Riktig bruk av legemidler en rapport fra LMI Adm.direktør Pål Christian Roland, LMI NAFs legemiddeldag, torsdag 11. mai 2006
Ofte gjentatte påstander om legemiddelbruk 1. Legemiddelutgiftene i Norge er svært høye 2. Legemiddelutgiftene vokser kraftig LMI ønsker ikke å komme med normative ytringer om nivået på legemiddelutgiftene eller utviklingen av dette LMI mener likevel at data om legemiddelutgiftene nyanserer bildet
Legemiddelsalg i Norge 1.05 Legemiddelsalg i Norge, 2005-kroner Pharmaceutical sales in Norway, 2005-currency 18 000 16 000 14 000 14 845 14 898 15 949 16 100 12 000 12 437 13 448 Mill. kr - Mill. NOK 10 000 8 000 6 000 6 830 9 258 4 000 2 000 4 338 5 022 0 1980 1985 1990 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Kilder: LM I/Farmastat og Statistisk sentralbyrå Sources: Source: LM I/Farmastat and Statistics Norway År Tall i faste 2005-kroner Figures in 2005-currency
Off. legemiddelutg. i prosent av off. helseutg. 2.07 Offentlige legemiddelutgifter i prosent av offentlige helseutgifter Public spending on medicines as a percentage of public health expenditure 100 % 6,9 % 8,1 % 7,6 % 7,5 % 7,7 % 7,6 % 7,9 % 90 % 80 % 70 % 60 % Andel/Share 50 % 40 % 93,1 % 91,9 % 92,4 % 92,5 % 92,3 % 92,4 % 92,1 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1990 1995 2000 2001 2002 2003 2004 Kilder : Helsedepartementet, Rikstrygdeverket, Statistisk sentralbyrå og LMI Sources: Ministry of Health, National Insurance Administration, Statistics Norway and LMI Offentlige legemiddelutgifter/public spending on medicines Andre off. helseutgifter/other public health care expenditure
Helse- og legemiddelutgifter i OECD
LMIs rapport om riktig legemiddelbruk Hva er formålet? Bidra til en nyansert debatt Fremlegge eksempler på terapiområder med potensiale for riktigere legemiddelbruk Hva er ikke formålet? Fortelle hva riktig legemiddelbruk er Argumentere for høyere samlet legemiddelbruk Ingen vitenskapelig rapport, men bygger på vitenskapelig dokumentasjon. Leserne kan selv vurdere datagrunnlaget.
Legemiddelmeldingen Legemiddelmeldingen (St.meld.nr.18 (2004-2005) Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk) tok opp spørsmålet om feilbruk og overforbruk av legemidler Departementet nevnte ikke underforbruk LMI har derfor forsøkt å kartlegge terapiområder der det kan være underforbruk, for å balansere og nyansere bildet som er skapt
LMIs syn vedr. riktig legemiddelbruk Legemidler bør benyttes der dette er medisinsk riktig og samfunnsøkonomisk god ressursbruk Overforbruk og feilbruk er dermed galt Underforbruk er dermed like galt Følgende seks terapiområder representerer konkrete eksempler på underbehandling og underforbruk av legemidler
Terapiområder med mulig underbehandling og underforbruk av legemidler Terapiområdene som er omtalt i rapporten er valgt på bakgrunn av tilgjengelighet av data og at områdene er særlig relevante når det gjelder å illustrere underforbruksproblematikk. Kreft Diabetes type 2 Hypertensjon; høyt blodtrykk Depresjonslidelser Legemiddelassistert rehabilitering Nevropatisk smerte
Kreft I Norge brukes det gjennomsnittlig 60 000 kr på medikamentell kreftbehandling pr 1000 innbyggere. Tilsvarende tall for øvrige nordiske land er ca 90 000 kr. Forskjellen er reell målt i forbruk fordi det ikke er ulikheter i priser eller kreftforekomst som kan forklare ulikhetene. I forhold til øvrige nordiske land synes det derfor å være et underforbruk.
Diabetes type 2 Ifølge data fra Folkehelseinstituttet og annet faglig hold er det ca. 60 000 120 000 udiagnostiserte diabetikere type 2. Ved riktig behandling får disse bedre livskvalitet, høyere yrkesdeltakelse og et lengre og friskere liv. Lavere forekomst av senkomplikasjoner gir betydelige innsparinger for statskassen. For de som er diagnostiserte, 90 000 120 000, er det dokumentert en betydelig underbehandling ved at flere burde hatt hhv. tabletter og insulin av denne pasientgruppen. Dvs. behov for mer intensiv behandling.
Hypertensjon; høyt blodtrykk Opp mot en million personer i Norge har trolig for høyt blodtrykk og bør behandles. En studie i Sverige viste at bare 26% av pasientene ble medisinert. Legemidler er helt sentralt ved behandling av blodtrykk, og de svenske resultatene tilsier at det er en betydelig underbehandling også i Norge. Økt behandling gir redusert dødelighet, redusert sykelighet og frigjøring av ressurser i helsevesenet til andre formål. Økt bruk av blodtrykkslegemidler kan innebære at det kan unngås ca. 4350 kardiovaskulære hendelser årlig, med flere milliarder kroner i innsparing som resultat.
Depresjonslidelser Myndighetenes egne retningslinjer tilsier at det er ca. 230 000 personer med behov for behandling. Anslagsvis 130 000 150 000 får behandling med legemidler. Dermed ca 80 000 100 000 personer som ikke får behandling og som burde hatt det. Legemidler helt sentralt i behandlingen her, i henhold til retningslinjer og faglig kunnskap, i tillegg til annen behandling som f.eks. elektrokonvulsiv terapi.
Legemiddelassistert rehabilitering Allment anerkjent at ytterligere minst 3500 personer bør behandles. Hvis også de litt yngre tungt narkomane behandles, tilkommer ytterligere 2500 personer. Flere milliarder kan spares i form av lavere kriminell aktivitet. Økt livskvalitet og økt livslengde.
Oppsummering Innen en rekke terapiområder er det sannsynliggjort at det er en vesentlig underbehandling der legemidler er helt sentrale i behandlingen. Problemer knyttet til underforbruk av legemidler bør adresseres i like stor grad som problemer knyttet til feil- og overforbruk. Rapporten finnes her: www.lmi.no Eller kontakt LMI for å få tilsendt eksemplar.