MØTEINNKALLING. Side1. Utvalg: Utvalg for oppvekst og levekår Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 02.10.2013 Tidspunkt: 09:00

MØTEINNKALLING Utvalg: Utvalg for oppvekst og levekår Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 02.10.2013 Tidspunkt: 09:00 Vararepresentanter møter etter nærmere avtale. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 56 15 80 25. Orientering fra: Lene Utkilen Mjeldstad fra Knerten barnehage og Hege Lie fra Soltun barnehage Kleppestø 24.09.2013 Lill-Harriet Andreassen Side1

Side2

SAKSLISTE Utvalgssaksnr PS 97/13 PS 98/13 PS 99/13 Innhold U.off. Arkivsaksnr GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE GODKJENNING AV PROTOKOLL MELDINGER HELSE OG SOSIAL RS 70/13 Askøy Helselag. Informasjon 2013/7703 RS 71/13 UDI må etablere flere asylmottak 2013/4495 PS 100/13 Kompasset - søknad om tilskudd 2013/7305 PS 101/13 Mulig utvidet samarbeid mellom tjenester for barn og unge, og frivillige organisasjoner. 2013/2301 PS 102/13 Angående videreføring av Nærjordmorsenteret 2013/6922 PS 103/13 Etablering av LAR senter i Askøy kommune 2013/8161 PS 104/13 INVITASJON TIL DELTAGELSE I HUSBANKENS VELFERDSPROGRAM PS 105/13 Bosetting av flyktninger i Askøy kommune 2014-2016 PS 106/13 MELDINGER SKOLE 2013/2621 2013/1447 RS 72/13 Læringstrykk nr 6-2013 2013/5216 RS 73/13 Rammeavtalefor samarbeid mellom Askøy kommune og Statped 2013/7182 RS 74/13 Uttale til leirskolekutt 2013/3728 RS 75/13 Kommentar til leirskoleordningen 2013/3728 RS 76/13 Merknad til kutt av leirskoletilbudet 2013/3728 RS 77/13 Innkalling til møte i Ungdommens kommunestyre tirsdag 17.september 2013 2013/1196 RS 78/13 Referat fra møte i Ungdommens kommunestyre 2013/1196 RS 79/13 RS 80/13 PS 107/13 Høring - Lovfesting av medvirkningsordning for ungdom Høringsnotat med forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven Oppfølging av Skolebruksplan - skolestruktur "område sør" 2013/7402 2013/8292 2013/8290 PS 108/13 Skogstunet skole - drift/vedlikeholdsavtale 2013/8120 PS 109/13 Økonomirapport 2. kvartal 2013 2013/4321 PS 110/13 Prosjektrapport 1. halvår 2013 2013/8328 PS 111/13 Tilleggsbevilgninger til diverse utbyggingsprosjekter 2013/8236 PS 112/13 PS 113/13 Innhold avtale om etablering og bruk av areal til kastbane Ravnanger MELDINGER KULTUR 2013/6249 RS 81/13 Sender e-post: Referat IKKUS møte 15.8.13 2013/6104 Side3

PS 114/13 MELDINGER BARNEHAGE RS 82/13 Lokal rammeplan for Askøybarnehagene 2013-2016 2013/8324 PS 115/13 Bygging av ny Hanøy barnehage - utredning av oversendelsesforslag vedr. innlemming av Tveit barnehage 2013/8266 PS 116/13 Spørrerunde UOL 02.10.2013 2013/2116 RS 83/13 Helseverngodkjenning av skoler - Status pr 26.09.13 2013/2694 RS 84/13 Møteprotokoll Eldrerådet 30.09.2013 2013/7327 Side4

PS97/13GODKJENNINGAVINNKALLINGOGSAKSLISTE PS98/13GODKJENNINGAVPROTOKOLL Side5

PS99/13MELDINGERHELSEOGSOSIAL Side6

Postboks 157, 5327 Hauglandshella www.helselaget.no, Tlf: 92 01 44 26 Orientering om Askøy Helselags frivillige arbeid. Askøy Helselag nærmer seg snart 100 år, og i alle disse årene har laget stått for en fantasisk innsats i lokalmiljøet. Det begynte med kampen mot tuberkulosen, så folkebad i Hanøy, deretter tannlegetjeneste for skolebarn(før det offentlige overtok) og spedbarnskontroll i Helsehuset på Haugland, fotpleie, turer og mye annet. I den senere tid har vi vært med å realisere Terapibadet på Erdal, og Ravnanger Bo - og Omsorgsenter/sjukeheim. Her har vi investert for kr. 300 000,- i møbler og kjøkkenutstyr i Helselagskafeen, som vi har en avtale med Askøy Kommune på 20 år, og som går frem til 2023. Her avholder nå laget en god del av sine aktiviteter. Syng med Oss: En gang i måneden samler vi mellom 80-100 personer til sosialt samvær ledet av vår nestleder Rigmor Jonasdal. Kaffe, vafler, frukt og åresalg. Dette arrangementet er svært populært og alle medlemmer er hjertelig velkommen! Følg med i AV(Askøyværingen) under Det skjer. Annonseres også i Askøy Radio. Trimbingo: En gang i måneden samler vi fra 30 60 personer til stoltrim under ledelse av Sigrun Hansen. Deretter er det vafler og kaffe før vi spiller bingo under ledelse av Tore Johansen og Turid Konradsdatter Kristiansen. Alle medlemmer er hjertelig velkommen! Følg med i AV under Det skjer, eller Askøy Radio. Besøkstjenesten: Vi besøker de eldre på alle institusjonene - Fromreide, Follese, Ravnanger, Ask, Kleppestø og servere kaffe, kaker og snitter. Så opptrer Lerkekoret Askøy Helselags eget sangkor leser dikt og forteller stubber. De eldre setter meget stor pris på våre besøk. Besøkstjenesten startet i 1968. Besøkstjeneste ledes av Solbjørg Andreassen. Petter Puls: Nff s årlige hoppetaukonkurranse for 4-7 klasse i skolene. Svært populært. AH premierer de fem beste klassene. Fotpleie: Vi yter støtte til de eldre medlemmer som trenger fotpleie hos Evys Fotpleie, Iris Fotklinikk og Askøy Fotklinikk AS Helsefaglig leder i Askøy Helselag er: Sykepleier Ida Merete Hellebø. Hun holder interessante foredrag for våre medlemmer. Festmiddager: I Helselagskafeen på Ravnanger avvikler vi årlig 2-3 festmiddager for medlemmer og beboere på omsorgsenteret. Det serveres fersk torsk med lever og rogn, raspeballmiddager o. l. Svært populært. Småbarntreff: Nytt av året er at Askøy Helselag har startet opp med småbarntreff for unge foreldre hver 14. dag i Helselagskafeen på Ravnanger. Dette er blitt en suksess, og en gruppe på 12-13 stykker er kommet godt i gang. Helselagsturer: Hvert år arrangerer vi turer for medlemmene. I år gikk turen til Modalen hvor vi spiste middag. Retur til Ravnanger gikk via Evanger. Medlemmene handlet gardsmat på den øverste gården Gullbrå i Eksingedalen. En meget fin tur. Romjulfest: Den 28.desember kl.1600 arrangerer vi romjulfest med full middag(pinnekjøtt). Juleevangelium og etter middagen er det juletregang. Stor julebasar/messe lørdag 07. desember 2013 fra kl. 1200 til ca. kl 1600. Vi håper også i år at næringslivet vil sponse oss med gevinster da hovedinntekten til laget kommer fra denne basaren. Det vil hjelpe oss og supplere de gavene en får fra medlemmer og sympatisører. Ta turen oppom helselagskafeen på Ravnanger Bo Omsorgsenter og vær med å støtte vårt frivillige arbeid, som så sårt trengs i dagens hektiske samfunn. Kåre Henriksen(s) Formann Magnus Eilertsen Sekretær/Studie og Opplysningsleder Side7

Side8 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/42823_fix.html Side 1 av 3 19.09.2013 Fra: Else Bjørkhaug[else.bjorkhaug@askoy.kommune.no] Dato: 19.09.2013 08:20:07 Til: postmottak Tittel: VS: UDI må etablere fleire asylmottak Til innstempling. Må meldes til UOL. Med vennlig hilsen Else Kvernøy Bjørkhaug Seniorrådgiver Telf.: 56 15 80 21 /mob.: 98 25 66 18 Internett; www.askoy.kommune.no Fra: Ordfører Sendt: 18. september 2013 13:37 Til: Else Bjørkhaug Emne: VS: UDI må etablere fleire asylmottak Meldes UOL Med vennlig hilsen Siv Høgtun Ordfører ASKØY KOMMUNE Postboks 323 5323 Kleppestø Sentralbord 56 15 80 00 Fra: postmottak Sendt: 17. september 2013 08:40 Til: Ordfører; Odd Magne Utkilen Emne: VS: UDI må etablere fleire asylmottak Med vennlig hilsen Nina Johannessen Dokumentsenteret Fra: vsme@udi.no [mailto:vsme@udi.no]

Side9 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/42823_fix.html Side 2 av 3 19.09.2013 Sendt: 16. september 2013 17:15 Til: postmottak; postmottak@austevoll.kommune.no; post@austrheim.kommune.no; postmottak@bergen.kommune.no; postmottak@bomlo.kommune.no; postmottak@eidfjord.kommune.no; post@etne.kommune.no; postmottak@fedje.kommune.no; fitjar@fitjar.kommune.no; postmottak@fjell.kommune.no; postkasse@fusa.kommune.no; postmottak@granvin.kommune.no; post@jondal.kommune.no; postmottak@kvam.kommune.no; post@kvinnherad.kommune.no; postmottak@lindas.kommune.no; post@masfjorden.kommune.no; postmottak@meland.kommune.no; postmottak@modalen.kommune.no; post@odda.kommune.no; postmottak@os-ho.kommune.no; post@osteroy.kommune.no; postmottak@radoy.kommune.no; postmottak@samnanger.kommune.no; post@stord.kommune.no; postmottak@ulvik.kommune.no; post@vaksdal.kommune.no; postmottak@voss.kommune.no; postmottak@oygarden.kommune.no; postmottak@askvoll.kommune.no; post@aurland.kommune.no; postmottak@balestrand.kommune.no; post@bremanger.kommune.no; post@eid.kommune.no; postmottak.fjaler@fjaler.kommune.no; postmottak@flora.kommune.no; postmottak@forde.kommune.no; postmottak@gaular.kommune.no; post@gloppen.kommune.no; postmottak@gulen.kommune.no; post@hornindal.kommune.no; postmottak@hoyanger.kommune.no; postmottak@hyllestad.kommune.no; postmottak@jolster.kommune.no; postmottak@leikanger.kommune.no; postmottak@luster.kommune.no; post@laerdal.kommune.no; postmottak@naustdal.kommune.no; post@selje.kommune.no; postmottak@sogndal.kommune.no; st@solund.kommune.no; postmottak@stryn.kommune.no; post@vik.kommune.no; post@vagsoy.kommune.no; postmottak@ardal.kommune.no; postmottak@bjerkreim.kommune.no; post@bokn.kommune.no; post@eigersund.kommune.no; post@finnoy.kommune.no; postmottak@bjerkreim.kommune.no; post@forsand.kommune.no; postmottak@haugesund.kommune.no; postmottak@hjelmeland.kommune.no; post@ha.kommune.no; postmottak@karmoy.kommune.no; postmottak@klepp.kommune.no; post@kvitsoy.kommune.no; postmottak@lund.kommune.no; post@randaberg.kommune.no; post@rennesoy.kommune.no; postmottak@sandnes.kommune.no; post@sauda.kommune.no; epost@sola.kommune.no; postmottak@stavanger.kommune.no; postmottak@strand.kommune.no; postmottak@suldal.kommune.no; post@time.kommune.no; post@utsira.kommune.no; post@tysver.kommune.no; postmottak@vindafjord.kommune.no; postmottak@gjesdal.kommune.no; postmottak@sokndal.kommune.no Emne: UDI må etablere fleire asylmottak Til ordførarar og rådmenn i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane For tida er det stor tilstrøyming av asylsøkjarar til Noreg viser til informasjon i media, bl.a. til http://www.udi.no/nyheter/2013/udi-oppretter-over-30-nye-mottak/ Det er særleg auken av eritreiske asylsøkjarar som no fører til fulle asylmottak. Dette er som kjent eit land med grove brot på menneskerettane, og dei fleste i gruppa eritreiske asylsøkjarar har eit reelt behov for vern. Av denne grunn arbeider kontoret med fleire endringar både justeringar innan eksisterande avtalar og kjøp av nye mottaksplassar. Vi håpar på og er avhengig av eit godt samarbeid med aktuelle vertskommunar også i denne opptrappinga av mottakskapasitet. Fortsatt så pålegg vi nye tilbydarar i våre konkurransar å ha eit aktivt tilhøve til potensiell vertskommune for å gje god informasjon om kva som vert planlagt. Frå vår side vil vi og så tidleg som mogleg gå ut med informasjon til den enkelte vertskommune så snart det er aktuelt. Av erfaring veit vi at kommunane gjerne ønskjer lengre tid til å førebu seg enn det som er praktisk mogleg frå vår side, og håpar på forståing for at dette. Vi ønskjer også å nytte høvet til å takke dei 20 vertskommunane for asylmottak som vi har i vår region i dag for det gode samarbiedet. Vi er og glad for at rapporten frå Agderforskning om Asylmottak og lokalsamfunn frå 2010 teiknar eit positivt bilete av samhandlinga mellom mottak og kommune. Med helsing Atle Berge regiondirektør

Side10 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/42823_fix.html Side 3 av 3 19.09.2013 Region- og mottaksavdelingen Regionkontor Vest +47 91106299 Utlendingsdirektoratet www.udi.no

KOMPASSET - SØKNAD OM TILSKUDD Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 100/13 02.10.2013 Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.: 2013/7305-2 RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy kommune innvilger ikke søknad om tilskudd til drift av Kompasset. SAMMENDRAG Kompasset er et tilbud til ungdom og unge voksne som har foreldre med rusproblemer. De har kontor i Bergen. Driften har vært finansiert med midler fra Blå Kors sin innsamlingsaksjon, men overføringene avsluttes ved årsskiftet. Kompasset søker nå kommunene i Bergensregionen om tilskudd til å fortsette driften. Avgjøres av: Utvalg for Oppvekst og levekår Behandles i følgende utvalg: Videre saksgang: Saksopplysninger: Kompasset er et tilbud tilet prosjekt eid av Blå Kors som tilbyr rådgiving og behandling for unge oppvokst i familie med rusmisbruk. Det er to psykologer ved kontoret, som ligger i Bergen. Driften har vært hovedfinansiert fra Blå Kors (TV-aksjonsmidler), men det tar slutt ved årsskiftet. De opplyser at de trenger 2 millioner kroner for videre drift. Det er ikke søkt om konkret tilskuddsbeløp fra Askøy, men det kan gjerne dreie seg om et beløp mellom 100 200.000 årlig. Side11

Kompasset har vært i kontakt med Byrådet i Bergen. De opplyser i mail til leder i Regionrådet Vest Ove Trellevik at de vil gå inn for å støtte videre drift, og tar kontakt med omegnskommunene om de vil være med å finansiere driften av kontoret. Regionrådet Vest har ikke egne tilskuddsmidler, og vil ikke ta standpunkt til søknaden. Det må avgjøres av den enkelte kommune. I søknaden til kommunen opplyser de: «Kompasset har avdelinger i Oslo, Bergen og Trondheim og Sandnes. Avdelingen i Bergen startet opp september 2009. 2 stillinger på hvert sted. Prosjektets målsetting er å nå unge som ellers ikke nås av andre deler av hjelpe- og behandlingsapparatet, og å nå dem i tide før de utvikler kroniske problemer. For 60% av de unge er KOMPASSET det første stedet de har søkt hjelp. 4 av 5 kommer fra familier der foreldrene ikke har søkt hjelp for sinerusproblemer. De unge er preget av mangeårig omsorgssvikt og traumer. De preges av tristhet, utrygghet og er i kronisk alarmberedskap. De har ikke rusproblemer selv. De er slitne etter å ha hatt store omsorgsoppgaver i sin familie fra de var små. De har somatiske, psykiske og sosiale problemer. De søker i liten grad hjelp for sine problemer, er opptatt av å ikke være til belastning, og må nås med egne målrettede tiltak. Hjelpen de får her er effektiv. De unge nås i tide, før de bryter sammen og faller ut av fellesskapene. Den enkelte unge hjelpes til et mer tilfredsstillende og selvstendig liv. På landsbasis har 600 tenåringer og unge voksne søkt hjelp siden oppstart i 2010, 250 av disse er fra Hordaland. Vi har hatt kontakt med ca 20 ungdommer fra Askøy. 47,5 % har fullføringsproblemer i forhold til skole og arbeidsliv og er i høy risiko for å ende som unge uføre. 37% av de unge har fått hjelp med sine fullføringsproblemer/hjelp til å stå i arbeid og har i betydelig grad fått redusert risiko for ung uførhet. Hjelp blir gitt i samarbeid med NAV, videregående skoler, høyskole/universitet, arbeidsgivere m.m.. KOMPASSETSs bidrag er forståelse av sammenhengen mellom oppveksterfaringer og funksjonsproblemer. For 60 % av de unge er KOMPASSET det første sted de får anledning til å fortelle om de belastninger og utfordringer de har, og om de konsekvenser det har for fungering i skole og arbeid. Problemene i forhold til skole og arbeid oppdages og de unge får tilpasset hjelp til bedre fungering. De samfunnsøkonomiske gevinstene: I 2011 ble det gitt hjelp til 30 unge som hadde fullføringsproblemer i skolen, hadde falt ut av arbeid eller hadde problemer med å stå i arbeid. I 2012 var det 59. I følge Vista Analyses beregningsmodell (2013) vil 59 unge som ikke ender opp i ung uførhet kunne bety en samfunnsøkonomisk gevinst på 150-300 millioner. Dette er en forsiktig beregning som tar utgangspunkt i at kun en tredjedel av de 59 unge er i arbeid eller deltidsarbeid gjennom sin yrkesaktive periode. KOMPASSET er et tilbud som har fått oppstarthjelp av TV-aksjonen. Det er lite trolig at tilsvarende prosjekt ville blitt startet opp uten hjelp av TV-aksjonsmidlene. Tilbudet er ikke rettighetsbasert/lovpålagt. Midlene fra TV-aksjonen er oppbrukt ved utgangen av 2013. Det har i lengre tid vært gjort forsøk på å finne måter å videreføre driften av prosjektet, både i forhold Side12

til departementer, direktorat og kommuner. Da har prosjektet først og fremst blitt presentert som et bredspektret helsetilbud til unge pårørende, hvilket det også er. Det er usikkert om de veier som blir forsøkt for å videreføre prosjektet i en treårsperiode vil føre frem. Det er nå inne en søknad i Bergen Kommune om midler (2 millioner) til driften videre. Spørsmålet er om flere av kommunene rundt Bergen evt. også andre aktører kan være med å dele på driftskostnadene». Vurdering: Kompasset er et velfungerende og godt tilbud til en gruppe unge mennesker som har hatt en vanskelig oppvekst og sliter med ettervirkningene. Det er et lavterskeltilbud kommunene i liten grad kan erstatte om Kompasset blir nedlagt. Det er reelt at tilbudet fra Kompasset hjelper disse unge menneskene til et bedre liv, mer selvstendighet og dermed også mindre behov for offentlige velferds- og støtteordninger. Sånn sett er det god samfunnsøkonomi å yte tilskudd til videre drift. Utfordringen for Askøy er imidlertid at kommunen har begrensede økonomiske ressurser. Det er knappe midler til eksisterende og lovpålagte tjenester, og det er vanskelig å overta finansieringen av et tiltak andre har startet opp. Det er ikke rett at eksterne aktører starter opp gode tiltak, stenger av finansieringen etter noen få år og ber kommunene ta belastningen. Av disse økonomiske og prinsipielle forhold bør ikke Askøy innvilge søknad om tilskudd til Kompasset. Folkehelseperspektiv: Målgruppen for Kompasset har hatt en vanskelig oppvekst med rusbelastede foreldre, og det at de får rådgiving og behandling gjør at de kan få bedre helse på kort og lang sikt. Det vil og forebygge mot senere helseproblemer. Sånn sett er Kompasset et godt tilbud i et forkehelseperspektiv. Kleppestø, 19.9.2013 Odd Magne Utkilen Rådmann Torgeir Sæter Fagsjef Side13

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 101/13 02.10.2013 Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.: 2013/2301-2 RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Utvalg for Oppvekst og levekår er generelt positiv til utvidet samarbeid med frivillige lag og organisasjoner for å gi et bedre tilbud til barn og unge. 2. Avklaringer på mulige nye avtaler med frivillige lag og organisasjoner vil bli tatt i forbindelse med Økonomiplan 2014-2017. SAMMENDRAG I kommunestyremøtet den 31.1.13 ble dette intensjonsforslaget fra KrF, H og Frp oversendt rådmannen: «Vi ber rådmannen om å komme med en sak til UOL angående samarbeid mellom barnevernet og frivillige organisasjoner, som for eksempel Home-Start familiekontakten. Dette for å sikre tidig intervenering og forebygging, som kan forhindre senere skjevutvikling.» I UOL-sak 43-13 den 24.4.13 ble saken tatt opp og fikk dette vedtaket: «UOL ber rådmannen utrede mulig utvidet samarbeid mellom tjenester for barn og unge og frivillige organisasjoner. Konkrete tilrådinger legges fram i en sak til UOL innen oktober i år.» I denne saken utredes mulig utvidet samarbeid, med fokus på Home-Start og Blå Kors. Avgjøres av: Utvalg for Oppvekst og levekår Behandles i følgende utvalg: Utvalg for Oppvekst og levekår Side14

Videre saksgang: Saksopplysninger: Det er flere frivillige organisasjoner som kan være aktuelle å ta med i en sak knyttet til samarbeid med tjenester for barn og unge. Felles for de er gjerne at deler av deres virksomhet er basert på fast ansatte med ordinær lønn, og deler av aktiviteten er utført av frivillige. Det betyr at dersom kommunen skal inngå forpliktende samarbeid vil det innebære tilskudd til å dekke lønn samt midler til aktiviteter i de aktuelle organisasjonene. I denne saken er det fokus på Blå Kors og Home-Start, siden de er i dialog med kommunen om konkrete tjenester og samarbeid. Home-Start Familiekontakten er et familiestøtteprogram som baserer seg på frivillig innsats, og knyttet til KFUK-KFUM. Home-Start ble etablert i England i 1973, og kom til Norge i 1995. I Norge ble det opprettet et nasjonalt kontor i 2000. I vår region ble Home-Start etablert i Fjell og Sund kommuner i 2007, og de har sendt søknad til Askøy kommune på kr 550.000 for 2014 for å etablere seg på Askøy. Dette er det samme beløpet som Fjell betalte i 2012, så det er rimelig å forvente at fremtidige tilskudd vil bli noe høyere siden Askøy er en større kommune og det er en generell økning i lønns.- og prisvekst. I søknaden fra Home-Start står det; «Home-Starts grunnide HSF tilbyr regelmessig støtte, omsorg og praktisk hjelp til småbarnsfamilier som selv ønsker hjelp. Hjelpen blir gitt av ubetalte frivillige medarbeidere. Hjelpen gis i familiens eget hjem. HSF har som målsetting å forebygge kriser og hindre sammenbrudd i familien. Gjennom sitt program skal HSF fremme og utvikle selvtillit og selvstendighet i familiene. Dette gjøres ved bl.a å: Tilby støtte, omsorg og praktisk hjelp Være tilgjengelig for familier som opplever kriser Oppmuntre foreldrene til å gjøre bruk av egen ressurser Oppmuntre foreldrene til å utvide sitt nettverk, og bruke støttemulighetene og de servicetilbudene som finnes i kommunen. Det unike med HSF er at det er et likeverdig forhold mellom familien og familiekontakten. Det er lav terskel for å søke hjelp. Vi arbeider ikke etter en spesiell metode, men legger vekt på relasjonens betydning i forholdet. Dette åpner muligheten for at familien kan få større selvtillit som foreldre, og komme over en kneik. Og det kan være en døråpner til at familien tør å søke hjelp hos andre offentlige instanser. Den som drifter Home-Start, rekrutterer frivillige. De frivillige går gjennom et 30 timers obligatorisk opplæringsprogram. Hver enkelt frivillig får individuell veiledning underveis og deltar på felles tema-samlinger. Målgruppe og organisering i Fjell KM Målgruppen for Home-Start er familier med små barn som opplever en krevende hverdag i forhold til sykdom, psykiatri, rus, dårlig sosialt nettverk og lignende. Enslige forsørgere og innvandrere er særlig fokuserte grupper. Den som ansettes som koordinator for Home-Start skal ha en helse- og sosialfaglig utdannelse eller annen relevant bakgrunn. I dag har koordinatoren sosialfaglig bakgrunn. Side15

Home-Start-koordinatoren samarbeider med pedagogene i Fjell KM sine åpne barnehager, og styringsgruppen for Home-Start-arbeidet, blir den samme som for Åpne Barnehager. Fjell KM ønsker at Askøy kommune skal bruke Home-Startprogrammet som en sideressurs til det offentlige forebyggende arbeidet. Vi har samarbeidet godt med både barneverntjenesten, helsestasjonen, Øyane DPS m.fl. Dette samsvarer med erfaringer andre Home-Start avdelinger har gjort seg. Vår nærmeste modell for et slikt samarbeid er Årstad, Laksevåg og Bergenhus bydel i Bergen. De samarbeider med Kirkens Bymisjon.» Det vises for øvrig til vedlagt søknad fra Fjell KFUK-KFUM på Home-Start Familiekontakten, og hjemmesiden http://home-start-norge.no/ Blå Kors har et opplegg som heter «Barnas Hus». Det er et forebyggende tiltak for småbarnsfamilier med psykiske og/eller rusrelaterte problemer i regi av Blå Kors Norge. Den har som målsetting å sikre barns positive utvikling ved å tidlig identifisere og intervenere i småbarnsfamilier. Barna skal sikres langsiktig oppfølging og hjelp. I tillegg tilbys det et trygt møtested for barnefamilier der barnets helse, utvikling og velferd står i fokus. Gjennom å følge barn over tid håper man å kunne redusere sårbarhetsfaktorer og øke beskyttelsesfaktorer. Barnas stasjon vil således være et virkemiddel for å sikre at barn, så langt det er mulig, skal vokse opp i eget hjem og eget nærmiljø. Barnas Stasjon tilbyr et miljø hvor profesjonelle og frivillige tilrettelegger tiltak som er tilpasset barnets utviklingsnivå og familiens funksjonsnivå og som styrker familienettverket. Blå Kors har nå startet opp seks Barnas stasjoner. Disse er etablert i Fredrikstad, Trondheim, Hamar, Drammen, Tønsberg og Kristiansand. Blå Kors er i dialog med Askøy kommune og Region Vest om mulig samarbeid. Barnas Hus vil kunne være et utfyllende tiltak til det som planlagt lagt inn i Villa Vil. Det vises til deres hjemmeside http://www.barnasstasjon.no/ Vurdering: Frivillige organisasjoner vil være et godt og nyttig supplement til de kommunale tjenestene. De vil kunne dekke behov kommunen ikke rekker over i dag, og de kan frigjøre ressurser hos enkeltpersoner og organisasjoner som vil være nyttige for innbyggerne og kostnadsmessig gunstige. Askøy kommune bør hele tiden søke å utvikle samarbeid med frivillige organisasjoner for å ha gode tilbud til barn og unge. Dersom mulige tilskudd til disse organisasjonene konkurrerer med midler til lovpålagte kommunale tjenester er det viktig å være bevisst hvilke prioriteringer en gjør. Har kommunen midler til tiltak utover det lovpålagte? Hvilke tiltak er det mest behov for å utvide om det er budsjettmidler til det? Til de to aktuelle sakene som er i fokus i denne saken så er kommunen i en dialog med Barnas Stasjon i en tidlig fase. Det vil ta tid å utrede denne, så en vil eventuelt komme tilbake til mulig samarbeid om dette tiltaket. For Home-Start foreligger det en konkret søknad, og de er bakgrunn for utredningen om utvidet samarbeid mellom frivillige organisasjoner og tjenester for barn og unge. Side16

Askøy kommune tilbyr i dag tjenester til målgruppen for Home-Start fra flere avdelinger. Det er helsesøstertjenesten, psykologtjenesten, psykisk helsetjeneste for voksne, kulturavdelingen, pleie- og omsorgstjenesten og barneverntjenesten. Det som er den største forskjellen er at Home-Start tilbyr tidlig forebyggende, praktisk hjelp i hjemmet. Den praktiske hjelpen i hjemmet tilbys stort sett ikke fra de kommunale tjenestene. Dersom den ytes er det fra pleie- og omsorgstjenestene. Tjenestene som jobber med disse familier ser at det er familier som uten tvil hadde trengt akkurat et slikt tilbud i hjemmet. Den samlede vurdering av målgruppe og type oppfølging som tilbys av Home-Start er derfor at de rammer et tomrom det i dag i liten grad eller slett ikke eksisterer et tilbud i kommunen. Det betyr at Home-Start vurderes å være et positivt tiltak som vil kunne være til god hjelp for familier som trenger praktisk hjelp og støtte i hjemmet i et tidlig forebyggende perspektiv. Home-Start vil styrke det forebyggende tilbud i Askøy kommune og vil kunne fungere som et supplement til de kommunale tjenester fordi det utfyller et tomrom. Men nettopp fordi kommunen i liten grad gir tilsvarende tjenester i dag vil ikke Home Start kunne redusere enkeltavdelingers budsjett på kort sikt. Vi kan selvfølgelig ikke utelukke at barn i nevnte gruppe i fremtiden over kan bli en utgiftspost i en avdelings budsjett om det ikke får hjelp. Home-Start vil i hovedsak ikke redusere behovet for tiltak i barneverntjenesten. Leder for Barneverntjenesten har vært i kontakt med Barneverntjenesten på Fjell, som er tydelig på at de ikke kan bruke Home-Start som hjelpetiltak i noen av sine familier. De har henvist et par familier i året til Home-Start, men det har vært familier der det ikke har vært grunnlag for tiltak etter barnevernloven. Altså familier som ikke ville ha fått oppfølging i barneverntjenesten og Home-Start har dermed ikke bidratt til minsket ressursbruk i barneverntjenesten. Det er en utfordring å skulle anbefale iverksettelse av nye tiltak så lenge basistjenestene er så presset i forhold til ressurser og kapasitet. Barnevernet sliter med frister og med tilstrekkelig oppfølging av fosterhjem og tiltak i familier. PPT har utfordringer knyttet til saksbehandlingstid og er marginalt bemannet både i barnehage- og skoleteam for å kunne jobbe med systemarbeid mot skoler og barnehager. Viser til fersk forvaltningsrapport fra Deloitte. Helsesøstertjenesten har langt flere barn og familier pr helsesøster enn det som tilrådes og sliter med dekning på skoler og utvikling av tiltak i familier som trenger ekstra oppfølging. Tilsyn fra Fylkesmannen avdekker avvik som blant annet skyldes knappe ressurser. Kommunepsykologene opplever at ventetiden øker fordi behovet øker og fordi andre forebyggende tjenester i kommunen er så presset på kapasitet at flere henvises til psykologtjenesten. Samtidig er det aktuelt at alle nevnte tjenester kan bli nedbemannet for å realisere innsparingskrav i budsjettet. Vurderingen av Home-Start handler altså ikke om hvorvidt det er et bra tiltak som ville være nyttig at kommunen hadde. Det handler om å måtte prioritere dette tilbudet frem for andre kommunale tjenester. Skal det inngås samarbeidsavtale med en kostnadsramme på nærmere kr Side17

700.000 årlig må dette finansieres som en økning av budsjettrammene for barn og unge, og ikke gjennom å redusere basistjenestene. Saken bør ikke realitetsbehandles nå, men vurderes sammen med andre tiltak og økonomiske forpliktelser i økonomiplanarbeidet denne høsten. Folkehelseperspektiv: Forebyggende arbeid for familier og barn/unge i en vanskelig livssituasjon fremmer folkehelse på flere områder. Størst innvirkning kan det gjerne ha på mental helse og sosial mestring, noe som er sentrale utfordringer i dagens samfunn. Barn og unge opplever press og krav fra omgivelser, media og sosiale medium, og en vanskelig oppvekst eller familiær situasjon blir en tilleggsbelastning. Tilbud fra frivillige lag og organisasjoner kan erfaringsmessig være en støtte og hjelp for familier og barn/ungdommer, med positiv innvirkning på helse og sosial mestring. Kleppestø, 16.9.13 Odd Magne Utkilen Rådmann Torgeir Sæter Fagsjef Side18

Fjell KFUK-KFUM Askøy kommune v/ Ordfører Rådhuset Postboks 323 5323 KLEPPESTØ Fjell 24.juni 2013 Kopi: Rådmannen Gruppeledere HOME - START FAMILIEKONTAKTEN, FOREBYGGENDE NÆRMILJØARBEID Søknad om bidrag slik at Home-Start Familiekontakten Sund og Fjell også kommer Askøy kommunes befolkning til gode. Søknad om kr 550.000 kr for 2014 Fjell KFUK-KFUM viser til tidligere søknader. Se for øvrig http://www.fjell-kfuk-kfum.no/hsf Forebyggende nærmiljøarbeid muligheter i samarbeid Home-Start Familiekontakten Sund og Fjell har siden oppstart i mars 2007 høstet gode erfaringer med dette forebyggende familiearbeidet. Sund kommune har gitt positivt svar på vår forespørsel, og har tilbudt Home-start til sine innbyggere fra og med 2012! Vi ønsker å utvide samarbeidet til også å gjelde innbyggerne i Askøy og Øygarden kommune. Vi vil sende en tilsvarende søknad til Øygarden. Ved deltakelse fra de andre kommunene vil innsats fra Home-Start i de andre kommunene avstemmes i forhold til størrelse på bidrag og folketall. Fjell KFUK-KFUM Sartorvegen 8, 5353 Straume Side19

Fjell KFUK-KFUM Vi er kjent med prosjektet Betre saman for barna- eit prosjekt i kommunane Øygarden, Sund, Fjell og Askøy. Gruppen som har jobbet med sekundærforebygging anbefaler i sin sluttrapport at Home-Start innfases som tilbud i alle fire kommuner i Region Vest. Fjell KFUK-KFUM (Fjell KM) vil bidra i en felles satsing for å skape et godt oppvekstsmiljø i Askøy kommune. Home-Start Familiekontakten er et velprøvd 40 år gammelt internasjonalt familiestøtteprogram som er anbefalt av Barne- og Likestillingsdepartementet. Home-Start Norge med sine tre ansatte og kontor i Oslo, kvalitetssikrer alle avdelingene i Norge. De får direkte støtte fra BLD, noe de har fått de siste 10 årene. Fjell KFUK-KFUM ønsker å styrke det forebyggende nærmiljøarbeidet i Askøy gjennom Home Start Familiekontakten. Vi tror vi vil kunne samhandle med det offentlige om oppgaver som det offentlige ikke selv kan eller skal gjøre, men som vil bedre den samlede innsatsen mot barn og familier Home-Starts grunnide HSF tilbyr regelmessig støtte, omsorg og praktisk hjelp til småbarnsfamilier som selv ønsker hjelp. Hjelpen blir gitt av ubetalte frivillige medarbeidere. Hjelpen gis i familiens eget hjem. HSF har som målsetting å forebygge kriser og hindre sammenbrudd i familien. Gjennom sitt program skal HSF fremme og utvikle selvtillit og selvstendighet i familiene. Dette gjøres ved bl.a å: Tilby støtte, omsorg og praktisk hjelp Være tilgjengelig for familier som opplever kriser Oppmuntre foreldrene til å gjøre bruk av egen ressurser Oppmuntre foreldrene til å utvide sitt nettverk, og bruke støttemulighetene og de servicetilbudene som finnes i kommunen. Det unike med HSF er at det er et likeverdig forhold mellom familien og familiekontakten. Det er lav terskel for å søke hjelp. Vi arbeider ikke etter en spesiell metode, men legger vekt på relasjonens betydning i forholdet. Dette åpner muligheten for at familien kan få større selvtillit som foreldre, og komme over en kneik. Og det kan være en døråpner til at familien tør å søke hjelp hos andre offentlige instanser. Den som drifter Home-Start, rekrutterer frivillige. De frivillige går gjennom et 30 timers obligatorisk opplæringsprogram. Hver enkelt frivillig får individuell veiledning underveis og deltar på felles tema-samlinger. Målgruppe og organisering i Fjell KM Målgruppen for Home-Start er familier med små barn som opplever en krevende hverdag i forhold til sykdom, psykiatri, rus, dårlig sosialt nettverk og lignende. Enslige forsørgere og innvandrere er særlig fokuserte grupper. Den som ansettes som koordinator for Home-Start skal ha en helse- og sosialfaglig utdannelse eller annen relevant bakgrunn. I dag har koordinatoren sosialfaglig bakgrunn. Home-Start-koordinatoren samarbeider med pedagogene i Fjell KM sine åpne barnehager, og styringsgruppen for Home-Start-arbeidet, blir den samme Fjell KFUK-KFUM Sartorvegen 8, 5353 Straume Side20

Fjell KFUK-KFUM som for Åpne Barnehager. Fjell KM ønsker at Askøy kommune skal bruke Home-Startprogrammet som en sideressurs til det offentlige forebyggende arbeidet. Vi har samarbeidet godt med både barneverntjenesten, helsestasjonen, Øyane DPS m.fl. Dette samsvarer med erfaringer andre Home-Start avdelinger har gjort seg. Vår nærmeste modell for et slikt samarbeid er Årstad, Laksevåg og Bergenhus bydel i Bergen. De samarbeider med Kirkens Bymisjon. Askøy - en vekstkommune. Sosiale utfordringer Askøy kommune er en barnerik kommune. Det er en kommune i vekst, noe som gir mange positive muligheter til å skape gode oppvektsmiljø. Men det gir også særlige sosiale utfordringer som bl.a. kan være: mange familier som mangler sosialt nettverk mange enslige forsørgere som lever på sosialhjelp stadig flere som erfarer å være fattig barn og unge med psykiske problemer foreldre med rus-problemer et voksende flerkulturelt miljø Vedtak i Fjell og Sund kommunestyrer Fjell kommunestyre bevilget 450.000 kr til Fjell KFUK-KFUM for å etablere Home-Start i Fjell i 2007. I mars 2007 startet driften av Home-start. Dette er blitt videreført i 2008, 2009, 2010 og 2011. Fra 2012 ble beløpet økt til 550.000. Sund kommunestyre bevilget kr 150.000 fra 2012. Status 2007 a) Slik har oppstaren vært Å starte opp et program som er basert på opplæring av frivillige, samarbeid med det offentlige og forsvarlig kartlegging av frivilliges ferdigheter og motivasjon sammen med kartlegging av aktuelle familiers behov, tar tid. Men Fjell KFUK-KFUM har greid det på relativt kort tid. Det er grunn til å påpeke at Fjell KFUK-KFUM har kommet i operativ drift av Home-Start raskere enn man kunne forvente. Det er ikke minst takket være kompetente ansatte som kunne begynne å arbeide umiddelbart etter vedtaket i kommunestyret, drahjelp fra Kirkens Bymisjon i Bergen for å utdanne koordinatorer, en svært god respons fra frivillige som meldte seg, samt et svært godt samarbeid med Fjell kommunes helsetjeneste (barnevern, helsesøstre, m.fl). Fjell KFUK-KFUM Sartorvegen 8, 5353 Straume Side21

Fjell KFUK-KFUM b) Home-Start Familiekontakten Fjell fra starten i mars 2007og frem november 2007. En tidslinje Mars til juni 07. Koordinatorene får faglig innsikt i hva Home-Start er: Hva Hvordan, Hvorfor? Koordinatorene avslutter sitt 30 timers kurs for frivillige familiekontakter i regi av Bergen Bymisjon. Aktiv markedsføring og rekruttering av frivillige. Reportasje i Vest Nytt, Innlegg i Kykjeblad, plakater, oppslag på postkasse-stativ, brosjyrer i postkasser, på venterom, i kirker og andre offentlige steder. Informasjon på senioruniversitetet Radio Sotra. Kommunens informasjonsside Hjemmebesøk til frivillige. For å bli kjent med dem, se om de kan passe som frivillig. Planlegging av kurs for frivillige familiekontakter. Kontakte eksterne foredragsholdere. Lage kursplan, forberede tema. Praktisk tilrettelegging. En av koordinatorene var frivillig for en familie, henvist av helsestasjonen. Det var en alenemor som skulle delta på kurs om barneoppdragelse. Den frivillige tok barnet med på åpen barnehage mens mor var på kurs. Kurset hjalp mor med grensesetting. Familien kom styrket ut av det. Helsestasjonen var svært takknemlig for at Home- Start kunne hjelpe i denne situasjonen. Møte med helsestasjonen. Home-Start fikk treffe alle helsesøstrene i Fjell og informert om Home-Start. De gav positiv tilbakemelding. Dette hadde de bruk for. Møte med sosialetaten. Home-Start fikk treffe Helse og Sosialsjefen, lederen for barnevernet og flere andre fra sosialetaten. De så fram til å samarbeide med Home- Start, og synes Home-Start virket å være et svært viktig, forebyggende arbeid. Juni-oktober. I begynnelsen av juni var koordinatorene på tre dagers kurs i Oslo for nye koordinatorer i Home-Start. Kurset var i regi av Home-start Norge. 5.juni startet vi opp med vårt 30 timers kurs for frivillige familiekontakter i Home- Start Fjell. Kurset gikk over ti kvelder. Foredragsholdere: o Leif Jarle Theis om verdier og holdninger o Bård Tyldum om barnevern o Diakon Torbjørn Fjøren om den gode samtalen, o Kommunikasjon o Helsesøster Torill Aglen om møte med innvandrere o Shanty Hanuren om det å vokse opp med to kulturer. o Wenche Øyen om det å ha funksjonshemmede barn. Fjell KFUK-KFUM Sartorvegen 8, 5353 Straume Side22

Fjell KFUK-KFUM o Koordinatorene fra Home-Start i Bergen om kriser i familien. De hadde også med seg en trillingmor som fortalte hva Home-Start hadde betydd for henne. o To frivillige fra Kirkens Bymisjon Bergen snakket om det å være frivillig. o Andre tema: taushetsplikt, meldeplikt, engasjement og grenser, hva er home- Start? Ved evaluering av kurset i oktober, var deltagerne svært fornøyde med innhold og form. De gav uttrykk for at de hadde lært mye. Status 2013 a) Antall frivillige - rekruttering, opplæring, bakgrunn Dette var oppstarten i 2007. De neste årene fram til dags dato, har det vært kursing av frivillige på vårparten, og markedsføring mot frivillige på høsten. I mai har vi holdt 7 kurs som har resultert i 40 familiekontakter. De frivillige er i alderen 21 til 71 år. Bakgrunn er: pensjonister, småbarnsforeldre, uføretrygdet, yrkesaktive. Vi har folk med ulik frivillig erfarint; støttekontakt, arbeid med frivillighetssentralen, spedbarn, barsel, ammekurs, psykiatri. Yrkesbakgrunn: Førskolelærer, trailersjåfør, sykepleier, næringsdrivende, lærer, barne og ungdomsarbeider, hjemmearbeidende husmor, kokk, rørlegger, sosionom, sekretær, Alle, unntatt to, har erfaring som foreldre. Det er 40 kvinner og 4 menn. Vi sender ut nyhetsbrev til alle frivillige ca 4 ganger pr år. I tillegg kommer mailer og brev med annen informasjon. Utfordringen er å holde engasjementet til de frivillige oppe. I 2012 hadde vi 30 timers kurs for frivillige fra januar til april, tre samlinger, samt et lunsseminar i november. Der kom Magne Raundalen og Laila Dåvøy som hovedtalere, og både frivillige, politikere og fagpersoner fra alle 4 øykommunene var representert. Vi var til sammen 75 deltakere, og fikk godt tilbakemeldinger. Det viser seg at ikke alle frivillige har anledning til å møte på alle arrangementene, men at de fleste, fra alle kursene er representert på de ulike samlingene! Denne våren Det må også nevnes at i september 2009 kom Home-starts grunnlegger, Margareth Harrison på besøk til HSF Fjell og hadde middag med avdelingene i Fjell og Bergen! I år ferier Home-Start 40 år. Dette ble feiret i Oslo i Gamle Logen hvor Margaret Harrison, som startet det hele, deltok som hovedtaler. Vi var 7 stk som reiste fra Fjell, av disse 5 Fjell KFUK-KFUM Sartorvegen 8, 5353 Straume Side23

Fjell KFUK-KFUM familiekontakter. Det var en svært inspirerende opplevelse! Like etter fikk vi besøk av nasjonal koordinator fra Zambia. De levde i helt andre materielle og økonomiske omstendigheter enn oss, men jobber på samme måte, og opplever at også de kan gjøre en stor forskjell ved å gi håp til familiene de støtter. b) Antall familier og barn Fjell KM sitt Home-Start-program kan sies å fortsatt være i etableringsfasen og har nå et godt utgangspunkt for videre satsing. De siste årene har vi hjulpet rundt 20 familier hvert år, og etterspørselen øker. For 2012 var tallet 21 familier og 49 barn. Hittil i år har vi hjulpet 4 familier fra Sund. Der startet vi opp i 2012. Vi har fått familier anbefalt av helsestasjonen, jordmødre, fra Psykiatrisk team, Øyane DPS og Barnevern. Noen familier har selv tatt kontakt direkte med oss. Alle familiene ønsker selv hjelp av Home-Start. Ved at Home-Start kommer inn i familien på dette tidspunktet, kan vi være med og forebygge at det oppstår større problemer, og at det må et større hjelpeapparat til. Vi er også inne i familier hvor vi bidrar i tillegg til det offentlige hjelpeapparatet. c) Hvem er aktuelle mottakere av støtte fra Home-Start Grunner for at disse familiene ønsker hjelp fra Home-Start: invandrerbakgrunn ensomhet kronisk syk mor mor sliter med psykiske problemer alenemødre manglende nettverk, Mange barn tett, under skolealder Tidsklemma barn med ekstra behov d) Hjemmekontakt Hjemmebesøk til familier. Koordinatorer besøker familien først. Når vi har funnet en passende frivillig, foretar vi et koblingsmøte sammen med familiekontakt og familen. Koordinator besøker familien etter fire uker og etter fire måneder sammen med familiekontakt. Vi går også på hjemmebesøk til den som ønsker å bli frivillig, før den deltar på kurset. Slik ivaretar vi relasjonen, som HSF legger vekt på. e) Markedsføring Rekruttering av frivillige og markedsføre arbeidet vårt. Hvert år har vi hatt stand på Sartor senter 1-2 dager. Kunngjøringer i kirkene i Fjell, informasjon på senioriniversitetet, oppslag Fjell KFUK-KFUM Sartorvegen 8, 5353 Straume Side24

Fjell KFUK-KFUM og plakater rundt om på venterom, legekontor, helsestasjoner, barnehager, kommunehus, butikker, treningssenter, menigheter, bibliotek, postkassestativer med mer. Vi har vært på plakaten og hatt annonser i Vestnytt. Vi har hatt intervju og omtale 1 flere ganger i Kyrkjebladet hvert år. Vi har blitt intervjuet på Radio Sotra og på Kystradioen. I januar 2012 hadde vi et oppslag i Vestnytt om en trillingfamilie som fikk hjelp fra Home-start. Samme familie fikk også besøk av Stortingsrepresentant Knut Arild Hareide hvor TV2 også var tilstede. Det ble vist i TV2 s frokostmorgen 18.februar i fjor. Se ellers logg over informasjonsarbeidet vårt i vedlagt Årsmelding for 2012. f) Annen nettverkskontakt Da HSF begynte i 2007, var det flere arrangement rettet mot politikere og ansatte i offentlige etater. 29.10.07 hadde v/ Wenche Øyen fra Home-Start Norge et foredrag om prosjektet rettet mot familier med funksjonshemminger. Wenche Øyen er leder for et prosjekt i regi av Home- Start Norge og Barne og likestillingsdepartementet. Prosjektet skal gi et bredere tilbud til familier med kronisk syke barn og barn med nedsatt funksjonsevne. Hvert år har det vært koordinatorsamling på Olavsgaard v/ Oslo. Her møter vi de andre koordinatorene og får faglig påfyll. g) Det nasjonale styret HSF nasjonale koordinator, Wenche Isaksen, og Wenche Øyen, får støtte direkte fra Barne og Likestillingsdepartementet. Vi opplever at HSF får stadig større anerkjennelse ettervert som vi blir kjent. Antall avdelinger i Norge har økt til 34. I det nasjonale styret sitter nå bl.a. psykolog Magne Raundalen. Han har nylig vært ledere av hvert sitt utvalg som har resultert i NOU 2012:5 «Bedre beskyttelse av barns utvikling» - Det biologiske prinsipp. Leif Jarle Theis, leder av Kirkens Bymisjon i Bergen, er styreleder. i) Evaluering Diakonhjemmets høgskole fikk i oppdrag fra Barne og Likestillingskepartementet å evaluere Home-start. Spørsmålet var hvilken betydning den frivillige hadde for familen og hvilken betydning det hadde for den frivillige selv å være frivillig. Evalueringen av HSF fra 2008, fant høy grad av tilfredshet med det tilbudet familiene har mottatt. Hjelpen som HSF tilbyr, oppfattes av familiene som løsningsorientert. Respekt for familien synes å fungere som en viktig bro mellom familiekontakten og familen, og familiene trekker frem at det er særlig positivt at hjelpen gis i hjemmet til familene. Familiekontakten og familiene knytter tettere bånd en det som oppfattes som vanlig i et profesjonelt hjelpeforhold. Dette oppfattes som positivt av familiene. Fjell KFUK-KFUM Sartorvegen 8, 5353 Straume Side25

Fjell KFUK-KFUM Å være familiekontakt betyr noe for den frivillige i form av opplevelse av mening og glede. Margareth Harrisson oppsummerte i jubileumstalen i logen i Oslo i 2008 om hvorfor HSF hadde overlevd og spredt seg til over 20 land de siste 35 årene;..i Storbritannia er det nå mer enn 350 avdelinger, og det er etablert HS i 20 land; - i Afrika, Asia, Australia, Europa og Nord-Amerika. Jeg tror årsaken til suksessen er måten vi tilnærmer oss familiene på: En verdibasert organisasjon som ikke er basert på å tjene penger. Vi er hverken belærende eller konkurransepreget, vi samarbeider med andre som likeverdige, vi er engasjerte i å forbedre familienes liv. Vi er ikke opptatt av å få makt. Frivillige velger å dele deres tid og medmenneskelighet med de familiene de støtter. Og foreldrene kan selv velge om de vil ha en familiekontakt som støtter dem eller ikke. Vi bestreber oss på god kommunikasjon, åpenhet og tillit. Vi har utviklet en struktur med lokal tilpassning, det vil si uavhengige avdelinger som ikke desto mindre evaluerer sitt arbeid opp mot de andre avdelingene og det nasjonale kontoret. Til sammen er vi et fint nettverk som samarbeider. Vårt fokus er at familiene skal få det emosjonelt bedre, gjennom kontakt med et medmenneske, noe som ikke kan være lovpålagt. j) Veien videre Vi opplever at det arbeidet vi har lagt ned i Home-start Familiekontakten Sund og Fjell, har gitt gode resultater. Til sammen har over 60 familier fått hjelp gjennom en familiekontakt to ganger i uken i minst ett halvt år. De opplever hjelpen som positiv, og frivillige opplever glede over å være til hjelp. Vi er blitt godt kjent i kommunen. Vi blir omtalt i positive ordlag. Vi vil derfor fortsette arbeidet slik vi har gjort, med å rekruttere frivillige, holde kurs, markedsføre oss slik at alle familier og hele hjelpeapparatet i Fjell, Sund, Øygarden og Askøy skal vite om oss. Vi vil fortsette å koble riktig frivillig til riktig familie. Vi har allerede sett resultater ved at å komme jevnlig på besøk, skaper vennskap mellom frivillig og familie. Denne tilliten kan styrke selvtilliten i det å være foreldre, gi dem tilbake livsgleden, noe som igjen kan påvirke samspillet i familien og til slutt hjelpe barna! Dette kan føre familien over en kneik. Men det kan også gi en erkjenning av at det er en styrke å søke hjelp videre hos andre instanser i det offentlige hjelpeapparatet. Videre vil vi arrangere samlinger for frivillige. Disse preges av stor entusiasme og engasjemnet! Vi startet arbeidet med to stillinger på 30 og 40%. Det var krevende med små stillinger, og i dag er en koordinator ansatt i 100% stilling. Fra 2013 er det blitt ansatt en i 30% stilling finansiert av Fjell Kfuk-Kfum sin egenkapital. Med to ansatte blir tiltaket styrket med mer enn Fjell KFUK-KFUM Sartorvegen 8, 5353 Straume Side26

Fjell KFUK-KFUM 1+1 fordi samvirket mellom to hele stillinger gir en effektivitetsgevinst i arbeidet. På bakgrunn av dette henvender vi oss også til Øygarden og Askøy kommuner, og søker midler fra hver kommune. Vi tror Home-start Familiekontakten kan spille en viktig rolle for småbarnsfamiliene i regionen. Vi har siden 2007 fått et godt omdømme, og ønsker å kunne hjelpe enhver familie som ønsker hjelp, uavhengig av hvilken kommune vedkommende bor i. Home Start søknad om 550.000 fra 2014. Fjell KM søker om støtte til også å gjelde innbyggerne i Askøy kommune. Vi har fått henvendelser fra familier i Askøy som ønsker hjelp fra Home-start. I Fjell har vi erfart etterspørsel, og svært gode erfaringer fra de som har fått hjelp. Vi har gode erfaringer fra samvirke med det offentlige til å styrke det forebyggende arbeidet mot sårbare familier i Fjell. Dersom det er ønskelig at vi deltar i et møte i Formannskapet, stiller vi oss positive til det. Fjell KFUK-KFUM søker om kr 550.000 for 2014. Mvh Brynhild Eide Koordinator Leif Jarle Theis Styreleder /s/ Vedlegg: - Årsmelding for 2012 Fjell KFUK-KFUM Sartorvegen 8, 5353 Straume Side27

ANGÅENDE VIDEREFØRING AV NÆRJORDMORSENTERET Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 102/13 02.10.2013 Saksbehandler: Brit Roti Arkivsaknr.: 2013/6922-2 RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy kommune ser ikke å kunne videreføre driften av Nærjordmorsenteret, og tiltaket avsluttes 1.11.2013. SAMMENDRAG Nærjordmorsenteret ble opprettet fordi helse Bergen skriver ut friske fødende og barn innen 48 60 timer etter fødsel. Det ble søkt om tilskudd til samhandlingstiltak for å se på nye modeller for samhandling og organisering av kommunale helsetjenester og samarbeidstiltak med spesialist helsetjenenesten. Videreføring av prosjektet har en beregnet kostnad på kr. 400.000 i året. Avgjøres av: Utvalg for Oppvekst og levekår Behandles i følgende utvalg: Utvalg for Oppvekst og levekår Saksopplysninger: Askøy kommune er en vekstkommune med ca. 420 fødsler i året. Før Nærjordmorsenteret åpnet hadde ikke kommunen et tilbud til nybakte foreldre og nyfødte barn, før helsesøster kommer på hjemmebesøk innen 10-14 dager. Kvinnene ligger på barselavdelingen inntil 2 døgn etter fødsel og 3-4 dager etter keisersnitt. Det var derfor et gap mellom utreise fra kvinneklinikken og frem til helsesøster kom på hjemmebesøk. Kort liggetid etter fødsel gjør at mange mødre reiser hjem før ammingen er etablert. Dette fører til en stor økning i ammeproblemer. Forskning viser at 88 % av alle nybakte mødre trenger hjelp til å komme i gang med ammingen, og at det er en klar sammenheng mellom vanskeligheter Side28

med amming og barseldepresjon. Tidlig hjemreise har ført til en økning av nyfødte med for store vekttap. Barneklinikken rapporterer om økt antall innleggelser. Målet med Nærjordmorsenteret i kommunen er en sammenhengende og helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Jordmortjenesten ønsker å jobbe forebyggende og sette fokus på de individuelle behov, slik at brukerne får den best tilpassede oppfølging både før og etter fødsel. Et familievennlig barseltilbud Kvalitet i alle ledd Bredt brukerperspektiv skal tilpasses individuelle behov. Prosjektet fikk tildelt midler fra Helsedirektoratet på kr. 300 000 i juli 2012 til planlegging, etablering, innkjøp av utstyr, videreutvikling og evaluering. Oppstart var planlagt våren 2013, og aktiviteten i 2. og 3. året vil være å drifte og evaluere aktiviteten ved senteret. I søknad om videreføring av prosjektet fikk vi avslag. Driften er finansiert frem til 30.10.2013. Den 4. mars-2013 hadde Nærjordmorsenteret i Askøy kommune sin offisielle åpning. Nærjordmorsenteret er åpent fra mandag til fredag fra kl. 1200 1530. Det er midler til drift ut oktober 2013. Vurdering: Tilbudet er meget godt mottatt av brukerne. 98 % av barselkvinnene har til nå benyttet seg av senteret. Erfaringene viser at de nybakte mødrene som kommer tidlig hjem ofte trenger hjelp til å komme i gang med ammingen, og det er fanget opp nyfødte med for store vekttap. Og for høye gulsott verdier. Nærjordmorsenteret har i den korte perioden det har vært i drift vist at et tilbud lokalt på Askøy gir en helhetlig og trygg oppfølging av barselkvinner. De nybakte foreldre gir sterkt uttrykk for at de trenger tilbudet som Nærjordmorsenteret gir. Avslaget på vår søknad om videreføring av prosjektet var svært uventet. Utviklingen med tidlig hjemreise fra 6 8 timer etter fødsel på friske barselkvinner er allerede gjennomført i mange kommuner i våre naboland. En utprøving og evaluering av forskjellige modeller ville vært ønskelig også her hjemme i Norge. Nærjordmorsenteret på Askøy er nå etablert med utstyr og funksjonelle lokaler. Omgjøring av eksisterende jordmorstilling fra svangerskapsomsorgen til Nærjordmorsenteret har vært vurdert men ikke funnet faglig forsvarlig av jordmødrene. Folkehelseperspektiv: Etablering av Nærjordmorsenteret på Askøy bidrar til mer tilgjengelige helsetjenester - lavterskel tilbud. Kleppestø, 19.09.2013 Odd Magne Utkilen Rådmann Torgeir Sæter Fagsjef Side29