - skisseprosjektet 6. Generelt Norconsult AS har av Sunnaas sykehus HF fått i oppdrag å utarbeide et skisseprosjekt for bygging av nytt Tverrbygg i tilknytning til eksisterende Bygg G og H. I skisseprosjektet er det vektlagt en helhetlig tilnærming til bærekraftighet hvor TEK 0 inngår som en naturlig del av en overordnet miljøprofil. Bærekraftig prosjektering tar i betraktning miljø, økonomi og samfunnsmessige hensyn. Under prosjektering kombineres god energieffektivitet med høy komfort, bokvalitet, og trivsel for pasienter, pårørende og ansatte. Dette, samt god kontroll og kvalitetssikring i alle ledd, er sentrale deler av konseptet. 6.2 Arkitektfaglig beskrivelse Sunnaas sykehus ligger høyt og vakkert beliggende på Nesoddtangen med utsikt over Oslofjorden. Tomten avgrenses av Steinveien med atkomst mot sør, Håkonskastet mot nord og Bjørnemyrveien mot øst og sør. I vest er det en bratt skråning ned mot Oslofjorden. Skråningen består av et relativt bratt og utilgjengelig fjellterreng med tett vegetasjon. Eksisterende sykehus ligger i fallende terreng mot vest oppdelt i flere ulike bygninger med de fleste bygningene plassert langsmed høyderyggen. Alle bygningene er forbundne med hverandre, dels ved sammenbygging, dels gjennom forbindelsesganger. Adkomsten til sykehuset skjer i dag i første rekke fra øst med hovedinngang på. etasje i bygg C/B. Også bygg H har en inngang for besøkende. Øvrige adkomster for varetransport og vaskeri samt avfallshåndtering ligger i hovedsak til bygg D, F og H. 6. Romprogrammet ROMFUNKSJONER Areal m2 Na Antall rom Nettoarea Ba=,7 x Na Avdeling / pasientrom Entré lager fritidsmaterial HCWC pårørende 50 20,5 50 20
WC pårørende Primærpasientrom Pasientbad, primærpasientrom Møterom ved terrasse Infeksjonsrom, sluse mot avd. Infeksjonsrom, treningsdel Kontor Behandlingsrom Barneavd./pasientrom Barneavd./Pasientbad Barneavd.kontor/møte/samtale Barnerom, lekerom Skjerm. Trening/beh./oppeh Sum areal 9 6,5 20 6 0 2 0 25,5 6,5 4 40 25,5 50 50 2 2 5 5 5 950 25 20 2 20 2 0 28 4 40 25 69 2 878 24 45 0 0 45 6 20 48 60 80 20 6 6 60 60 2 2 8 6 878 49 Avdeling / Øvrige rom/ Team Medisin Lager Utstyr Lager Tekstil Lager Material Tøyvask for pasienter Oppstillingsplass for hjelpemiddel Vaskerom Utstyr Desinfeksjon/skyllerom Kaffekrok Opph.stue Teamkontor (arbeidsrom) Arbeidsstasjon, Vaktrom "front" Vaktrom "bak" Kontor/samtalerom Møterom Telefon rom Personal-WC Kopirom/lager kontormateriell Bøttekott Sum areal Treningsleilighet Stue/kjøkken Rom/sengerom Bad Sum areal Behandling/treningsrom Møterom Grupperom/(kan deles i to) Konferanse/undervisning/grupperom Gymnastikksal 8 5 0 0 5 6 20 2 20 0 40 2 2 0 20 4 4 6 2 9,5 9 6,5 25 20 60 40 25 6 4 6 6 2 2 2 2 9 8 90 50 20 60 40 25 5
Lager WC/dusj og drikkemulighet Buffé-kantine lager og oppvask Sum areal Rom for personalet Garderobe WC og dusj Sum areal Servicelokaler felles Hovedvaskerom 5 0 50 0 20 20 Servicerom/lager/renhold/tøyvask Sum areal Areal for overgang til bygg H Areal for overgang til bygg G 5 5 5 00 00 200 60 70 70 40 2 5 459 2 8 SUM 2 5 5 0 0 50 0 45 706 60 40 00 70 6.4 Plandisposisjon Sunnaas sykehus har i forbindelse med fortettingen av sykehusområdet valgt å anvende arealet i den nye bygningen til så mange pasientrom som mulig. Store godt utformede pasientrom med egne bad og andre servicefunksjoner. Antall rom og den totale størrelsen på hele nybygget er tilpasset størrelsen på den byggbare tomten og rammen for investeringskostnadene. Tomtearealet finnes i den bratte skråningen sør for bygg H og begrenses i øst av to villatomter og i vest av bygg A/B med en viktig gangvei mellom. Bygg A/B forutsettes å bli stående til hele nybygget er innflyttingsklart. Den nye bygningen består av to fløyer som møtes ved et vertikalt forbindelsespunkt, med en inngang/foajé i det nedre planet. Den ene fløyen, består av tre plan og er plassert vinkelrett på bygg H. Her finnes selve navet i nybygget, et kommunikasjonsmessig koblingspunkt som forbinder de ulike bygningene med hverandre, både eksisterende og nye. Den andre fløyen som strekker seg sørover, er igjen vinklet på den første fløyen. Her finnes de fleste pasient rommene. Samtlige av disse rommene er orientert mot vest og den storslagne utsikten mot hagen, sykehusområdet og Oslofjorden. Begge fløyene er tilpasset skråningen på baksiden mot øst. På grunn av denne skråningen er det bare den øverste etasjen som får vinduer mot øst og sør. Den nederste etasjen har en underetasjeløsning hvor alle østvendte rom er vindusløse i den sørlige fløyen, likeledes er alle rom mot sør og nord i fløyen nærmest bygg H vindusløse. Fra kommunikasjonsområdet mellom bygningsfløyene kan man i inngangsplanet ta seg over til bygg G og resten av sykehuset gjennom en ny gangbro. Fra dette området fører også en ny forbindelsesgang langs underetasjen på bygg H frem til den del av H som har en delvis innredet kjeller. Fra mellometasjen i nybygget kan man ta seg direkte inn til pasientetasjen i bygg H. Tanken bak disse tette forbindelser til bygg H er at virksomheten skal kunne drives samordnet og
overlappende i de to pasientbyggene H og Nytt tverrbygg, uten at fleksibiliteten blir hindret av større fysiske grenser. Nybygget er planlagt med langsmale huskropper i tre etasjer. Tilpasningen til tomt og område skjer både med valg av materialer og farger. Her kan man både tilføre området noe nytt, men også tilpasse det nye til den eksisterende stilen i området. Fasader i lys gjennomfarget betong og vindusbånd avbrytes av vertikale glasspartier som korresponderer med de bakenforliggende rom for pause og samvær. Byggets tak gis et svakt fall bak rette gavler. Takoverflaten blir av papp eller folie. Planløsninger: Fløyen nærmest bygg H har på nederste plan hovedsakelig serviceområder med rom for tekniske installasjoner, utgang til garasje og fire omkledningsrom med HC-WC/dusj for personalet. Her er det også et større delbart møterom. På det mellomste planet finner man rom for pasienter med kontaktsmitte og to treningsleiligheter. Her finnes også en matservering for de av pasientene i nærliggende område som ikke kan forflytte seg til øvrige eksisterende kantiner i bygg F eller H. I det øverste planet finnes en gymnastikksal med bra takhøyde og separate lagerrom samt omkledningsrom i kombinasjon med HC-WC og dusj. Øverst finnes også fem rom for barnepasienter og et større lekerom for mindre barn. På hvert av den sørlige fløyens plan er det 6 pasientrom med egne bad med WC og dusj. Mellom rommene, vendt mot vest ligger også dagrom for pasienter og personale samt teamkontor for personalet. På den andre siden av den langsgående korridoren ligger rom for kontor, møte, behandling, lager, drift og vedlikehold. Garasjen i det nedre planet er plassert nord for og utenom bygningskroppen til fløyen nærmest bygg H, og utenfor den østre fasaden til bygg H. Her er det mulighet for parkering for pasienter som har behov for innendørsplasser for sin bil. Her finnes en treningsplass og en spyleplass for rullestoler. Garasjen kan utføres som et uoppvarmet areal med sluse inn mot korridor i nytt bygg og er en opsjon for prosjektet. Den inngår ikke i kostnadskalkylen. Mellom bygg F, G og H samt nybygget blir det plass for en liten park og rekreasjonsområde. Det blir også noen parkeringsplasser foran den eksisterende inngangen som skal bevares til bygg F og G. Øst for nybygget, oppe i skråningen bevares det et grøntdrag som forbinder de to dammene i området med hverandre. 6.5 Utomhus Utomhusplanen skal ivareta områdets karakter og kvaliteter mht vegetasjon og terreng. Sunnaas sykehus vil ha mange brukere med spesielle behov, og universell utforming legges til grunn for utformingen av anlegget. Alle arealer skal være tilgjengelige og attraktive for alle brukere. Utearealene skal gi brukerne muligheten til aktiv trening, fysisk utfoldelse, sosialt samvær og sanseopplevelse ut fra sine særskilte forutsetninger. Målsetning for planleggingen av utearealene er både å løse de praktiske og tekniske utfordringene, og samtidig skape uteområder som bidrar til økt livskvalitet for brukerne. Utearealene består av: Den store hagen mellom bygningene, forplassen Skråningen og naturpartiet bak nytt tverrbygg
Terrasser og parken øst for bygg H Et mulig gangstrøk rundt hele området, forbi helikopterplassen og sammenkoblet med Nesoddtunet og området nord for Sunnaas. Hele området kan gi et verdifullt tilskudd til lokalmiljøet og boligområdene rundt og opparbeides bymessig med belegg og belysning av god kvalitet. Dekket legges i nivå med gangsonene rundt, for best mulig tilgjengelighet. Avgrensing av biltrafikk (nødvendig snuareal og gjesteparkering) gjøres med andre elementer som pullertbelysning og benker. Ved eksisterende hovedinngang til bygg F og inngang i nytt bygg kan det etableres uformelle møtesoner i overgangen mellom offentlig areal og gårdsrom. 6.6 Materialbruk/standard Det er en ambisjon i prosjektet at den nye bygningens form og materialuttrykk skal samspille bygningsmessig med eksisterende bygninger. Materialene skal i størst mulig grad være vedlikeholdsfrie og naturlige. Moderne bygningsteknikk og energieffektivitet preger løsningene i hver del av bygningen. Dagens energikrav stiller høye krav til bygningsmassen. Med de store fasadeflatene mot sør og vest blir utformingen av vinduspartier og en effektiv solavskjerming et viktig element for å redusere behovet for kjøling i lokalene. Bygningskroppen utformes for å minimere varmetapet gjennom det ytre skallet og å optimalisere varmebeskyttelse fra solinnstrålingen. Fasadene oppføres i betong og glass som hovedmateriale og har innslag av platemateriale. Vindusbånd og prinsipper for åpninger i yttervegg er avhengig av funksjonene som ligger bak fasaden. Bygningene er lyse / hvite og gis en vindusinndeling på en måte som gir både utsikt og privatliv til rommene. Enkelte raster og fargefelt kompletterer både funksjon og utseende. Fasader ved inngangen og foajeen er ment som en helt gjennomsiktig del av bygget, med større bruk av åpne glassflater. Fordelingen av betongoverflater og platematerialer vil bli vurdert videre i forprosjektet. Glassfasadene vil bli utført i lakkerte aluminiumprofiler med beslag i sink eller lakkert metall. Platematerialet og rasterflater kan gis en avvikende farge. Så langt det blir mulig skal også innvendige materialer og inventar være av typen lavemitterende. Materialer og detaljløsninger skal gi gode forutsetninger for et effektiv vedlikehold og renhold i lokalene. Valg av material skal dokumenteres (TEK 0 kap. og kap 9 9-2 Helse- og miljøskadelige stoffer). Dokumentasjonen skall være tilpasset europeisk standard, og helst være deklarert i henhold til Environmental Product Declaration (EPD). 7 Overordnet teknisk program 7. Brannteknikk Prosjektering utføres I henhold til TEK0 med gjeldende veiledning (VTEK0). Sykehus plasseres i risikoklasse 6 og med tellende etasjer gir plasseres bygningen i brannklasse 2. Krav til brannmotstand er for hoved- og sekundærbæresystem R 60 [B 60]. Krav til branncelleinndeling og klassifisering av konstruksjoner vil fremgå av brannskissene som følger brannkonsept datert mai 202.
Byggverk i risikoklasse 6 beregnet for pleieinstitusjoner må deles vertikalt i minst 2 brannseksjoner. Kravet til en seksjoneringsvegg er REIM 20 [A 20]. Etasjeskillere skal ha brannmotstand REI 60 [B 60]. Takkonstruksjonen skal ha brannmotstand REI 60 [B 60]. Trappeløp skal ha brannmotstand R 0 [B 0]. Trapperommene skal utføres som Tr2 trapperom. Trapperommene og skal ha utgang til det fri. Det skal installeres sprinkleranlegg i hele bygningen iht. NS 2845. Det skal være brannslanger plassert slik at alle deler av bygningen kan nås. Det skal installeres ledesystem iht. NS 629 og må fungere minst 60 minutter etter utløst brannalarm. Det skal installeres heldekkende brannalarmanlegg kat. 2 med optiske røykdetektorer i alle områder. 7.2 Støy fra trafikk Logistikk løsninger gir kun noe støy på sørsiden av området, området blir i hovedsak bilfritt. Støy i byggefasen blir en utfordring for sykehus i drift 7. Overordnet miljøprofil Bygget skal følge TEK 0 sine krav til energi. Bærekraftige tiltak er: høyisolerte konstruksjoner med få kuldebroer god lufttetthet bevisst bruk av glass i fasader bruk av passiv solvarme bruk av termisk masse solavskjerming mekanisk ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning vinduslufting / gjennomlufting / passiv nåkjøling ved hjelp av automatisk åpningsbare takvinduer installasjon av varmepumpe for oppvarming og kjøling foreløpig vurdering av installasjon av solfangersystem til oppvarming av tappevann Termisk komfort Det prosjekteres vinduer med åpningsfelt i alle oppholdsrom. Dette for økt komfort og redusert kjølebehov. Åpningsfelt har plassering og utforming for minst mulig trekk, og for å unngå konflikt med solavskjerming. Det tas hensyn til sikkerhet ved vindusutforming. Vannbruk Det spesifiseres vannbesparende sanitærutstyr. Avfall ved endring, riving og nybygging Konstruksjoner som rives er kartlagt for innhold av helse- og miljøfarlige stoffer. Dette gjelder de fasader/flater i eksisterende sykehus som rives/åpnes/bygges inntil ifm. sammenkoblingen. Dessuten også områder i eksiterende sykehus inkl. utvendige konstruksjoner som ombygges. Avfallshåndtering ved nybyggingen følger krav gitt i TEK0, 9-5 til 9-9.
7.4 Energi, miljø og bygningsfysikk Sunnaas sykehus og prosjekteringsgruppen er sterkt opptatt av at tverrbygg Sunnaas sykehus skal bli energi- og miljøvennlige bygg, og at vår målsetting samsvarer med Helse Sør Øst sitt miljøprogram med mål om sertifisering etter ISO 400. Det er samtidig viktig at prosjektets miljømål inkluderer krav til et godt innemiljø og inneklima. Bygningene må derfor også fungere riktig mht bygningsfysikk, dvs at det ikke opptrer fuktskader, lekkasjer, trekk mv. som kan gi dårlig funksjon, soppskader og dårlig innemiljø. De foreslåtte bygningsdelene i klimaskallet er preaksepterte løsninger mht fuktsikkerhet og levetid. Fuktsikkerhet og tetthet Det vil bli benyttet tunge materialer som betong og betongelementer som lagrer varme i innvendige overflater for å bedre utnyttelsen av solenergi i oppvarmingssesongen og effekten av nåkjøling om sommeren. Stor varmetreghet i bygget gir også vesentlig bedre temperaturkomfort for brukerne uten kostbar mekanisk kjøling. Dette forutsetter at man aksepterer noe varierende innetemperatur over døgnet. Settpunktet for start av ventilasjonskjølingen blir så slik at varmeakkumuleringen i bygningskonstruksjonen virkelig utnyttes. Terrasser prosjekteres slik at det blir små sprang mellom ute- og inneflater. For å få til dette vil det bli anlagt forsenkede renner med rist mot ytterveggene for å kunne kombinere god tilgjengelighet med fuktsikre løsninger. For bad og våtrom vil det bli lagt stor vekt på fuktsikkerhet ved grundig prosjektering, bl.a. iht våtromsnormen 7.5 Bygningsmessig beskrivelse For dimensjonerende laster legges generelt NS 490 og NS 49 til grunn. Forventede virkelige laster legges til grunn for dimensjoneringen dersom disse er dimensjonerende. Karakteristisk snølast på mark (SK) settes ifølge NS 49 til.5 kn/m2. Referansevindhastighet (vref) settes ifølge NS 49-4 til 28 m/s. Nyttelast på gulv er 2--4 kn/m2. For betongkonstruksjoner benyttes generelt toleranseklasse D iflg NS 420. For stålkonstruksjoner benyttes toleransekrav iflg NS 464 : 2000. For toleransekrav for øvrig følges NBI-blad "520.008 Toleranser. Anbefalte toleransekrav til ferdig overflate". 7.5. Grunnforhold og fundamenter Grunnforholdene og dybder til fjell er kartlagt overordnet, det er fjell i dagen over store deler av tomten. Alle bærende konstruksjoner fundamenteres direkte på fjell. Det antas at løsmassene over fast fjell har en mektighet på maksimalt meter. Det legges derfor opp til at kjeller fundamenteres direkte på fjell. Byggene dreneres utvendig via hullrom bak og på siden av bygget. 7.5.2 Bæresystemer Kjeller skal utformes med plasstøpte bærende konstruksjoner, inklusive dekke over kjeller. Retningsgivende tykkelser kan antas til 00 mm for yttervegger og for vegger under avstivende vegger i bygget over, og 200 mm for øvrige innervegger. Søyler i kjeller skal også plasstøpes.