Verdiskapingsmuligheter i Trøndelag ved økt bruk av tre i byggemarkedet

Verdiskapingsmuligheter i Trøndelag ved økt bruk av tre i byggemarkedet Roald Sand Morten Stene TFoU-arbeidsnotat 2016:101

Tittel Forfattere Arbeidsnotat : 2016:101 ISSN : 1890-6818 Prosjektnummer : 2724 Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeidere Layout/redigering Sammendrag Emneord : VERDISKAPINGSMULIGHETER I TRØNDELAG VED ØKT BRUK AV TRE I BYGGEMARKEDET : Roald Sand og Morten Stene : Verdiskapingsanalyse i tilknytning til utvikling av prosjektet Arena Skognæringa i Trøndelag 2016 : Skognæringa i Trøndelag : Roald Sand : Morten Stene : Morten Stene Dato : April 2016 Antall sider : 40 Pris : 100,- Utgiver : Rapporten belyser muligheter for økt verdiskaping i Trøndelag ved økt bruk av tre i byggemarkedet. : Verdiskaping, skognæring, treindustri, trebruk, byggenæring, massivt tre, trelast, Trøndelag, : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon 74 13 46 60

i FORORD Denne rapporten inneholder resultater fra en analyse av mulighetene for økt verdiskaping i industrien i Trøndelag ved en satsing på leveranser av byggeelementer i tre til byggenæringen. I rapporten går vi gjennom vår powerpointpresentasjon av prosjektet Skognæringa i Trøndelag den 8. april 2016. Oppdragsgiver har vært Skognæringa i Trøndelag. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Kjersti Kinderås. I tillegg har det vært nyttig kontakt med en utvidet gruppe fra oppdragsgiver med Viggo Iversen fra Proneo og Rune Johnsen fra Kjelstadkonsernet. Verdiskapingsanalyser og skriving av rapport, er i hovedsak gjennomført av Roald Sand. Morten Stene har gjennomført flere av intervjuene og bidratt til kvalitetssikring av analyser og konklusjoner. Tusen takk for alle bidrag! Steinkjer, april 2016 Roald Sand prosjektleder

iii INNHOLD FORORD INNHOLD FIGURLISTE i iii iv 1. INNLEDNING 5 1.1 Formål og fokus i studien 5 1.2 Bakgrunn 6 1.3 Videre oppbygging rapporten 7 2. DATA OG GJENNOMFØRING 8 2.1 Kunnskapsstatus 8 2.2 Egen datainnsamling 8 2.3 Analyser og øvrig gjennomføring 10 2.4 Vurdering av datagrunnlag 12 3. RESULTATER 13 3.1 Situasjonsbildet nasjonalt 13 3.2 Næringsliv i fokus 16 3.3 Trebruk og byggemarkedet framover 18 3.4 Verdiskapingspotensialet i Trøndelag 22 4. KONKLUSJON 25 LITTERATURLISTE 27

iv FIGURLISTE Figur side Figur 1.1 Studiens formål, presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). 5 Figur 1.2 Verdikjede. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). 6 Figur 2.1 Datakilder i studien. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). 9 Figur 2.2 Litteratursøk i studien. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). 9 Figur 2.3 Intervjuer i studien. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). 10 Figur 2.4 Fokuset i studien. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). 11 Figur 2.5 Vurdering data. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). 12 Figur 3.1 Situasjonsbildet i byggenæring nasjonalt. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). 13 Figur 3.2 Situasjonsbildet i treindustri nasjonalt. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). 14 Figur 3.3 Markedsutvikling internasjonalt. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). 15 Figur 3.4 Markedsutvikling i Norge. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). 15 Figur 3.5 Verdikjeden i regionen. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). 16 Figur 3.6 Dagens produksjon og verdiskaping, prefabrikkerte hus og byggeelementer, Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). 17 Figur 3.7 Dagens produksjon trelast i Trøndelag. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). 17 Figur 3.8 Konkurranseevne trelast og prefabrikkering. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). 18 Figur 3.9 Utvikling i byggemarkedet. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). 19 Figur 3.10 Utvikling kvadratmeter i nybygg mot 2030. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). 20 Figur 3.11 Trebruk i bygg. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). 20 Figur 3.12 Prognoser for byggemarkedet mot 2030. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). 21 Figur 3.13 Utvikling trebruk i nybygg mot 2030. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). 21 Figur 3.14 Utvikling trebruk mot 2030. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). 22 Figur 3.15 Verdiskapingspotensial mot 2030. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). 23 Figur 3.16 Diskusjon verdiskapingspotensialet. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). 24 Figur 4.1 Konklusjon verdiskapingspotensialet. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). 25 Figur 4.2 Mulighetsbilde 2030. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). 26

5 1. INNLEDNING Denne rapporten inneholder resultater fra en analyse av mulighetene for økt verdiskaping i Trøndelag ved en satsing på leveranser av byggeelementer i tre til byggenæringen. Rapporten er en utdyping prosjektpresentasjonen holdt for Skognæringa i Trøndelag den 8. april 2016. I dette kapitlet går vi gjennom formål og bakgrunn med analysen. 1.1 Formål og fokus i studien Studiens formål er å belyse det regionale verdiskapingspotensialet knyttet til økt bruk av tre i byggemarkedet jamfør figur 1.1. Figur 1.1 Studiens formål, presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). Studien er en overordnet analyse som viser muligheter for verdiskaping ved å utnytte de trender og den økning i etterspørsel etter tre i byggemarkedet som vi kan anta framover. Som det framgår av figur 1.2 er fokuset spesielt på leddene trelast, treindustri og byggenæring i verdikjeden, men da med primært fokus på hvilke muligheter det er for industriell verdiskaping i Trøndelag. Det betyr at vi ikke ser nærmere på eventuelt økt verdi for byggherrer/sluttbrukere. I andre enden av verdikjeden har vi skogbruket og her gjør vi kun en overordnet betraktning uten å gå inn på nye detaljerte analyser av tømmermarkedet slik som i Sand og Storø (2006), hvor hovedfunnene står seg mot de overordnede resultater i nyere undersøkelser som for eksempel den omfattende markedsundersøkelsen av Pöyry (2014).

6 Figur 1.2 Verdikjede. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). 1.2 Bakgrunn En viktig bakgrunn for studien er økt fokus på bruk av tre i bygninger. Figur 1.3 utdyper dette i noen grad. Figur 1.3 Bakgrunn generelt, presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). Det ser ut til å være økt trebruk i byggemarkedet av flere grunner, hvorav de fleste er kjent fra offentlig debatt. Samtidig er det grunn til å understreke at flere av de påpekte forholdene, slik som CO2-utslipp, inneklima og satsing på teknologisk og kunnskapsmessig utvikling, kan gi samfunnsmessige gevinster som vanlige markedsaktører ikke vektlegger i sitt arbeid med å sikre inntjening for sin bedrift. Teoretiske begrunnelser for dette er markedssvikt og systemsvikt, for eksempel lite satsing på forskning og utvikling

7 i det private næringslivet om ikke det offentlige engasjerer seg i dette (St meld 7 2014/2015). Et annet forhold som er verd å kommentere som bakgrunn, er at industrialisering ser ut til å gjøre tre stadig mer konkurransedyktig i byggemarkedet. Det vises her til anslag fra svenske byggeaktører. En viktig bakgrunn for studien er regionale ambisjoner om økt verdiskaping, og da spesielt aktualisert gjennom Skognæringa i Trøndelag sitt arbeid med å øke verdiskapingen. Verdiskaping er her definert som produksjonsverdi minus kostnader med innkjøp av varer og tjenester. Dette er en vanlig definisjon å bruke når man fokuserer på verdiskaping i bedrifter, næringer eller samfunn. Figur 1.4 viser i korte trekk de aktører som står bak ambisjonene om økt verdiskaping i skognæringa i Trøndelag. Figur 1.4 Bakgrunn regionen, presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). I regionen er det en relativt komplett verdikjede med råstoff, trelastproduksjon, industri som foredler trelast til moduler og andre bygningselementer, bioenergi samt papirindustri som foredler massevirke og restprodukter fra trelastproduksjonen. Når vi holder bioenergi utenfor, gir dette grunnlag for 12 13 prosent av landets verdiskaping i disse næringene vi plasserer under skognæringen. Gjennom flere år har det vært et samarbeid mellom større aktører i skognæringa i regionen, først og fremst om politisk og økonomiske rammebetingelser, men de siste årene har det vært et økende samarbeid om utviklingsprosjekter av forretningsmessig art. 1.3 Videre oppbygging rapporten I kapittel 2 beskriver vi datakilder og samlet datagrunnlag. I kapittel 3 beskriver vi resultater i prosjektet. I kapittel 4 beskriver vi konklusjoner fra prosjektet.

8 2. DATA OG GJENNOMFØRING I dette kapitlet vises datakilder og vurderinger av samlet datagrunnlag for våre analyser. 2.1 Kunnskapsstatus Ved oppstart av prosjektet gikk vi gjennom det vi kunne finne om tidligere relevant og dokumentert kunnskap på området. Et hovedresultat fra denne gjennomgangen er at det er svært variabelt hva som foreligger av offentlig kunnskap på sentrale områder for de verdiskapingsberegninger vi hadde som formål å gjennomføre. Det er for eksempel nylig lagt fram forslag om ambisjoner og strategier for økt verdiskaping i skogbaserte verdikjeder i Norge, gjennom Skog22 (2015). Her slås det fast at man kan firedoble dagens produksjon i skognæringene og at en vesentlig andel av økningen må komme fra byggsiden gjennom å øke industrialisering i byggsektoren, få på plass krav til livsløpsanalyser i Teknisk forskrift (TEK), utvikle solid og omforent miljødokumentasjon og styrke samarbeidet mellom treindustrien og FoU-miljøene om forskning, innovasjon og kompetanseutvikling. Som bakgrunn for Skog22-rapporten, finner vi dokumenter som viser gjennomgang av treforedlingsindustrien (Damvad 2012), økonomisk utvikling i skognæringene (Menon 2013), en verdiskapingsanalyse for kystskogbruket (Damvad 2013) og en markedsundersøkelse innen skognæringene (Pöyry 2014). Spesielt sistnevnte gir informasjon om trender og utvikling i ulike deler av skognæringene, men det er generelt få eller ingen detaljer om hva som kan være tallmessige anslag på aktuell framtidig bruk av tre i byggemarkedet. 2.2 Egen datainnsamling På bakgrunn av gjennomgang av kunnskapsstatus ble det behov for datainnsamling fra en rekke kilder i prosjektet. Hovedkildene beskrives i figur 2.1, mens detaljer vises i figur 2.2 og 2.3. Sentrale referanser for egen kunnskap om skognæring og byggemarked er blant annet analyser av tømmermarkedet i Sand og Storø (2006), skogbrukets betydning for industri og samfunn i Trøndelag (Kjesbu et al. 2009), analyse av byggemarkedet i Sand og Stene (2010), skogbrukets betydning for industri og samfunn i Hedmark og Oppland (Lerfald et al. 2012a, 2012b), analyse av treforedlingsindustri i Verran (Sand og Iversen 2013), analyse av verdiskaping i skognæringa i kystskogbruket (Sand 2014).

9 Figur 2.1 Datakilder i studien. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). I prosjektet er det brukt betydelige ressurser på åpent litteratursøk både i Norge, Sverige og øvrig internasjonalt. I alt er det gjennomgått en betydelig dokumentasjon for å avdekke om disse gir valide resultater som kan brukes i vårt arbeid. Den dokumentasjon vi i hovedsak har endt opp med å bruke i prosjektet, står listet opp i figur 2.2. Figur 2.2 Litteratursøk i studien. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). Den øverste referansen i figur 2.2. er det størst grunn til å kommentere i denne omgang. Denne rapporten er fra Norske Arkitekters landsforbund (2004) og viser til eldre undersøkelser av trebruk i ulike bygninger i Norge. Vi har ikke funnet nye undersøkelser på dette området. Dette er åpenbart en svakhet som tilsier usikkerhet i våre anslag på samlet trebruk fordelt på ulike bygninger i 2015. En annen rapport som kan trekkes fram er Bergum (2014), en masteroppgaver fra NTNU, som går grundig til verks med et betydelige antall intervju av sentrale aktører

10 innen relevante deler av treindustrien. Disse intervjuene er grundig dokumentert og reduserte vårt behov for egne intervju i prosjektet. I figur 2.3 vises de nøkkelinformanter vi har intervjuet i prosjektet. I tillegg har vi hatt samtaler med flere, blant annet innen entreprenørbransjen, men uten at vi kan kalle det formaliserte intervju. Figur 2.3 Intervjuer i studien. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). Fra intervjuene ble det notert stikkord og i etterkant skrevet ut relevante poenger i dette prosjektet. Denne informasjonen er intern ved TFoU og vises ikke til offentligheten. I rapporten skrives det kun generelle inntrykk i fra intervjuer og øvrige datakilder samlet. 2.3 Analyser og øvrig gjennomføring I prosjektet er det brukt vanlige metode for beregning av verdiskaping i dag og framover i tid. Vi har framskrevet SSBs byggestatistikk på nasjonalt og regionalt nivå ut fra historisk utvikling, justert for utvikling som framkommer gjennom våre data. Her er det ikke rom for detaljert gjennomgang av forutsetninger i disse beregningene. Gjennom intervjuene fikk vi blant annet tilgang til konfidensiell informasjon om enkeltbedrifter og satsinger. Denne informasjonen er benyttet som grunnlag for analyser, men kan ikke vises i detaljert form. I prosjektet er det fokusert på verdikjeden i byggemarkedet. Vi har i liten grad sett på primærnæringenes leveranser av råstoff og verdiskaping rundt dette. I stedet har vi konsentrert oss om trelast, treindustri og byggenæring. Som det framkommer av figur 2.4 har fokuset i studien vært størst rundt mulighetene innen trelast og treindustri, dvs. industriell verdiskaping.

11 Figur 2.4 Fokuset i studien. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). Figur 2.4 antyder at økt verdiskaping i byggemarkedet kan skje gjennom reduksjon av byggekostnader eller produkter som øker inntektene, dvs. øker byggemarkedet. Dette kommer av at verdiskaping defineres som produksjonsverdi minus kostnader ved varer og tjenester som kjøpes inn til produksjonen, uansett om det er en bedrift eller næring det fokuseres på. Hvordan man kan øke verdiskapingen i en bedrift er slik sett enkelt. Når vi snakker om bedrifter som samhandler i en verdikjede blir det straks mer komplisert fordi evnen til å kapre andeler av den samlede verdiskapingen også blir viktig, slik som fokusert på i for eksempel Døving et al. (2002). I arbeidet vårt har vi fokusert på de verdiskapingsmuligheter som i hovedsak trelast- og prefabrikasjonsindustri kan realisere. Med økte leveranser inn mot byggenæringen kan dette innebære redusert verdiskaping i denne næringen. Dette betyr imidlertid ikke nødvendigvis redusert omsetning. For å konkretisere verdiskaping i dag og anslag på dette framover med økt satsing på bruk av tre i byggemarkedet, har vi gått gjennom verdiskaping blant regionale bedrifter i de aktuelle næringene. I tillegg er det supplert med tilsvarende undersøkelser blant bedrifter for øvrig i Norge. Dette gir samlet grunnlag for å estimere framtidig utvikling av verdiskapingsmuligheter innen trelast, prefabrikasjonsindustrien og byggenæringen. Når det gjelder fordeling av verdiskaping på disse tre typene næring, er det større grad av usikkerhet med dette.

12 2.4 Vurdering av datagrunnlag Våre vurderinger av datakildene i prosjektet, vises i figur 2.5. Figur 2.5 Vurdering data. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). I hovedsak viser foreliggende dokumenter det samme som våre intervjuer, slik at vi kan anta en betydelig dokumentgjennomgang oppveier potensielle svakheter med relativt få intervjuer. SSBs statistikk på byggsiden er detaljert og kan brukes til å framskrive utviklingen. Som vi har vært inne på er imidlertid trebruken usikker. Det vi vet er samlet anslag på trebruk i Norge i 2015, mens fordelingen på ulike nybygg og eldre bygg må blant annet baseres på anslag ut fra undersøkelser som er over 10 år. Her vil anslag på fordelingen på byggtyper være mer usikker enn den samlede trebruken, slik at vi finner godt grunnlag for estimering av samlet trebruk og bruk av trelast.

13 3. RESULTATER I dette kapitlet går vi gjennom resultater fra analysen. 3.1 Situasjonsbildet nasjonalt Med situasjonsbildet for en bedrift eller næring menes en beskrivelse av hvordan produksjons- og markedsmuligheter påvirkes av interne og eksterne betingelser. En sentral betingelse er her markedspotensialet innen byggenæringen i Norge. Her finner vi en årlig produksjonsverdi på 410 milliarder kroner hvor dette grovt sett fordeler seg med 50 prosent (8,4 millioner kvm) på nybygg og 50 prosent på ROT-markedet (rehabilitering, ombygging og tilbygg), jf. BNL (2015). Figur 3.1 Situasjonsbildet i byggenæring nasjonalt. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). Ut fra statistikk for produksjon og eksport/import, se SSB.no og Prognosesenteret (2014), kan vi anslå at det ble brukt omlag 3 millioner kubikkmeter trelast i norske byggenæring i 2015. Våre anslag på verdien av dette ved leveranse til byggenæringen, ligger på 2600 3000 kr/kubikkmeter. Tidligere rapporter og de intervju vi har gjennomført, viser at byggenæringen beskrives som en konservativ næring hvor det er fokus på pris, kvalitet og kompetanse. Med konservativt menes her fokus på etablerte løsninger og robuste leverandører, noe som kan gå på bekostning av utvikling og bruk av nye løsninger. Dette eksemplifiseres med Selvaagbygg som importerer modulhus fra en større leverandør i utlandet i stedet for å involvere seg i verdikjeden i Norge. En rekke aktører peker på at prefabrikasjon av bygningselementer kan være positivt for pris, kvalitet og kompetanse, og at markedet derfor er i bevegelse (jf. figur 3.2).

14 Imidlertid et hovedinntrykk at også trelast og treindustri er konservative næringer i Norge. Norske trelastindustri har høy kapasitet og hevder seg brukbart i et marked med økende import. Videre i verdikjeden i Norge er det betydelig treindustri, men produktene man i hovedsak satser på her har lite vekstpotensial. Unntakene ligger i hovedsak innen prefabrikasjon av bygningselementer og hus, men foreløpig er det ikke større satsinger innen produksjon av massivtre innen dette segmentet i Norge. Moelven hadde tidligere en massivtreproduksjon men denne er lagt ned. I stedet er det store internasjonale produsenter som nå leverer massivtre til de bygg som nå reises i massivtre i Norge. Innen bolig- og hyttemarkedet, finnes det noen få norske produsenter av løsninger i massivtre, men dette er i hovedsak bedrifter med få ansatte og relativt liten produksjon. Figur 3.2 Situasjonsbildet i treindustri nasjonalt. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). Fra intervjuene går det klart fram at den norske treindustrien avventer den videre markedsutviklingen i Norge, før det kan komme eventuelle større satsinger. Det trekkes blant annet fram at størrelse på hjemmemarkedet har stor betydning. Samarbeidsbehovet ved planlegging av bygg i massivtre kan tilsi at det er visse fordeler med produksjon i Norge kontra i utlandet. Flere aktører mener derfor det kan være realistisk med en etablering av produksjon i Norge på et senere tidspunkt, selv om man da må møte konkurransen med de utenlandske aktørene som har etablert salgskontor og andre ordninger i det norske markedet. Når det gjelder markedsutviklingen internasjonalt vises kun noen få punkter om dette i figur 3.3. Dette skyldes at vi fant få nye rapporter som beskriver dette detaljert nok, i denne sammenhengen. En rapport fra 2012 av Rambøll, beskriver at Norge ligger langt bak en del sammenlignbare land i bruk av tre. Fra Sverige trekkes fram andelen bygninger med trestamme, og her er det betydelig økning innen spesielt større bygg. Her ligger Norge langt bak, vises det til i rapporten.

15 Figur 3.3 Markedsutvikling internasjonalt. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). Det siste poenget i figur 3.3 er at Rambøll (2012) finner at det i hovedsak er nasjonale ambisjoner og industriens satsing på prefabrikkering som har gitt markedsutvikling, mens offentlige byggekrav eller økonomiske insitamenter i liten grad er brukt i land som Sverige, Østerrike, Tyskland og Sveits. Dette tyder på at industrien selv har lyktes med produktutvikling og det å skape seg et marked, uten behov for spesielle offentlige støtteordninger. Figur 3.4 Markedsutvikling i Norge. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). Intervjuene viser at markedsutviklingen i Norge bærer preg av økende krav om trebruk med ulike begrunnelser innen helse, klima og utseende, men at aktørene i økende grad innser at prefabrikkerte løsninger i massivtre kan være prisgunstig om dette er planlagt tidlig nok. Av aktører som nå har fokus på trebruk er det i hovedsak offentlige bygg og næringsbygg innen for eksempel handel og hotell, hvor utseende og klimasignal kan ha

16 betydning for kundetilstrømming. Fra intervjuene trekkes den konklusjonen at boligmarkedet vil endres mindre på kort sikt, blant annet fordi det her er veldig mange små aktører involvert. Det pekes imidlertid på at enkelte større aktører nå rører på seg med da Boligbyggelaget OBOS som det klart største. 3.2 Næringsliv i fokus I denne studien har vi fokus på mulighetene for økt produksjon og verdiskaping i Trøndelag. I figur 3.5 vises sentrale trekk ved dagens verdikjede i denne regionen. Figur 3.5 Verdikjeden i regionen. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). Årlig produserer 300 000 kubikkmeter trelast i Trøndelag til en produksjonsverdi på 840 millioner kroner og en verdiskaping på 340 millioner kroner. De tallene vi har fått fra produsentene antyder at salget fordeler seg på 50 prosent i Trøndelag, 25 prosent øvrig Norge og 25 prosent salg utenlands (avrundede tall). Innen det vi kan kalle prefabrikkering av bygningselementer i tre, dvs. produksjon av boliger og bygningselementer i tre, vises vår kartlegging i figur 3.6. Det er fire bedrifter med over 40 ansatte hver, mens de øvrige er små- og mellomstore bedrifter. Vi ser også at verdiskapingsandelen, dvs. verdiskaping som andel av omsetning, er rundt 50 prosent i gjennomsnitt. Denne sektoren tilfører med andre betydelig verdiskaping i Trøndelag.

17 Figur 3.6 Dagens produksjon og verdiskaping, prefabrikkerte hus og byggeelementer, Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). Innen trelast i Trøndelag er det tre store produsenter. Til sammen står disse for 90 prosent av omsetning og verdiskaping i bransjen jamfør figur 3.7. Figur 3.7 Dagens produksjon trelast i Trøndelag. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). Trelastproduksjon og prefabrikkering av bygningselementer i tre er svært konkurranseutsatt mot for eksempel en betydelig produksjon og eksport fra Sverige og andre vestlige land. Den alminnelige oppfatningen er at industri generelt i Norge har svake ramme-

18 vilkår blant annet på grunn av høyt lønnsnivå. Til tross for dette hevder trelast og prefabrikkering i Trøndelag, seg i den internasjonale konkurransen. Begge næringene har omtrent 50 prosent av eget salg i Trøndelag, mens resterende selges i øvrig Norge eller utlandet. Trelastproduksjonen i Trøndelag har over lang tid bygd opp systemer for tømmerimport og produksjonskapasitet på over det dobbelte av dagens produksjon. I tillegg sikrer to større treforedlingsbedrifter, gode avsetningsmuligheter for flis- og restprodukter. Her har det over lang tid vært et skognæringssamarbeid som har utviklet seg fra å ha fokus på rammevilkår til å omfatte produksjon og klyngeutvikling. Figur 3.8 Konkurranseevne trelast og prefabrikkering. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). For prefabrikkering kommer i tillegg et økt fokus på kortreist trevirke og økt samhandlingskrav i planleggingsfasen av byggeprosessene, som faktorer som kan bidra til bedre konkurranseevne for regional produksjon. 3.3 Trebruk og byggemarkedet framover For å vurdere verdiskapingspotensialet knyttet til økt trebruk i byggebransjen, er det nødvendig å vurdere utviklingen i byggemarkedet og hva trebruken faktisk kan bli. Innen byggemarkedet har vi gått gjennom prognoser for nye bygg og eksisterende bygg fra aktører som prognosesenteret og Byggenæringens landsforbund, samt sett på utviklingen i nybygg de senere årene. For å unngå utslag av kortsiktige svingninger har vi her fokusert på årlig gjennomsnitt for 2013 2015 mot gjennomsnitt for 2000 2002. Nedenfor viser vi først hovedresultatene fra våre analyser og vurderinger, før vi etterpå viser nærmere detaljer fra analysene som er lagt til grunn. Vår gjennomgang viser 8,22 millioner kvadratmeter nybygg pr. år i perioden 2013 2015 og at det ble brukt om lag 1,5 millioner kubikkmeter trevirke til dette. Eneboliger og mindre bygg står for over

19 halvparten av trebruken. Utviklingen i bygd areal er her anslått på bakgrunn av SSBs byggestatistikk for landet som helhet og for Trøndelag. I våre prognoser mot 2030 har vi først og fremst vektlagt den nasjonale utviklingen, men også justert noe for særegenheter i Trøndelag. Figur 3.9 Utvikling i byggemarkedet. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). De siste årenes utvikling viser at større boligbygg vokser mest, mens landbruk og industri faller. Dette har betydning for markedet i Trøndelag, hvor det er lavere andel store boligbygg og høyere andel offentlige bygg og landbruksbygg enn i resten av landet. I figuren nedenfor vises her detaljer for nybygging i 2015 og våre prognoser for 2030. Her vises for eksempel også våre anslag på Trøndelags andel av det nasjonale markedet.

20 Figur 3.10 Utvikling kvadratmeter i nybygg mot 2030. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). Våre anslag på trebruk er i hovedsak basert på NALs rapport fra 2004, men delvis justert for noe høyere trebruk i enkelte segmenter de senere årene. I figur 3.11 nedenfor vises hva som er lagt til grunn av trebruk i dag, hva som normalt brukes i lettkonstruksjoner i tre, og hva som normalt brukes av tre i massivtreløsninger, samt at det også vises andel av nybygg i ulike segmenter i 2015 og våre prognoser for 2030. Figur 3.11 Trebruk i bygg. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). I tillegg har vi anslått trebruk fordelt på de tre hovedkategoriene som i dag, lettkonstruksjon og massivtre mot 2030, som vi viser i neste figur. Gitt disse forutsetningene, finner vi grunnlag for å si at det trolig vil bli bygd 10 millioner kvadratmeter nybygg med en trebruk på 3,5 millioner kubikkmeter tre pr. år når det nærmer seg 2030. I figur 3.12 ser vi hvordan dette fordeler seg på hovedsegmenter for

21 det nasjonale nivået og at Trøndelag trolig vil opprettholde sin nasjonale markedsandel på 10 prosent. Figur 3.12 Prognoser for byggemarkedet mot 2030. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). Figur 3.13 viser detaljer i resultatene. Figur 3.13 Utvikling trebruk i nybygg mot 2030. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). Figur 3.13 viser anslag på trebruk om alle nybygg blir av massivtre (maks millioner kubikkmeter 2030), men det er altså alternativet «Anslag millioner kubikkmeter 2030» vi legger til grunn for mest sannsynlig mot 2030. Videre vises at trebruken i nye bygg i Norge kan øke fra 1,5 millioner kubikkmeter pr. i dag til 3,5 millioner kubikkmeter i

22 2030. I tillegg kommer at trebruk i ROT-markedet (eksisterende bygg) også kan øke, slik vi viser i figur 3.13. Figur 3.14 Utvikling trebruk mot 2030. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). ROT-markedet er anslått en begrenset vekst fra 1,5 millioner kubikkmeter i dag til 2 millioner kubikkmeter pr. år mot 2030. Dette er forsiktig anslått da prefabrikkering kan være en stor fordel ved omgjøringsarbeid i eksisterende bygg for å redusere byggetid, avfall og ulemper for brukerne av byggene. I intervjuene utdypes dette med at bygg kan skannes som grunnlag for presise bygningselementer ved fabrikk. Videre har vi anslått verdier av trebruken ut fra anslag på verdier og leveransene som tilsier at trebruken kan utgjøre 4 prosent av byggekostnadene i 2030, gitt en forsiktig utvikling i byggekostnader. Dette kan innebære en økning fra at trematerialkostnader i dag utgjør i gjennomsnitt om lag 2 prosent, som vi tidligere har vist ut fra et anslag på 2600 3000 kr/kubikkmeter i verdi for industrileddet. Til slutt i figur 3.14 ser vi også anslag på økt trebruk og trematerialkostnader i Trøndelag. Med nasjonale markedsandel på 10 prosent i Trøndelag, ser det ut som at markedet for tre i bygninger nesten kan dobles fram mot 2030 både i Trøndelag og for landet sett under ett. 3.4 Verdiskapingspotensialet i Trøndelag Vi har vist at markedet for trematerialer i bygg kan øke med 800 millioner kr i Trøndelag og med 8,5 milliarder kr i Norge fram mot 2030, målt i dagens priser. For å ta steget over fra potensial for omsetning til regional verdiskaping, må en rekke forutsetninger og vurderinger gjøres, slik det antydes i figur 3.15. For det første antar vi at sagbrukene i Trøndelag kan øke fra stort sett 1-skift i dag, til 2-skift, slik at også de kan beholde sin markedsandel i Norge (10 prosent). For det andre antar vi at aktører i Trøndelag bør ha mulighet til å kapre 50 prosent av hjemmemarkedet i Trøndelag og selge like mye utenfor regionen på sikt. I tillegg antas 50 prosent verdiskapingsandel, dvs. at halvparten

23 av økt omsetning består av tømmerkostnader og andre kostnader som ikke gir regional verdiskaping. Dette innebærer en økt tømmerkostnad på 300 millioner kr, eller 560 kr pr. kubikkmeter levert sagbruket, 100 millioner kr i andre kostnader, og altså en omsetning på 800 millioner kr. Alt dette er basert på marked og salg for eksisterende aktører innen trelast og prefabrikasjon. Når det gjelder eventuell økt omsetning og verdiskaping i primærskogbruket i Trøndelag kommer dette eventuelt i tillegg. Dette kan være av betydning om for eksempel økt regional etterspørsel gir et varig løft i hogsten i Trøndelag. Figur 3.15 Verdiskapingspotensial mot 2030. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). I våre anslag på verdiskaping har vi tatt høyde for at sagbrukene har kapasitet og at dette til en viss grad kan senke kostnadene til innkjøp av varer og tjenester. Til slutt i figuren viser vi også verdiskapingspotensialet om sagbrukene får utnyttet produksjonskapasiteten fullt ut. I så fall snakker vi om løft i omsetning på 1,6 milliarder kr, en verdiskaping på 0,8 milliarder kr i regional trelast og prefabrikasjon samt en regional markedsandel på 14/15 prosent. Slik vi viser i figur 3.16 er dette potensialet langt lavere enn om alle nye bygg blir i massivtre på sikt. Vi anslår en sannsynlig økt etterspørsel etter trematerialer i byggemarkedet på 8 milliarder kroner fram mot 2030. Dette er relativt likt fordelt på bolig og yrkesbygg. Innen boligblokk og offentlige bygg, virker det svært sannsynlig med den økningen vi har lagt til grunn. Innen kontor/adm. og varehandel er det også sannsynlig, når en tar i betraktning den positive utviklingen. Innen enebolig, andre småhus og øvrig yrkesbygg gjenstår trolig mye utviklingsarbeid før mange nok aktører skal omstille seg til massivtreløsninger selv om det isolert sett kan være lønnsomt for byggherrene.

24 Figur 3.16 Diskusjon verdiskapingspotensialet. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). De potensialer vi peker på her, forutsetter ingen endringer i offentlige rammebetingelser. Etterspørselsøkning innen alle segmenter krever prefabrikkerte løsninger, og vi mener at når dette er på plass for for eksempel boligblokker og offentlige bygg, vil dette kunne sette i gang prosesser også innen for eksempel småhus og andre yrkesbygg. For at man skal komme dit kreves imidlertid kompetanseoppbygging i alle ledd, mer samarbeid og gjennomslag for detaljer om trebruk i tidlig fase av byggeprosessene. Verdiskapingspotensialet i industrien er etter vår mening forsiktig anslått, ut fra dagens rammebetingelser. Vi finner størst usikkerhet om potensialet for økning innen enebolig og småhus fordi trebruken her er høy fra før. Vi mener imidlertid god utvikling i trebruk i andre typer bygg også kan dra med seg at også småhus i økende grad blir massivtrehus.

25 4. KONKLUSJON I denne rapporten har vi gått gjennom resultatene fra en markedsanalyse av mulighetene for økt verdiskaping i Trøndelag knyttet til økt trebruk i bygningsmassen i Norge. Slik neste figur viser, finner vi det sannsynlig at etterspørselen etter tre i bygninger kan øke med 0,8 milliarder kr i Trøndelag og 8 milliarder kr i Norge fram mot 2030. Figur 4.1 Konklusjon verdiskapingspotensialet. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). Basert på dagens produksjon og markedsandeler, indikerer dette et verdiskapingspotensial i Trøndelag på 400 millioner kr innen trelast/trevare/prefabrikkering av bygningselementer i tre. Våre analyser av verdiskapingspotensial begrenser seg til industrivirksomhet i trelast og treindustri. I tillegg kan komme virkninger for skogbrukere av økt etterspørsel etter tømmer, virkninger for bygg/anleggsbransje, byggherrer og ringvirkninger utover dette. Slike virkninger har ikke vært i fokus i denne studien. I figur 4.2 summerer vi opp sentrale forutsetninger og konsekvenser av et regionalt verdiskapingspotensialet innen økt produksjon av trematerialer på rundt 400 millioner kr. Om byggemarkedet utvikler seg forsiktig, tilsier dette at trematerialkostnader øker fra dagens 2 prosent til rundt 4 prosent av samlede byggekostnader i 2030. Dagens regionale industri selger 50 prosent av produksjonen regionalt, mens byggeaktørene kjøper inn 50 prosent av materialene fra aktører utenfor regionen. Om vi antar samme andeler framover, kan regional industri beholde sin markedsandel på 10 prosent i Norge. For at en slik produksjon skal være mulig, kreves det 546 000 kubikkmeter sagtømmer mer enn i dag, dvs. at importbehovet øker fra 27 prosent i Trøndelag i dag til 55 60 prosent i 2030 (avhengig av eventuell økning i regional hogst). I denne rapporten har vi ikke gått nærmere inn på pris- og tilbudsforskjeller på tømmer fra ulike regioner og land.

26 Vi har forutsatt at tømmertilbudet er om lag som før, altså at det er mulig å skaffe tømmer fra Trøndelag og nærområdene til Trøndelag i Nordland, Midt-Sverige samt Møre og Romsdal. 546000 kubikkmeter sagtømmer til regional industri kan videre gi 250 000 kubikkmeter trematerialer til ulike bygg. Dette kan i så fall opprettholde industriens markedsandel innen trelast og tilhørende produkter i Norge. Figur 4.2 Mulighetsbilde 2030. Presentasjon 8.4.2016 (Kilde: TFoU). Totalt sett er vi av den oppfatning at regional industri har konkurranseevne til å kunne lykkes med en satsing inn prefabrikering av bygningselementer i tre. Om verdiskapingspotensialet blir slik vi har beregnet, mener vi det er mulig med økt verdiskaping på 400 mill kr i denne regionale industrien.

27 LITTERATURLISTE Bergum, V.L. (2014): Prefabrikkerte veggelementer av bindingsverk. Master Thesis. NTNU, Institutt for bygg, anlegg og transport. BNL (2015): Markedsrapport 2. halvår 2015. Byggenæringens landsforbund. Damvad (2013): Verdiskapingsanalyse av kystskogbruket. Skogbruket fra Vest-Agder til Finnmark. Rapport fra Damvad. Døving, E., Sand, R., Jakobsen, S.E.; Haugum, M.; Rusten, G.; Sand, A.G. (2002). Følgeevaluering av Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon. Bergen: Samfunns- og næringslivsforskning (ISBN 82-491-0242-8) Espelien A og E. W. Jakobsen (2013): Skog- og trenæringen. Status og utvikling 2005 2011. Menon-publikasjon nr. 18/2013. Oslo Menon AS. Espelinen, M.G. Theie og L. Bygballe (2015): En verdiskapende Bygg-, Anlegg- og Eiendomsnæring (BAE).Forskningsrapport 1/2015, Handelshøgskolen BI. Kjesbu, E., Sand, R. og O. Sjelmo (2009): Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag. Rapport 2009:3. Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer. Lerfald, M., G. Lien, P.K. Alnes, R. Sand, K. Stokke Folstad og S.K. Paulsen Rye (2012a): Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Hedmark. NILF Rapport 2012:2, Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning. Oslo. Lerfald, M., G. Lien, P.K. Alnes, R. Sand, K. Stokke Folstad og S.K. Paulsen Rye (2012b): Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland. NILF Rapport 2012:1, Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning. Oslo NAL (2004): Reduksjon av klimabelastninger fra byggsektoren ved økt bruk av tre fra Hedmark. Rapport fra Norske Arkitekters landsforbund. Prognosesenteret (2014): Markedsanalyse og kartlegging av modul- og elementimport til det norske markedet. Presentasjon, mars 2014, Prognosesenteret. Pöyry (2014): Markedsanalyse skogsnæring i Norge. Rapport oktober 2014. Pöyry Management Consulting AB. Rambøll (2012): Analyse av bruk av tre i Sverige, Finland, Østerrike, Sveits og Sør- Tyskland. Rapport desember 2012, Sand, R. & H.M. Storø (2006): Hjørnesteinsbedriften Södra Cell Folla AS: en analyse av industripolitiske rammebetingelser og samfunnsmessig betydning. Rapport 2006:1. Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer. Sand, R. (2014): Skognæringens verdiskaping i kystfylkene. TFoU Rapport 2014:13. Trøndelag Forskning og Utvikling. Sand, R. og J.M. Vaag Iversen (2013): Samfunnsmessige virkninger av SÖDRA CELL AS i Follafoss og Verran kommune. Rapport 2013:5, Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer. Sand, R. og M. Stene (2010): Markedsanalyse byggsektoren. [Unntatt offentlighet]. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling. Sand, R., M. Lerfald, G. Nossum og M. Stene (2015): Steinkjer som administrasjonssenter. Samfunnsvirkninger av endringer i fylkeskommunal og regional statsforvaltning. Rapport 2015:13. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS.

28 Skog22 (2015): Nasjonal strategi for skog- og trenæringen. Rapport fra strategigruppe oppnevnt av Landbruks- og Matdepartementet. SSB (2016): Diverse statistikk nedlastet i februar/mars 2016 fra ssb.no, Statistisk sentralbyrå. St meld 7 2014/2015: Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015 2024. Melding til Stortinget fra Det Kongelige Kunnskapsdepartementet. Statsbygg (2013): Tre for bygg og bygg i tre. Kunnskapsgrunnlag for økt bruk av tre i offentlige bygg. Analysedokument fra Strategi- og utviklingsavdelingen.