Hjelpepleiere og helsefagarbeidere i sykehus Et faktahefte fra Fagforbundet

Hjelpepleiere og helsefagarbeidere i sykehus Et faktahefte fra Fagforbundet Emmy Knudsen, hjelpepleier Foto: Trond Isaksen

Illustrasjonsfoto: Trond Isaksen

Hjelpepleiere og helsefagarbeidere i sykehus I dette heftet begrunner Fagforbundet hvorfor forbundet mener at hjelpepleiere/helsefagarbeidere fortsatt skal ha sin naturlige plass i sykehus. Hjelpepleiere/helsefagarbeidere har en sentral funksjon i primærhelsetjenesten likevel ser Fagforbundet med bekymring på situasjonen for denne yrkesgruppen i sykehus. Bakgrunnen for det er stadig omgjøring av hjelpepleierstillinger, liten vilje til å ta inn lærlinger og manglende interesse for helsefagarbeideren. Enkelte foretak uttaler at de på sikt planlegger å fjerne alle hjelpepleierstillingene, og heller ikke ønsker å etablere helsefagarbeideren som en ny yrkesgruppe. I tillegg blir det uttalt at pleie- og omsorgstjenester hører hjemme i pleie og omsorg i kommunene, og at det ikke finnes rom for den type omsorg i de høyt spesialiserte tjenestene som tilbys innen somatikken. Det er samme tendens innen psykiatrien. Fagforbundet mener: Alle pasienter har rett til helsetjenester av god kvalitet også i sykehus. Dette innebærer ikke bare høyt spesialiserte behandlingstilbud, men også høy kvalitet på medmenneskelig oppmerksomhet, informasjon og omsorg. Rekruttering til helseyrkene blir en stor nasjonal utfordring i årene framover. For å rekruttere ungdom til sektoren er det viktig at det finnes både en lærlingarena og et arbeidsmarked for dem i sykehus. Særlig viktig er det at det finnes tilstrekkelig antall læreplasser for helsefagarbeidere, at det finnes gode rollemodeller/veiledere/ instruktører for lærlingene, og at det finnes faste hele stillinger for de som utdannes. Helseministeren må ta initiativ til at det nedsettes en arbeidsgruppe med representanter for partene og helsemyndighetene for å se på mulighetene for en mer hensiktsmessig funksjonsfordeling mellom de ulike helsepersonellgruppene. Endring i personellsammensetning Ifølge SSBs tall (se tabell) har antallet hjelpepleiere/barnepleiere i somatiske sykehus gått ned med over tusen stillinger de siste ti åra. Går en tilbake til 1990 er nedgangen totalt på 2729 årsverk. 6000 5000 4000 3000 2000 1000 Sykehusene. Årsverk hjelpepleiere 1998 2008 5 523 5 459 5 497 5 385 5 378 5 413 5 086 4 841 4 773 4 442 4 392 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 3

Utviklingen for den andre store pleiegruppen; sykepleiere, viser en motsatt utvikling fra 15 089 årsverk i 1990 til 24263 i 2008. For leger er utviklingen i samme periode: fra 4 597 årsverk i 1990 til 8 981 i 2008. Framskriving av behov SSB har også beregnet behovet for helse- og sosialpersonell fram mot år 2025. Tallene viser at det vil bli et stort underskudd på personell fra videre gående skoles nivå (eks. helsefagarbeidere), et overskudd på personell fra høgskole (eks. sykepleiere) og omtrent balanse på personell fra universitetsnivå (eks leger). Fagforbundet er glad for at Regjeringa i Stortingsmelding 1 (2006 2007) har forpliktet seg til å føre en politikk som motarbeider strømmen av kvalifiserte helsearbeidere fra fattige land. Det vil i åra framover bli en stor utfordring for Norge å sikre en nasjonal behovstekning av helsepersonell. Andelen hjelpepleiere/barnepleiere varierer mellom 4 og 11 prosent i norske sykehus. Sammenlignet med Finland, Danmark og Tyskland ligger Norge i øvre sjikt hva angår lege- og sykepleierårsverk, men i nedre sjikt hva angår hjelpepleiere/barnepleiere. Det er vanskelig å finne medisinsk faglige årsaker til ulikhetene. Mye handler om tradisjon og holdninger bekrefter representanter for arbeidsgiverforeningen Spekter. Riktig bruk av personellets kompetanse I framtida, med mangel på helsepersonell, vil det bli av avgjørende betydning å bruke de ulike personellgruppene til det de er utdannet til. Mange leger og sykepleiere klager over at de bruker altfor mye tid til administrative oppgaver som mer ressurseffektivt kunne vært ivaretatt av annet personell. Fagforbundet mener at helseministeren må ta initiativ til en arbeidsgruppe med representanter for partene og helsemyndighetene for å se på mulighetene for en mer hensiktsmessig funksjonsfordeling mellom de ulike helsepersonellgruppene. Pasientombudenes årsmeldinger I Helsedirektoratets sammendrag av pasientombudenes årsmeldinger for 2008 går det fram at brudd på plikter og rettigheter overfor pasientene som har vært rapportert i flere år, ikke blir rettet opp. Fagforbundet mener at mye av det som kommer fram skyldes at pasientene ikke får den menneskelige kontakten fra helsearbeiderne som de har behov for. Tilstedeværelsen av helsepersonell med tid til å lytte og til å gi omsorg vil høyne pasienttilfredsheten og redusere den uro mange pasienter opplever i en høyt spesialisert sykehushverdag. I Sosial- og helsedirektoratets sammendrag av pasientombudenes årsmeldinger tilbake til 2006 går det fram at pasientene generelt har tillit til helsevesenet, men at de forventer kvalitet på tjenestene. Kvalitet innebærer en helhet av medisinsk kompetanse, forståelse, respekt og medmenneskelighet. Pasientene gir uttrykk for at de savner varm profesjonalitet. 4

Verdidebatt: Omsorg og pleie i sykehus en saga blott? Mens gjennomsnittpasienten i 1980 lå nærmere 11 dager på sykehus, var liggetiden i 2008 redusert til 4,8 dager, ifølge SSB. Det er flere årsaker til denne utviklingen. En av dem er økt bruk av poliklinisk behandling. Omleggingen av finansieringssystemet for sykehus kan også ha bidratt. Ny teknologi, nye behandlingsprinsipper og mer effektive medisiner bidrar også til raskere behandling. Flere helseforetak hevder at sykehusenes primæroppgave er aktiv behandling, og at pleie og omsorg er kommunehelsetjenestens ansvar. Fagforbundets påstand er at pasientenes klager på mangelfull informasjon, oppmerksomhet og varm profesjonalitet er en naturlig konsekvens av sykehusenes økte fokus på økonomi, reduserte liggetider, intensiv behandling og nedprioritering av pleie og omsorg. Fagforbundet mener også at hjelpepleiere tradisjonelt har vært den personellgruppen som har stått pasienten aller nærmest, og hatt nær pasientkontakt som en del av sitt ansvarsområde. Hvilke mål som skal gjelde for somatikken, er i høy grad et politisk spørsmål. Fagforbundet mener det er nødvendig å prioritere omsorg, tid og oppmerksomhet for å følge opp hver enkelt pasient også i en akutt behandlingssituasjon i sykehus. Fagforbundet tror at antall reinnleggelser kan reduseres dersom pasienten ved innleggelse og utskriving fra sykehus opplever at de blir sett og hørt og får svar på det de lurer på. Utdanning for helsefagarbeidere Med kompetanseløftet i 2006 ble et det opprettet en ny modell for utdanninga innen helse- og sosialfag som heter helsefagarbeideren. Helsefag er et lærefag med 2 år i skole og 2 år i lære. Helsefagarbeiderutdanninga erstatter hjelpeier- og omsorgsarbeiderutdanningene. De første ordinære helsefagarbeiderne er ferdigutdannet i 2010. Gode voksenopplæringsmodeller er på trappene og den nye kompetansemeldinga (utdanningslinja) har klare mål for gode modeller og fleksible løp for å rekruttere voksne til faget. I oppdragsdokumentet fra helseministeren til helseregionene, kreves det at det opprettes læreplasser for helsefagarbeidere på alle sykehus. Dette viser at hjelpepleiere/helsefagarbeidere også i framtida har en viktig funksjon i sykehus. Når lærlingene i helsefag kommer til foretakene, vil det ha stor betydning at det finnes en solid stamme av hjelpepleiere (og etter hvert helse fagarbeidere) som kan fungere som kompetente instruktører og gode rollemodeller for lærlingene. 5

Klinisk fagstige Flere helseforetak har utviklet kompetansestiger for blant andre hjelpepleiere. Fagforbundet har også en klinisk fagstige som er utviklet for alle helsepersonellgrupper med autorisasjon. Målet med slike fagstiger er å formalisere og systematisere praktisk og teoretisk kunnskap. Hjelpepleiere/helsefagarbeideres funksjon i pasientpleien De aller fleste pasienter i sykehus trenger pleie og omsorg og medmenneskelig kontakt og støtte. Pasientene i sykehus er ofte i en akutt sykdoms- eller skadefase. Mange føler usikkerhet og utrygghet i situasjonen, og mange trenger hjelp til å ivareta grunnleggende ernæringsmessige og hygieniske behov. Dette er ikke noe som kan utsettes til pasienten er utskrevet til rehabilitering, til eget hjem eller til sykehjem. Pasientene skal møtes av et fullverdig og tverrfaglig team av for eksempel lege, sykepleier, hjelpepleier/helsefagarbeider, sosionom og fysioterapeut på sykehuset. Flerfaglige, koordinerte sykehustjenester er viktig for å oppnå effektivitet og kvalitet. Det brukes store summer til vikarbyråer for å fylle «behovet» for sykepleiere i foretakene. Samtidig blir hjelpepleierne fjernet. Disse har gjennom sin utdanning og erfaring opparbeidet formell kunnskap og realkompetanse. Å bruke midlertidige og dyre vikarer istedenfor egne ansatte med lang erfaring er i beste fall dyrt og lite lurt, i verste fall er det et symptom på svært kortsiktig tenkning og en dårlig arbeidsgiverpolitikk. Ved å fjerne yrkesgruppene som er spesialisert på pleie, nemlig hjelpepleierne, forsvinner både kontinuiteten i pleien og mye av kunnskapsoverføringen. I tillegg mister foretakene verdifull kompetanse som er av avgjørende betydning i utdanninga av de nye helsefagarbeiderne. Spesialisthelsetjenesteloven peker på utdanning av helsepersonell som en svært viktig oppgave i sykehusene. Helsefagarbeidere skal ha sitt arbeidsfelt både i og utenfor spesialisthelsetjenesten. Enten en skal jobbe i kommunehelsetjenesten eller på sykehus, er det helt avgjørende å gjøre seg kjent med, og tilegne seg helsefaglig kompetanse fra praksis feltet i sykehus. Skal det være mulig å tilby fullverdig utdannings løp for helsefagarbeidere, må det finnes hjelpepleiere i sykehus til å veilede lærlingene i praksis. Hjelpepleiere/helsefagarbeidere er en stabil arbeidsgruppe i sykehus, som gjør at de opparbeider en solid realkompetanse over mange år, og er en ressurs for både nyansatte sykepleiere og helsefagarbeiderlærlinger. Den utviklinga vi ser nå er at pasientbehandling i sykehus skal ivaretas kun av leger og sykepleiere. Sykehuslegene er ofte knyttet til flere avdelinger, og har sine tverrfaglige team innen legestanden. Sykepleiere drifter i praksis avdelingene i det daglige. Legene og sykepleierne er helt sentrale faggrupper i sykehus men fravær av flerfaglighet fører til en uheldig monopolisering av oppgavene rundt pasientene. Slik enfaglig 6

yrkespraksis stimulerer ikke til best mulig praksis, og er ikke i samsvar med Nasjonal helseplans målsettinger om flerfaglig samarbeid i sektoren. De fleste pasienter vil nyttiggjøre seg en flerfaglig tilnærming i tjenestetilbudet, og de fleste miljøer vil stimuleres av å åpne seg både for elever, studenter og for flere yrkesgrupper som jobber sammen rundt pasientene i avdelingene. Skal pasientene få et fullverdig pasienttilbud, må sykehusene ha pleiepersonell på to nivåer både sykepleiere og hjelpepleiere/helsefagarbeidere i sykehusavdelingene og i poliklinikkene. Annet nødvendig personell, som eksempelvis sosionom og fysioterapeut, må også trekkes mer aktivt inn i det faglige samarbeidet rundt pasientene. Slik skapes en effektiv, faglig og etisk god virksomhet rundt pasientene i sykehus. Hjelpepleiere jobber i dag i mange ulike avdelinger i sykehusene. Som eksempler viser nedenstående oversikt hvilke avdelinger ved St. Olav og UNN som har hjelpepleiere ansatt: Akuttmottak Barselavd Fys.med/rehab. Gastromed. avd Gynekologisk avd Hjerte/lunge/karkir. Hudavd Medisin, lunge Nevrokirurgisk avd Nyfødt intensiv Operasjonsavd Plastikkir. avd Revmatologisk avd Søvnlaboratoriet ØNH-sengepost Alderspsyk. post Post for rehab. Sikkerhetsposten Barne- og ungdomspsyk. pol. DPS Gastrokir. avd Geriatrisk avd Hematologisk avd Hjertemedisinsk sengepost Kreftavd Bo og rehab. Nevrologisk avd Nyremedisinsk avd Ortopedisk avd Radiologisk avd Barneavd Urologisk avd Øyeavd Døgnenheten Rus og psyk. post Innen disse ulike avdelingene ivaretar hjelpepleiere i all hovedsak de samme arbeidsoppgavene som sykepleiere med unntak av noen oppgaver relatert til legemiddelhåndtering. Ny forskrift om legemiddelhåndtering, trådde i kraft 1. mai 2008. Den nye forskriften innebærer et par viktige endringer med hensyn til ansvar for legemiddelhåndteringen samt i angivelsen av hvilket personell/kompetansebehov som er påkrevd i håndtering av legemidler. 7

Se for øvrig vedlagte eksempel på oppgaver som ivaretas av hjelpepleiere og barnepleiere i sykehus. Oppsummert, Fagforbundet mener: Alle pasienter har rett til helsetjenester av god kvalitet også i sykehus. Dette innebærer ikke bare høyt spesialiserte behandlingstilbud, men også høy kvalitet på medmenneskelig oppmerksomhet, informasjon og omsorg. Rekruttering til helseyrkene blir en stor nasjonal utfordring i årene framover. For å rekruttere ungdom til sektoren er det viktig at det finnes både en lærlingarena og et arbeidsmarked for dem i sykehus. Særlig viktig er det at det finnes tilstrekkelig antall læreplasser for helsefagarbeidere, at det finnes gode rollemodeller/veiledere/instruktører for lærlingene, og at det finnes faste hele stillinger for de som utdannes. Helseministeren må ta initiativ til at det nedsettes en arbeidsgruppe med representanter for partene og helsemyndighetene for å se på mulighetene for en mer hensiktsmessig funksjonsfordeling mellom de ulike helsepersonellgruppene. Målsettinga er: Rett person på rett plass. 8

Vedlegg: Eksempel på arbeidsoppgaver og funksjon for hjelpepleiere i sykehus Generelt Hjelpepleierne utfører den grunnleggende pleie og omsorg for pasientene i sykehus. De skriver dem inn og får dermed en god kunnskap om pasientenes fysiske og psykiske behov. Hjelpepleierne utfører oppgaver som har sammenheng med pasientens daglige gjøremål, og deltar i det generelle behandlingsopplegget. Hjelpepleiernes kunnskap: Hjelpepleierne skal ha kunnskap om de kliniske symptomene til ulike sykdommer for å kunne observere og gi den riktige pleie og omsorg. Hjelpepleierne skal ha kunnskap om bruk av apparater, bandasjemateriell og annet utstyr på avdelingen de jobber. Hjelpepleierens oppgaver og funksjon: Forstå at mennesket fungerer som en helhet med en fysisk, psykisk, sosial og åndelig dimensjon. Ta imot pasienter og skrive dem inn. Observere pasienten under hele oppholdet og rapportere om tilstanden. Ha kjennskap til kosthold og sammensetning av næringsstoffer i mat, for at pasientene skal få det riktige kostholdet for sin sykdom. Møte pasientens behov for omsorg og velvære gjennom et godt stell og sørge for at grunnleggende behov blir ivaretatt. Forstå betydningen av god orden og hygiene for å forebygge smittespredning; formidle dette i behandlingsteamet. Forberede pasientene til operasjon. Måle blodtrykk og blodsukker. Bruke EKG-apparat, måle temperatur. Hjelpepleierens medvirkning til problemløsing og behandling: Observere og rapportere pasientens tilstand. Søke informasjon fra pasient, pårørende og kolleger. Ta pasient/pårørende aktivt med i planlegging av sykepleietiltak. Observere og rapportere kontinuerlig endringer i pasientens tilstand. Håndtere uforutsette situasjoner ved å identifisere akuttsituasjoner, tilkalle hjelp og følge instruks for HLR ved hjerte- og respirasjonsstans. Forebygge sengeleiets komplikasjoner. Ta nødvendig forholdsregler mot smittespredning. Hjelpepleierens veilednings- og undervisningsfunksjon: Identifisere pasientens/pårørendes behov for informasjon og undervisning. Følge opp dette ved å informere om prosedyrer og undersøkelser. Gi rapport om pasient/pårørendes behov for informasjon og undervisning. Skrive rapport og bestille prøver. Tilrettelegge for utskriving av pasient til hjemkommune. Forberede pasientene til operasjon og observasjon av nyopererte pasienter. 9

Samarbeide om planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg. Dokumentere informasjon og undervisning i henhold til gjeldende lovverk og interne retningslinjer. Kjenne til og benytte skriftlig informasjonsmateriale. Veilede kolleger og helsefagarbeiderlærlinger. Formidle egne kunnskaper. Eksempel på barsel- og barnepleierens oppgaver på føde- og barselavdeling: Bistå og assistere jordmor på fødestua og ha ansvar for barnet. Veie og måle barnet. Assistere og finne fram ved forløsning ved bruk av vakum eller tang. Støtte og veilede moren under fødsel og veilede i amming og stell når barnet er født. Legge tilrette og assisterer barnelege ved visning og kontroll og ta blodprøver av barnet. Ta hørseltester, blodsukker, sjekke av bilirubin og navlestrengs - blod-ph verdi. Observere og assistere ved behandling av syke barn. Bestille mat og servere pasientene. Bestille tøy og varer til avdelingen og legge på plass og fylle opp på fødestuene. Ansvar for skyllerom, vasking av instrumenter og sende instrumenter og navlestrikk til sterilisering. Vaske og re barnesenger. Istandgjøring til operasjon av keisersnittpasienter. Stell av nyopererte keisersnittpasienter: måle blodtrykk og temp Lese rapport på Dips og partus. Dokumentere/skrive rapport. Veilede helsefagarbeidere som videreutdanner seg til barsel- og barnepleiere. Eksempel på arbeidsoppgaver på føde- og barselpoliklinikker: Ta imot pasienter. Assistere gynekolog ved undersøkelser og innleggelser. Sette på CTG (registring av fosterlyd). Sjekke urinprøve. Sjekke blodtrykk. Veiing/måling. Veiledning. Barsel-barnepleiere arbeider også på barneavdelinger, nyfødtintensiv og ammepoliklinikker 10

Emmy Knudsen, hjelpepleier Foto: Trond Isaksen

Fagforbundet Info 07.2009 Trykk: Aktietrykkeriet Opplag: 2 000