Kvalitet, struktur og tjenestenivå innenfor pleie- og omsorgstjenestene

Sør- Aurdal kommune Kvalitet, struktur og tjenestenivå innenfor pleie- og omsorgstjenestene Rapport prosjektgruppe 6, 18.11.08

Innhold 1 BAKGRUNN OG MANDAT 4 2 PROSJEKTGRUPPENS SAMMENSETNING, PROSESSEN I PROSJEKTGRUPPEN 4 3 KORT PRESENTASJON AV TJENESTEOMRÅDER SOM HØRER INN UNDER PROSJEKTGRUPPENS ANSVARSOMRÅDE. 5 4 GRUNNLAGET FOR PROSJEKTGRUPPENS VURDERINGER 5 5 OVERSIKT OVER FORSLAG TIL TILTAK 7 2 5.1 ALTERNATIV I 9 5.2 ALTERNATIV II 12 5.3 OVERSIKT OVER INNSPARINGENE I ALTERNATIV I OG ALTERNATIV II 15 6 GRUNNLAGET FOR PROSJEKTGRUPPENS FORSLAG 15 6.1 REDEGJØRELSE FOR DEKNINGSGRADER INSTITUSJONSOMSORGEN 15 6.2 REDEGJØRELSE FOR RESSURSUTNYTTELSEN I INSTITUSJONSOMSORGEN 17 6.3 REDEGJØRELSE FOR DEKNINGSGRADER OG RESSURSUTNYTTELSE INNENFOR DE HJEMMEBASERTE TJENESTENE, INKLUDERT TILBUDET TIL FUNKSJONSHEMMEDE 17 6.3.1 Dekningsgrader 17 6.3.2 Kostnad pr bruker 19 6.3.3 Særskilt analyse av tilbudet til funksjonshemmede 20 6.3.4 Ressursutnyttelsen innenfor de ordinære hjemmetjenestene 23 6.4 ORGANISERING 23 6.4.1 Vurderinger av overordnet organisering 23 6.4.2 Organiseringen av pleie- og omsorgstjenestene 24 6.4.3 Etablering av vikarpool 24 6.5 OMSORGSLØNN 25 6.6 KONKURRANSEUTSETTING 25 6.7 FRIVILLIGHETSSENTRAL 27 6.8 STYRKING AV HJELPEMIDDELLAGERET 27 6.9 KOMPETANSE 27 6.10 STUDENTPOST 27 6.11 GRØNN OMSORG 28 6.12 BAGN BARNEHAGE 28 7 PROSJEKTGRUPPENS FORSLAG TIL TILTAK 28 7.1 REDUKSJON AV DEKNINGSGRADENE INNENFOR INSTITUSJONSOMSORGEN 28 7.2 STRUKTURELLE ENDRINGER I INSTITUSJONSTILBUDET 29 7.3 ETABLERING AV BEMANNET BOFELLESSKAP 30 7.4 HUSLEIEINNTEKTER 30 7.5 ORGANISATORISKE TILPASNINGER 31 7.6 DAGSENTER FOR ELDRE 32 7.7 PRODUKSJON OG SALG AV FLERE MIDDAGER VED KJØKKENET 32 7.8 REDUKSJON AV DEKNINGSGRADENE INNENFOR DE HJEMMEBASERTE TJENESTENE. 33 7.9 ETABLERE AKTIV NATTEVAKT I HJEMMESYKEPLEIEN. 33 7.10 ETABLERING AV VIKARPOOL 33 7.11 INNFØRING AV EGENBETALING I MILJØARBEIDERTJENESTEN 33 7.12 NEDLEGGELSE AV KROKEN 34 7.13 INVESTERING FOR ØKT PRODUKSJON PÅ TINGVOLLTOPPEN 34 7.14 SAMLOKALISERING AV BOLIGER TIL FUNKSJONSHEMMEDE 34 7.15 TILRETTELEGGING FOR BYGGING AV SENTRUMSNÆRE LEILIGHETER 34 7.16 STRENGERE KRITERIER FOR TILDELING 34 7.17 SAKSBEHANDLING OG TILDELING AV TJENESTER 35

Kvalitet, struktur og tjenestenivå innenfor pleie- og omsorgstjenestene 7.18 IVARETAKELSE AV PERSONALE OG BEBOERE I PERIODEN HVOR PLASSER LEGGES NED 35 7.19 KONSEKVENSER FOR BRUKERE OG ANSATTE I HJEMMETJENESTEN 36 R6371 3

1 Bakgrunn og mandat Som et ledd i arbeidet med å tilpasse kommunen sine utgifter, må Sør- Aurdal kommune gjennomføre relativt omfattende kostnadsreduksjoner innenfor området pleie og omsorg. Utgiftene skal reduseres på varig basis i forhold til driftsnivået i 2008. Tiltakene skal innarbeides i økonomiplanen for perioden 2009-2012. Innsparingsmålet for pleie og omsorg er satt til 6,5 millioner kroner. Prosjektgruppens oppgave har vært å finne m til tiltak som kan gi Sør-Aurdal kommune gode pleie- og omsorgstjenester innenfor reduserte økonomiske rammer i årene som kommer. Det er sagt at ingen ansatte skal bli oppsagt som følge av driftstilpasningsprosessen. Der en ser at antall årsverk bør reduseres, mener prosjektgruppen at dette bør skje ved naturlig avgang/ omdisponering innad i organisasjonen. 2 Prosjektgruppens sammensetning, prosessen i prosjektgruppen Prosjektgruppen for pleie og omsorg har hatt følgende sammensetning: Anne Kirsti Sørumshaugen, daglig leder åpen omsorg (prosjektgruppens leder) Marit Håvelsrud, daglig leder miljøarbeidertjenesten Stig Solbrekken, rådgiver helse og sosial Kari Brenden Bakken, tillitsvalgt Fagforbundet Birgitte Listerud, tilitsvalgt Sykepleierforbundet Svein Thorsrud, innbyggerrepresentant Åsmund K. Aukland, politiker Ola Hermann Bakken, politiker Prosjektgruppen har hatt bistand Rachel Myhr Williksen i AGENDA Utredning og Utvikling AS. Prosjektgruppen har hatt 11 heldagsmøter, herav to møter med representanter for brukerne Eldrerådet og Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne. Innstillingen og forslagene til tiltak som prosjektgruppen har kommet m til er enstemmige. Forslagene er basert på beregninger av volum (dekningsgrader og samlet vedtaksmengde) og ressursutnyttelse (bemanning ift antallet brukere og omfanget at tjenester som ytes). Prosjektgruppen har så langt som mulig belyst konsekvenser av foreslåtte tiltak. 4

Kvalitet, struktur og tjenestenivå innenfor pleie- og omsorgstjenestene 3 Kort presentasjon av tjenesteområder som hører inn under prosjektgruppens ansvarsområde. De tjenesteområder som ligger innenfor arbeidsgruppa sitt mandat kan deles inn i tre hovedtjenester; institusjonstilbud, hjemmebaserte tjenester og aktivisering. Innholdet i disse tre hovedtjenestene er: Institusjon (KOSTRA- funksjon 253): Langtidsopphold på sykehjem Korttidsopphold på sykehjem avlastning, rehabilitering med mer Hjemmebaserte tjenester (KOSTRA- funksjon 254) : Hjemmehjelp (praktisk bistand) Hjemmesykepleie Samlokaliserte boliger og andre boformer for funksjonshemmede brukere Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Avlastning Omsorgslønn Trygghetsalarm Formidling av hjelpemidler Vaktmester Matombringing Aktivisering (KOSTRA- funksjon 234) 1 Dagtilbud i institusjon Dag- og aktivitetstilbud til funksjonshemmede Støttekontakt 4 Grunnlaget for prosjektgruppens vurderinger Lover og forskrifter gir føringer for hvilke helse- og sosiale tjenester kommunen plikter å yte til befolkningen (lovpålagte oppgaver). De fleste tjenestene er lovpålagte, og prosjektgruppen har vektlagt disse. Man ser likevel at noen ikke-lovpålagte tjenester har stor forebyggende effekt, sett opp mot de lovpålagte oppgavene. R6371 5

Prinsippet om at tjenester skal tildeles og utøves på Laveste Effektive OmsorgsNivå (LEONprinsippet) står sentralt i pleie- og omsorgstjenestene. Prinsippet innebærer at tjenester ikke skal tildeles eller utøves på høyere nivå enn det som er strengt tatt nødvendig ut en helsefaglig vurdering. De tiltak som prosjektgruppen foreslår her, er grunnlagt i samme prinsipp. LEON- prinsippet og omsorgstrappen kan illustreres slik: LEON-prinsippet LEON prinsippet Laveste Effektive Omsorgs Nivå Servicesenter Forebyggende tiltak Ambulerende vaktmester Trygghetsalarm Hjemmehjelp Mellomnivå Omsorgslønn Rehabilitering Brukerstyrt personlig assistanse Sykehjem langtid, spesialplass Sykehjem langtid, ordinær plass Sykehjem korttid, avlastning/opptrening Omsorgsbolig/bosenter med heldøgns Omsorgsboliger med hjemmetjenester /trygdeboliger Hjemmesykepleie, fysio-/ergoterapi og miljøarbeidstjenester Arbeid, aktivitetstilbud for funksjonshemmede Dagsenter for eldre Figur 1: Illustrasjon - omsorgstrappen og LEON- prinsippet 6

Kvalitet, struktur og tjenestenivå innenfor pleie- og omsorgstjenestene Sør-Aurdal kommune benytter en egen illustrasjon av omsorgstrappen i kommunen. Den er illustrert slik: Tjeneste nivå Bruker ressurser Bruker ressurser Bruker ressurser Bruker ressurser Bruker ressurs er Sykehjem Klarer seg selv Hjemmesykepleie og miljøarbeid i eget hjem. Arbeid, dag og aktiviseringstilbud Tilrettelagte boliger inkl. hjemmetjenester. Ikke fast bemanning. Tilrettelagt bolig med bemanning. Servicetjeneste Trygghetsalarm Matombringing Ambulerende vaktmester Ledsagerbevis TT (tilrettelagt transport) Tjenester for hjemmeboende BPA Omsorgslønn Støttekontakt Hjemmehjelp Avlastning. Endringer i funksjonsnivå Figur 2: Omsorgstrappa i Sør-Aurdal pr september 2008 Prosjektgruppen vil mheve behovet for at kommunen sees under ett, og at det tenkes helhet i sammensetningen av tjenestetilbudet. Prosjektgruppen vil også mheve endringen i samfunnsstrukturen sett ifht omsorg for familiemedlemmer, dette gir større press på de kommunale tjenester enn før. Et annet viktig moment prosjektgruppen ønsker å påpeke, er nedleggelse av sykehussenger dette gir også større press på kommunehelsetjenesten 5 Oversikt over forslag til tiltak Med grunnlag i de analyser som er gjort har prosjektgruppen kommet m til flere tiltak som gruppen mener vil gi forventet effekt når det gjelder å redusere Sør- Aurdals utgifter til pleieog omsorgsformål. Prosjektgruppen har prøvd å legge vekt på at helheten i tiltakene skal gi best mulige pleie- og omsorgstjenester for kommunens innbyggere innenfor reduserte økonomiske rammer. Prosjektgruppen har valgt å legge m to hovedalternativer: Alternativ I gir full effekt på innsparingen 2011. Alternativet innebærer at dekningsgraden i institusjon må reduseres raskere enn det reduksjonen i eldrebefolkningen tilsier. Det vil trolig innebære sterk begrensning på tildeling av langtidsplass allerede 01.01.09, og at beboere må flytte mellom rom på Sør-Aurdalsheimen for å frigjøre en avdeling til bofellesskap med bemanning samt nedleggelse av en avdeling. For å nå innsparingsmålet, foreslår prosjektgruppen også en innsparing i hjemmetjenestene. I dette alternativet er det foreslått R6371 7

noe mindre reduksjon, fordi det forventes en økning i antallet hjemmeboende eldre med et større pleiebehov. Tiltak som foreslåes i alternativ I (2009-2011): Nedleggelse av Solstugu (6 plasser) Omgjøring av Vestgarn til bemannet bofellesskap (8 plasser) Organisatorisk tilpasning reduksjon med en tjenesteleder og 80 % avdelingsleder på Sør-Aurdalsheimen Dagsenter for eldre legges ned Økt middagsproduksjon og økte priser på middager Reduksjon i de hjemmebaserte tjenestene Etablering av vikarpool for å redusere ekstrahjelp og overtid Innføring av egenbetaling i miljøarbeidertjenesten Nedleggelse av Kroken Investering i økt produksjon på Tingvolltoppen Alternativ II gir effekt på innsparingen 2015 med 5,540 mill. I dette alternativet tas det i større grad hensyn til reduksjonen i antallet eldre over 80 år, i forslagene til endringer i pleieog omsorgstjenestene. Det gir mulighet for en mykere prosess når det gjelder omgjøring av plasser. Tiltak som foreslåes i alternativ II (2009-2015): Omgjøring av Vestgarn (8 plasser) og Solstugu (6 plasser) til bemannet bofellesskap Organisatorisk tilpasning - reduksjon med en tjenesteleder og 80 % avdelingsleder på Sør-Aurdalsheimen. Sonelederstillingen i øvre del økes til 100% stilling, samt gjenværende avdelingsleder SAH økes til 100% stilling. Dagsenter opprettholdes og styrkes for å kunne ta imot demente for å avlaste pårørende Økt middagsproduksjon og økte priser på middager Reduksjon i de hjemmebaserte tjenestene Etablering av vikarpool for å redusere ekstrahjelp og overtid Innføring av egenbetaling i miljøarbeidertjenesten Nedleggelse av Kroken Investering i økt produksjon på Tingvolltoppen I kapittel 5.1 og 5.2 presenteres to tabeller som kort beskriver tiltakene i alternativene. I kapittel 5.3 gis en samlet oversikt over innsparingene i alternativ I og alternativ II. Tiltakene begrunnes og konsekvensvurderes i kapittel 6 og 7. 8

Kvalitet, struktur og tjenestenivå innenfor pleie- og omsorgstjenestene 5.1 Alternativ I Nr Beskrivelse Økonomisk effekt (kr) Konsekvenser og forutsetninger Forventet virk. tidspunkt 1a Utviklingen i eldrebefolkningen tilsier at Sør-Aurdal vil ha behov for færre sykehjemsplassser i årene mover. Dersom dekningsgradene holdes på dagens nivå (20%), og reduksjonen i antallet eldre over 80 år følger prognosene, kan Sør-Aurdal klare seg med 13-14 sykehjemsplasser mindre i 2015. I alternativ I reduseres antallet plasser raskere enn det reduksjonen i antallet eldre over 80 år skulle tilsi. Tiltaket må sees i sammenheng med en omdefinering av plasser og etablering av bemannet bofellesskap. 3 370 000 Prosjektgruppen foreslår en trinnvis omgjøring til bemannet bofellesskap. Prosjektgruppen foreslår at Vestgarn omgjøres til bemannet bofellesskap og at Solstugu legges ned. Potensielle sykehjemsbeboere må kanaliseres til lavere trinn i omsorgstrappen. Det forutsettes at flere brukere ivaretas av hjemmetjenesten. Innsparingen beregnes ut reduksjon i antall plasser. Med dagens bemanningsfaktor vil det dreie seg om 4,4 mill kr. Ytterligere besparelser kan forventes ift medisiner og medisinsk forbruksmateriell. Samtidig må kommunen påregne Reduserte vederlagsinntekter som en følge av omgjøring av plasser. Beregnet netto innsparing er da 3,37 mill kr. 01.01.11 1b Etablering av bemannet bofellesskap. Prosjektgruppen foreslår bruk av en avdeling på SAH til slikt formål. Boligene bør samles i en enhet med så mange beboere som mulig for å kunne drives rasjonelt. 1c Differensiering og spesialisering av sykehjemsplasser gruppering av plasser øremerket bestemte beboergrupper, f.eks langtidsplasser, korttidsplasser, skjermede plasser, terminalplasser mm. Bemanningsfaktor må tilpasses beboernes funksjonsnivå. 1d Økte husleieinntekter ved etablering av bemannet -1 200 000 En enhet med 8 beboere og bemanning på dag, kveld krever ca 2,8 årsverk (ca 1, 2 mill kr). Nattevakt ivaretas av nattevakt ved SAH. Ingen direkte effekt må sees i sammenheng med reduksjon av plasser For å kunne forsvare færre sykehjemsplasser bør sykehjemsplassene differensieres og inndeles etter bestemte beboergrupper. Det vil særlig være behov for plasser som øremerkes rullerende korttidsopphold. Kortere liggetid på sykehus vil også medføre økt press på plassene på Sør-Aurdalsheimen. 250 000 Pr i dag er kvadratmeterprisen 600 kr. Det gir en månedsleie på kr 2600 pr rom inkl R6371 01.01.11 01.01.11 9

bofellesskap. strøm. 01.01.11 2 Organisatoriske tilpasninger. Reduksjon med en tjenestelederstilling og en avdelingslederstilling. 800 000 For å oppnå innsparingsmålet, foreslås SAH og åpen omsorg lagt under samme tjenesteleder. Besparelse på 500 000. Etablert bemannet bofellesskap bør organisatorisk legges inn under soneleder i åpen omsorg. Det vil da ikke være behov for to avdelingsledere på SAH. Besparelsen på 300 000. 01.01.11 3 Legge ned dagsenter for eldre 200 000 Dagsenter for eldre har pr i dag åpent to dager i uken - en dag i ytre del og en dag i øvre del. Dagsenteret er et viktig forebyggende tiltak. For å oppnå innsparingsmålet foreslås at dagsenteret legges ned. 01.06.09 4 Økt middagsproduksjon og økte priser på middager 5 Reduksjon av dekningsgradene og bemanning innenfor de hjemmebaserte tjenestene. 600 000 Kjøkkenet på SAH har plass og kapasitet til å lage flere middager enn i dag. Dersom kjøkkenet i tillegg øker prisene på middager gradvis dagens nivå, vil man øke inntektene med 600.000 kr. 530 000 Sør-Aurdals dekningsgrader innenfor hjemmetjenestene tilsier at det bør være mulig å redusere disse noe. I alternativ I foreslås at reduksjonen skal tilsvare ca 1,1 årsverk. Dette må sees i sammenheng med at det tilsettes personale ved bare ett bemannet bofellesskap i dette alternativet. Halv virkning 01.01.09 01.01.10 01.07.09 6 Etablere aktiv nattevakt i hjemmesykepleien øvre del. Hvilende nattevakt i boligene på Lund og Søre Vold er da ikke nødvendig, da aktiv nattevakt dekker behovet for tjenesten. 7 Etablering av vikarpool. Reduksjon av sykeværsrelaterte kostnader. 200 000 En aktiv nattevakt i hjemmesykepleien øvre del, vil dekke behovet for tjenester på natt i boligene Lund og Søre Vold. 1 000 000 Tilsette faste årsverk tilknyttet en vikarpool som kan ta oppdrag på tjenestestedene ved vær. Personalet i vikarpoolen skal kunne ta oppdrag i hele pleie- og omsorgstjenesten. Forsøk med 6 årsverk i vikarpoolen i en prøveperiode. 01.07.09 01.01.10 10

Kvalitet, struktur og tjenestenivå innenfor pleie- og omsorgstjenestene 8 Innføre egenbetaling i miljøarbeidertjenesten 50 000 Ved å innføre brukerbetaling på praktisk bistand i miljøarbeidertjenesten, er det beregnet en inntekt på 50.000. 01.07.09 9 Legge ned Kroken 300000 Ved en nedleggelse av Kroken er det beregnet en innsparing på ca 300000. 01.07.09 10 Tingvolltoppen 400000 Gjennom en investering og utbygging på Tingvolltoppen vil det kunne gi økt produksjon. Beregnet inntekt i dette alternativet er på 400000. 01.01.11 11 Vurdere samlokalisering av noen av boligene til funksjonshemmede. Brukerne er fordelt på mange hus Ingen direkte effekt Vil gi større sosialt miljø for brukerne og et større kompetansemiljø for personalet. Virking på lengre sikt 12 Tilrettelegging for bygging av sentrumsnære leiligheter som er attraktive for den yngre eldrebefolkningen. Ingen direkte effekt må sees i sammenheng med reduksjon i dekningsgrader Konsentrasjon av eldrebefolkningen til sentrumsnære strøk vil på sikt være viktig bidrag til å rasjonalisere tjenesteutøvelsen i hjemmetjenesten Virking på lengre sikt 13 Strengere kriterier for tildeling samling og profesjonalisering av saksbehandlingskompetansen Ingen direkte effekt må sees i sammenheng med reduksjon av plasser Innstramming av kriteriene for tildeling både i institusjon og hjemmebaserte tjenester er nødvendig for å oppnå lavere dekningsgrader. En samling av saksbehandlingskompetansen vil være nødvendig for å lykkes med dette. 01.06.09 Sum 6 500 000 R6371 11

5.2 Alternativ II Nr Beskrivelse Økonomisk effekt (kr) Konsekvenser og forutsetninger Forventet virk. tidspunkt 1a Utviklingen i eldrebefolkningen tilsier at Sør-Aurdal vil ha behov for færre sykehjemsplassser i årene mover. Dersom dekningsgradene holdes på dagens nivå (20%), og reduksjonen i antallet eldre over 80 år følger prognosene, kan Sør-Aurdal klare seg med 13-14 sykehjemsplasser mindre i 2015. Tiltaket må sees i sammenheng med en omdefinering av plasser og etablering av bemannede bofellesskap. 3 370 000 Prosjektgruppen anbefaler en trinnvis omgjøring til bemannede bofellesskap. Vestgarn er den avdelingen som det er mest nærliggende å gjøre om først, deretter Solstugu. Potensielle sykehjemsbeboere må kanaliseres til lavere trinn i omsorgstrappen. Det forutsettes at flere brukere ivaretas av hjemmetjenesten. Innsparingen beregnes ut reduksjon i antall plasser. Med dagens bemanningsfaktor vil det dreie seg om 4,4 mill kr. Ytterligere besparelser kan forventes ift medisiner og medisinsk forbruksmateriell. Samtidig må kommunen påregne Reduserte vederlagsinntekter som en følge av omgjøring av plasser. Beregnet netto innsparing er da 3,37 mill kr. 01.01.15 1b Etablering av bemannede bofellesskap. Prosjektgruppen foreslår bruk av 2 avdelinger på SAH til slikt formål. Boligene bør samles i enheter med så mange beboere som mulig for å kunne drives rasjonelt. -2 400 000 To enheter med 14 beboere og bemanning på dag, kveld krever 5,6 årsverk (ca 2.4 mil kr). Nattevakt ivaretas av nattevakt ved SAH. 01.01.15 1c Differensiering og spesialisering av sykehjemsplasser gruppering av plasser øremerket bestemte beboergrupper, f.eks langtidsplasser, korttidsplasser, skjermede plasser, terminalplasser mm. Bemanningsfaktor må tilpasses beboernes funksjonsnivå. Ingen direkte effekt må sees i sammenheng med reduksjon av plasser For å kunne forsvare færre sykehjemsplasser bør sykehjemsplassene differensieres og inndeles etter bestemte beboergrupper. Det vil særlig være behov for plasser som øremerkes rullerende korttidsopphold. Kortere liggetid på sykehus vil også medføre økt press på plassene på Sør-Aurdalsheimen. 01.01.15 1d Økte husleieinntekter ved etablering av bemannede bofellesskap. 400 000 Pr i dag er kvadratmeterprisen 600 kr. Det gir en månedsleie på kr 2600 pr rom inkl strøm. 01.01.15 12

Kvalitet, struktur og tjenestenivå innenfor pleie- og omsorgstjenestene 2 Organisatoriske tilpasninger. Reduksjon med en tjenestelederstilling og en avdelingslederstilling. Styrking av administrasjonstid hos soneleder i hjemmetjenesten som også skal ivareta bofellesskapene. 3 Opprettholde og styrke dagsenter for eldre 4 Økt middagsproduksjon og økte priser på middager 5 Reduksjon av dekningsgradene og bemanning innenfor de hjemmebaserte tjenestene. 6 Etablere aktiv nattevakt i hjemmesykepleien øvre del. Hvilende nattevakt i boligene på Lund og Søre Vold er da ikke nødvendig, da aktiv nattevakt dekker behovet for tjenesten. 7 Etablering av vikarpool. Reduksjon av sykeværsrelaterte 580 000 For å oppnå innsparingsmålet, foreslås SAH og åpen omsorg lagt under samme tjenesteleder. Besparelse på 500 000. Etablerte bemannede bofellesskap bør organisatorisk legges inn under soneleder i åpen omsorg. Det vil ikke være behov for to avdelingsledere på SAH. Gjenværende avdelingsleder ved SAH får styrket sin stilling med 20 %. Administrasjonen i hjemmetjenesten øvre del styrkes med 40 %.Besparelsen på 80 000. -160 000 Dagsenter for eldre har pr i dag åpent to dager i uken - en dag i ytre del og en dag i øvre del. Dagsenteret er et viktig forebyggende tiltak. I alternativ II foreslås at dagsenteret opprettholdes og styrkes. Tilbudet utvides med en dag i uken og at denne dagen forbeholdes demente. Det vil da være behov for 2 ansatte. 600 000 Kjøkkenet på SAH har plass og kapasitet til å lage flere middager enn i dag. Dersom kjøkkenet i tillegg øker prisene på middager gradvis dagens nivå, vil man øke inntektene med 600.000 kr. 1 000 000 Sør-Aurdals dekningsgrader innenfor hjemmetjenestene tilsier at det bør være mulig å redusere disse noe. I alternativ II foreslås at reduksjonen skal tilsvare 2,5 årsverk. Dette må sees i sammenheng med at det tilsettes personale ved to bemannede bofellesskap i dette alternativet. 200 000 En aktiv nattevakt i hjemmesykepleien øvre del, vil dekke behovet for tjenester på natt i boligene Lund og Søre Vold. 1 000 000 Tilsette faste årsverk tilknyttet en vikarpool som kan ta oppdrag på tjenestestedene ved vær. Personalet i vikarpoolen skal kunne ta oppdrag i hele pleie- og R6371 01.01.15 01.06.09 Halv virkning 01.01.09 01.01.10 01.07.09 01.07.09 01.01.10 13

kostnader. 8 Innføre egenbetaling i miljøarbeidertjenesten omsorgstjenesten. Forsøk med 6 årsverk i vikarpoolen i en prøveperiode. 50 000 Ved å innføre brukerbetaling på praktisk bistand i miljøarbeidertjenesten, er det beregnet en inntekt på 50.000. 01.07.09 9 Legge ned Kroken 300000 Ved en nedleggelse av Kroken er det beregnet en innsparing på ca 300000. 01.07.09 10 Tingvolltoppen 600000 Gjennom en investering og utbygging på Tingvolltoppen vil det kunne gi økt produksjon. Beregnet inntekt i dette alternativet er på 600000. 01.07.15 11 Vurdere samlokalisering av noen av boligene til funksjonshemmede. Brukerne er fordelt på mange hus Ingen direkte effekt Vil gi større sosialt miljø for brukerne og et større kompetansemiljø for personalet. Virking på lengre sikt 12 Tilrettelegging for bygging av sentrumsnære leiligheter som er attraktive for den yngre eldrebefolkningen. Ingen direkte effekt må sees i sammenheng med reduksjon i dekningsgrader Konsentrasjon av eldrebefolkningen til sentrumsnære strøk vil på sikt være viktig bidrag til å rasjonalisere tjenesteutøvelsen i hjemmetjenesten Virking på lengre sikt 13 Strengere kriterier for tildeling samling og profesjonalisering av saksbehandlingskompetansen Ingen direkte effekt må sees i sammenheng med reduksjon av plasser Innstramming av kriteriene for tildeling både i institusjon og hjemmebaserte tjenester er nødvendig for å oppnå lavere dekningsgrader. En samling av saksbehandlingskompetansen vil være nødvendig for å lykkes med dette. 01.06.09 Sum 5 540 000 14

Kvalitet, struktur og tjenestenivå innenfor pleie- og omsorgstjenestene 5.3 Oversikt over innsparingene i alternativ I og alternativ II Tabell 1: Samlet oversikt over innsparingstiltakene i alternativ I og alternativ II Tiltak nr. Alternativ I 2011 Innsparing Tiltak nr. Alternativ II 2015 Innsparing 1a Reduksjon i sykehjemsplasser 3 370 000 1a Reduksjon i sykehjemsplasser 3 370 000 Etablering av bofellesskap med Etablering av bofellesskap med 1c heldøgns bemanning. -1 200 000 1c heldøgns bemanning. -2 400 000 1d Økte husleieinntekter 250 000 1d Økte husleieinntekter 400 000 Organisatorisk tilpasning - reduksjon med en enhetsleder og 80% 2 avdelingsleder 800 000 Organisatorisk tilpasning - reduksjon med en enhetsleder og 2 20% avd.leder 580 000 3 Legge ned dagsenter for eldre 200 000 Videreføre og styrke dagsenter for 3 eldre -160 000 Økt middagsproduksjon og økte priser 4 på middager 600 000 Økt middagsproduksjon og økte 4 priser på middager 600 000 Reduksjon i de hjemmebaserte 5 tjenestene. 530 000 Reduksjon i de hjemmebaserte 5 tjenestene. 1 000 000 6 7 8 Etablere aktiv nattevakt i Etablere aktiv nattevakt i hjemmesykepleien øvre del. Hvilende nattevakt i boligene på Lund og Søre Vold er da ikke nødvendig. 200 000 hjemmesykepleien øvre del. Hvilende nattevakt i boligene på Lund og Søre Vold er da ikke 6 nødvendig. 200 000 Etablering av vikarpool. Reduksjon av Etablering av vikarpool. Reduksjon sykeværsrelaterte kostnader. 1 000 000 7 av sykeværsrelaterte kostnader. 1 000 000 Innføre egenbetaling i Innføre egenbetaling i miljøarbeidertjenesten 50 000 8 miljøarbeidertjenesten 50 000 9 Legge ned Kroken 300 000 9 Legge ned Kroken 300 000 Investere for økt produksjon på Investere for økt produksjon på 10 Tingvolltoppen 400 000 10 Tingvolltoppen 600 000 SUM 6 500 000 SUM 5 540 000 6 Grunnlaget for prosjektgruppens forslag 6.1 Redegjørelse for dekningsgrader institusjonsomsorgen Sør- Aurdal kommune har forholdsvis høye dekningsgrader innenfor institusjonsomsorgen. Målt i forhold til antallet eldre over 80 år er dekningsgradene i Sør- Aurdal på 21 % i 2008. Sør- Aurdal forventer en kraftig nedgang i antallet eldre over 80 år de kommende årene. Økningen i eldrebefolkningen vil først og fremst finne sted i aldersgruppen 67-79 år. Dette illustreres i figuren nedenfor: R6371 15

Utviklingen i antallet eldre m mot 2025 500 450 400 350 Antall 300 250 200 67-79 80-89 90+ 150 100 50 0 2007 2015 2020 2025 Årstall Figur 3: Utviklingen i antallet eldre Som nevnt er dekningsgraden for sykehjem 21 % pr i dag. Neste figur viser hvordan den forventede reduksjonen i antallet eldre over 80 år vil påvirke dekningsgradene i samme tidsperiode: Utviklingen i dekningsgrader i forhold til antallet eldre over 80 år 30 % 25 % Langtidsplasser i inst 20 % Prosent 15 % 10 % 5 % 0 % 2008 2015 2020 2025 Årstall Figur 4: Utviklingen i dekningsgrader Ut dette kan dekningsgradene forventes å gå helt opp mot 28 % m mot 2020, for deretter å gå ned mot 20 % igjen. 16

Kvalitet, struktur og tjenestenivå innenfor pleie- og omsorgstjenestene De fleste kommunene AGENDA har arbeidet med de siste årene har en dekningsgrad for institusjon som ligger rundt 20 % i forhold til antallet eldre over 80 år. Kommuner som ligger under 20 % i dekningsgrad har ofte flere andre botilbud med heldøgns bemanning (omsorgsboliger), slik at den samlede dekningsgraden for boformer med heldøgns bemanning kommer over 20 %. 6.2 Redegjørelse for ressursutnyttelsen i institusjonsomsorgen AGENDA har foretatt beregninger av bemanningsfaktor ved Sør-Aurdalsheimen. Denne er vist i figuren nedenfor. Avdeling Beboere Årsverk Natt fordelt Sum årsverk Bemanningsfaktor Austgard 7 5,10 1,07 6,17 0,88 Midtgard 10 5,36 1,53 6,89 0,69 Øvre Midtgard 12 5,84 1,83 7,67 0,64 Rehab 8 5,50 1,22 6,72 0,84 Solstugu 6 5,63 0,92 6,55 1,09 Vestgard 8 5,33 1,22 6,55 0,82 Natt alle 7,78 SUM 51 40,54 0,79 Figur 5: Beregning av bemanningsfaktor ved Sør-Aurdalsheimen Av tabellen mgår det at bemanningsfaktoren varierer noe mellom avdelingene. Bemanningsfaktor for hele Sør-Aurdalsheimen er på 0,79. Dette er på nivå med bemanningsfaktor ved sykehjem med tilsvarende størrelse og tilsvarende driftsform i andre kommuner. AGENDAs sammenligningsgrunnlag for andre kommuner viser at bemanningsfaktor ved somatiske langtidsplasser normalt ligger mellom 0,75 og 0,85. Ut dette har AGENDA anbefalt at bemanningsfaktor bør ligge på 0,80 for vanlige langtidsplasser og mellom 0,95 1,0 for korttidsplasser/rehabiliteringsplasser og skjermede plasser i spesialavdeling for utagerende demente. Dersom dekningsgradene i institusjon reduseres, må kommunen også påregne at det gjennomsnittlige bistandsbehovet for beboere i sykehjem vil gå opp. En reduksjon i bemanningen ved Sør- Aurdalsheimen kan derfor ikke anbefales. Det er også viktig at bemanningsfaktor ved hver avdeling sees i sammenheng med differensieringen av type plasser. 6.3 Redegjørelse for dekningsgrader og ressursutnyttelse innenfor de hjemmebaserte tjenestene, inkludert tilbudet til funksjonshemmede 6.3.1 Dekningsgrader En sammenligning av dekningsgradene innenfor de hjemmebaserte tjeneste viser at dekningsgradene er forholdsvis høye i Sør Aurdal sammenlignet med andre kommuner. 2 Det mkommer av figuren under: 2 Kommunene i denne sammenlingingen er valgt på bakgrunn av geografisk nærhet til Sør-Aurdal og/eller at de har en befolkningsstruktur som ligner på den i Sør Aurdal. R6371 17

Andel av innbyggerne som mottar hjemmetjenester 40 35 30 25 Andel 20 15 10 5 Andel innbyggere under 67 år som mottar hjemmetjenester Andel innbyggere 67-79 år som mottar hjemmetjenester Andel innbyggere 80 år og over som mottar hjemmetjenester 0 Sør-Aurdal 07 Nord- Aurdal 07 Jevnaker 07 Hof 07 Våler 07 Sørum 07 Gruppe 02 07 Gj.snitt Oppland 07 3,1 3,1 1,4 1,8 1,4 0,9 1,9 1,9 12,9 10,9 9,9 10,2 9,3 6,4 9,8 8,6 38 35,7 32,4 37,5 37,4 32,3 37,7 33,6 Figur 6: dekningsgrader i hjemmetjenesten, basert på KOSTRA- tallene for 2007 Det viser seg at Sør- Aurdal har forholdsvis høye dekningsgrader alle aldergrupper, både brukere under 67 år, brukere mellom 67 og 79 år og brukere over 80 år. Dette tilsier at det bør være mulig å redusere dekningsgradene noe. Dette bør gjøres gjennom å stramme inn kriteriene for tildeling. 18

Kvalitet, struktur og tjenestenivå innenfor pleie- og omsorgstjenestene 6.3.2 Kostnad pr bruker En sammenligning med andre kommuner viser at Sør-Aurdals kostnader pr hjemmetjenestebruker er på gjennomsnittlig nivå i forhold til andre kommuner. Brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestebruker i kroner Justert for effekten av vertskommunetilskuddet og toppfinansiering av tunge brukere 250000 200000 Kr pr innbygger 150000 100000 50000 0 Sør- Aurdal 07 Nord- Aurdal 07 Jevnaker 07 Hof 07 Våler 07 Sørum 07 Pr bruker 139826 149565 118397 108119 149201 190641 139077 141822 Pr bruker justert for andel PU 1) 139826 134582 139719 119089 175356 177254 142843 134212 1) Her har vi forutsatt at en voksen PU-bruker er 10 ganger mer ressurskrevende per bruker enn andre hjemmetjenestebrukere, og at forholdstallet mellom hvor ressurskrevende voksne PU-bruker er i forhold til PUbrukere under 16 år er som i inntektssystemet. I den konkrete sammenlikningen er det forutsatt at sammenlikningskommunene har samme forhold mellom antall psykisk utviklingshemmede og andre hjemmetjenstebrukere som kommunen som er utgangspunktet for sammenlikningen, dvs den kommunen som mkommer til venstre i figuren Gruppe 02 07 Gj.snitt Oppland 07 Figur 7: Kostnaden pr bruker innenfor de hjemmebaserte tjenestene, ut KOSTRA-tallene for 2007 Dette tilsier at hjemmetjenesten i Sør-Aurdal drives rasjonelt. I KOSTRA skilles det ikke mellom ulike brukergrupper innenfor hjemmetjenestetilbudet. Både hjemmeboende eldre og funksjonshemmede i samlokaliserte boliger, defineres som brukere av hjemmebaserte tjenester i henhold til KOSTRA. Det sier seg selv av bistandsbehovet vil variere enormt bruker til bruker innenfor disse tjenestene. R6371 19

6.3.3 Særskilt analyse av tilbudet til funksjonshemmede I Sør- Aurdal har det i lengre tid vært en diskusjon rundt utgiftsnivået i miljøarbeidertjenesten. AGENDA har derfor gjort en sammenligning av brukere og kostnader innenfor denne tjenesten, sammenlignet med andre kommuner. 3 Brutto utgifter til funksjonshemmede per innbygger og de to forholdene som forklarer forskjellene; Andelen brukere Kostnaden per bruker 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Totale kostnader per innbygger (1000 kr) 5,3 3,4 2,0 3,5 2,6 2,9 4,2 3,6 Andel brukere av totalbefolkningen (promille av bef) Kostnaden per bruker (100 tusen kr per bruker) Sør Aurdal Hadsel Skaun Drangedal Songdalen Lunner Tysvær Enebakk 11,3 4,4 3,6 4,6 6,6 6,3 24,6 9,1 4,7 7,8 5,6 7,7 4,0 4,6 1,7 4,0 Andel resskrevende brukere *10 0,8 1,4 2,7 3,2 2,6 1,7 0,8 1,5 Figur 8: Figuren viser følgende: Brutto driftsutgifter til funksjonshemmede pr. innbygger: Sør- Aurdal er den av kommunene som har de høyeste utgiftene pr innbygger. Andel funksjonshemmede brukere av totalbefolkningen: Sør- Aurdal har en langt høyere andel brukere enn de andre kommunene. Brutto driftsutgifter pr. bruker: Sør- Aurdal er blant kommunene som har de laveste brutto driftsutgifter pr. bruker. Andel ressurskrevende funksjonshemmede brukere: Sør- Aurdal har en lavere andel ressurskrevende brukere enn de andre kommunene i sammenligningen. AGENDA har også sett nærmere på andelen brukere innenfor ulike tilbud til funksjonshemmede: 3 AGENDA har samlet og systematisert regnskapstall og tjenestedata for tilbudet til funksjonshemmede i en rekke kommuner. Dette som et supplement til KOSTRA som ikke gir detaljerte data for ulike brukergrupper innenfor de hjemmebaserte tjenestene. Kommunene i sammenligningen er de av kommunene i AGENDAs database som har lavest folketall. 20

Kvalitet, struktur og tjenestenivå innenfor pleie- og omsorgstjenestene Andel brukere av antall innbyggere under 18 år 1,80 % 1,60 % 1,40 % 1,20 % 1,00 % 0,80 % 0,60 % 0,40 % 0,20 % 0,00 % Sør Aurdal Hadsel Skaun Drangedal Songdalen Lunner Tysvær Enebakk Bofellesskap/samlokaliserte boliger + miljøarbeid på timebasis 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,07 % 0,08 % Avlastning 1,14 % 0,49 % 1,00 % 0,66 % 0,77 % 0,64 % 0,79 % 0,58 % Omsorgslønn 0,57 % 0,33 % 0,19 % 0,22 % 0,00 % 0,05 % 0,33 % 0,62 % Brukerstyrt personlig assistanse 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % Støttekontakt 1,56 % 0,49 % 0,00 % 0,55 % 0,83 % 0,29 % 0,69 % 0,79 % Figur 9: Andel brukere av antall innbyggere under 18 år Andel brukere av antall innbyggere i alderen 18-67 år 1,20 % 1,00 % 0,80 % 0,60 % 0,40 % 0,20 % 0,00 % Bofellesskap/samlokaliserte boliger + miljøarbeid på timebasis Sør Aurdal Hadsel Skaun Drangedal Songdalen Lunner Tysvær Enebakk 1,12 % 0,56 % 0,36 % 0,33 % 0,51 % 0,41 % 0,59 % 0,37 % Avlastning 0,00 % 0,06 % 0,03 % 0,08 % 0,00 % 0,00 % 0,03 % 0,02 % Omsorgslønn 0,05 % 0,04 % 0,08 % 0,08 % 0,00 % 0,02 % 0,16 % 0,15 % Brukerstyrt personlig assistanse 0,00 % 0,08 % 0,06 % 0,00 % 0,00 % 0,02 % 0,04 % 0,02 % Støttekontakt 1,12 % 0,32 % 0,00 % 0,28 % 0,14 % 0,38 % 0,46 % 0,27 % Arbeids- og aktivitetstilbud 1,12 % 0,36 % 0,20 % 0,49 % 0,45 % 0,31 % 0,73 % 0,29 % Figur 10: Andel brukere av antall innbyggere mellom 18 og 67 år Figurene viser at Sør-Aurdal har en høyere andel brukere enn andre kommuner, både når det gjelder barn og unge og når det gjelder funksjonshemmede brukere mellom 18 og 67 år. Dette tilsier at det er den høye andelen funksjonshemmede brukere som er den viktigste årsaken til at utgiftene til denne brukergruppen er høye i Sør-Aurdal. R6371 21

Da tilbud i bofellesskap/samlokaliserte boliger er det mest omfattende tilbudet til denne brukergruppen, har vi gått nærmere inn i totalutgiftene og kostnadene pr bruker her. I figuren nedenfor har vi ikke lagt inn opplysninger om utgiftene til alle tjenester i Sør Aurdal, det er kun netto driftsutgifter til bofellesskap/samlokaliserte boliger som er lagt inn. Netto utgifter til funksjonshemmede per innbygger i alderen 18-67 år 8000 7000 Kroner per innbygger i alderen 18-67 år 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Arbeids- og aktivitetstilbud 0 240 243 1167 635 528 570 192 Støttekontakt 0 35 0 57 46 91 0 56 Brukerstyrt personlig assistanse 0 17 56 0 0 53 98 156 Omsorgslønn 0 21 35 60 0 10 78 89 Avlastning 0 163 2 522 0 0 135 4 Bofellesskap/samlokaliserte boliger + miljøarbeid på timebasis Sør Aurdal Hadsel Skaun Drangedal Songdalen Lunner Tysvær Enebakk 7588 3772 2362 2827 2482 3143 3245 3262 Figur 11: Netto utgifter til bofellesskap/samlokaliserte boliger Som det mkommer av figuren er utgiftsnivået i Sør Aurdal langt høyere enn i de andre kommunene. Dersom vi ser nærmere på kostnaden pr bruker i bofellesskap/samlokaliserte boliger, ser tallene slik ut: 22

Kvalitet, struktur og tjenestenivå innenfor pleie- og omsorgstjenestene 2000 Kostnader per bruker 18-67 år Bofellesskap/samlokaliserte boliger + miljøarbeid på timebasis 1800 1600 Tusen kroner per bruker 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Sør Aurdal Hadsel Skaun Drangedal Songdalen Lunner Tysvær Enebakk I egen kommune 679 689 649 869 490 713 547 928 Utenfor kommuenen eller av andre 0 136 0 0 0 1800 0 652 Alle brukere 679 669 649 869 490 760 547 880 Figur 12: Kostnaden pr bruker i bofellesskap/samlokaliserte boliger til funksjonshemmede Slik det mkommer her er kostnaden pr bruker på et gjennomsnittlig nivå i forhold til sammenligningskommunene. Dette tilsier at ressursutnyttelsen i boligene er god. 6.3.4 Ressursutnyttelsen innenfor de ordinære hjemmetjenestene AGENDA har også foretatt enkle analyser av forholdet mellom antall årsverk (tilgjenglige ressurser) og totalt antall timer i innvilgede vedtak for hjemmesykepleie og praktisk bistand, for hjemmetjenesten. Hjemmetjenesten har 6,43 brukere pr årsverk. 4 De vurderinger som her er gjort når det gjeldet dekningsgrader og ressursutnyttelse innenfor de hjemmebaserte tjenestene tilsier at kriteriene for tildeling av tjenester bør justeres, slik at flere brukere i de eldste aldersgruppene, kan få mer bistand de hjemme baserte tjenestene Ved en eventuell etablering av bemannede bofellesskap, bør disse boligene organiseres inn under hjemmetjenesten. Dette for å sikre riktig ressursbruk opp mot beboerne i boligene, ut over grunnbemanningen. 6.4 Organisering 6.4.1 Vurderinger av overordnet organisering Prosjektgruppen har drøftet fordeler og ulemper med dagens organisasjonsstruktur, og fordeler og ulemper med en sektorstruktur, hvor en kommunalsjef er delegert det helhetlige overordnede ansvaret for tjenestene. AGENDA har evaluert den administrative strukturen i mange kommuner med tonivåmodell. Ut beskrivelsene er Sør-Aurdals organisatoriske utfordringer er helt identiske med hva mange 4 Tjenesteleder, merkantil, og årsverk innenfor psykisk helse og brukere som kun mottar tjenester psykisk helse er da holdt utenfor. R6371 23

andre tonivåkommuner opplever. Hovedutfordringen i de fleste kommuner med en slik organisasjonsstruktur er at det ikke er en leder med et helhetlig, overordnet sektoransvar (som kommunalsjef for skole eller kommunalsjef for pleie- og omsorgstjenesten). Ut prinsippene og ansvarslinjene i tonivåmodellen skal denne funksjonen ligge hos rådmannen. Gevinstene ved en tonivåmodell, i Sør-Aurdal som i andre kommuner, er at tjenestelederne må finne løsninger på tvers av enheter og slikt sett får et større ansvar for å tenke helhet og samarbeid enn det de ville kunne få med en kommunalsjef. Prosjektgruppen ser at noen av gevinstene ved tonivåmodellen vil forsvinne ved innføring av en sektormodell og omvent. Prosjektgruppen er heller ikke sikker på at de problemer som knyttes til dagens organisasjonsstruktur er et egentlig er spørsmål om organiseringen av tjenestene. Utfordringene kan like gjerne knyttes til den overordende styringen av tjenestene som til selve organiseringen. Her er det særlig styring og koordinering av tildeling og bruk av ekstrahjelp/overtid som bør trekkes m. Prosjektgruppen vil mheve noen prinsipper som må legges til grunn når alternative organisasjonsmodeller vurderes: Klare kommandolinjer Ikke ansvarspulverisering Ikke kostnadsdrivende løsninger Strammere og bedre budsjettstyring Ikke gå utover tjenestekvaliteten En nøkkel til bedre ressursstyring ligger i å styre tildeling av tjenester og opprette en vikarpool for å redusere bruk av ekstrahjelp og overtid (se omtale av tiltaket i eget punkt). Prosjektgruppen ser på dette som viktigere tiltak for å oppnå styring med pleie- og omsorgstjenestene enn behovet for en helse og sosialsjef/pleie og omsorgssjef. Dersom de andre prosjektgruppene går inn for å opprette en skolesjef- stilling bør det likevel opprettes en stilling som helse og sosialsjef/pleie og omsorgssjef for å unngå skjevheter i organisasjonsstrukturen. 6.4.2 Organiseringen av pleie- og omsorgstjenestene De strukturelle endringene som forslås innenfor institusjonsomsorgen vil også få konsekvenser for lederstrukturen innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Dersom en eller to avdelinger ved Sør-Aurdalsheimen gjøres om til bofellesskap med bemanning, bør disse legges inn under soneleder øvre del innenfor åpen omsorg. Endringen medfører at det ikke lenger er behov for to avdelingsledere ved SAH. For å komme ned til innsparingsmålet på 6,5 mill kr har prosjektgruppen også foreslått å redusere i administrative stillinger. Det foreslås at Sør-Aurdalsheimen og åpen omsorg legges under samme tjenesteleder og at miljøarbeidertjenesten og psykisk helse legges inn under samme tjenesteleder. Det siste tiltaket griper inn i forslaget prosjektgruppe 3/4. Endringen medfører reduksjon med en tjenestelederstilling. Prosjektgruppens forslag til ny organisering beskrives nærmere i kapittel 7.4. 6.4.3 Etablering av vikarpool Et element i prosjektgruppens vurderinger rundt organisasjonsstruktur har vært etableringen av en felles vikarpool for de tre enhetene innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Dette er en 24

Kvalitet, struktur og tjenestenivå innenfor pleie- og omsorgstjenestene løsning som arbeidsgruppen tror vil kunne ha positiv effekt på kostnadene knyttet til vær, vikarer og ekstrahjelp. Prosjektgruppen har vært i kontakt med Sigdal kommune som har gode erfaringer med en slik vikarpool. Ordningen med vikarpool går ut på at det tilsettes faste årsverk tilknyttet en vikarpool som kan ta oppdrag på tjenestestedene ved vær. Personalet i vikarpoolen skal kunne ta oppdrag i hele pleie- og omsorgstjenesten. Oppdragene bør være av kortere varighet, siktet inn på å håndtere et akutt behov. Ved lengre forutsigbart vær bør det fortsatt leies inn vikarer. Erfaringen andre kommuner er at dette vil være en bedre og rimeligere løsning enn å beordre overtid eller leie inn ekstrahjelp. Den organisatoriske plasseringen av vikarpoolen må vurderes i lys av de vedtak som fattes i forbindelse med ny organisasjonsstruktur. 6.5 Omsorgslønn Prosjektgruppen er blitt bedt spesielt om å se på bruk av omsorgslønn som virkemiddel for å endre på tjenestesammensetning/redusere kostnader innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Ordningen med omsorgslønn er regulert gjennom Lov om Sosiale tjenester og i rundskrivet til denne loven (I-48/98). Personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid, kan tildeles omsorgslønn. Den gis uten hensyn til alder, funksjonsnedsettelse eller sykdom hos den som mottar omsorgen. Kommunen avgjør om omsorgslønn skal gis, og hvilket nivå lønnen skal ligge på. Kommunen kan ved utmåling av omsorgslønn ta hensyn til om den omsorgstrengende mottar hjelpestønad og/eller andre tjenester. Omsorgslønn brukes i beskjeden grad i Sør- Aurdal pr i dag. Det er ca 10 brukere som har vedtak om omsorgslønn. Satsene for omsorgslønnen følger veiledende satser, gitt av Helse- og omsorgsdepartementet. Satsene tilsvarer laveste lønnstrinn for hjemmehjelper. I rundskrivet presiseres det også at intensjonen med ordningen med omsorgslønn er at dette skal kunne ytes som et alternativ eller tillegg til andre tjenester hvor kommunen selv er tjenesteyter. I vurderingen av tildeling av omsorgslønn skal det legges vekt på at tildeling av omsorgslønn til pårørende/nære omsorgspersoner er det beste tilbudet for brukeren. Prosjektgruppen vurderer det slik at utvidet bruk av omsorgslønn i begrenset grad vil kunne påvirke kostnadene innenfor åpen omsorg (hjemmebaserte tjenester til eldre) eller tilbudet til funksjonshemmede. Selv om satsene for omsorgslønn er noe lavere enn det det vil koste å yte tilsvarende tjeneste i kommunal regi, vil det trolig ikke være aktuelt å utvide ordningene med omsorgslønn til et omfang som vil gi merkbar økonomisk effekt. Kommunen bør likevel fortsette dagens vurderingspraksis, hvor omsorgslønn vurderes som ett av flere mulige tilbud i de saker hvor dette er aktuelt. 6.6 Konkurranseutsetting Prosjektgruppen er også blitt bedt om å vurdere konkurranseutsetting som et mulig virkemiddel innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Å konkurranseutsette en pleie- og omsorgstjeneste er en lang og omfattende prosess. Normalt tar det 1,5-2 år et vedtak om konkurranseutsetting er fattet til en eventuelt ny driver er R6371 25

klar til å overta. Det er en rekke elementer som må være på plass før kommunen skal konkurranseutsette. Dette gjelder blant annet: Formelt skille mellom kommunens forvaltningsmyndighet (tildeling av tjenester og utmåling av vederlag) og tjenesteproduksjon. Et solid konkurransegrunnlag som gir en detaljert beskrivelse av hvilke krav som stilles til de tjenestene som skal leveres. Konkurransegrunnlaget må gjøre det mulig å foreta reelle sammenligninger av pris og kvalitet. Særskilt kompetanse og ressurser til anskaffelser og kontraktsoppfølging. Kvalitetssikringssystemer for oppfølging av leverandør i driftsfasen. Alle disse elementene er kostnadsfaktorer som må tas med i den samlede vurderingen av kostnadene ved en konkurranseutsettingsprosess. Generelt anbefales det at kommunen også åpner opp for å levere tilbud i egen regi. Erfaringsmessig er dette et godt incitament for å tjenesteutvikling og bedre ressursutnyttelse innenfor kommunens egne tjenester. Utarbeidelse av et tilbud i egen regi krever at kommunens tjenesteproduksjon beregner en døgnpris/timepris for egne tjenester og etablerer et kvalitetssystem, hvor innholdet i tjenesten som skal leveres dokumenteres. Utarbeidelsen av konkurransegrunnlaget må organiseres slik at det ikke kan oppstå tvil om verken bestillers eller utførers habilitet. Det er i dag 4-5 kommersielle selskaper som tilbyr pleie- og omsorgstjenester i Norge. Disse tilbyr tjenester både innenfor institusjonsomsorg og hjemmebaserte tjenester. I forbindelse med oppdrag for andre kommuner har AGENDA tatt kontakt med de private selskapene for å undersøke deres interesse for å etablere seg i mindre kommuner. Den generelle tilbakemeldingen er at dette er interessant, dersom oppdraget er av tilstekkelig omfang, driftsvilkårene er forutsigbare og konkurransen gjennomføres på en profesjonell måte. I det private omsorgsmarkedet er det over mange år konkurrert på pris. Dette har ført til at det nå er etablert et kjent prisnivå. I flere nyere konkurranser (som Gullhaug i Bærum i 2007) er det gjennomført konkurranser med et gitt prisnivå, hvor det først og fremst konkurreres på kvalitet. AGENDAs vurdering er at døgnpris pr somatisk langtidsplass i Sør-Aurdal trolig vil ligge noe over det et privat firma eventuelt kan drive for. 5 AGENDA har ikke tilstrekkelig innsikt i kostnadsfaktorene i hjemmetjenesten til å vurdere om private firma vil kunne drive for en lavere timepris enn det kommunen selv gjør i dag. En vesentlig forskjell mellom private kommersielle tjenesteutøvere og kommunal tjenesteproduksjon har vært pensjonsforpliktelsene. Tradisjonelt har kommunen hatt dyrere og mer forpliktende pensjonsløsninger enn det de private firmaene har hatt. Private firma har således hatt et konkurransefortrinn i forhold til kommunen som tjenesteleverandør. Stadig færre kommuner ønsker at deres leverandør av pleie- og omsorgstjenester skal ha dårligere pensjonsavtaler for sine ansatte enn det kommunen selv kan tilby. Det er derfor blitt mer vanlig at kommunene stilles krav om gode pensjonsavtaler også hos de kommersielle selskapene. 5 Dette ut kjennskap til pris pr plass i det private markedet og en vurdering av bemanningen ved Sør- Aurdalsheimen 26

Kvalitet, struktur og tjenestenivå innenfor pleie- og omsorgstjenestene Med grunnlag i det som ovenfor er sagt om forutsetninger, kostnader (både kostnadene ved en konkurranseutsettingsprosess og kostnader ved dagens drift), samt og tidsperspektiv, har ikke prosjektgruppen sett grunn til å vurdere en konkurranseutsetting av pleie- og omsorgstjenestene ytterligere. 6.7 Frivillighetssentral Sør-Aurdal kommune har i flere år hatt ønsker om å etablere en frivillighetssentral. En viktig oppgave for sentralen vil være å fremme og koordinere den frivillige innsatsen i kommunen. Etablering av en slik sentral vil også være et verdifullt supplement til kommunens pleie og omsorgstjenester. Prosjektgruppen ser for seg at frivillige kan yte en innsats, for eksempel ved dagsenteret. Der kan frivillige tilrettelegge for eller bistå i ulike aktiviteter. Prosjektgruppen anbefaler at det jobbes for å opprette en frivillighetssentral så fort som mulig. 6.8 Styrking av hjelpemiddellageret En reduksjon i antall sykehjemsplasser vil føre til at flere pleietrengende eldre blir boende lenger i eget hjem eller i en omsorgsbolig. Dette innebærer at behovet for hjelpemidler også vil øke. På grunn av stram økonomi de siste årene, har vedlikehold/ oppgradering av det lokale hjelpemiddellageret måtte prioriteres ned. Kommunens innsats på hjelpemiddelområdet bør styrkes for bedre å legge til rette for at flere kan klare seg lenger med egne ressurser. I tillegg bør det investeres i bærbar heis / personløfter som hjemmesykepleien kan kte med seg i bilen. Det bør da være en i hver sone. Kostnad per heis er ca 20.000,-. Prosjektgruppen går inn for at en slik styrking av hjelpemiddelområdet skjer innenfor budsjettrammene i åpen omsorg. 6.9 Kompetanse Selv om kommunen går kraftige innsparingstiltak i vente, vil prosjektgruppen understreke behovet for fortsatt satsning på kompetanseheving. Kommunen vil være helt avhengig av å holde på dyktige medarbeidere for å kunne lykkes med innsparingstiltakene. Kommunens ansatte må fortsatt få mulighet til å holde seg faglig oppdatert. Kompetanseutvikling bør fortsatt være et satsningsområde, men med en kritisk vurdering av hvilke kompetansehevingstiltak som velges. Kommunen er også forpliktet til å gi opplæring innenfor bestemte områder, f.eks medisinhåndtering, brann, bruk av tvang osv 6.10 Studentpost Prosjektgruppen har vurdert mulighetene for utvidet bruk av studenter innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Høyskolene er etter hvert blitt strengere på hva deres hospiterende studenter skal settes til av oppgaver. De er også blitt mer oppmerksomme på at studenter skal gå på toppen av ordinær grunnbemanning, og følges tett av en veileder. Studenter vil således være et godt supplement til kommunens egen bemanning, men kommunen kan ikke bruke studenter for å dekke opp for grunnbemanningen. R6371 27