Palliation i en international kontekst

Like dokumenter
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest


Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning

Hospice gjennom 50 år og veien videre? Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Kurs i Lindrende Behandling

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Hospice. Palliativ enhet

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Utfordringer de kommende år for fagfeltet palliasjon. Disposisjon. Litt historikk I

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus

Omsorg i livets siste fase.

MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Å leve og la dø i hjemkommunen

Orkdalsmodellen - samhandling i praksis

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Hospicefilosofi, tverrfaglig samarbeid og behandlingskulturer i helsetjenesten.

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES oktober «- men alle andre dager skal vi leve»

DEFINISJON AV PALLIASJON ET HISTORISK REVIEW VÅRSEMINAR 6. MAI 2019 NORSK BARNESMERTEFORENING TANJA PEDERSEN, BARNELEGE, HUS.

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon.

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark

-og litt refleksjoner fra en nybegynner. DRG-forum Fredrik Oma. Rådgiver, Seksjon for helsetenesteutvikling

Kompetanseutvikling innen palliasjon på tvers av landegrenser. Erfaringer fra samarbeid mellom Norge og Estland.

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Å ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune

Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten

Palliasjonen grunnlag:

Tusen takk for den æren det er å få delta på en historisk. konferanse om lindrende omsorg for barn og deres familier.

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

NORSK BARNESMERTEFORENING Tverrfaglig Kurs Lovisenberg Oslo

Grunnleggende palliasjon Hvilke pasienter kan ha behov for palliasjon?

Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt Sørlandet sykehus

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Kurs i lindrende behandling

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

Erfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Omsorg for døende i samhandlingens tid. Astrid Rønsen Oslo 8 mai. 2012

MÅLBESKRIVELSE FOR KOMPETANSEOMRÅDET PALLIATIV MEDISIN

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Målsetting. Formålet Nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling Helse Bergen foretaksområde

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager»

Palliative care / palliasjon

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER MARS 2013.

Når gamle blir syke. 17. oktober, Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem

LIVETS SISTE DAGER - LOVER, RETNINGSLINJER OG REGLER. Tysvær,

Studieplan. Videreutdanning i palliativ omsorg. 30 studiepoeng / Deltid Gjelder for VIP H Revidert: februar 2018.

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

Fra medikamentskrin til LCP og

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013

Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell»

Rapportering fra ressurspersoner og ledere Kvalitetsindikatorer. Nettverkets strategi : Fem fokusområder

Avtalen er basert på Plan for nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde (mars 2006).

Hvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Sentrale anbefalinger i rapporten

Transkript:

1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de internationale tiltag? Lotte Rogg, Scientific officer, European palliative care research centre

2 Disposisjon Hva er palliasjon? Utviklingen av det palliative fagfeltet internasjonalt Utviklingen av det palliative fagfeltet i Norge Utfordringer vi står overfor i Norge Utfordringer i det palliative fagfelt i Danmark?

3 Definisjon av palliasjon Palliative care is an approach that improves the quality of life of patients and their families facing the problem associated with life-threatening illness, through the prevention and relief of suffering by means of early identification and impeccable assessment and treatment of pain and other problems, physical, psychosocial and spiritual. WHO 2002

4 Og i praksis? Fokus på lindring av plager sosial støtte ivaretakelse av eksistensielle utfordringer vedlikehold av funksjon Ikke primærfokus på sykdomskontroll

5 Den palliative kultur: Helhetlig tilnærming til den alvorlig syke og døende pasienten, og hans/hennes pårørende Respekt for pasient, pårørende og medarbeidere, med fokus på pasientens beste Aktiv og målrettet holdning til diagnostikk, forebygging og lindring av symptomer Forutseende planlegging og tilrettelegging med tanke på behov og komplikasjoner som kan oppstå Fokus på åpen kommunikasjon og informasjon Tverrfaglig arbeid Koordinerte tjenester og systematisk samarbeid på tvers av nivåene Systematisk samarbeid med andre medisinske fagområder

6 En strevsom vei i ukjent terreng

7

8 Den palliative pasient Ikke entydig definert Kreftpasienter Andre livstruende, progredierende sykdommer: KOLS Hjertesykdom Nevrologiske sykdommer AIDS Andre

9 Litt historie Utviklingen innen palliativ medisin i 1960-70 årene for det meste utenfor mainstream health-care system and academic institutions Primært rettet mot klinisk virksomhet hospice, sykehus, sykehjem, palliative team Noen enkeltpersoner drev samtidig med god forskning Cicely Saunders, Geoffrey Hanks, Robert Twycross (UK), KatheyFolwley (USA), Vittorio Ventafridda (Italia) Litteraturen fra 1980-90 tallet viser starten på palliativ forskning internasjonalt

10 Forskning på dagsorden I Europa; første EAPC konferanse i Paris, 1990 Satte standarden: Forskning, utdanning, politikk som satsingsområder.. focusing on the need to increase the evidence through international networks on education, research and politics... EAPC rapport 2006 Odier-C et al. There is a palliative Europe to build. J Pall Care, 6: 53-56, 1990 fremskritt mht forskning, akademisk aktivitet, palliasjon som spesialitet mm behovet for økt internasjonalt samarbeid for å bedre kvantitet og kvalitet forutsetning: samarbeid også på nasjonalt nivå

11 Palliasjon i Storbrittannia St Christophers hospice, etablert i 1967 Opprettelse av hospicer basert på lokalt initiativ, ofte religiøst fundert og alltid privat finansiert Etter hvert delvis finansiert av det offentlige

12 Fagutvikling Dame Cicely Saunders fokuserte på forskning fra begynnelsen Spesialistutdanning for leger Spesialistutdanning for sykepleiere

13 Utfordringer i Storbrittannia Ikke utbygd tilbud etter behov, men etter lokale ønsker Ikke enhetlig definert innhold i helsetjenesten Finansiering

14 Utviklingen av palliasjon i Norge Årstal Milepæler 1993 St Sunniva Hospice Bergen Seksjon lindrende behandling Trondheim 1. professorat i palliasjon 1994 Hospice Lovisenberg Oslo 1997 Omsorg og kunnskap! Norsk kreftplan 1999 Livshjelp. Behandling, pleie og omsorg for uhelbredelig syke og døende 2000 Kompetansesentre for lindrende behandling i alle helseregioner Øremerkede midler over statsbudsjettet til kommunale palliative prosjekter siste 10 år, 7.7 mill i 2009 2004 Standard for palliasjon 2007 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen 2009 Utkast til utdanning i palliativ medisin, under behandling i Helse- og omsorgsdepartementet

15 Kompetansesentre for lindrende behandling I alle 4 regioner Oppgaver: Forskning og fagutvikling Undervisning og opplæring Koordinere og utvikle det palliative arbeidet i regionen

16 Standard for palliasjon Angir struktur for organisering av palliativt helsetilbud på alle nivåer i helsevesenet Alle enkeltdelene ledd i en og samme kjede Definert innhold i de ulike typer helsetilbud

17 Standard for palliasjon Kompetansekrav for sykepleiere, leger, fysioterapeuter, sosionomer, ernæringsfysiologer, ergoterapeuter, prester, psykologer Anbefalinger rettet mot å oppnå nødvendig kompetanse

18 Organisering av palliativt tilbud i Norge Spesialisert palliativ virksomhet Regionale palliative sentra Palliativ senter på sykehus Palliativt team Øvrige deler av helsetjenesten Allmennlege Nettverk av resurssykepleiere Hjemmebasert omsorg Palliativt enhet med døgntilbud Forskning og utvikling Palliativ enhet i sykehjem Palliative senger i sykehjem Sykehusavdelinger Onkologiske avdelinger Sykehjem

19 Palliative senger i Norge Region Nord- Norge Midt- Norge Vest- Norge Sør/øst- Norge Type senger 13 sykehjem med palliative senger 2 palliative enheter i sykehjem Totalt 25 palliative senger i sykehjem 16 sykehjem med palliative senger 3 palliative enheter i sykehjem Totalt 44 palliative senger i sykehjem 16 senger i palliative sentra/enheter på sykehus 3 sykehjem med palliative senger 6 palliative enheter i sykehjem Totalt 41 palliative senger i sykehjem 10 senger i palliative sentra/enheter på sykehus 6 sykehjem med pallive senger 21 palliative enheter i sykehjem Totalt 135 palliative senger i sykehjem 41 senger i palliative sentra/enheter på sykehus 465.000 innbyggere 665.000 innbyggere 995.000 innbyggere 2.675.000 innbyggere

20 Kompetansekrav for leger Nivå A Grunnleggende kompetanse. Denne skal alle leger inneha, og den må formidles i grunnutdannelsen Nivå B Nødvendig kompetanse for leger som har palliasjon som en del av sitt kliniske arbeid. For eksempel allmennleger, kirurger, gynekologer og lungeleger som behandler palliative pasienter som en del av sin virksomhet Nivå C Nødvendig kompetanse for leger som leder eller arbeider i palliative team og på palliative enheter. Spesialistnivå

21 Og hvordan skal disse kravene dekkes? Grunnutdanningen Kurs for leger i regi av Norsk forening for palliativ medisin Nordisk spesialistkurs i palliasjon / klinisk praksis

22 Utfordringer i Norge Geografi Kompetansebehov Palliasjon for ikke-kreft Finansiering

23 Geografi

24 Kompetanse! Behov for kompetanse i alle ledd av helsetjenesten Det tar tid å utdanne palliatører Palliasjon ikke et vinnende felt Uten sikkerhet for framtidig jobb er det lite fristende å ta utdanning

25

26

27 Hvor går veien videre? Nina Borge, 1.desember, 2009

28 Utfordringer i Danmark?

29 Takk for meg Nina Borge, 1.desember, 2009