NJs program 2007-2009 Forslag fra AU 27.02.2007: NJs formål og uavhengighet 1. Norsk Journalistlag skal ivareta medlemmenes økonomiske, sosiale, faglige og ideelle interesser. NJ vil aktivt forsvare organisasjonens uavhengighet og journalisters faglige rettigheter, inkludert full forhandlings- og streikerett. Som fagorganisasjon for yrkesutøvere som skal overvåke, kritisere og informere om alle samfunnets maktinstitusjoner, skal NJ av hensyn til medienes og den enkelte journalists troverdighet stå utenfor hovedsammenslutninger Journalistens integritet 2. NJ vil verne journalisters integritet. NJ mener journalister skal stå fritt og uavhengig av interesseorganisasjoner, politiske partier og pressgrupper i sin yrkesutøvelse.. 3. Journalisten har et selvstendig ansvar for sitt stoff. Journalisten har personlig og sammen med redaktøren, også et strafferettslig ansvar. Den berørte journalist skal rådspørres dersom den redaksjonelle ledelse vurderer beklagelse eller dementi. 4. Redaksjonelle medarbeidere som kommer fra, eller i en periode har vært over i annen virksomhet, skal ha rett til karantenetid, hvor journalisten i en avgrenset periode ikke dekker denne virksomheten. Åpenhet og innsyn 5. Retten til informasjon er en forutsetning for fri informasjonsformidling. Offentlige kilder må ikke inngå ekskluderende avtaler om informasjon til enkeltredaksjoner. Lovverket må sikre medienes arbeidsmuligheter gjennom økt innsyn i forvaltning, rettspleie og næringsvirksomhet Krav til åpenhet må også gjelde for mediene selv. Norsk Presseforbund og PFU 6. NJ vil bidra til et sterkt Norsk Presseforbund som består av representanter for alle medier. 7. NJ skal verne om pressens selvdømmeordning, Pressens Faglige Utvalg. PFU er et viktig verktøy for å sikre en fri og uavhengig presse. Mediebedriftene skal informere om de presseetiske reglene som gjelder og om publikums klageadgang. NJ mener den enkelte 1
redaksjoner bør utforme egne etiske regler som supplement til Vær Varsom-plakaten og Tekstreklamaplakaten. Ytringsfrihet 8. NJ arbeider for å styrke ytringsfriheten, både nasjonalt og internasjonalt. Internasjonalt arbeid 9. NJ skal drive internasjonalt støttearbeid og faglig virksomhet for forfulgte eller vanskeligstilte kolleger. 10. NJ vil virke for økt internasjonalt engasjement og samarbeid. NJ samarbeider nært med de andre nordiske forbund i Nordisk Journalistforbund, deltar i det europeiske samarbeidet i European Federation of Journalists og vil styrke den virksomhet som International Federation of Journalists driver for å bedre journalisters arbeidsvilkår over hele verden. 11. NJ vil ha enklere visumadgang for journalister fra begge sider av den norsk-russiske grense. Opphavsrett 12. Opphavsrett er i utgangspunktet en individuell rett for redaksjonelle medarbeidere. Denne retten har en ideell og en økonomisk side. NJ vil ivareta medlemmenes opphavsrett overfor arbeidsgivere, staten og andre brukere gjennom kollektive avtaler og bistand i individuelle saker. Eierskap 13. NJ vil arbeide for mangfold i norske medier og mot eierkonsentrasjon som kan true mangfoldet i samfunnsdebatten. NJ vil kartlegge eierskap i alle medier. 14. Eiere av norske medier må respektere Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. For å garantere skillet mellom eierrett og redaksjonell styringsrett og for å styrke journalistikkens uavhengighet og kvalitet, må journalistene ha innflytelse på beslutningsprosessene i redaksjonen. Den ansvarlige redaktør skal i nært samarbeid med journalistene ha styring over den linje som skal følges i det daglige. 15. Mediebedriftene må sikres tilstrekkelige midler til produktutvikling, styrking av kvaliteten på det journalistiske produktet, kompetanseheving og bedring av lønns- og arbeidsvilkår for journalistene. 16. Det bør være bestemmelser som avgrenser den enkelte aksjeeiers og andelshavers stemmerett. 17. Hver mediebedrift må ha egen redaktør. Hvis en mediebedrift velger enleder-modellen skal denne ha redaksjonelle kvalifikasjoner. 2
Offentlige rammebetingelser for medier 18. NJ vil forsvare en ordning med pressestøtte og vil arbeide for nødvendig støtte til medietiltak for etniske og språklige minoriteter. 19. NJ er mot moms på trykte ord 20. NRK skal være en samfunnsfinansiert, nasjonal medieinstitusjon uavhengig av reklame. NRK må sikres en langsiktig og forutsigbar økonomi for å kunne opprettholde et bredt programtilbud av høy kvalitet. Medbestemmelse 21. De ansattes styrerepresentanter skal ha stemmerett i alle saker på linje med eiernes representanter. 22. Lokale avtaler må inneholde bestemmelser om regelmessige drøftinger av arbeidsforhold, personalpolitikk og medinnflytelse. Innstillingsretten ved ansettelse av redaktører og redaksjonelle medarbeidere må praktiseres slik at tillitsvalgte får reell medinnflytelse. 23. Ansatte i stillinger med begrenset funksjonstid må sikres gode retrettordninger. Økt kompetanse må gjenspeiles i lønnsnivå og videre arbeidsoppgaver. Dette bør også gjelde ved omorganisering eller annen retrett fra stilling med spesiell funksjon. 24. Mellomledere i redaksjonen må sikres full organisasjonsfrihet. NJ vil rekruttere og beholde mellomledere som medlemmer. NJs lønnspolitikk 25. Kvalifiserte redaksjonelle medarbeidere må sikres et lønnsnivå som gjør yrket attraktivt. NJs lønnspolitikk skal ivareta en positiv lønnsutvikling for medlemmer på alle nivåer. NJ vil ved de sentrale lønnsoppgjør spesielt arbeide for å heve lønnsnivået til de lavest lønnede. 26. Det er NJs tariffpolitikk å sikre reelle lokale forhandlinger også i bedrifter som er dekket av NJs sentrale tariffavtaler. De lokale tilleggene skal gjenspeile bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og den generelle lønnsutviklingen i samfunnet. 27. NJ mener døgnkontinuerlig produksjon stiller særlige krav til arbeidsmiljøtiltak, rullerende vaktplaner, ulempekompensasjon og muligheter for jobbrotasjon og kompetanseutvikling. 3
28. NJ aksepterer ikke at økonomisk svake bedrifter driver sin virksomhet basert på underbetalt arbeidskraft. 29. Lokale ansiennitetstillegg skal være reelle og ikke en erstatning for manglende lokale personlige tillegg. Frilans 30. Hovedmål i NJs frilansarbeid er å gjøre den enkelte frilanser best mulig i stand til å ivareta egne interesser når det gjelder opphavsrett, honorarbetingelser og faglig utvikling. Frilansere i NJ skal tilbys kurs i avtaleinngåelse og premisser for oppdragslevering. Frilansere som gjør sine oppdragsvilkår kjent for oppdragsgiver, står langt sterkere når de henvender seg til NJ for bistand. 31. NJ vil arbeide for å forbedre frilansjournalistenes inntektsgrunnlag blant annet ved å arbeide for å få etablert frilansavtaler med arbeidsgivere på områder som gjelder honorar, opphavsrett og andre arbeidsvilkår. NJ-medlemmer i anvisningsposisjon, klubber, og lokallag skal arbeide for at NJ-organiserte frilansmedarbeidere betales etter NJs veiledende satser. 32. NJ vil oppfordre fast ansatte journalister som påtar seg frilansoppdrag, til ikke å gå under NJs veiledende satser for honorar. 33. De tillitsvalgte i redaksjonen fungerer som kontaktpersoner for frilansere som tar oppdrag for redaksjonene. Frilansere som vil inngå fast avtale om stofflevering med en arbeidsplass som har tariffavtale med NJ, orienterer de lokale tillitsvalgte. Tillitsvalgte bør bistå frilansere med å oppnå akseptable honorar- og arbeidsvilkår også når slik avtale ikke foreligger. Likestilling og mangfold 34. Ved ansettelse av journalister må mediene tilstrebe bredde og mangfold.. 35. NJ jobber for full likestilling mellom kvinner og menn i alle funksjoner og på alle nivåer i redaksjonene. 36. NJ vil fjerne kjønnsbestemte lønnsforskjeller. 37. Redaksjonene bør styrkes med flere journalister med minoritetsbakgrunn. NJ skal arbeide for å få journalister med minoritetsbakgrunn aktivt med i det faglige arbeidet. Arbeidsforhold 38. Kampen for trygge arbeidsforhold har høyeste prioritet i NJ. NJ vil styrke stillingsvernet. 39. NJ vil slåss mot nedbemanning som tvinges gjennom på bakgrunn av kortvarig svikt i bedriftens inntekter, krav om høyere driftsoverskudd eller økt utbytte til eierne. 4
40. NJ mener hovedregelen er fast ansettelse. NJ vil motarbeide en utvikling som gjør det mer lønnsomt å bruke frilansere enn fast ansatte 41. Vikarer og andre midlertidig ansatte skal likebehandles med fast ansatte, både når det gjelder lønn, arbeidsverktøy og andre arbeidsforhold. 42. Vikariater skal gis en lengde som tilsvarer det reelle fraværet/behovet. Det skal ikke deles opp i flere korte perioder. 43. Mediebredriftene må ha tilstrekkelig bemanning til å fylle vaktplanene og sikre normal drift. Overtid og frilansere må ikke brukes til å tilsløre reell underbemanning. 44. Det er journalistisk arbeid og ansvar å skape og utforme mediets innhold. 45. Journalister skal fritt kunne bruke det verktøy som er hensiktsmessig for den journalistiske virksomheten. 46. NJ vil sikre best mulig arbeidsmiljø for journalister som jobber i redaksjoner som produserer med kontinuerlig deadline. 47. NJ-medlemmer i utskilte/oppkjøpte datterselskaper skal ha like gode lønns-, pensjons og arbeidsvilkår som kolleger i morselskapene. NJ skal motarbeide forsøk på å bruke utskilling i nye selskap som brekkstang for å svekke lønns-, pensjons og arbeidsvilkår. 48. Særlig belastende oppdrag kan utløse psykiske reaksjoner/problemer. I alle redaksjoner bør det være beredskapsrutiner for å ta vare på medarbeidere som utsettes for slike belastninger. Arbeidsgiver har ansvaret for at slik beredskap finnes - og for at rutinene følges. 49. Alle redaksjonelle medarbeidere, med mer enn 10 år i yrket, bør ha 1 uke ekstra ferie. For frilansmedarbeidere må prosentsatsen for feriepenger heves tilsvarende. 50. Retten til full lønn under sykdom bør utvides til ett år. 51. Arbeidet i mediene må legges til rette slik at journalistyrket blir meningsfylt helt frem til pensjonsalder. 52. Ved eventuell oppsigelse/permittering skal ansiennitet legges til grunn. Pensjon 53. Ansatte journalister skal omfattes av en tjenestepensjonsordning som gir rett til uførepensjon og alderspensjon fra bedriften i tillegg til folketrygdens ytelser. Samlet alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen bør være minst 66 prosent av sluttlønn. En god folketrygd er avgjørende for å sikre fremtidens pensjoner. 54. Endring av tjenestepensjonsordninger kan kun skje etter reelle forhandlinger på den enkelte bedrift. Alle pensjonsordninger skal forankres i en skriftlig avtale. Oppsigelsestiden på avtalen bør være lang. 5
55. Det skal være adgang til frivillig og fleksibel tidligpensjonering med et økonomisk vederlag som gjør tidligpensjon til en reell mulighet. Tidligpensjonering må ikke føre til at alderspensjon blir dårligere enn om den ansatte hadde fortsatt i jobb. Førtidspensjonerte med Avtalefestet Pensjon (AFP) må bli stående i bedriftens pensjonsordning til fylte 67 år. I disse årene må bedriften betale normal pensjonspremie (gavepensjon) for AFP-pensjonisten. 56. De ansatte skal være omfattet av en bedriftsbetalt gruppelivsforsikring med uføredekning. Grunn, etter- og videreutdanning 57. Journalister utdanning, kompetanse og opplæring må utvikles og fornyes kontinuerlig. NJ vil bevare journalistikk som et yrke uten bestemte formelle utdanningskrav, av hensyn til ytringsfrihet og mangfold. 58. NJ går inn for opptakskriterier til journalistutdanningene som legger vekt på praksis og mangfold i tillegg til karakterer. 59. Ekstern praksis er en viktig del av studiet. Journaliststudenter må sikres praksisplass og kvalifisert veiledning. 60. NJ vil medvirke til debatt om og utviklingen av studietilbudene i journalistikk. 61. Alle journalister må reell mulighet til etter- og videreutdanning, fortrinnsvis gjennom felles bransjeordninger for utdanningsstøtte og permisjon. For å gi nødvendig fornyelse er det jevnlig behov for permisjon med full lønn til studier. NJ vil bidra til å videreutvikle Institutt for journalistikk som bransjens etter- og videreutdanningsinstitusjon. 62. START-opplæringen bør tilbys alle nyansatte redaksjonelle medarbeidere uten journalistutdanning. 63. Bedriftsledelse har, i samarbeid med tillitsvalgte, ansvar for systematisk arbeid med kompetanseutvikling i redaksjonene. 64. Det er viktig at universiteter og høyskoler gir tilbud på de høyeste utdanningsnivå for å utvikle journalistfaget videre. 65. Etter- og videreutdanning av et visst omfang bør gi direkte utslag på lønnen. 6