Overordnet lysplan for Sortland Henrik Lysgaard, 2012, LAA340 - ILP Henrik Lysgaard, LAA340 2012 1
Innhold 1....3 Hva er en lysplan?...3 Lys på stedet...3 Begreper...3 Dynamisk lysstyring...3 Lyskilder...4 Lyskilder i lysplanen...4 Sortland - byen i vekst...5 2. Avgrensning...6...6 Tematisk avgrensning...6 3....7 Problemstilling...7 Mål...7 Arbeidsmetode...7 4. Dagens lysanlegg...8 4.1 Lysanlegg i lyset...9 4.2 Lysanlegg i mørket...10 Gate- og plassbelysningen...10 Lyset langs Vesterålsgata...11 Fasadebelysningen...13 4.3 analyser...14 5....15 Målene ivaretas...15 I lys av byen...15 Den blå timen...15 5.1 Struktur i lysplanen...16 Soneinndeling...16 Handelssone...17 5.2 Strandsone...18 Et ansikt utad...18 Noen utvalgte høydepunkter...18 Møtet med sjøen og nattehimmelen...19 5.3 Havnesone...20 Funksjon og første møtet...20 5.4 Plasskrevende handelssone...21 Handel og bolig i samspill...21 Eksempel parkeringsplass...21 5.5 Vesterålsgata...22 Fra analysen...22 Trygt og dynamisk...22 Behovsbelysning...22 Teknisk løsning...23 5.6 Sentrumsgatene...24 Fra analysen...24 Diskret og funksjonell...24 Prinsipp...25 5.7 Boligområdene...26 Riktig skala...26 5.8 Torget...27 En møteplass og et midtpunkt...27 5.9 Idrettsbaner...28 5.10 Sortlandsbroen...29 Forbindelsen...29 Velkommen til Sortland...30 5.11 Sentrale bygninger...31 Fasade- og effektbelysning...31 Eksempel med rådhuset...31 5.12 Kirken...32 Fra analysen...32 Verdighet og invitasjon...32 5.13 Kirketårnet...33 Historie i sentrum...33 5.14 Paviljongen...34 5.15 Kunstobjekter...35 Kunst i bymiljøet...35 Eksempel med Ellingsen-bysten...35 6....36 Gangen i lysplanen...36 Hvordan har konseptet løst problemet?...36 Veien videre...36 6.1 Kilder...37 Aktuelle lysplaner...37 Retningsgivende dokumenter...37 Lysutstyr...37 Kart og flyfotos...37 Bilder...37 Henrik Lysgaard, LAA340 2012 2
1. Hva er en lysplan? En overordnet lysplan gir en helhetlig plan av et større område. Det blir gjennomført en analyse der man ser på viktige elementer som bør fremheves og lager et overordnet lyskonsept. En overordnet lysplan brukes ofte som et utgangspunkt for videre prosjektering. International Lighting Systems A.S Lys på stedet Samferdselsdepartementet, Kommunalog regionaldepartementet og Miljøverndepartementet har gitt ut veilederen Lys på stedet - Utendørsbelysning i byer og tettsteder. I veilederen skrives det at overdreven lysbruk kan være til sjenanse og skade for mennesker og natur. Derfor er det viktig å ta stilling til hva som skal fremheves i mørket og hva som ikke skal lyssettes. Riktig lysbruk kan gjøre byene og tettstedene mer attraktive og klimavennlige. Begreper I veilederen defineres en rekke lystekniske begreper. Noen av disse gjengis her (sitat): Belysningsstyrke: Angir hvor mye lys som faller på en flate, enhet: lux (lx). Blending: Hvis det i synsfeltet opptrer spesielt lyse flater eller punkter, eller det er store kontraster, oppstår muligheten for blending. Det er vanlig å skille mellom to typer blending, synsnedsettende blending og ubehagsblending. Begge former for blending påvirkes av lysheten i omgivelsene. Jo mørkere omgivelser, jo større potensielle blendingsproblemer vil vi kunne ha. Fargegjengivelse: Angir lyskildens evne til å gjengi farger korrekt. Indeksen (Ra) angir fargegjengivelsen i forhold til dagslyset. Ra skalaen går fra 1 100, der Ra 100 gir den beste fargegjengivelse. Sollyset har en Ra på 100. Fargegjengivelsen er viktig for følelsen av velbehag, trygghet og sikkerhet ved at omgivelsene, og spesielt mennesker, blir gjengitt med sin egentlige farge. Lyskilder som benyttes utendørs, og særlig hvor mennesker ferdes, bør ha en Ra > 80. Fargetemperatur: Angir lyskildens farge, og oppgis i grader Kelvin (K). Høyere tall, for eksempel >3300 K, beskriver en kald farge (mye blått). Et lavt tall, for eksempel <3000 K angir en varm farge (mye rødt). Dette vil si at jo høyere tall desto kaldere farge. Vanlig glødelampe har fargetemperatur 2700 K. Luminans/lysintensitet: Angir hvor lys en flate oppfattes av det menneskelige øye, betegnelse candela per m2 (cd/m2). Lysfluks: Angir hvor mye lys som sendes ut fra en lyskilde til en mottaker, nevnes som lumen (lm). Lysforurensing/strølys: Uavskjermet lys som sendes opp i atmosfæren og synliggjør støv, fuktighet, ispartikler med mer. Når lyset treffer det forurensede luftlaget, for eksempel over store byer, vil skylaget bli opplyst og være synlig på store avstander. Lysforurensing forårsaker også liten eller ingen sikt til stjernehimmelen. Lyssetting: Øyet tiltrekkes av lyset. Vår oppmerksomhet ledes mot den lyseste delen av synsfeltet. Et belyst objekt vil derfor oppfattes som det viktigste i våre omgivelser. Lyse overflater trer sterkere frem ved belysning, mens mørke overflater er mindre fremtredende når de blir belyst. Lysstyrke: Viser hvordan lysfluksen fra en lyskilde fordeler seg i rommet, betegnelse candela (cd). Lysutbytte: Angir hvor effektiv en lyskilde er ved omdanning av elektrisitet til lys, betegnes lumen/watt (lm/w). Synsfunksjon og alder: Med en økning i gjennomsnittlig levealder og antall eldre er det særdeles viktig å kjenne til de aldersavhengige fysiologiske endringene i synsfunksjonen, og hvordan belysningen påvirker disse. Alle endringene medfører en reduksjon i evnen til å motta visuelle inntrykk. Det er viktig å ta hensyn til dette når en skal utforme belysningsanlegg for eldre mennesker og anlegg som skal oppfylle krav til universell utforming. De viktigste fysiologiske endringene er: Redusert innfall av lys på netthinnen Økt risiko for blending Redusert evne til å tilpasse synet fra lys til mørke, eller omvendt Redusert evne til å fokusere Med økende alder opptrer urenheter (partikler og lignende) i øyets optiske deler. Dermed slipper mindre lys frem til netthinnen. Pupillstørrelsen avtar også med alderen, hvilket også fører til at mindre lys kommer inn i øyet. En 80-åring vil pga. disse aldersbetingede forholdene trenge en lysstyrke fem ganger høyere enn en 20-åring for å se like godt. Like viktig i denne sammenheng er det å vite at økt kontrast også kan brukes, slik at man ikke nødvendigvis må skru opp lysnivået. Riktig farge-, og materialbruk kan også redusere behovet for kraftig lys. Visuell føring/optisk føring: Et lysanlegg, for eksempel motorveibelysning, men også belysning av gang- og sykkelveier, kan ved sin plassering og utforming bidra til at føreren danner seg et bilde av hvordan veien eller traseen føres videre gjennom landskapet. Visuell eller optisk føring omfatter derfor mer enn kun å lyse opp veien. Lys på stedet - Utendørsbelysning i byer og tettsteder Dynamisk lysstyring Dynamisk gatebelysning kan redusere energienforbruket med 70 prosent - uten at byen blir mørkere. I denne overodnede lysplanen vil det gis anbefalinger om å benytte dynamisk lysstyring. Løsningen er å tilpasse behovet for lys: Ved stor trafikk vil lys fra bilene i området kreve mindre lys fra gatebelysningen - og belysningen dempes Ved snødekke vil lyset reflektere bedre og av den grunn kreve mindre lys Ny teknologi gjør også at sensorene regulerer lysbehovet i forhold til årstidene bedre www.regjeringen.no/framtidens byer Henrik Lysgaard, LAA340 2012 3
1. Lyskilder I et samfunn med stadige mål om miljøvennlighet og økonomieffektive løsninger, er det avgjørende å ha kunnskap om de ulike lyskildenes egenskaper. I dag er det hovedsakelig tre aktuelle lyskilder for utendørsbelysning, men vi finner fremdeles metalldamplamper med kvikksølv: Armatur Metalldamp med kvikksølv (QE/HQL/HPL): Lyskilden har lavt lysutbytte og kort levetid. Armaturer fra 1981 og eldre kan inneholde miljøgiften PCB. Denne lyskilden blir forbudt omsatt fra 2015. Lyskilde Natrium- høytrykksdamplamper (ST, SE Na E/T): Dette er en lyskilde som først og fremst kjennetegnes av sitt gule lys med dårlig fargegjengivelse. Lyskilden kan dimmes og det er et stort pluss. Lysutbyttet er høyt og levetiden er omtrent 16 000 timer. Halogen- metalldamplamper (ME, MR, MT): Trenden har vært at natriumlysene skiftes ut med metllhalogen. Man kan gå ned i watt-styrke og lyset blir hvitere og har god fargegjengivelse. Lysutbyttet er høyt og levetiden er omtrent 12 000 timer. Lysmast LED (Lys Emitterende Diode): LED-belysning er fortsatt ikke særlig utbredt som gatebelysning i Norge. Lyskilden kjennetegnes først og fremst av sin kompakthet og at man kan gå ned mye i watt-styrke sammenlignet med de øvrige lyskildene. Lyset er hvitt og har god fargegjengivelse. LED tillater dessuten dimming av lyset og tenner momentant uansett temperatur. Lysutbyttet er i ferd med å bli høyt og levetiden er opp mot 100 000 timer. Levetiden er altså 4-5 ganger lenger enn andre aktuelle lyskilder. I dag er LED-belysning dyrere i innkjøp enn alternativene, men driftskostnadene er formidabelt lavere. Innvestering i et lysanlegg med LED vil derfor lønne seg på sikt både økonomisk og miljømessig. Lyskilder i lysplanen I lysplanen brukes begrepet hvitt lys. Med dette menes et lys med god fargegjengivelse, men lyset må heller ikke virke for kaldt. Det er et mål om en utstrakt bruk av LED-belysning. Dette er lyskilder som vil lønne seg på sikt og utviklingen har kommet langt slik at lyskvaliteten er blitt god. Der LED ikke tilfredsstiller de krav som må stilles til de ulike områdene, vil metallhalogen være et naturlig alternativ. Henrik Lysgaard, LAA340 2012 4
1. Sortland - byen i vekst Sortland ligger i vakre Vesterålen i Nordland fylke og har ca.9950 innbyggere. Byen er et senter for regionen- både geografisk og kommunikasjonsmessig. Næringslivet er preget av handel og servicenæringer, jordbruk, fiske og havbruk. På Sortland kommunes nettside skrives det: Kunstneren Bjørn Elvenes lanserte ideen om å male byen Sortland blå i 1998, og Sortland kommune igangsatte et pilotprosjekt. Målsettingen i prosjektet var: Kirken - å fornye og forbedre det offentlige rom - å binde sammen et uryddig formuttrykk - gi positiv engergi til beboere og besøkende - å skape grobunn for kreativitet, samhold, livskvalitet - og tilbakeflytting - å bevise det umuliges kunst Rådhuset Hurtigrutekai Sortland er en ung by (bystatus fra juni 1997) som har vokst raskt, og mange mener at byen trenger en estetisk og miljømessig opprusting og en klarere identitet. Dette er altså en by i vekst som trenger overordnede føringer for en vokse riktig. I Gatebruksplanen for Sortland del 1 utarbeidet av Cubus gis disse målsetningene (sitat): Torget Det skal være lett å komme til Sortland. Det skal være enkelt å finne fram, og det skal være tydelige, lett tilgjengelige parkeringsplasser. Det skal være hyggelig å gå i gatene på Sortland. Det skal være steder å treffe folk og oppholde seg utendørs både på sommerog vinterstid. Det skal være rom for kulturaktiviteter både ute og inne. Sortlands lett tilgjengelige strandsone skal være en tydelig del av bybildet Sortlands mange potensialer skal komme fram og bli en del av den pulserende byen. N Dette er målsetninger som også ligger til grunn for utarbeidelsen av denne overordnede lysplanen. Henrik Lysgaard, LAA340 2012 5
2. Avgrensning t vil være de mest sentrale delene av Sortland. Utgangspunktet for avgrensningen er Sortland kommunes byplanavgrensning, men kun på vestsiden av sundet. Selv om avgrensningen forholder seg til dette mer urbane området, vil lysplanens prinsipper også kunne gjøre seg gjeldende andre steder i kommunen. Tematisk avgrensning Denne overordnede lysplanen tar sikte på å være nettopp det - overordnet. Hovedvekten legges i å finne frem til hvilke områder som skal belyses. Dernest antydes et ønsket uttrykk de ulike stedene. Dette dreier seg om ønsket effekt. Et poeng i lysplanen er å gi en innsikt i at less is more. I dette ligger det en tanke om at det ikke er om å gjøre å lyssette mest mulig. Størst effekt oppnås heller ved å være bevisst hva som ikke skal fremheves i mørket. Lysplanen går ikke i dybden på å anbefale konkrete armaturer, men peker på aktuelle utforminger som kan gi et moderne preg på utstyret der disse vil være godt synlige. Det er nesten umulig å komme frem til et bestemt lysutstyr uten å prøvelyssette og dette ligger utenfor denne lysplanen. Der det benyttes lysmaster, anslås høyden på disse (med grunnlag i Håndbok 264) ettersom dette har mye å si for uttrykket langs strekket. Avstanden mellom mastene gir seg selv når endelig armatur er valgt og har mindre betydning for uttrykket. Dette blir derfor ikke gjennomgått her. Byplanavgrensning N Henrik Lysgaard, LAA340 2012 6
3. Problemstilling Hvordan kan en lysplan skape mer helhet i Sortland og bidra til å forsterke byens identitet? Mål Målet med denne lysplanen er å skape god lyskvalitet i Sortland. Dette gjøres ved å først se på hvordan dagens belysning fungerer. En rekke analyser definerer, konkretiserer og forteller noe om hvor det er behov for kunstig lys. På grunnlag av denne informasjonen defineres de overordnede målene for hvordan belysningen skal fungere. I konseptet blir mål og føringer sett i tilknytning til stedets særegenhet. Videre mål er at lysplanen skal sikre energieffektivisering. Dette forholder seg hovedsaklig til valg av lyskilder, men også aspekter som dynamisk lys og minimalt med strølys (lys på steder hvor det ikke ønskes). Sortlands identitet er viktig i formingen av lysplanen. Sortland er kjent som den blå byen, men dette er også et handelssted for regionen. Havbruk er en også en del av identitetet sammen med nord-norges mørketid. Dette er faktorer som er med på å forme lysplanen. Arbeidsmetode Utarbeidelsen av oppgaven baserer seg på befaring, intervju med nøkkelperson i kommunen og studier av Sortland tettsteds fysiske miljø. Veilederen Lys på stedet har lagt en del føringer for struktureringen av lysplanen og en rekke lysplaner og tekniske publikasjoner har fungert som inspirasjonskilde: - Håndbok 264 Teknisk planlegging av veg- og gatebelysning - Statens vegvesen 2008 - Lysplan for Tingvollvågen nord - Zenisk 2007 - Hammerfest- en by av lys! - Zenisk/Belzner Holmes 2007 - Ulsteinvik lysplan - Zenisk 2007 - Belysningsplan for Oslo sentrum - Plan- og bygningsetaten 2009 - Lysplan for Sandvika - Bærum kommune 2009 - Gatelysplan for Steinkjer - Steinkjer kommune 2010 -Teknisk veilysnorm for Drammen kommune - Veilyskompetanse AS 2010 - Overordnet lysplan for Horten - Helgi Ibsen Heidarsson 2007 - En lysere hverdag- belysningsplan for Haugenstua - Oslo kommune/rambøll 2009 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Belysningsplan for Oslo sentrum 10 06 2007 Teknisk planlegging av veg- og gatebelysning VEILEDNING Zenisk lysdesign Bernhard Herresvei 17 0376 Oslo zenisk@getmail.no t: 22 14 98 95 m: 92 86 80 99 Håndbok 264 ULSTEINVIKLYSPLAN ULSTEIN KOMMUNE LYSPLAN FOR TINGVOLLVÅGEN NORD Utarbeidet av Kristin Bredal - Zenisk Hilde Hauge - Lyspunkt LYSPLAN FOR SANDVIKA LYSPLAN FOR SANDVIKA Det er dessuten en bakenforliggende visjon at lysplanen skal bidra til økt universell utforming gjennom riktig belysning. - Belysningsplan for Albertslund kommune - Albertslund kommune 2006 - Belysningsplan for Frederiksberg kommune - Frederiksberg kommune 2005 - Vejbelysningsplan for Glostrup Kommune - Nesa A/S og GHB Landskapsarkitekter a/s 2005 1 Henrik Lysgaard, LAA340 2012 7
4. Dagens lysanlegg Dagens lysanlegg I dag foreligger ingen helhetlig lysplan for Sortland kommune. Det er Vesteråls kraft AS som forsyner kommunen med strøm. Store deler av kommunen har såkalt avmålt lys, hvilket innebærer at gatelysene skrus av i tidsrommet 24.00-07.00. Det er kommet noen få henvendelser på at lyset burde skrus på noe tidligere om morgenen. Resten av gatelysene styres av fotocelle. Generelt eksisterer et stort behov for mer lys i kommunen. For å ta tak i dette problemet prioriterer kommunen skoleveiene der enkelte strekninger hverken har fortau eller belysning. Sentrumsområdet domineres også av mørket der blant annet handlegaten ikke har belysning. På befaring var store deler av gatelysene sør for sentrum slukket, selv om dette er forholdsvis nytt utstyr. Der det ikke er gatelys, blir fortauene til tider fremkommelige i mørket ved hjelp av lyset fra butikkvinduene. Dette er likevel ikke en fast regel og flere strekninger er mørklagt. Sortland har oppgradert en del av lyskildene langs veiene og utfaset mye PCB (miljøgift). Som et miljø- og økonomisk sparetiltak er det gått fra 125W til 70W metallhalogen. I 2012 investerer Sortland kommune 1 million til avmåling, nybygg og utskifting av armaturer fra 125W til 70 W pærer. N Oversikt over eierforhold på dagens belysning. Rent estetisk fremstår Sortland meget usammenhengende hva gjelder valg av armaturer og master. Varierende uttrykk, lysstyrke og blendingseffekt skaper et fragmentert uttrykk. Belysningen i utkanten i kommunen preges av private initiativer. Det har vært praksis at private selv står for kjøp og montering av gatelys i tilknytning til egen utkjøring. Deretter har kommunen overtatt denne gatebelysningen. Denne praksisen har medført en svært uregelmessig belysning langs veiene. Der eiendommene ligger tett, finnes mange lysmaster, mens der det er lenger avstand mellom hver utkjøring oppstår mørke felter og mer punktbelysning. Dette kan være et faremoment ettersom sjåføren må veksle mellom å se i lyset og i mørket. Henrik Lysgaard, LAA340 2012 8
4.1 Lysanlegg i lyset Lysanlegg i lyset Dagens belysning er av svært forskjellig karakter. I sentrumsområdet finnes en rekke ulike master og armaturer som røper mangel av en helhetlig lysplan. 1 2 3 Området ved det nye parkeringshuset ved sundet og sørover til rema1000 har fått nyere belysning. Her er det satset på lysmaster og armaturer som er blå. Ved den nye ungdomsskolen i skolekvartalet er det satset på moderne lysutstyr. Her finnes forskjellige varianter armaturer og master i en serie. Det er også benyttet reflektor-belysning. Fasadebelysningen i sentrum preges i stor grad av private initiativer og det finnes derfor en bredt spekter av armaturer og lyskilder. 4 5 Torget er belyst med en stor mast som ikke virker forenlig med stedets målestokk. 1 2 3 4 5 6 Eksempel på en av mange armaturtyper som er brukt i fasadebelysningen, som også lyser opp gatene. Særegen belysning ved det nye parkeringshuset. Plassbelysning på torget. Reflektorbelysning ved den nye ungdomsskolen. Særegen veggmontert belysning ved det nye parkeringshuset. Moderne belysningsutstyr ved den nye ungdomsskolen. 6 Henrik Lysgaard, LAA340 2012 9
4.2 Lysanlegg i mørket Gate- og plassbelysningen Sortland sentrum preges av mørke gater og varierende lyskvalitet. Selv om vi finner mye forskjellig lysutstyr, mangler store deler av Sortland belysning. Dette gjør at det kan føles utrygt å ferdes i gatene. Det er både vanskelig å bli sett og å se andre. Å kunne se hvem du møter i mørket er en viktig del av det å føle seg trygg. Paviljongparken Rådhuset 1 1 2 3 4 Utenfor kjøpesenteret fungerer prinsippet om utendørsbelysning gjennom butikkvinduene relativt greit. På torget finnes flere mørke partier og det er vanskelig å orientere seg. Handlegaten har mørke partier og lysene fra bilene virker blennende. Parkeringsplassen ved Ekspedisjonen og Skibsgården har gult lys og armaturer som sprer lyset. 2 3 Torget 1 4? Bildenummer. Pilen angir retning bildet er tatt. N 2 3 4 Henrik Lysgaard, LAA340 2012 10
Lyset langs Vesterålsgata Belysningen langs Vesterålsgata preges av mange skyggeeffekter. Trerekken mellom gang/ sykkelveien og kjøreveien kaster store skygger. Dette medfører at det stedvis er vanskelig å se hva som er foran en enten man går eller kjører. Skissene på neste side illustrerer utfordringen som oppstår med denne trerekken. 1 2 1 Her skaper trærne skygger i veibanen. 2 Her er gang/sykkelveien greit belyst (men gult lys), men trerekken skygger en del for kjøreveien. 3 Trærne skaper skygger på gang/sykkelveien. 4 5 3 Foran hotellet finnes et annet belysningsutstyr enn ellers langs hovedveien. Dette parkarmaturet signaliserer at dette er mer et oppholdsrom hvor farten ikke burde være for høy. Hovedveien domineres av et gult lys med dårlig fargegjengivelse. 5 1 3 4.2 Lysanlegg i mørket 2 4 Torget Rådhuset? Bildenummer. Pilen angir retning bildet er tatt. N 5 4 Henrik Lysgaard, LAA340 2012 11
4.2 Lysanlegg i mørket Lyset langs Vesterålsgata fortsetter Mellom kjøreveien med to felt og gang-/ sykkelveien er det en trerekke. Noen steder er belysningen plassert blant trærne, andre steder på innsiden av gang/sykkelveien. Belysningen montert på ytterkanten av kjøreveien på motsatt side av trerekken skaper også noen skygger på gang-/sykkelveien. Dette skaper et svært varierende lysuttrykk med flere mørke felt. Store skygger i kjørebanen virker forstyrrende for sjåføren og blir et faremoment hvor det er vanskelig å se hva som måtte befinne seg i veien. En viktig faktor for å føle seg trygg som fotgjenger er å se hvem du møter. Når store skygger skaper mørke felt på gang-/sykkelveien, er det stedvis vanskelig å se ansiktet på den som kommer mot deg. Her er gang-/sykkelveien godt opplyst, men trerekken skygger mot kjøreveien. Her er kjøreveien godt opplyst, men trerekken skygger for gang-/ sykkelveien. Her skaper trerekken skygger på både gang-/sykkelveien og kjøreveien. Henrik Lysgaard, LAA340 2012 12
LYSPLAN SORTLAND Fasadebelysningen Det eksisterer noe fasadebelysning i dagens Sortland, men denne virker usammenhengende og tilfeldig. Hvilke bygninger som skal fremheves i nattebildet, virker ikke diskutert på et overordnet nivå. 1 2 1 2 3 4 5 6 Fasadebelysningen av Ekspedisjonen fungerer bra. Her fremheves de blå veggene uten at de skriker etter oppmerksomhet. Kirken fremstår flott fra avstand med dagens fasadebelysning. Her er det brukt et relativt hvitt lys som fremhever fargen bra. Den ene veggen på rådhuset er lyssatt med blått lys. Bygningens arkitektur er blitt sekundær og dette virker mer som en hvilken som helst blå vegg. Belysningen av den ene veggen på rådhuset er svært kraftig og sprer et blått lys på bakken. Det blå Expert-bygget er lyssatt som et blikkfang og fremstår som den viktigste bygningen i Sortland. Fasadebelysningen av kirken er lyskastere som står noen meter fra veggen. Disse lysene er samtidig brukt som plassbelysning, men til dette er de lite egnet da de ikke lyser mot bakken, men heller skaper skyggeeffekter ved bilene. Slik fasadebelysning gir veggen et flatt uttrykk uten struktur. Resultatet er en flott kirke fra avstand, men når en nærmer seg ser man at det er en del lysforurensning rundt kirken. 4.2 Lysanlegg i mørket Rådhuset 6 2 Kirken 4 3 5 Torget 1? Bildenummer. Pilen angir retning bildet er tatt. 6 N 3 4 5 Henrik Lysgaard, LAA340 2012 13
4.3 analyser Sortland har i dag ingen overordnet lysplan, noe som utformingen av lysutstyret bærer preg av. Hovedsvakheten med dagens situasjon er mangelen på lys der det trengs. Store deler av sentrum er totalt mørkelagt når solen går ned. Dette gjør det uoversiktlig og utrygt å oppholde seg i disse områdene. Dette fenomenet er relativt uvanlig ettersom det som regel er for mye lys i byene. Den lange mørketiden er et avgjørende argument for behov for bedre lys i Sortland. Den store variasjonen i eksisterende lysutstyr synes å ha sin forklaring i mangel på helhetlig byutvikling. De enkelte utbyggingsprosjekter har sine egne lystekniske løsninger som ikke harmonerer med hverandre. Dette gir et svært uryddig uttrykk på dagtid. Effektbelysningen i dagens Sortland forsterker inntrykket av manglende forståelse for hva som skal fremheves i mørket med kunstig lys. Valget av fasadebelyste bygninger synes tilfeldig. Et mangfold av ulike armaturer Mørke sentrumsgater Gult lys og slagskygger i veibanen Manglende sammenheng i fasadebelysningen Henrik Lysgaard, LAA340 2012 14
5. Målene ivaretas Fra målsetningene tidlig i denne lysplanen husker vi målet om å skape god lyskvalitet, bidra til energieffektivisering og styrke stedsidentiteten. et brukes som et verktøy for å oppfylle disse målene. I lys av byen Funksjonell belysning Havbruk - sjøfronten Blåby- den blå timen - utvalgte elementer et I lys av byen handler om å lyssette på byen premisser. Byens særegenheter og identitet skal legge føringer for lysplanen. et kan deles i tre: trygg, identitetsfremmende og fremtidsrettet. Disse tre delene skal legge føringer i de ulike lysprosjektene og skal sikre at målene blir ivaretatt. Noen steder vil det gis konkrete løsninger og andre steder vil det være behov for ytterligere analyser. Dette betyr at lysplanens løsningsforslag vil variere fra å gi informasjon om ønsket effekt noen steder, mens den andre steder løfter blikket og angir sentrale faktorer ved utarbeidelse av et lysanlegg eller en detaljert lysplan. Den blå timen Et viktig underkonsept forholder seg til identiteten som den blå byen. Den blå timen handler om lyssetting med blått lys i til sammen to timer hver dag. Når dagen går over til kveld kommer et spesielt blått lys til syne. Dette er skumringstimen. Når natten går over til dag opptrer det samme fenomenet i det vi kaller demring. I mørketiden settes disse timene til 07.00-08.00 og 16.00-17.00. Dette er tider da byen er i aktivitet, med reise til jobb eller skole. Trygg I lys av byen Fremtidsrettet Identitetsfremmende Handelssted - handlegater - turisme Mørketid - mørke rom - dynamisk lys Utover disse timene vil den kunstige belysningen ha et mer tradisjonelt uttrykk. Blått lys er lite funksjonell og egner seg dermed best til å understreke en ønsket effekt. Den blå timen vil dermed understreke at blåbyen skifter uttrykk i mørket. Byens andre identiteter er i dag lite synlige i dagslys og blir på denne måten fremhevet i mørket ved å fokusere mindre på byen som en blå by. I lys av byen og Den blå timen skal svare på problemstillingen Hvordan kan en lysplan skape mer helhet i Sortland og bidra til å forsterke byens identitet? Den blå timen med utsikt over Oslofjorden Miljøprofil - LED - dynamisk lys Henrik Lysgaard, LAA340 2012 15
5.1 Struktur i lysplanen Soneinndeling For å systematisere lysplanen er det foretatt en inndeling av områder og elementer med utgangspunkt i anbefalinger i veilederen Lys på stedet. Inndelingen er tolket og tilpasset Sortland: Hovedvei - Vesterålsgata Gang- og sykkelveier Sentrumsgater (handelssone) Plasskrevende handel-/boligsone Havnesone Fasade- og effektbelysning Utendørs idrettsanlegg Sortlandsbroen Kunstobjekter 4 1 2 2 3 3 1 Denne inndelingen skal sikre hensiktsmessig belysning av ulike deler av byen samt rasjonell belysning med hensyn til økonomi i relasjon til behov. Inndelingen vil forøvrig deles ytterligere inn i undergrupper etter behov. De tre hovedsonene mot sundet (handelssone, plasskrevende handelssone og havnesone) baserer seg på Rambølls Trafikkanalyse Sortland fra 2012, men er noe justert. Strandsonen behadles dessuten som en egen kategori. Det tas sikte på at de prinsipper som fremkommer, spesielt for vei-og gatebelysningen, skal kunne anvendes på lignende steder ellers i kommunen. Oversikt over soneinndeling Tegnforklaring Vesterålsgata Sentrale bygninger Utendørs idrettsanlegg Gang-/sykkelvei 1 - Kirken 1 - Friidrettsbane Handelssone: se detalj 2 - Rådhuset 2 - Tennisbane 3 - Skolene 3 - Grusbane Plasskrevende handel-/boligsone 4 - Blåbyhallen Sortlandsbroen Havnesone Boligsone N Henrik Lysgaard, LAA340 2012 16
5.1 Struktur i lysplanen Handelssone detalj Handelssonen er den mest sentrale delen av Sortland. Her finner vi et sentrum med butikker, kjøpesentre, torg, grønne lunger og handlegate. 3 2 2 1 1 4 Sortland sentrum N Tegnforklaring Vesterålsgata Sentrale bygninger Gang-/sykkelvei 1 - Ekspedisjonen Torget 2 - Kirketårn 3 - Paviljong Kunstverk 4 - Kulturfabrikken 1 - Havsøyet 2 - Ellingsen-bysten Sentrumsgater Henrik Lysgaard, LAA340 2012 17
5.2 Strandsone Et ansikt utad Strandsonen er en viktig del av Sortland. Det er gjerne fra sjøen at man får et godt overblikk av byen. Sortlandssundet tilfører byen en egen dimensjon og er en viktig ressurs både til hygge og nytte. Hurtigrutekaia ligger sentralt plassert i sentrum og representerer en stor ressurs som bidrar til vekst for kommunen med stadig tilreisende. I dag er det ikke tilrettelagt særlig for bading og lignende i den sentrumsnære strandsonen. Dette skyldes blant annet utilgjengelighet til vannet som følge av utfyllinger med ugjestmilde kampesteiner. Vannkvaliteten er dessuten noe preget av dagens avløpssystem med direkte utløp sentralt. Strandsonen er et prosjekt i seg selv og bør få en helhetlig belysningsplan når det er gjort utbedrende tiltak. et for strandsonen tar derfor sikte på å gi noen prinsipielle føringer for hvordan det kan bli i fremtiden og hva en bør ha med i planleggingen. Fra sjøen ser Sortland ut som en lysende gul masse. Det er nødvendig å ha et bevisst forhold til hva som skal lyssettes- og ikke minst hva som ikke skal lyssettes. Noen utvalgte høydepunkter En god strategi kan være å finne frem til noen utvalgte elementer som skal fremheves fra sjøsiden. I dette arbeidet er det essensielt å finne frem til objekter som forteller noe om Sortland. Identitesskapende elementer og elementer som forteller noe om bruken av byen kan være aktuelle i denne sammenhengen. Under foreslås noen elementer som kan være en bevisst del av det som skal vises frem til de som ferdes på sjøen. Denne listen er ikke endelig og må kun ses på som en inspirasjonskilde: Ekspedisjonen: dette blå bygget ligger sentralt og med sin utforming er det en god representant for Den blå byen. Hurtigrutekaia: det kan finnes frem til et viktig element eller bygg i forbindelsen med hurtigruten. Det kunne for eksempel vært interessant å antyde lagerbygningen som forsyner Hurtigruta med varer. Torget: torget sier mye om fokuspunkt i byen og kan med fordel synliggjøres bevisst fra sjøen. Brygger: tradisjonelle brygger for fiskeskøyter forteller om Sortlands forhold til havbruk. Kystvakten: det kan finnes frem til et element i forbindelse med kystvakten. Det kan for eksempel være aktuelt å lyssette et skip. Småbåthavnen: bør ses slik at det er mulig å legge til i mørket. Havsøyet: dette kunstverket har en sentral plassering ved torget og er blitt en del av stedets identitet. Ekspedisjonen som konseptuelt høydepunkt. Foto: Even R. Krogh Henrik Lysgaard, LAA340 2012 18
5.2 Strandsone Møtet med sjøen og nattehimmelen Sortland har i stor grad sperret utsikten mot sjøen fra sentrumsgatene. Det er bygget store bygninger på utfyllinger som oppleves som byens vegg mot sundet. Det er forøvrig lagt noen føringer for tilgjengelighet på utsiden av disse bygningene. Prinsippet dreier seg om allmenn ferdsel på en promenade med få meters bredde. Denne veggen som adskiller sjøen fra byen kan likevel benyttes som en ressurs. Promenaden er et sted i sentrum hvor nattehimmelen og nordlyset kan oppleves på grunn av relativt lite strølys. Ved å lyssette denne promenaden slik at det føles trygt å ferdes der og samtidig legge til rette for mørke rom, kan strandsonen tilføre byen noe som bare nord-norge har å by på. Metoden for å lyssette strandsonen vil variere langs sjøkanten. Noen steder vil fasadebelysning dominere, andre steder kan det kun være funksjonelt lys. Det er viktig å huske på lysets tiltrekningskraft på mennesket. Der det er lys oppleves det gjerne trygt og inviterende, mens mørke steder er uoversiktlige. Veggmontert belysning kan gi et godt lys med minimal blendende effekt. Lysmaster kan fort virke påtrengende og i veien på smale passasjer. Pullertbelysning konsentrerer lyset lavt og er en lite ruvende løsning. Dette prinsippet kan fungere der det legges til rette for å betrakte nattehimmelen. Gressvik brygge i Fredrikstad. Den direkte kontakten med sjøen er en stor ressurs som tilfører byen en ekstra dimensjon. Henrik Lysgaard, LAA340 2012 19
5.3 Havnesone Funksjon og første møtet Havnen på nordsiden av sentrum består av industribygg og store åpne plasser. Her holder kystvakten til og Hurtigruten har havn her. Det kan være utfordrende å gi føringer for belysningen i denne sonen, men noen prinsipper burde gjelde. Den fysiske utformingen i et industrifelt forholder seg nesten utelukkende til hvilken type aktivitet som foregår der. Dette gjelder som regel også belysningen på stedet. Det brukes gjerne lyskastere som gir lys slik at arbeidet kan gå sin gang. Utfordringen og forbedringspotensialet ligger som regel i å begrense strølyset. Det må velges lystekniske løsninger som gir lys der det trengs uten å stjele større areal. Hurtigruten er viktig for Sortland og turismen i området. Det første som møter turistene er kaiområdet og utformingen av dette er derfor en sentral del av hva som gir førsteintrykket til de besøkende. En belysningsstrategi som aktivt ivaretar turistene og leder dem på en trygg og elegant måte inn til sentrum er viktig. Det foreslås å anlegge en lys-sti som knytter kaiområdet til sentrum. Det må arbeides planmessig med en god forbindelse mellom sentrum og Hurtigrutekaia. Med en god belysningsstrategi av denne, vil man lede turismen til sentrum. Man bør etablere en lys-sti. Havneområdet er en del av strandsonen og byens ansikt utad. Derfor er det viktig å innlemme havnen i en detaljert lysplan for hele strandsonen. Kirken Hurtigrutekaia Kaiområdet preges av store grå flater og et industrielt preg. Foto: Even R. Krogh Rådhuset Sentrum Henrik Lysgaard, LAA340 2012 20 N
5.4 Plasskrevende handelssone Handel og bolig i samspill Det finnes sentrumsnære områder som skiller seg ut ved at de beslaglegger store arealer med parkeringsplasser, parkeringshus, lagerbygninger og større bedriftsbygninger. Et slikt område finner vi sør for sentrum. Her kombineres dessuten den plasskrevende handelen med utvikling av nye boligområder. Eksempel parkeringsplass Det må arbeides planmessig med en god forbindelse mellom sentrum og området i sør. Beboerne i området må ledes trygt til byens funksjoner. Et sentralt poeng er å skape en god forbindelse til sentrum som gir bebordne i området en trygg vei til byens funksjoner. Belysningen i slike områder kan være komplisert, men noen grunnprinsipper gjelder: Plasser for parkering: her er det viktig med funksjonell belysning som er med på å definere soner. Mange biler er i bevegelse og det er essensielt å beholde oversikten over området. Plasser for industriell virksomhet: dette er områder som minner om de vi finner i havnesonen. Her er det viktig å finne frem til løsninger som hindrer strølys, gir god fargegjengivelse og som styres etter behov. Gater: disse varierer i gatesnitt, men de prinsipper som gis for sentrumsgatene og boligområdene kan i stor utstrekning være retningsgivende. www.fagerhult.se Det skal være lett å finne parkeringsplassen og orientere seg i et miljø hvor det skjer mye. Det er viktig å føle seg trygg fra og til bilen. Optikken i armaturene må være beregnet på å lyssette store flater og jevnheten på bakken er viktig. Lysutstyret på parkeringsplassen må fokusere lyset mot der det er behov og unngå å kaste ut strølys. Armaturet Azur fra Fagerhult (til høyre) gir et bra lysbilde og har et moderne uttrykk. Anbefalt mastehøyde er 4-6m. Rådhuset Sentrum Området sør for sentrum er under utvikling. Foto: Even R. Krogh Skisse under illustrerer hvordan lysutstyret kan monteres mellom tilstøtende parkeringsplasser. Henrik Lysgaard, LAA340 2012 Flybilder 2008 21 Sortland Kommune Teknisk / Geodata Sortland sentrum 8/28/2012 N 1:2,000 0 12.525 50 75 100 Meters
5.5 Vesterålsgata Fra analysen Trygt og dynamisk Behovsbelysning - - - + Ikke tilfredsstillende belysning Gult lys med dårlig fargegjengivelse Skyggeeffekter i veibanene Trerekken definerer soner I konseptet for Vesterålsgata benyttes to prinsipper for belysning. I den sentrumsnære delen benyttes to separate lysanlegg- ett for kjøreveien og et for gang-/ sykkelveien. Dette sikrer optimal sikt både for bilister, fotgjengere og syklister. Minimalt med strølys er en sentral del av løsningen. Lyset rettes mot der det er behov for det. Lysmastene i tilknytning til gang-/sykkelveien er lavere enn for kjøreveien og har lavere wattstyrke. Lenger fra sentrum benyttes ensidig belysning. Lysmastene plasseres på yttersiden av kjøreveien og lyser opp både denne og gang-/sykkelveien. Det tas sikte på at lyset dempes om natten i tråd med mål om økonomiske besparelser. I dag skrus lyset av flere steder, men med LED ligger forholdene til rette for dimming. Dette innebærer at det fortsatt er mulig å se for myke trafikanter. Samtidig er dimming gunstig for harde trafikanter, da det er lettere å få oversikt over veibanen. Dette blir et viktig tiltak og en forbedring med tanke på dynamisk lysstyring. Sentrumsnært: Separate belysningsanlegg gir optimal belysning på både kjøreveien og gang-/sykkelveien. Gang-/ sykkelveien brukes aktivt for å ferdes mellom sentrum og boligområdene og trenger derfor god belysning. Denne måten å belyse på skal gi inntrykk av at det ferdes flere myke trafikanter i området og at hastigheten skal ned. Sentrumsfjernt: Ensidig belysning som dekker både kjørevei og gang-/sykkelvei. Gang-/sykkelveien benyttes ikke like intenst som i den sentrumsnære sonen og det kan aksepteres en viss skyggedannelse fra trekronene. Trerekken er dessuten først og fremst i den sentrumsnære sonen. Dagens situasjon Dagens situasjon Henrik Lysgaard, LAA340 2012 22
5.5 Vesterålsgata Teknisk løsning Mastehøyde forholder seg blant annet til valg av lyskilde og dekkets refreksjonsegenskaper. I Statens vegvesens håndbok 264 gis det anbefalinger til lyspunkthøyde: Hovedvei: 8-12m Gang-/sykkelvei: 4-6m Valg av armaturer: Det finnes en rekke aktuelle armaturer som gir tilfresstillende belysning. Her foreslås armaturer fra Siteco. For å skape helhet i lysanlegget kan det med fordel finnes frem til en serie av armaturer som er tilpasset de fleste områder innen utendørsbelysning. Siteco fører en serie armaturer som heter SiCOMPACT A2. En viktig faktor i tillegg til de tekniske anbefalingene er at lysanlegget skal passe inn i omgivelsene. Langs Vesterålsgata er det et poeng at spesielt belysningen for gang-/sykkelveien ikke har høyere master enn høyden på trerekken. Master som er høyere enn trær og gesimshøyder på hus gir ofte et uryddig og lite harmonisk uttrykk. Det er et poeng at luminansnivået på gang-/sykkelveien er lavere enn på kjøreveien ettersom bilistene blir trukket mot der det er lysest (Håndbok 264). SiCOMPACT A2 MIDI LED for toppmontering er beregnet for master med høyde 6-10m. Denne kan benyttes for å belyse kjøreveien. SiCOMPACT A2 MINI LED for toppmontering er beregnet for master med høyde 3-6m. og kan benyttes for å belyse gang-/ sykkelveien. SiCOMPACT A2 MIDI LED Kjøreveien SiCOMPACT A2 MINI LED Gang-/sykkelveien Sentrumsnært: Gang-/sykkelvei: Mast: plasseres minimum 1m. fra asfaltkant. Mastehøyde 4m. Armatur: SiCOMPACT A2 MINI LED Kjørevei: Mast: plasseres minimum 3m. fra hvit kantlinje. Mastehøyde 6m. Armatur: SiCOMPACT A2 MIDI LED Min. 1m Min. 3m Sentrumsfjernt: Fellesanlegg: Mast: plasseres minimum 3m. fra asfaltkant. Mastehøyde 10m. Armatur: SiCOMPACT A2 MIDI LED Min. 3m Henrik Lysgaard, LAA340 2012 23
5.6 Sentrumsgatene Fra analysen - - - - Ikke tilfredsstillende belysning Mye forskjellig lysutstyr Flere steder uten lys Blendende billys Diskret og funksjonell I konseptet for sentrumsgatene benyttes to hovedprinsipper. Gatene ønskes først og fremst belyst med veggmonterte gatelys-armaturer. Disse monteres over andre etasje på bygningene eller under takutspringet der det kun er to etasjer. Dette er en diskret metode å belyse gatene på ettersom armaturene blir lite synlige. Der det ikke er mulig å montere armaturer på en vegg, velges en løsning med lysmaster. Disse bør være 6 meter høye for å tilfredsstille det brede gatesnittet. Mastene må heller ikke være høyere ettersom de da virker overdimensjonert eller lite harmonisk avstemt med bebyggelsen rundt. Dagens situasjon med høye lysmaster Lysmastene bør ikke ruve over gesimshøyden med stedstilpasset belysning med lysmaster og veggmonterte armaturer. Henrik Lysgaard, LAA340 2012 24
5.6 Sentrumsgatene Prinsipp Prinsippet for sentrumsgatene skal sikre optimal belysning for både gående og kjørende. Gatesnittene er forskjellige etter hvilken gate man ser på. Noen steder finnes ensidig kantsteinsparkering, andre steder finner vi tosidig parkering, mens det også er gater fri for parkeringsmuligheter. Enkelte strekk skaper gatetrær en utfordring for å oppnå jevn lysvirkning. Dette vil kunne medføre avvik fra det som foreslås her, men prinsippet til høyre har til hensikt å illustrere et ønsket uttrykk. I Gjøvik kommune har man valgt å lyssette etter samme prinsipp som her foreslått og det med stort hell. Veggmonterte armaturer: Lyspunkthøyde: ca. 6m. Armatur: SiCOMPACT A2 MINI LED med brakett for veggmontering. SiCOMPACT A2 MINI LED Lysmastbelysning: Lyspunkthøyde: ca. 6m. Armatur: SiCOMPACT A2 MINI LED SiCOMPACT A2 MINI LED Henrik Lysgaard, LAA340 2012 25
5.7 Boligområdene Riktig skala Boligområdene har i dag generelt sett svært høye lysmaster. Dette ser overdimensjonert ut og virker lite harmonisk med stedet. Flere steder finnes fortsatt natrium høytrykkslys med svært gult lys og dårlig fargegjengivelse. Det anbefales å gå over til LED-belysning for å få ned driftskostnadene, samtidig som det oppnås et mye bedre lys som er hvitere. I konseptet benyttes lysutstyr i samme serie som for Vesterålsgata. Mastehøyden er satt til 5 meter og ensidig belysning. Det finnes flere aktuelle armaturer som kan egne seg her, blant annet SiCOMPACT A2 MINI LED fra Siteco. Inspirasjon og ønsket uttrykk: Det er litt ulikt gatesnitt de forskjellige områdene, men under følger et prinsipp for et typisk boligområde. I dag er armaturene flere steder festet til telefonstolpene hvor det henger ledninger. Det er ofte mulig å skifte lyskilder i gamle armaturer for å oppnå bedre lyskvalitet. Det finnes en rekke LED-lyskilder som er beregnet for dette på markedet, men dette bør ikke bli en sovepute. Ideelt sett burde ledningene legges i grøft for å unngå ledningsspaghettien i luften. Det er ikke ønskelig å ha dobbelt sett med master langs gatene. SiCOMPACT A2 MINI LED Bilde fra Trondheim. På bildet til høyre er det installert LED-belysning. Her er lyset hvitere enn på bildet til venstre og det er dessuten mer rettet mot veibanen. På bildet til venstre ser vi tydelig at mye av gatelyset lyser på husveggene og inn vinduene. På bildet under ser vi eksempel på en gate i et boligområde som er belyst med LED med stort hell. Her er det lett å orientere seg. Prinsippsnitt for et typisk boligområde. Hvitt lys med god fargegjengivelse. Lyspunkthøyde er 5m. Henrik Lysgaard, LAA340 2012 26
5.8 Torget En møteplass og et midtpunkt Torget er en viktig del av byens uterom. Her møtes mennesker og på mange måter kan torget ses på som byens hjerte. Belysningen har mye å si for hvordan torget brukes etter mørkets frembrudd. Torget i Sortland er forholdsvis stort og domineres i dag av midlertidige flyttbare elementer. Det er satt igang en prosess om å gjøre noe med torget og det lages derfor ingen ny belysningsplan for det eksisterende byrommet. Istedet pekes det på gode eksempler på torg fra andre byer. Det er mange muligheter innen belysning og det er interessant å merke seg det kunstige lysets evne til å forandre uttrykket på et uterom. Belysningen i tilknytning til torget er svært sammensatt og kan begynne slik: Plassbelysning Fasadebelysning Belysning av vegetasjon Midlertidig belysning (eks. i tilknytning til jul) Effektbelysning Det er viktig å begrense seg og være restriktiv til hva som skal lyssettes slik at det oppnås et harmonisk uttrykk. Torgområdet er under utvikling. Ved Frederiksberg stasjon i Danmark er det brukt GOBO (lys-sjablonger)på uterommets gulv. Dette er en effektfull belysningsmetode som kan forandre uttrykket til et belegg fra slik det fremstår i dagslys. et Den blå timen burde utnyttes i tilknytning til noe av effekt- og fasadebelysningen ved torget. Det arbeides med planforslag som skal utvikle torget og kvartal 13. Det er også fokus på å skape en grønn forbindelse til marka. Denne grønne forbindelsen kan med fordel behandles i et lysprosjekt som forsterker dens funksjon. Dundee city center i Skottland har flere typer belysning. Her finner vi funksjonell belysning av gulvet, fasadebelysning, belysning av trær, belysning av fontene og julebelysning. En alpinbakke eller en lysløype leder mennesker gjennom naturen. En grøntkorridir til marka kan lede folk mellom byen og naturen rundt. Godt lys kan bidra til opplevelsen. Eksempel fra Finnland. Henrik Lysgaard, LAA340 2012 27
5.9 Idrettsbaner Idrettsbaner I utarbeidelse av et lysanlegg for en idrettsbane er det nødvendig med en del forkunnskap og Norsk standard NS-EN12193 Lys og belysning - Idrettsbelysning gir retningslinjer. I den tredje publikasjonen av Lyskultur gis noen prinsipper for idrettsbelysning. Her blir det presentert tre klasser for idrettsbaner hvor klasse 1 er den strengeste: Klasse 1: konkurranse på toppnivå Klasse 2: konkurranse på mellomnivå Klasse 3: konkurranse på lavt nivå Viktige faktorer som må tas hensyn til i lysprosjektet er blant annet: På hvilke sider av idrettsbanen skal lysmastene stå - langsider eller kortsider Antall master Høyden på mastene Plassering av armaturene på mastene - alle på samme nivå eller i forskjellig høyde Jevnt lys på banen Blendingseffekten for spillerne Nabovennligheten - strølys Mulighet for dimming Når på døgnet banene brukes og når lyset kan slås av Eksempel på godt belyst friidrettsbane. Henrik Lysgaard, LAA340 2012 28
5.10 Sortlandsbroen Forbindelsen Sortlandsbroen fra 1975 markerte slutten for fergetransport på tvers av Sortlandssundet og knytter Sortland til fastlandet. Broen er en kassebro i betong på 948 meter. Det lengste spennet er på 150 meter og Hurtigruten passerer under. I dag er det ikke tilrettelagt for gangtrafikk over broen, men Statens vegvesen har planer om å hekte på en gang-/sykkelvei på siden av broen. Broen er et landemerke som synes godt i landskapet og blir dermed en del av identiteten i området. I lyset: Denne betongbroen har en svak kurve som på en elegant måte bringer trafikken over Sortlandssundet. I mørket: Den funksjonelle belysningen er i dag svært gul og har dårlig fargegjengivelse. I mørket kan det være vanskelig å se at dette er i bro, da man kun ser gule lyspunkter som går i en svak bue i landskapet. Ved første øyekast kan det ligne på en ganske alminnelig vei som følger terrenget. Pilotprosjekt fra 2011: I 2011 ble Sortlandsbroens to midterste pillarer lyssatt med blått lys som et pilotprosjekt. Denne måten å lyssette på gjør at noen av broens elementer fremheves. Broens funksjon som et bindeledd på tvers av en barriere synes ikke vektlagt og det kan være vanskelig å oppfatte den sammenhengende lengden over sundet. Over: Dagens situasjon i mørket Under: Sortlandsbroen i landskapet Dagens situasjon i dagslys Foto: Even R. Krogh Foto: Even R. Krogh Henrik Lysgaard, LAA340 2012 29
5.10 Sortlandsbroen Velkommen til Sortland En målsetting er at Sortlandsbroen skal være et symbol på handelsstedet Sortland. Dette er forbindelsen som leder besøkende over sundet. Samtidig blir dette Sortlandsportalen for turister på Hurtigruten. Det er sentralt å lyssette slik at broens særegenheter fremheves, samtidig som helheten ivaretas. Metode: Ønsket effekt kan oppnås på flere måter og kan ikke bestemmes før en prøvelyssetting. På grunn av den store tidevannsforskjellen kan det være hensiktsmessig å montere lyskildene i møtet mellom tak og vegg i hvelvingen. Det er viktig at lyset ikke blender for båttrafikken. Eksempel på LED Wall Washer: Inspirasjon: Overflaten er glatt betong uten noe særlig struktur. Utfordringer med skyggeeffekter og dybde i overflaten faller dermed litt bort. Ved å benytte LED-lyslister (Wall Washer) kan man lett forandre fargen på belysningen. I konseptet er hvelvingene lyssatt. Det er disse som utgjør portalen for båttrafikken og Hurtigruten. I tillegg kan en slik måte å lyssette broen på gi en viss dybde selv om materialet er glatt betong. Dermed vil ikke broen fremstå like massiv og industriell som om alle sider hadde vært lyssatt. Kjørebanen over broen lyssettes på samme måte som i Vesterålsgata. Effektbelysningen av hvelvingen skrus av i tidsrommet 24.00-06.00 i tråd med prinsippet om dynamisk belysning. et Den blå timen benyttes på effektbelysningen for broen. Risøy bru i Haugesund er også lyssatt fra undersiden. Dagens situasjon med hvitt lys med blått lys Foto: Even R. Krogh Henrik Lysgaard, LAA340 2012 30
5.11 Sentrale bygninger Fasade- og effektbelysning På oversikten med soneinndeling er det foreslått bygninger som med fordel kan fremheves i mørket. Disse bygningene har til felles at de huser en viktig funksjon i byen. Bygningene i tilknytning til skolekvartalet, rådhuset, blåbyhallen, ekspedisjonen og den kommende kulturfabrikken er eksempler på slike bygg. Det er dessuten elementer i miljøet rundt bygningene som kan gis oppmerksomhet. I denne fremstillingen blir ikke de enkelte bygningers eventuelle belysning fastsatt, men hensikten er å gi et inntrykk av hvordan en fasadebelysning kan utføres. Det gis en illustrering av en mulig fasadebelysning for Rådhuset. De enkelte bygninger har særtrekk og egenskaper som har et potensiale for å gi et helt unikt lysprosjekt. Eksempel med rådhuset Rådhuset er et viktig bygg i en by. Her holder kommunen til og det er hefra forvaltningen av byen styres. I år ble Rådhuset fra 1959 fredet og er dermed det eneste fredede rådhuset fra etterkrigstiden i Norge. Under er det illustret hvordan rådhuset kan fremstå i hvitt og blått lys. Her er det forsøkt å gjengi hvordan en vasking av fasaden kan trekke oppmerksomheten til forbipasserende. Slik vasking av veggen kan oppnås med en LED Wall Washer. Denne muliggjør dessuten å skifte fargen på lyset til blått. I skolekvartalet finnes mange særegne bygninger. Noen av disse kan fremheves med kunstig lys. et Den blå timen vil kunne gjøre seg gjeldense i de ulike lysprosjektene i denne kategorien. All fasade- og effektbelysning skrus av i tidsrommet 24.00-06.00 i tråd med målsetningen om dynamisk belysning og energieffektivisering. Dagslys med hvitt lys med blått lys Henrik Lysgaard, LAA340 2012 31