Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring
Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling: 50-100 raigrasplanter pr m 2 (i korn)
Vekstavslutning Noen har opplevd at spes raigraset blir ugras året etter Har de pløyd skikkelig? De som driver med redusert jordarbeiding, kan round-up være aktuelt (redusert jordarbeiding er likevel lite aktuelt økologisk)
Potet og grønnsaker Det er stort ønske om at potet og grøntprodusentene også skal bruke mer fangvekster. Såes etter høsting. Uendelig mange muligheter Noen kan redusere sjukdom! Rask etablering og rask/djup rotvekst er viktig!
Litt tidlig høsta potet/grønnsaker Bør sås før 10.august for å få tilskudd i (Vestfold) Er da ønskelig at det overvintrer, men er nå likevel ok med sein høstpløying Rug, blanding av rug/lodnevikke, kan såes noe senere Oljeraps (men man bør da ikke ha kålvekster som hovedproduksjon pga klumprotsmitte) Høsten avgjør resultatet Tidlige produsentene vil ofte gjøre såbedet klart om høsten kjappe arter som honningurt, raigras, vikker, rug mm er da aktuelt
Følgende blandinger er aktuelle etter tidlig høsta kulturer: Ledd Arter Kg/daa 1 Raigras (italiensk=2 årig) 2 2 Rug/lodnevikke (vinterettårig) 12 + 4 (1,5)* 3 Høstraps (helst ikke på garder m/andre 0,8-1 korsblomstra kulturer) 4 Honningurt (lite frosttålerang) 1 5 Pionerblanding (2 kg lodnevikke, 0,5 kg blodkløver, 0,5 kg honningurt, 1 kg raigras) 4 *Krav til fangvekst er max 15% belgvekst i såfrøet. Dette ville betydd bare 1,5 kg. Lodnevikka kan bidra med N tilførsel i jorda, så større såmengde anbefales Oljereddik, forreddik eller sennep kunne også vært brukt, men er mindre frosttolerante
Måling av rotvekst Danske forsøk
Cikori: Djup rot som fanger opp mye N I beitemark gir godt og smakelig for beitedyr Foring av råner med cikori, kan fjerne rånesmak i kjøttet Kan lage vond kaffe av en cikoriknart Kan bli ugras Pen blå blomst
Farvevajd Djup rot som fanger opp mye N Plantefarging av tekstiler
Rotdjup på fangvekster, målt 3 steder i Danmark, midten av sept. Sådato, tidlig i aug Herning Odense Kolding Raigras 50 38 84 Cikori 84 186 129 Farvevajd 29 129 92 Oljereddik 62 96 78 Målt i midten av nov. Raigras 66 98 121 Cikori 109 240 234 Farvevajd 59 219 142 Oljereddik 101 245 249
Plantetilgjengelig N (N-min = nitrat og ammonium) i ulike jorddyp, snitt av 3 felt. Kg N pr daa i nov.mnd Dybde, cm Raigras Cikori Farvevajd Oljereddik Kontroll 0-50 cm 1 1 0,9 1,1 1,7 50-100 0,7 0,3 0,4 0,4 1,1 100-150 0,9 0,5 0,6 0,6 1,3 150-200 0,8 0,6 0,7 0,5 1,3 200-250 0,9 0,6 0,5 0,7 1,2 Sum 4,3 2,9 3,0 3,4 6,7 Sum under 50cm 3,3 1,9 2,1 2,2 5,0
Effekt av fangvekst i vårkorn Rotdjup målt 18 sept, ca 6 uker etter såing Fangvekstens rotdjup, cm* N-min 10.mai kg N/ha Korn, hkg/ha Oljereddik 118 158 65 Vinterrug 86 89 46 Raigras 33 96 39 Vintervikke 47 100 57 Honningurt 74 128 61 Vårhavre 79 105 59 Ingen fangvekst - 86 49 Vis pdf filene
Sanering av sjukdom? Det hevdes at noen planter skiller ut stoffer som hemmer/sanerer sjukdomsorganismer Eks: Raigras, hundegras, jordbær lokker klumprota til å spire, men livssyklus fullføres ikke Havre, sennep svartskurv i potet Oljereddik/sennep kan redusere nematoder som overfører virus til potet (rustringer)
C/N- forhold C / C/N forholdet i noen aktuelle fangvekster N Høgt C/N Middels C/N Lågt Raigras Rug Kløverartene Cikori Korsblomst f Vikke Oljereddik o Luceren Rug r Noen h korsblomstra o
C/P-forhold C/P-forhold 100 = P over 0,4% gir frigjøring av P (samme for C/S) Fangvekster/grønngjødsling kan øke tilgjengeligheten av P. Spes viktig i tropisk jord, jord P er svært hardt bundet Honningurt og bokhvete er gode til å ta opp P, og er mer P rike enn de fleste andre vekster (= lågere C/P forhold)
Nedbør og jordarbeiding Jo mer nedbør man har på lokaliteten, jo viktigere er det å utsette jordarbeidinga til våren Jo lettere jordart man har på lokaliteten, jo viktigere er det å utsette jordarbeidinga til våren
Valg av arter, og tid for nedmolding: Leirjord? Ja Nedbørsmengde vinterhalvår? Nei >450mm Alternativ 1: Velg overvintrende arter i fangvekstblandingen eller grønngjødslinga Utfør jordarbeiding om våren <450mm Kilde: K.T.Kristensen www.agrsci.dk Har kulturen som skal dyrkes året etter grunt rotsystem? Nei Ja Alternativ 2: Velg overvintrende arter, og utfør sein høstpløying, eller helst vårpløying Alternativ 3: Kan benytte ettårige arter som går ut i løpet av vinteren uten stor risiko for stort næringstap.
Som dere ser på forrige side, har både gardbruker og miljø best utbytte av: Alternativ 1: overvintrende arter i fangvekstblandingen eller grønngjødslinga Utfør jordarbeiding om våren Rekker man ikke fangvekster om høsten, bruk kulturer med raskt og djup rotutvikling om våren om mulig
Økologisk grønsagssædskifte uden kvælstoffimport Åslev i Danmark, K.Thorup Kristensen 1996-2005. Fangvekst hver høst Opprinnnelig vekstskifte: Fangvekst 1. Helårsgrønngjødsling enga 2. Kål/purre Kålen fortsetter vekst etter høsting 3. Bygg m/underkultur underkulturen 4. Gulrot/løk Prøvde bl.a. rug 5. Konserves erter Oljereddik 6. Bygg m/gjenlegg gjenlegget
Vekstskiftet skulle balansere godt med hensyn til nærende og tærende vekster, men det viste seg at man hadde lite igjen for å ha heilårs grønngjødsling året etter bygg med gjenlegg. Det blei samla opptil 24 kg N/da i løpet av sesongen, men grønt plantemateriale mineraliserer helt ned til 0 0 C. Stort tap av N Vekstskiftet blei derfor endra til annethvert år med grønnsaker med fangvekst og korn med underkultur. Eks. høstrug med vårsådd underkultur etter gulrot/løk. høsthvete sådd i oljereddik. Det så heller merkelig ut, men når oljedreddiken dør i løpet av seinvinteren, gir den fra seg næringa til hveteplantene. Med ei slik overlapping av vekster, er det ikke stor mulighet for nitrogenet til å stikke av...
Vekstskifteforsøk selvforsynt med N på Landvik (ca 1999-2004, Randi Seljåsen) Vekstskifte Behandlinger År og vekster 1 2 3 4 5 1 Vårpløyd Rødkløver 2 Vårpløyd + Rødkløver ekstra gjødsel Rødkløver Rødkløver Kål Kål Kål Løk Gulrot Kål Løk Gulrot 3 Vårpløyd Legesteinkløver 4 Høstpløyd Legesteinkløver Legesteinkløver Legesteinkløver Løk Løk Gulrot Gulrot
Vekstskifteforsøket gav tilfredsstillende avlinger: 3500 kg gulrot/daa 2500 kg løk/daa 4500 kg kål/daa Ikke signifikante forskjeller med tilleggsgjødsel (100 kg Binadan 8-2-5) Raskere etablering av løk på skifte 3 og 4 enn på 1 og 2, sannsynligvis pga mycorrhiza
I praksis bør man benytte dekkvekst ved etablering av rødkløver Bør velge en grønngjødslingsblanding også med gras Grønngjødslinga er en ypperlig måte å tyne rotugras på velg arter som tåler hyppige slåtter
Ikke se dere blinde på faste vekstskifter Planlegg neste års veskt etter ugrassituasjonen Men ta hensyn til næring og sjukdommer også
Underkultur Lite aktuelt i grønnsaker Såes samtidig eller litt etter korn Kvitkløver eller jordkløver er mest aktuelt Hemmer frøugras
Bruk av kvitkløver som underkultur gir en del N N-"balanse" akkumulert over forsøksperioden 5 0 kgn/daa -5-10 -15-20 -25 Korn Korn med kløver underkultur 2001 2002 2003 2004 2005 2006 (Løes, Henriksen, Eltun 2006)
Anbefalt litteratur: Grøngjødning efterafgrøder og dækafgrøder Av Suhr, Thejsen og Thorup-Kristensen Lanrbugsforlaget 2005 http://www.agrsci.dk/ Søk på efterafgrønder på www.lr.dk