INNBLIKK TRYGDERETTENS UKEAVIS TRYGDERETTEN År den ble rett holdt i Trygderettens lokale i Grønlandsleiret 27, Oslo. I medhold av lov av 16. desember 1966
Kjennelse av 21. september 2001. Ankesak nr. 00/03421 ftrl 12-9. Uførepensjon - hjemmearbeidende ektefelle som delvis er yrkesaktiv. Inntektsvilkår for oppjustering av uføregrad, jfr. 12-9, andre ledd, må som hovedregel være oppfylte på uføretidspunktet. Spørsmål om en 60 år gammel kvinne med kombinert vurderingsgrunnlag fylte vilkårene for oppjustering av uføregraden etter folketrygdloven 12-9. Avslag var gitt med den begrunnelse at vedkommende ikke hadde inntekt på uføretidspunktet. Retten gav uttrykk for at dette måtte være hovedregelen, men at den ikke kunne gjelde uten unntak. I den konkrete saken hadde vedkommende vært sykemeldt i en lang periode, for så å bli friskmeldt, slik at hun kunne sies opp av sin arbeidsgiver. Hun hadde derfor ikke trukket seg frivillig fra arbeidslivet. Hun var videre vurdert som kombinert yrkesaktiv/hjemmearbeidende på grunn av sin faktiske arbeidssituasjon som frisk. Disse forholdene - sammen med at trygdeetaten synes å ha fastsatt hennes uføretidspunkt noe skjønnsmessig - gjorde at retten kom til at den ankende part fylte vilkårene for oppjustering av uføregraden. Fylkestrygdekontorets vedtak ble etter dette omgjort. Kjennelse av 28. september 2001. Ankesak nr. 01/01176. ftrl. 6-5. Grunnstønad og hjelpestønad. Forhøyet stønad til barn og unge. 11-åring med "Asperger syndrom" og astma/allergiplager. Gutt, 11 år med Asperger syndrom og astma/allergiplager, anket over tilståelse av forhøyet hjelpestønad sats 2. Mor alene om omsorgen. Ikke særskilt utagerende adferd, men behov også for forebygging av dette. Vist til noe praksis omkring Asperger syndrom og tilleggslidelser, og med en viss vekt også på at moren er alene om omsorgen, omgjorde retten til sats 3. Kjennelse av 28. september 2001. Ankesak nr. 01/02748. ftrl 3-21. Pensjonsberegning - antatt framtidige pensjonspoeng for unge uføre. Nyresvikt. Rettigheter som "ung ufør" forelå tross mer enn halv arbeidsinntekt etter fylte 26, jfr. sjette ledd i 3-21. En 32 år gammel kvinne fikk meningitt og senere nyresvikt 17 år gammel. Dette førte til to nyretransplantasjoner, hvorav den siste var vellykket. Hun var i arbeid frem til 30 års alder, til dels i over halv stilling, men med mye sykmeldinger. Spesialist uttalte at kvinnen pga mye behandling med immunsupremerende midler og sin kroniske lidelse hadde redusert arbeidskapasitet anslått til femti prosent. Kvinnen var fortsatt i femti prosent arbeid og ble tilkjent femti prosent uførepensjon. Retten omgjorde avslaget på å få beregnet pensjonen etter reglene for unge uføre idet det ble anført at kvinnen ble ansett for å være klart ufør pga en alvorlig sykdom som var klart dokumentert før fylte 26 år. Det var da ikke avgjørende at hun til dels hadde vært i arbeid mer enn 50 prosent etter denne alder idet loven og Rikstrygdeverkets retningslinjer gir adgang til å få beregnet innvilget pensjon etter reglene for unge uføre så fremt krav om uførepensjon er fremsatt etter 311297 og før den ankende part fylte 36 år. Kjennelse av 28. september 2001. Ankesak nr. 00/03578. ftrl 12-12. Uførepensjon - revurdering av uføregraden. Vilkåret om "varig arbeidstilbud i skjermet attføringstiltak", jfr. forskrift om friinntekt, var ikke oppfylt i saken: Lagt vekt på størrelsen av arbeidsinntekt. Medlemmet var en 28 gammel lettere mentalt retardert mann, som ble tilstått 100% uførepensjon i 1996. I 1999 begynte han i arbeidsforhold med timelønn på kr 40 og årslønn på over kr 70 000. Uføregraden ble redusert til 60%. Han anførte at 2
arbeidsforholdet måtte anses som varig arbeidstilbud i skjermet attføringstiltak, jf. forskrift om friinntekt og inntektsgrenser for uførepensjonister 4. Retten fant at medlemmets sak skilte seg vesentlig fra de situasjoner som er beskrevet i Rikstrygdeverkets rundskriv om uførepensjon side 79 og i Trygderettens praksis, som har gjeldt arbeidssamvirketiltak ol. hvor deltakerne har hatt inntekt inntil 1G. Den ankende part hadde inntekt betydelig over 1G, noe som retten mente tydet på at hans funksjonsnivå lå høyere enn det som er vanlig for deltakere i arbeidssamvirketiltak. Retten fant derfor at arbeidsforholdet ikke kunne anses som arbeidstilbud i skjermet attføringstiltak. Videre var retten enig i uføregradsfastsettelsen, og stadfestet vedtaket. Kjennelse av 28. september 2001. Ankesak nr. 01/01084. ftrl 9-6. Stønad ved barns/pårørendes sykdom. Ikke adgang til å yte opplæringspenger for kurs avholdt på lørdager/søndager. Krav om opplæringspenger for kurs avholdt på lørdag og søndag. Vedkommende har en sønn med cystisk fibrose og deltok i foreldrekurs fra fredag til søndag. Hun skulle ha arbeidet den helgen og fremmet krav om opplæringspenger for lørdag og søndag. Kravet ble avslått med henvisning til at opplæringspenger ytes etter samme regler som for sykepenger. Etter folketrygdloven 8-11 ytes ikke sykepenger for lørdager og søndager. Retten var enig i at opplæringspenger ikke kunne ytes for lørdag og søndag, da det ikke var gjort unntak fra bestemmelsene om sykepenger på dette punktet. Retten var imidlertid enig med vedk. i at dette var urimelig for dem som arbeider i helgene når slike kurs vanligvis legges til helger. Disse får da ikke kompensasjon for inntektsbortfall, som opplæringspenger er ment å være. Det vil heller ikke skje utjevning over tid ved at det blir ytt opplæringspenger for dager som medlemmet ikke skulle ha arbeidet. Retten tilføyet at trygdekontoret burde vurdere om vedk. hadde krav på opplæringspenger for fredagen, da det var opplyst at kurset startet på en fredag. Stadfestelse. Kjennelse av 5. oktober 2001. Ankesak nr. 01/03432. ftrl 13-12. Medlemmer som oppholder seg i institusjon eller utfører samfunnstjeneste. Yrkesskadedekning. Vilkåret "under arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden" - fengselsinnsatte. Fengselsinnsatt ble ansett yrkesskadedekket under "offroadsykling". - Syklingen fant sted som en pålagt aktivitet i regi av fengselet, og måtte representere "arbeid", jfr. ftrl 13-12: Lagt vekt på at "arbeid" i fengsler først og fremst skjedde for å realisere målsetting om rehabilitering. Begrepet "arbeid" måtte da tolkes noe videre enn ved yrkesaktivitet, jfr. 13-6. Videre forutsatt at syklingen i denne saken hadde rehabilitering som formål. Ellers bl.a. vist til at fengslet hadde fastsatt tidsrammene for sykkelturen, og at ulykke skjedde innenfor disse, jfr. kravet om "arbeidstiden" i 13-12. Kjennelse av 5. oktober 2001. Ankesak nr. 01/01958. barnetrl. 2. Utvidet barnetrygd. Ektefelle varig innlagt i helseinstitusjon. Rett til utvidet barnetrygd/stønad for et barn mer enn det faktiske barnetallet/ ikke ansett foreligge i et tilfelle der en forelder var varig innlagt i helseinstitusjon. Vist til tidligere praksis i TR, og lagt vekt på at det ikke kunne ses å foreligge tilstrekkelig grunnlag for å fravike denne. 3
Kjennelse av 12. oktober 2001 i ankesak nr. 00/04915. Uførepensjon - revurdering av uføregraden. Ikke adgang til å ha 35 prosent "friinntekt" i tillegg til grunnbeløpet når 70 prosent uførepensjon var tilstått etter avrundingsregler i ftrl 12-11. Vilkår for omgjøring av vedtak med annet innhold i saken sett på som oppfylte. Spørsmål om størrelsen på fribeløpet ved siden av gradert uførepensjon og adgang til omgjøring av eget vedtak til ugunst. Vedkommende oppga inntekt etter uførhet som ga et beregnet inntektstap på 65%. I samsvar med ftrl 12-11 ble uføregraden avrundet til 70%. I sitt vedtak opplyste fylkestrygdekontoret at den inntekt han kunne ha ved siden av uførepensjonen, "lovlig inntekt", utgjorde 35% av tidligere inntekt med tillegg av folketrygdens grunnbeløp. Etter at fylkestrygdekontoret ble gjort kjent med Rikstrygdeverkets praksis, som går ut på at inntekt utover den som fastsatt uføregrad tilsier blir inkludert i fribeløpet, omgjorde fylkestrygdekontoret sitt vedtak slik at lovlig inntekt etter utløpet av første året ble fastsatt i samsvar med dette. Dette førte til at "lovlig inntekt" ble redusert med ca. 41.000 kroner. Retten kom til at fylkestrygdekontorets første vedtak var ugyldig på grunn av feil rettsanvendelse og derfor kunne omgjøres til ugunst etter forvaltningsloven 35. Retten uttalte at den forstår folketrygdloven 12-12 sammenholdt med 12-11 slik at uttrykket "restinntektsevnen" i 12-12 andre ledd tilsvarer forskjellen mellom hel pensjon og fastsatt uføregrad. Retten viste også til langvarig forvaltningspraksis med å inkludere ekstrainntekt i avrundingstilfellene i fribeløpet. Denne praksis samsvarer i resultatet med den lovforståelse retten har lagt til grunn. Stadfestelse. Kjennelse av 5. oktober 2001. Ankesak nr. 01/01990. ftrl. 14-10. Fødsel/adopsjon - fedrekvote. "Urimelige utslag", jfr. sjette ledd. Overføring av fedrekvoten til barnets mor, jf. ftrl. 14-10 femte ledd bokstav d, jf. sjette ledd - unntak dersom uttak av fedrekvote vil medføre betydelige økonomiske problemer. Barnets far drev et datafirma hvor han var eneste ansatt. Han hevdet det ville kunne medføre økonomisk ruin, evt. nedleggelse av virksomheten dersom han skulle innstille en måneds tid. Fylkestrygdekontoret anførte at far hadde hatt god tid til å innrette seg gjennom oppdeling av fedrekvoten uten at det ville føre til urimelige utslag. Retten kom til at far hadde gitt tilstrekkelig dokumentasjon og bevis for at uttak av fedrekvoten ville representere betydelige økonomiske problemer. Vilkårene i 14-10 femte ledd bokstav d var oppfylt. Bestemmelsens sjette ledd om "urimelige utslag", mente retten utvilsomt gjaldt fordi risikoen for konkurs var overhengende. Et rettsmedlem, som var enig i resultatet, uttalte at han savnet en nærmere redegjørelse fra far om det hadde vært mulig å avvikle fedrekvoten ved å dele den opp. Omgjøring slik at stønadsperioden ble overført til mor. Kjennelse av 12. oktober 2001. Ankesak nr. 00/05525. ftrl. 22-15. Forvaltningsmessige bestemmelser - tilbakekreving av feilaktig utbetaling. Vurdering av om melding om vedtak fra trygdekontoret var kommet fram. Gutt, født i 1981, mottok hjelpestønad fra 1985 og grunnstønad fra 1989. Trygdekontoret fattet vedtak om reduksjon av hjelpestønaden og bortfall av grunnstønaden fra 1. juni 1998. Ved en feil fortsatte trygdekontoret å utbetale uredusert stønad. Dette ble oppdaget i november 1999 og for mye utbetalt stønad krevet tilbake. På grunn av trygdekontorets feil ble beløpet halvert. Trygdekontoret mente at mottaker burde forstått at utbetalingen var feil på grunn av vedtakene om reduksjon. Vergen hevdet imidlertid at vedtakene, som var sendt i ett brev, ikke var 4
kommet frem og mente at brevet burde vært sendt rekommandert. Retten viste til Trygderettens kjennelse i ankesak nr. 00/01445 hvor retten var satt med fem medlemmer. Det ble der tatt stilling til på hvilke vilkår et brev skulle anses mottatt av dagpengemottakeren. Retten i foreliggende sak fant at tilsvarende burde gjelde for brev sendt av trygdetaten. Fylkestrygdekontoret hadde ikke forberedt saken slik at retten kunne ta stilling til om brevet skulle anses mottatt i det foreliggende tilfelle. Fylkestrygdekontoret hadde heller ikke tatt stilling til om grunn- og hjelpestønaden skulle vært redusert, altså om det forelå en feilutbetaling. På grunn av saksbehandlingsfeil ble fylkestrygdekontorets vedtak opphevet og saken hjemvist til ny behandling. 5