OSEN KOMMUNE Folkehelse Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer En oversiktsrapport om folkehelseutfordringer i kommunen
Forord Takk til Bente Haugdahl hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, som har utarbeidet oversikten. Oversikten er videre bearbeidet av folkehelsegruppa i Osen kommune. 1. Bakgrunn og lovgrunnlag Kommunen skal etter Folkehelselovens 5 ha en skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Plikten til å ha oversikt er videre forankret i smittevernloven, forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons og skolehelsetjenesten. Videre trådte Forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kraft 1. juli 2012 (folkehelseforskriften). Oversikten skal baseres på: Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig Kunnskap fra de kommunale helse og omsorgstjenestene Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse I henhold til folkehelseforskriften skal oversikten gi opplysninger om og vurderinger av: a) befolkningssammensetning b) oppvekst og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert adferd og f) helsetilstand Med oppvekst og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Med helserelatert atferd menes for eksempel fysisk aktivitet, ernæring, samt bruk av tobakk og rusmidler. Smittevernloven omhandler krav til å ha en oversikt over art og omfang av smittsomme sykdommer. Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons og skolehelsetjenesten omhandler kommunens plikt til å ha oversikt over helsetilstand og de faktorer som kan virke inn på helsen til barn og ungdom og til gravide som går til kontroll ved helsestasjonen. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringene i kommunen og vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Kommunens oversikt skal danne grunnlag for både det løpende og det langsiktige systematiske folkehelsearbeidet. Den skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi, og kommunen skal ta utgangspunkt i oversikten ved fastsettelse av overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet. 1
Dette dokumentet gir en oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Osen kommune, og gir grunnlag for videre arbeid med planer for kommunen, blant annet kommuneplanens samfunnsdel, helse- og omsorgsplan mv. 2. Informasjon om kilder og statistikk Statistikk, tabeller og informasjon er hentet fra eller basert på tall fra: Folkehelseinstituttets statistikksider Kommunehelsa og MSIS Utdanningsdirektoratet Skoleporten NAV Helse Nord-Trøndelag HF SSB, Statistikkbanken Sør-Trøndelag fylkeskommune Hunt 3 Osen kommune Det er viktig å være oppmerksom på at tallverdien i mange av diagrammene ikke begynner på null (diagrammenes y akser). Dette tydeliggjør forskjeller mellom kommunene, men kan også skape et bilde av at forskjellene er større enn de faktisk er. Statistikk og helseoversikter kan ha stor nytteverdi i folkehelsearbeidet, men det er også knyttet store utfordringer til bruk av statistikk og tolkningen av den. Statistikken gir ofte et grunnlag for undring og spørsmål heller enn fasitsvar og løsninger, og konklusjoner om årsaker blir ofte tolkninger. Små kommuner har større utfordringer enn store når det gjelder utarbeidelse og tolkning av statistikk. Det skyldes bl.a. hensynet til personvernet og for lite datagrunnlag. Tilfeldige variasjoner fra år til år kan gi store utslag. Når variasjonene er store, blir det vanskelig å vurdere trender. Av den grunn brukes ofte et såkalt glidende gjennomsnitt som er en middelverdi av målinger over flere år. Da vil det være lettere å se trender, noe som ofte er viktigere enn å se på statistikk isolert for et enkelt år. Ved sammenligning av datamateriell i denne oversikten, må en ta høyde for at forskjellene kan skyldes tilfeldig variasjon. For å sammenligne kommuner eller se på utvikling over tid, er det viktig å bruke såkalte standardiserte verdier da er påvirkning pga. forskjeller i alders og kjønnssammensetning redusert. Det er angitt i diagrammene der verdiene er standardisert. Det er altså nødvendig å vise nøkternhet og sunn skepsis når statistikk over helsetilstand og påvirkningsfaktorer skal leses og tolkes. For ytterligere statistikk og oversikter vises det til: Folkehelseprofil 2014 og kommunehelsa statistikkbank www.fhi.no 2
3. Helsetilstand og påvirkningsfaktorer 3.1 Befolkningssammensetning 3.1.1Folkemengde Totalt folkemengde: 997 innbyggere, per 01.01.14. Folketallet i Osen kommune har hatt en gradvis nedgang i flere år. 3
Kilde: Kommunehelsa FHI Andelen i de yngste aldersgruppene (0-44 år) er lavere enn for Sør-Trøndelag fylke og for landet totalt, mens andelen i de øvrige aldersgruppene (45-90 år og eldre) er høyere. Befolkningssammensetningen viser at Osen har en eldre befolkning enn fylket og landet for øvrig. Befolkningens sammensetning og fordeling vil danne grunnlag for planlegging av fremtidige tjenestebehov, og hvilke hensyn som skal ivaretas. For eksempel vil en økende andel eldre bety noe for utbyggingen av helsetjenestene, eller en økning i antall barnefamilier for oppvekstsektoren og tjenestene der. Kommunen bør vurdere hva nedgangen i befolkningen vil ha å si på sikt, hvis nedgangen fortsetter. Videre vil en alderssammensetning med en eldre befolkning ha mye å si. 4
3.1.2 Flyttemønster Flere ulike faktorer påvirker flyttemønstret inn og ut av kommunen. Bostedsvalg henger ofte sammen med arbeid og utdanning, men også boligtilbud, kultur og fritidstilbud, møteplasser, oppvekstmiljø for barn service-, velferds- og tjenestetilbud. Kilde: Kommunehelsa, FHI Det varierer fra år til år om nettotilflytting har vært positiv eller negativ, men positiv netto tilflytting enkelte år har ikke vært tilstrekkelig for å hindre nedgang i folketallet totalt sett. 3.1.3 Befolkningsendring Befolkningsframskrivingen for Osen kommune viser en gradvis nedgang i innbyggertallet. Basert på befolkningsutviklingen forventes det en økning i de eldste aldersgruppene. Den yrkesaktive andelen (aldersbæreevnen) vil få en nedgang, og antallet omsorgsytere (aldersgruppen 44-66 år) har også en reduksjon. Befolkningsframskrivinger kan tjene mange formål og fungere som et nyttig verktøy for planlegging i kommunene, blant annet framtidig tjenestebehov. Kilde: SSB 5
Aldersbæreevne: Andel yrkesaktive(20-66 år) i forhold til andel eldre (67+) Familieomsorgskoeffisient: Andel omsorgsytere (45-66) i forhold til andel eldre (80+) 3.1.4 Forventet levealder og fødsler Kilde: Kommunehelsa, FHI I Osen kommune er forventet levealder på 81.1 år. Samtidig er det forventet en økning i de aller eldste aldersgruppene fram mot 2025-2030, noe som vil ha betydning for planlegging av helse- og omsorgstjenestene. En bedring av folkehelsa for de eldste aldersgruppene for å sikre gode levekår gjennom livet vil være viktig. I 2013 ble det født 7,9 barn pr 1000 innbyggere. Fødselstallet har gått ned de senere årene. Forventet levealder og antall fødte pr 1000 innbyggere er informasjon som kan være til nytte i for eksempel planlegging av helsetjenester eller barnehager. 3.2 Utsatte grupper 3.2.1 Innvandrere Statistikken viser personer med utenlandskfødte foreldre. I Osen utgjorde dette 3,3 % i 2013, mot 10,1 % i Sør-Trøndelag, og 14,1 % på landsbasis. Grupper som flytter fra et land til et annet utgjør ofte en minoritet som skiller seg fra majoritetsbefolkningen. Disse gruppene vil kunne møte utfordringer uavhengig av årsak til migrasjon. Enkelte innvandrergrupper har lavere sosial status, spesielt de første årene etter ankomst til et nytt land. Den viktigste sosiale forklaringsfaktor er manglende arbeid, og i mindre grad økonomiske problemer. Psykososiale forklaringsfaktorer er blant annet manglende integrasjon, og opplevelse av diskriminering. Muligheter for arbeid og språkopplæring vil være viktig. I Osen er innvandring i hovedsak knyttet til arbeid, og de fleste utenlandskfødte kommer fra andre europeiske land. Norskopplæring og inkludering i samfunnet vil være viktig også for disse gruppene. 6
3.2.1 Aleneboende Personer som bor alene utgjør 17,9 % i 2013, og tallene har vært økende de siste årene. Dette ligger litt under fylkesgjennomsnittet, men er likt med gjennomsnittet for landet. Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt (Folkehelseinstituttet) 4. Oppvekst og levekår Folkehelseprofilen i Osen kommune finnes på http://www.fhi.no/helsestatistikk/folkehelseprofiler 4.1 Inntekt, økonomi 4.1.1 Lavinntekt 7
Definisjon: Eksklusive aleneboende studenter. Alder ved utgangen av 2008 (15 64 år i 2006). Lavinntekt er definert som gjennomsnittlig inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala), under 50 pst. av medianen i treårsperioden (Median er et sentralitetsmål, som deler et utvalg i 2 like store deler). Lavinntekt i husholdninger utgjør etter EU 50 1,9 %. Dette er per i dag lavere enn tallene både for fylket og landsplan. Hvis man øker måltallet til 60 % av medianen øker andelen noe, men er fortsatt under fylkessnittet. Siden medianinntekten i Osen ligger lavere enn fylket og landet, bør vi bruke målet EU 50. Kommunen har altså hatt en nedgang i andelen med lavinntektshusholdninger, og det blir interessant å se om utviklingen fortsetter. Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Stor inntektsulikhet i en kommune kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen. De siste 30 årene har alle inntektsgrupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. 4.1.2 Inntektsulikhet Tabellen viser P90/P10, altså inntekten til den som har den 90 % høyeste inntekten i befolkningen sammenlignet med den som har den 10 % laveste inntekten. Sagt på en annen måte: Om man sorterer 100 personer stigende etter inntekt, er P90/P10 forholdet mellom inntektene til person nummer 90 (den tiende høyeste) og person nummer 10 (den tiende laveste), og viser lavere inntektsulikhet i Osen sammenlignet med fylket og landet. Innbyggere i Osen kommune har lavere inntektsulikhet, men også lavere medianinntekt enn fylket og landet. Innbyggere i Osen er dermed «likere», men har noe mindre å rutte med. Samtidig kan dette kanskje oppveies av blant annet lavere bokostnader i Osen enn i sentrale strøk. 8
4.2 Arbeid Å ha arbeid er for de fleste et gode som bidrar til økt livskvalitet. Gjennom arbeid får vi brukt våre ressurser, vi inngår i et sosialt fellesskap, og er i stand til å forsørge oss selv. Det å ha arbeid er bra for helsa i seg selv. I følge Folkehelseinstituttet er arbeidsledige en usatt gruppe, både psykisk og materielt, og at arbeidsledighet antas å kunne virke negativt inn på helsetilstanden. 4.2.1 Arbeidsledige Figuren viser at Osen kommune hadde lavere andel arbeidsledighet enn fylkesgjennomsnittet og landet ved utgangen av 2012. Andel arbeidsledige var på 1,3 % ved utgangen av 2012. Per februar 2014 er andelen på 2,4 %, noe som fortsatt er lavere en andelen for Sør-Trøndelag fylke (2,6 %). Tilgang på arbeidskraft kan kanskje være en like stor utfordring som arbeidsledighet i Osen. Store sysselsettingsgrupper i Osen er innen helse- og sosialtjenester (22,1 %), jordbruk, skogbruk og fiske (19,3 %), varehandel (11,1 %), transport (8,8 %), undervisning (8,8 %) og offentlig administrasjon (6,3 %). 9
4.2.2 Uføre Andel uføre i Osen er på 10,7 % målt i et glidende gjennomsnitt over 3 år (gjennomsnitt av overlappende 3-årsperioder). Denne andelen er høyrere enn fylkesgjennomsnittet på 9,5 %, og høyere enn landsgjennomsnittet på 9,4 %. Osen har hatt en økning i antall uføretrygdede de senere årene. Per desember 2012 er andelen i Osen 14,5 % mot fylkesgjennomsnitt på 9,5 % på samme tidspunkt. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Gruppen uføretrygdede er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. Omfanget av uføretrygd er en indikator på helsetilstand (fysisk eller psykisk), men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivå og jobbtilbudet i kommunen. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har i gjennomsnitt dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger, livsstilsfaktorer og andre sosiale faktorer kan påvirke sykefraværet og andelen som søker uføretrygd. 10
4.2.3 Sosialhjelp Andelen sosialhjelpsmottakere er noe høyere enn fylkesgjennomsnittet og landsgjennomsnittet, målt i et glidende gjennomsnitt over 3 år. Kanskje kan dette ha sammenheng med et noe lavere inntektsgjennomsnitt i kommunen, som gjør at man er mer sårbare for uforutsette utgifter? Noe som kan styrke en slik betraktning, er det forholdet at kommunen ikke har langtids sosialhjelpsmottakere. Andelen sosialhjelpsmottakere har gått ned de siste årene. 4.2.4 Sykemeldinger Sykefravær i Osen kommune i per tredje kvartal 2013 var på 5,2 %. Fordelt på næring viser følgende: 11
4.2.5 Gradert sykemelding Andel som har gradert sykemelding (2012) er 14,4 %, noe som er lavere enn fylket og landsgjennomsnittet. Sykefraværet totalt for Osen varierer over tid, og har de siste 10 årene ligget både over og under nivået i fylket. Ved utgangen av 2. kvartal 2013 er kommunen om lag på nivå med fylket. Gradering av sykemelding anses som hensiktsmessig for å opprettholde kontaktnen med arbeidsplassen, for igjen å hindre at man faller utenfor arbeidslivet. For den enkeltes helse antas det å være ugunstig med langvarige passive trygdeytelser. Samtidig sier Folkehelseinstituttet at det ikke kan ses bort fra at det å komme for tidlig tilbake i jobb også kan utgjøre en helserisiko på sikt. Bruk av graderte sykemeldinger kan også føre til en såkalt innlåsningseffekt, som innebærer at innsatsen for 4.3 å komme Barnehage tilbake i og full skole jobb reduseres, og at terskelen for å få sykemelding senkes. 4.3.1 Barnehagedekning I et folkehelseperspektiv er barnehagene en viktig arena for integrering/inkludering, språklæring og forberedelse til skolegang. Kommunen har full barnehagedekning, og alle forelddre som ønsker plass får opptak for sitt barn i barnehage. I 2012 hadde alle barn 1-5 år barnehageplass. Tilskudd til barnehage beregnes ut fra blant annet utdanningsnivå mv., og kommunen får følgelig lavere tilskudd til barnehage enn en del andre kommuner. Dette er et paradoks når man ser på andelen som ønsker barnehage i Osen. 12
4.3.2 Spesialundervisning 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Norge Sør-Trøndelag Osen Andel elever i grunnskolen med spesialundervisning (kilde SSB). Andelen elever i grunnskolen med spesialundervisning ligger 50 % over lands- og fylkesgjennomsnittet. Osen kommune har satset mye på tidlig innsats og et opplegg for å følge opp elever med særskilte behov. Kostnadsnivået på spesialundervisningen er sammenlignbart med andre kommuner. 4.3.3 Utdanning Høyeste fullførte utdanningsnivå er oppgitt i prosent. Osen ligger på landsgjennomsnittet i andelen som har grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå. Derimot har kommunen en langt større 13
andel som har videregående skole som høyeste fullførte utdanningsnivå, sammenlignet med fylket (36 %) og landet (37 %), og andelen med høyere utdanning er tilsvarende lavere. Dette kan ha sammenheng med at ungdom flytter ut for å ta videregående skole, og ikke flytter heim igjen. Videre kan liten tilgang på relevante arbeidsplasser for personer med høyere utdanning kanskje være en annen forklaringsfaktor. Samtidig er det grunn til å nevne at andelen som tar videregående utdanning eller høyere utdanning er stigende i Osen, hvis en sammenligner yngre og eldre aldersgrupper, selv om det fortsatt ligger under landsgjennomsnittet. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse er godt dokumentert. Sammenhengene mellom befolkningens utdanningsnivå og helse er komplekse, men forskere har identifisert to hovedmekanismer. For det første påvirker utdanning de levekår mennesker lever under gjennom livsløpet. For det andre bidrar læring til utvikling av en sterkere psykisk helse, som igjen påvirker menneskers fysiske helse i positiv forstand. Sagt litt enklere: læring gir mestring, mestring gir helse. (Elstad 2008) Tiltak rettet mot å redusere utdanningsforskjeller kan dermed bidra til å redusere ulikheter i folks helse. Fra et helsemessig ståsted er det viktig at utdanningssektoren lykkes med å tilrettelegge opplæringen slik at alle barn og unge kan få like gode muligheter til å lære og oppleve mestring. Kilde: Helsedirektoratet, 2012 4.3.4 Frafall vg. skole Frafall i videregående skole er en stor utfordring i Norge, og årsakene til høye tall er sammensatte. For mange er manglende opplevelse av mestring i grunnskolen er en av grunnene. God språkutvikling og mestring fra barnehage og tidlig skolealder vil forplante seg videre i skoleløpet. På samme måte kan mangel på grunnleggende ferdigheter forplante problemer for videre læring gjennom hele skolegangen. Grunnlaget for videregående opplæring legges i grunnskolen. Elever fra Osen kommune kommer godt ut når det gjelder oppnådde grunnskolepoeng, dvs. gjennomsnittet av standpunktkarakteren i 10 fag. Overgangen til videregående skole i Osen de siste årene har vært på 100 %, dvs. at alle som er ferdige med grunnskolen går over til videregående skole. I nasjonale statistikker kommer ikke tall for Osen kommune fram når det gjelder frafall, men vi vet at vi har lavt frafall. En utfordring for elever fra Osen kan være at de må flytte på hybel når de skal på videregående skole, noe som krever mer av elevene når det gjelder ansvarlighet og struktur. På den andre siden kan hybeltilværelsen gi muligheter for å bli selvstendige på en annen måte enn elever som bor heime lengre. 14
4.3.5 Barnevern 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Norge Sør-Trøndelag Osen Andel barn i aldersgruppen 0-17 år med barnevernstiltak (kilde SSB). Osen har noe høyere andel barn med barnevernstiltak enn landet og fylket. 5. Miljøfaktorer 5.1 Drikkevannskvalitet Målinger av drikkevannskvalitet (2012) viser tilfredsstillende analyseresultater når det gjelder E.coli. 5.2 Opplevelse av mobbing på skolen Osen kommune ligger på lands- og fylkesgjennomsnittet når det gjelder trivsel på skolen, målt gjennom elevundersøkelser. 83,6 % oppgir at de trives godt på skolen i Osen. Opplevelse av mobbing i skolen ligger tilsvarende også på nivå med tall for fylket og landet, jf. tilstandsrapporten for grunnskolen i Osen. 6. Levevaner og helsetilstand 6.1 Fysisk aktivitet og friluftsliv Det er ikke tilgjengelig statistikk på andel som er fysisk aktive i kommunen, eller sammenligninger med andre. Generelt vet vi at andelen som er fysisk aktive er lavere i grisgrendte strøk enn i bynære strøk. Videre vet vi at det er en rekke tilgjengelige treningstilbud og aktivitetstilbud i Osen, både når det gjelder fysisk aktivitet og sosiale aktiviteter. Kommunen har også tilrettelagt for trening gjennom gratis halleie for lag og foreninger, trening på fysikalske, motivasjonsgruppe for kosthold og trim, styrke- og kondisjonstrening hos fysioterapeut mv. 15
6.2 Tobakk og rusmidler Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Studier viser at de som røyker daglig, i snitt dør 10 år tidligere enn ikke-røykere, og at 25 prosent av dagligrøykerne, dør 20-25 år tidligere enn gjennomsnittlig levealder for ikke-røykere. Røyking i svangerskapet kan si noe om røyking hos kvinner i fertil alder. For resten av befolkningen er datagrunnlaget på røykevaner dessverre svært dårlig. Det er en markant sosial gradient for dagligrøyking. Jo kortere utdanning, desto høyere andel dagligrøykere. Denne gradienten gjelder også for røyking i svangerskapet. Det er en stor utfordring i folkehelsearbeidet å påvirke denne forskjellen. Statistikken viser andel kvinner som oppgir at de røyker ved første svangerskapskontroll. Det er en høyere andel i Osen som oppgir at de røyker, men samtidig viser statistikken en nedgang i andel som røyker ved første svangerskapskontroll. 16
6.3 Overvekt og fedme Begrunnelse for valg av indikator: Overvekt og fedme gir økt risiko for type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer som tykktarmskreft. Overvekt og fedme kan også ha alvorlige psykiske helsekonsekvenser. Det er ingen klar grenseverdi for KMI (kroppsmasseindeks) for når sykdomsrisikoen øker eller faller, overgangene er glidende. En svakhet ved målet er at det ikke skiller mellom muskelmasse og fett, og heller ikke hvor fett er fordelt på kroppen, noe som er av betydning når det gjelder helsemessige konsekvenser av overvekt. Erfaring viser at det for de fleste er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon når man først har blitt overvektig. Forebygging av overvekt er derfor av stor betydning. Tiltak som kan påvirke mat- og aktivitetsvaner vil være av særlig betydning. Kilde: FHI - Overvekt og fedme, menn ved sesjon overvekt inkl. fedme (KMI over 25), andel (prosent) Statistikken viser noe høyere forekomst av overvekt i Osen enn i fylket og landet for øvrig blant menn ved sesjon. Statistikken viser et 7 års glidende gjennomsnitt. Det er ønskelig med en bedre statistikk for forekomst av overvekt i befolkningen. Det er gjennomført flere folkehelseundersøkelser i Nord-Trøndelag (HUNT I-III) som blant annet ser på utviklingen av overvekt. Det kan argumenteres for at data der er sammenlignbare for Osen kommune, siden mange av kommunene er like Osen i størrelse, næringsstruktur, befolkningssammensetning mv. Fra HUNT I til HUNT III viser undersøkelsene en økning i overvekt blant menn fra 50 % til 75 %, og for kvinner fra 43 % til 61 %. Den største økningen finnes i utkantene, og i de kommunene som grenser til Sør-Trøndelag i vest og mot svenskegrensa i øst. Dette styrker antakelsen om at funnene kan være sammenlignbare for Osen. 17
7. Forekomst av forebyggbare sykdommer 7.1 Hjerte- og karsykdommer Kilde: FHI Spesialisthelsetjenesten, somatikk 2010-2012, kjønn samlet, per 1000, standardisert Statistikken viser forbruk av somatiske sykehustjenester. Osen kommune har lavere dødelighet hos personer med hjerte- og karsykdommer sammenlignet med Sør-Trøndelag fylke og landet. 7.2 Kreft Det er lavere forekomst av kreft i Osen, men det er en økning i forekomsten. Kanskje kan dette ha sammenheng med en eldre befolkning. 18
7.3 Diabetes Kilde: FHI - Brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes (30-74 år) 2010-2012, kjønn samlet, per 1000, standardisert Det er en høy forekomst av diabetes i Osen, sammenlignet med både fylket og landet. Diabetes II regnes som en livsstilssykdom, og overvekt er en viktig risikofaktor. Forekomst av diabetes II kan si noe om befolkningens levevaner. 7.4 Kols Kilde: FHI KOLS, spesialisthelsetjenesten (45 +) 2010-2012, kjønn samlet, per 1000, standardisert Indikatoren viser innleggelser på sykehus pga KOLS, og viser en høy bruk av sykehustjenester pga KOLS for innbyggere i Osen. KOLS kan ha flere årsaker. Hovedårsaken er røyking, som anslås å forårsake 2 av 3 tilfeller av sykdommen. Forekomsten kan følgelig si noe om røykevanene blant innbyggerne. Øvrige årsaker til sykdommen er arbeidsmiljø og arv. 19
7.5 Muskel/skjelett Muskel og skjelett (ekskl. brudd og skader (L01-L29, L70-71 og L82-99)) Kilde: FHI Primærhelsetjenesten, brukere kjønn samlet, 0-74 år, per 1000, standardisert Det er en høy forekomst av muskel- og skjelettlidelser i Osen. Kanskje kan dette ha sammenheng med mye manuelt arbeid, og at man dermed blir i risikosonen for høy belastning i arbeidet? r Kilde: FHI Spesialisthelsetjenesten, somatikk 2010-2012, Hoftebrudd (S72), per 1000, standardisert Det er lav forekomst av hoftebrudd i Osen sammenlignet med andre, noe som er positivt. 20
7.6 Psykisk helse Kilde: FHI Primærhelsetjenesten, brukere kjønn samlet, 0-74 år, per 1000, standardisert Det er høyere forbruk av legetjenester knyttet til psykiske lidelser i Osen sammenlignet med Sør- Trøndelag fylke og landet. Dette kan ha sammenheng med høyere forekomst av psykiske lidelser, men også med god tilgang på legetjenester og kort ventetid. 7.7 Tannhelse Det er vanskelig å finne tilgjengelig statistikk for tannhelsa i Osen kommune. For Sør-Trøndelag fylke viser nasjonale tall at fylket har en god statistikk på andel 18-åringer som ikke har hatt kariesangrep sammenlignet med andre fylker, noe som kan tyde på god tannhelse i fylket generelt. Ellers varierer tannhelse med sosioøknomisk status, inntekt mv. 7.8 Sykehusopphold Helse Nord-Trøndelag Statistikken viser forbruk av sykehustjenester for de pasientgruppene med høyest forbruk sykehustjenester. Kommunen har generelt et høyt forbruk av sykehustjenester. Også når det gjelder 21
konsultasjoner (poliklinisk behandling) er det et høyt forbruk. Det bør, sammen med andre kommuner, vurderes grep som kan overføre enkelte oppgaver knyttet til poliklinisk behandling til heimkommunene. 22