Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen NCCs snøsmelteanlegg Sluttrapport for prøveperioden 2011-2015 10. juni 2015

Utgivelsesdato 10. juni 2015 Saksbehandler Mari-Anne Slåtsveen Kontrollert av Kristin Hovland Godkjent av Finn B. Christensen Signaturer Godkjent etter interne rutiner. Status Endelig Rapport nr. Sluttrapport Snøsmelteanlegget R2 2015 Oppdragsgiver NCC Construction AS Side 2 av 51

SAMMENDRAG NCC Constructions AS har utviklet snøsmelteanlegget «Terje» for å imøtekomme hovedstadens behov for en miljømessig forsvarlig snøhåndtering av snø fra veier og trafikkarealer o.l.. Oslo kommune har hatt forbud mot dumping av snø til fjorden siden 2006, og har siden da hatt snødeponier på land som har gitt store kapasitetsproblemer og miljømessig så vel som visuell forurensing. NCCs kontrakt med Oslo kommune har gått ut på å smelte og rense snøen. En avtale med Oslo Havn har gitt anlegget anledning til å ligge ved Søndre Akershus kai i vinterhalvåret. Snøsmelteanlegget driftes i henhold til utslippstillatelse gitt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus og har nå gjennomført fjerde og siste driftssesong i prøveperioden. Anlegget er en spesialkonstruert lekter som ligger til kai utenfor Søndre Akershus kai. Lastebillass med snø tippes ned på lekteren hvor den smeltes av sjøvann som pumpes opp fra fjorden. Smeltevannet fraktes så med selvfall gjennom lekteren, hvor det foregår mekaniske renseprosesser. Utløpsvannet slippes ut under lekteren som er omgitt av en siltduk. Gjennom prøvesesongen har det blitt tatt prøver av innkommet snø og sjøvann, utløpsvann, produsert slam og sjøsedimenter i anleggets direkte influensområde. Det har vært fokus på forurensningsparametere gitt i utslippstillatelsen, spesielt mengden partikler. De største utfordringene ved prøvetakingen har vært å fremskaffe gode representative prøver. Etter hvert har prøvetakingen av spesielt sjøvann og utløpsvann blitt god. De store mengdene partikler av ulik størrelse i snø har derimot ført til en underrepresentering av mengdene forurensinger i snøen som det ikke har lyktes å forbedre i tilstrekkelig grad. Dette har ringvirkninger med tanke på beregning av massebalanse og renseeffekt Det anbefales at prøvetakingsprogrammet ved videre drift bør utarbeides på bakgrunn av erfaringer til nå. En komprimering av prøvetakingsregimet med fokus på utslipp til resipient i stedet for prosesser i anlegget anbefales. Utslipp til havnebassenget har hovedsakelig bestått av partikler, både suspendert stoff og asfaltpartikler. I tillegg har det vært noe utslipp av sink, kobber, krom og nikkel. Utslipp av metaller er delvis partikkelbundet og delvis oppløst. Partikulær forurensning kan i større grad skilles ut i de mekaniske rensetrinnene i snøsmelteanlegget enn forurensinger oppløst i vannet. Forbedring av anleggets mekaniske rensetrinn skal vurderes videre. Anlegget er ikke konstruert for kjemisk rensing og slike rensetrinn ønskes derfor ikke innført. En utfordring er at partiklene i utløpet er svært små og derfor bruker lang tid på å sedimentere (døgn), mens omløpstiden i anlegget er 30-50 minutter, avhengig av vannmengden. Bruk av mikrofilter (60-200 µm) har redusert partikkelmengden i utløpet. Det har derfor vært noen overskridelser av konsentrasjonsgrensene gitt i utslippstillatelsen. Fylkesmannen er holdt fortløpende orientert om dette. I all hovedsak har utslipp av suspendert stoff og metallene kobber og krom ligget over utslippsgrensene det meste av driftstiden, selv om det naturlig nok har vært store variasjoner i alle utslippskonsentrasjoner. Analyse av bunnsedimenter i anleggets umiddelbare influensområde har avdekket at sjøbunnen ikke har vært ryddet for gammel forurensing før anlegget ble satt i drift, men utover dette gir ikke analyseresultatene noe svar på om sedimentene er blitt påvirket av anlegget. Stor omrøring av sedimentene i denne delen av indre havn i kombinasjon med andre viktige punktkilder til forurensing i umiddelbar nærhet gjør sjøsedimenter til en unyttig matriks for vurdering av miljøpåvirkning fra snøsmelteanlegget. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og SINTEF Byggforsk Vann og miljø har vært NCCs samarbeidspartnere i et BIA-prosjekt (Brukerstyrt innovasjonsarena) som er støttet av Norsk forskningsråd for å få økt kunnskap om renseprosesser og Side 3 av 51

miljøpåvirkning ved anlegget. NIVAs overvåkning har omfattet passive prøvetakere for metaller og organiske miljøgifter, blåskjell, og sedimentfeller i fjordområdet rundt lekteren og har vært et tillegg til de tradisjonelle vann- og snøprøvene som er tatt rutinemessig ved anlegget. Fokuset har vært å samle informasjon om bakgrunnskonsentrasjonene i området og overvåke eventuelle effekter anlegget kan ha på Oslofjorden. Resultater hittil viser ingen endringer hos blåskjell i forhold til kontrollgruppen. Dette tyder på at utslipp fra snøsmelteanlegget ikke har noen effekt på blåskjellene. Det er ønskelig med fortsatt drift av snøsmelteanlegget. Dette krever blant annet en ny utslippstillatelse. Utslippsgrensene i prøveperioden har vært lave, både sammenliknet med tilsvarende virksomheter og sammenliknet med gjeldende miljøkvalitetsstandarder i Vanndirektivet. Konsentrasjonskravene tar ikke hensyn til den umiddelbare fortynningen utslippet gjennomgår i resipienten eller siltskjørtet som er montert rundt lekteren og bremser spredningen av partikler. Tillatelsen tar heller ikke høyde for den faktiske miljøtilstanden i sjøvannet utenfor lekteren. Det anbefales at en ny utslippstillatelse for videre drift av anlegget settes på bakgrunn av opparbeidet kunnskap og erfaringer gjennom prøveperioden, og at det vurderes å relatere utslippstillatelsen til en definert innblandingssone. Side 4 av 51

INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG...3 INNHOLDSFORTEGNELSE...5 1 INNLEDNING...6 2 BAKGRUNNFORPROSJEK TET...6 2.1 SNØSOMMILJØPROBLEM.............6 2.2 SNØSMELTEANLEGG SOMMILJØTILTAK.........7 2.3 SLIKFUNGERERSNØSMEL TEANLEGGET «TERJE».........8 3 MYNDIGHETSKONTAKT OGTILLATELSE...8 4 UNDERVEIS: ENDRINGER, ERFARINGEROGINFORMASJONSINNHENTING...9 4.1 TILTAKOGENDRINGER............9 4.2 ERFARINGEROGTESTING............ 10 4.3 FORSKNING............11 5 SNØSMELTINGJENNOMFIRESESONGER...11 5.1 OPPSUMMERTDRIFTSDATA......... 11 5.2 SJØVANNTILSNØSMELTI NG......... 12 5.3 SNØENSBESKAFFENHET.............13 5.3.1 Snøprøver smeltevannfraksjonog avsiltgrovstoff......14 5.3.2 Forurensingsinnholdet i snøen.........15 5.4 FORURENSINGER FJERNETFRASNØEN.........16 5.4.1 Forurensningeri slammet.........16 6 UTSLIPPTILHAVNEBASENGET...17 6.1 FORURENSNINGSMENGDER SLUPPETUT.........18 6.2 UTSLIPPI FORHOLDTILUTSLIPPSTILLATELSEN.........18 6.3 SETTI FORHOLDTILANDREUTSLIPPSESTIMATE RTILINDREOSLOFJORD...19 6.4 SEDIMENTUNDERSØKELSER......... 20 6.4.1 Resultater:Sedimentprøvetakning.........21 6.4.2 Faktorersompåvirkersedimentenei området......22 6.4.3 Anleggetspåvirkningav sjøbunnen.........25 7 ANLEGGETSYTELSE... 26 7.1 MASSEBALANSER............26 7.2 RENSEEFFEKT............27 8 TURBIDITETSOMDRIFTSPARAMETER...28 9 UTSLIPPSGRENSER: EVALUERING...28 9.1 UTSLIPPSGRENSER I FORHOLDTILEQS-VERDIER...........28 9.2 INNBLANDINGSSONE............29 9.3 EVALUERINGAVPARAMETERE I UTSLIPPSTILLATELSE N...... 29 10 OPPSUMMERING...30 REFERANSER...32 VEDLEGGA SJØVANNSKONSENTRASJO NER...33 VEDLEGGB FORURENSNING I SMELTEVANN(SNØ)...35 VEDLEGGC FORURENSNING PÅSNØENSGROVSTOFF...37 VEDLEGGD FORURENSINGER I SLAMMET...38 VEDLEGGE UTSLIPPSKONSENTRASJO NER...41 VEDLEGGF MASSEBALANSE, ÅRLIG...44 VEDLEGG RENSEEFFEKT, ÅRLIG...47 VEDLEGGH RESULTATER FRASEDIMENTPRØVER I ANLEGGET SDIREKTEINFLUENSOMRÅDE...49 Side 5 av 51

1 INNLEDNING Snøsmelteanlegget til NCC Constructions AS (NCC) driftes etter utslippstillatelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus (heretter Fylkesmannen) og har nå gjennomført sin fjerde og siste sesong i prøveperioden. Hjellnes Consult as er miljøkonsulent for NCC i dette prosjektet, og har blant annet utarbeidet årlige rapporteringer til Fylkesmannen. I utslippstillatelsen heter det at «Prøveprosjektet evalueres midtveis i prøveperioden og som avslutning etter 4 års prøveperioden.» ( ) «Vurdering av dokumentasjon på kvalitet og kvantitet på utslipp blir sentralt i evalueringen.» ( ) «Avsluttende evaluering med oppdatert miljørisikovurdering skal oversendes Fylkesmannen innen 1. juli 2015.» 2 BAKGRUN N FOR PROSJEK TET I Oslo og andre større byer har man de siste tiårene blitt stadig mer oppmerksom på hvilken forurensningskilde forurenset snø, spesielt fra sterkt trafikkerte veier, kan utgjøre. Tidligere ble snøen fra veier og parkeringsplasser dumpet i sjøen. Gjennom prosessene som ble satt i gang for å redusere kildene til forurensning av Oslo havnebasseng ble det politisk vedtatt å forby snødumping til sjø fra 2006. Eneste umiddelbare løsning på snøsituasjonen var etablering av landdeponier for snø (Figur 1). Disse kan bli liggende til langt ut på høsten. Snødeponiene er en kilde til avrenning til grunnvann, bekker og vassdrag så lenge de blir liggende, og etterlater seg også mye avfall og sediment som inneholder til dels store mengder salt, polyaromatiske hydrokarboner (PAH) og tungmetaller. En bedre løsning på snøproblematikken har derfor vært etterlengtet. Behovet for snødeponi for Oslo var i 2011 beregnet til 500 000-600 000 m 3 per sesong. Ved i stedet å smelte snøen fortløpende på en forsvarlig måte med rensing og oppsamling av forurensingene vil også behovet for deponier og medfølgende miljøkonsekvenser minske betraktelig. Avtalen mellom kommunen og NCC har vært at all snø skal leveres snøsmelteanlegget. 2.1 Snø som miljøproblem Snøen er i utgangspunktet ren, men snøfnugg har en overflatestruktur som gjør at de lett fanger opp forurensninger som er i lufta. I forurenset byluft kan dette være svært viktig. Særlig i perioder med svært dårlig luftkvalitet (inversjon) fungerer snøen som en god luftrenser på vei ned gjennom luftlagene. Forurensningene fanges i flakene og blir liggende i snøen på bakken. Snøen forurenses også i betydelig grad av veitrafikken på flere måter: Eksos, salting og strøing, oppvirvlede asfaltpartikler og partikler fra bremser, veimerking, partikler som knuses ned i veibanen, samt slitasje av dekk, pigger og felger. I tillegg kommer den vanlige veiforsøplingen (blandet avfall) som forsvinner i snømassene. Dersom snøen blir liggende en stund før den kjøres bort, øker forurensingskonsentrasjonene per kubikk snø. Forurensningene fortsetter å tilføres og blir i hovedsak liggende igjen, mens selve snøen på samme tid til en viss grad smelter og renner bort eller fordamper. Når gater og parkeringsplasser skal ryddes for snø oppstår enda en forurensende effekt: Oppkonsentrering av mye forurenset snø på ett sted. Dette problemet var mindre synlig da snøen ble dumpet i havnebassenget, men også da kunne Side 6 av 51

snødumpingen gi betydelig sedimentering som kunne dekke til bunnlevende organismer fullstendig. Landdeponier for snø er mer synlige for omgivelsene, også etter at snøen er smeltet. Likevel har dette i lang tid blitt gjennomført uten særlig tanke på oppsamling og rensing av smeltevann, noe som kan føre til forurenset grunnvann og forurenset grunn. Figur 1: Bilde av snødeponier i Oslo, vinter og sommer. Foto: Østkantavisa og Lars Roar Rud 2.2 Snøsmelteanlegg som miljøtiltak NCC Construction har utviklet et snøsmelteanlegg som smelter og renser snøen det mottar fra gater og veier i Oslo. Smeltingen skjer ved hjelp av plussenergi fra sjøvann, som har et lavt frysepunkt. Forurensninger i snøen renses for faste partikler, oljerester og tungmetaller gjennom de mange prosessene i snøsmelteanlegget, slik at tilnærmet rent smeltevann kan slippes trygt ut i Oslofjorden. Ved å forhindre landdeponering av bortkjørt snø vil man oppnå flere positive miljøeffekter: Side 7 av 51

Renere luft: Sentralt plassert snøsmelteanlegg gir betydelig mindre transport av snøen. Renere grunnvann: Snøen smeltes og renses umiddelbart etterpå, før den når resipienten (Oslo havnebasseng). Snødeponier på land er i dag en trussel for grunnvannet på grunn av innholdet av salter og tungmetaller og mangelen på tilfredsstillende overvannsløsninger og rensing. Renere havnebasseng: Hindrer dumping av snø direkte i sjøen ved sprengt kapasitet på landdeponiene. Mindre visuell forurensning (landdeponi med skitne snøfjell) 2.3 Slik fungerer snøsmelteanlegget «Terje» Snøsmelteanlegget «Terje» ble lagt til kai i desember 2011. Anlegget er en spesialbygd lekter for smelting av snø med bruk av sjøvann. Anlegget består av to løp. Snø som tippes ned på inntaksrister på lekterdekket blandes sammen med sjøvann som pumpes inn fra 23 m dyp. Massene føres med selvfall gjennom anlegget, og hjelpes av en propell tidlig i prosessen, samt omrørere påmontert «vinger». Snøen smelter normalt svært raskt etter nedknusing først i prosessen. Deretter skjer en sedimentering av partiklene, som hjelpes av ulike rensetrinn gjennom anlegget, deriblant sikter, lamellseparatorer og mikrofilter. Til slutt slippes renset smeltevann ut under lekteren og inn i havnebassenget. Lekteren er omgitt av et siltskjørt som bremser partikkelstrømmen fra anlegget og fremmer en raskere sedimentering over et mindre område. 3 MYNDIGHETSKONTAKT OG TILLATELSE NCC har utslippstillatelse fra Fylkesmannen for en prøveperiode på 4 år for smeltevann fra snøsmelteanlegget ved Søndre Akershus kai til Oslo havnebasseng. Tillatelsen løper fra 1. desember 2011 til 1. mai 2015. Vilkårene for tillatelsen har blant annet omfattet: Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig Tiltak ved økt forurensningsfare Avfall- og slam-/ sedimenthåndtering Kontroll og prosessovervåkning Overvåkning av utslipp til vann og evt. påvirkning av vannkvalitet og bunnsedimenter o Overvåkningsprogram o Prøvetaking o Årlig rapportering innen 1.juli Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning Fylkesmannen har lagt vekt på et omfattende prøvetakingsregime. Hensikten med prøvetakingsregime har vært todelt: Drift av anlegget: Samle data om effektiviteten og egenskaper Påvirkning fra anlegget: Fange opp eventuelle utslipp og vurdere om anlegget kan påvirke kvaliteten på vann og bunnsedimenter. Første prøvesesong omhandlet utslippstillatelsen krav om minimum renseeffekt for et utvalg forurensningsparametere (75 % for suspendert stoff og 70 % for øvrige Side 8 av 51

parametere) ved verdier over deteksjonsgrensen. Fra og med andre prøvesesong ble tillatelsen revidert til i stedet å angi utslippsgrenser for en rekke forurensingsparametere (Tabell 1). Tabell 1: Krav til rapporteringsgrenser og utslippskonsentrasjoner for de aktuelle forurensningsparameterne fra snøsmelteanlegget slik de fremgår av utslippstillatelsen fra Fylkesmannen. I henhold til anleggets kontroll- og overvåkningsprogram har det pågått kontinuerlig prøvetaking av snø, sjøvann og utløpsvann. Programmet har gjennomgått årlige revisjoner og er forelagt Fylkesmannen i forkant av hver sesong. 4 UNDERVEIS: ENDRINGER, ERFARINGER OG INFORMASJON SINNHENTING 4.1 Tiltak og endringer Første sesong i prøveperioden var belastningen på anlegget liten. Det ble tidlig avdekket hindringer for vann- og snømassene som raskt ble korrigert, og det ble gjort en del strukturelle endringer i løpene for å sikre en jevn flyt gjennom anlegget. Utover dette ble det avdekket få problemer med ytelsen til anlegget. Det ble imidlertid gjort flere erfaringer ved den rutinemessige prøvetakingen som ble avgjørende for videre kontroll- og overvåkning av anlegget. Foran andre driftssesong ble det besluttet å gå over fra prøvetaking av prosessvann tidlig i anlegget til prøvetaking av snø. Andre sesong bød tidlig på nye problemer, hovedsakelig som følge av langt større belastning i snømengde og framfor alt skittenhet. Det ble derfor gjennomført en rekke tiltak for å få bedre kontroll både med forurensningssituasjonen og forbedre driften. Tettere kontakt med Oslo kommunes samferdselsetat for å regulere snøtransporten og dermed forurensningskilden bedre. Oppnevnelse av egen miljøkoordinator i NCC for å styrke miljøovervåkningen av renseprosessen. Gjennomført prøvetaking og analyseprogram for snø og utløpsvann for hvert skift i perioder med større turbiditet ved utslippet for å øke kunnskapsnivået og forstå sammenhengene bedre. Side 9 av 51

Mer fortløpende vurdering av analyseresultater underveis i driftsperioden for å finne mulige svekkelser i enkelte rensetrinn over tid (f.eks. olje). På teknisk anlegg/ installasjoner ble det i andre driftssesong gjort tiltak i form av: Forsterket mikrofilterdukene i skjøtene Justering av høyden på løpet i filtertrommelen (mikrofilteret) og samtidig reduksjon i hastigheten på vann inn i filtertrommelen for å optimalisere effektiv benyttelse av filterduk. Det ble etablert forbedret spylesystem for mikrofilteret. Forsøk med filterduk med større masker (200µm i stedet for 60 µm) i de fremre deler av filtertrommelen for å redusere belastningen på filterduken. Innledende jar-tester og in situ tester av flokkuleringsmidler til bruk i situasjoner med særlige forurensningsutfordringer. Forsøk med kjemikalietilsetninger for å bedre renseeffekten ble anbefalt etter første driftsperiode. Effekten av dette har uteblitt. Montert luftdiffusor etter mikrofilter for miksing av flokkuleringsmidler. Tiltakene fra andre sesong ble styrket gjennom tredje driftssesong ved Montering av 1 stk. 15 mm * 15 mm silnetting før mikrofilter. Montering av 1 stk. 10 mm * 10 mm silnetting før mikrofilter. Montering av 1 stk. 6 mm * 6 mm silnetting før mikrofilter. Forbedret spyling av mikrofilterene. Justert ned innløpshøyden på mikrofilterene for å få større filterareal. I tillegg ble kontroll- og overvåkning av anlegget styrket ved Montering av automatisk mengdemåler på utløp i kanal 1 og 2. Innført mengdeproporsjonal prøvetaking fra kanal 1 og 2. Silnettingene ble montert etter hverandre med synkende silåpning. Silnettingene ble montert som et forsøk på å få fjernet mest mulig flytestoffer før mikrofilteret og dermed redusere belastningen på selve filterduken. Silnettingen skulle erstattes med automatiske siler dersom forsøket viste gode resultater. Foran fjerde driftssesong ble det, etter innspill fra SINTEF Byggforsk Vann og miljø, gjort endringer i løp 2. Det var et poeng å beholde løp 1 som i tredje driftssesong. Endringene i løp 2 ble gjort etter sedimentasjonskammeret (under gulv) i form av Etablering av trappesikt (2 mm) (erstatter rister). Etablering av vinger motstrøms på grindrøreverket (for å øke hastigheten på vannmassene) frembringer kollisjoner mellom de små partiklene for på den måten å danne større (sammensatte) partikler som sedimenterer raskere. Etablering av ny lamellseparator før mikrofilter for økt renseefekt. Det ble også gjort endringer på utstyret til kontroll og overvåkning: Det ble installert en turbiditetsmåler i hvert utløp. Etablering av automatisk tidsproporsjonal prøvetaking av sjøvannet. 4.2 Erfaringer og testing Som kapittelet foran antyder har prøveperioden bydd på en rekke ulike problemstillinger. Noen har også dukket opp flere ganger: Stor belastning på mikrofilterdukene har ført til behov for hyppig utskifting. Ulike åpninger på filterdukene er testet ut, men problemstillingen er fortsatt aktuell. Side 10 av 51

Ujevn belastning på anlegget. Anlegget kan stå ventende i flere timer før det kommer mange biler med snø på en gang. Dette påvirker renseeffekten til anlegget i perioder med svært skitten snø. Smelting av snø ved temperaturer under 0 C fører til en kraftig skumdannelse, særlig tidlig i prosessen. Skummet ble tatt prøve av første sesong og viste seg å inneholde høye nivåer av oljefraksjoner, suspendert stoff, jern, sink og de fleste andre metaller. Ved å skape skum og samle dette opp separat kan store mengder forurensning bli fjernet. Siden første sesong har temperaturene vært høyere og skumdannelse som en spontanprosess har vært mer sporadisk. Testing med luftinnblåsing har heller ikke hat ønsket effekt hittil, men vil bli fulgt opp videre. Store mengder partikler, også svært små partikler. Disse partiklene synker langsomt og blir lett virvlet opp igjen, noe som er utfordrende i et renseanlegg med mekaniske rensing. Det er gjort forsøk med flokkuleringsmidler uten at ønsket effekt er registrert i anlegget. Anlegget er ikke bygget for kjemiske rensing og det er ikke ønskelig å tilføre kjemikalier i anlegget. 4.3 Forskning NIVA og SINTEF Byggforsk Vann og miljø (SINTEF) har vært NCCs samarbeidspartnere i et BIA-prosjekt (Brukerstyrt innovasjonsarena) som er støttet av Norsk forskningsråd for å få økt kunnskap om renseprosesser og miljøpåvirkning ved anlegget. Prosjektene kom for alvor i gang høsten 2013. NIVAs overvåkning har omfattet passive prøvetakere for metaller og organiske miljøgifter, blåskjell, og sedimentfeller i fjordområdet rundt lekteren og har vært i tillegg til de tradisjonelle vann- og snøprøvene som er tatt rutinemessig ved anlegget. Fokuset har vært å samle informasjon om bakgrunnskonsentrasjonenei området og overvåke eventuelle effekter anlegget kan ha på Oslofjorden. Resultater hittil viser ingen endringer hos blåskjell i forhold til kontrollgruppen. Dette tyder på at utslipp fra snøsmelteanlegget ikke har noen effekt på blåskjellene. SINTEF har gjennomført en rekke laboratorietester med prosessvannet for å videreutvikle renseteknologien i anlegget. Forsøkene har blant annet inkludert testing med flokkuleringsmidler. Noen av resultatene fra samarbeidet ble testet i praksis under siste sesong i prøveperioden. SINTEFs målsetting har vært å «undersøke forbedringspotensialet til snøsmelteanlegget, med fokus på fjerning av små partikler». 5 SNØSMELTING GJENNOM FIRE SESONGER 5.1 Oppsummert driftsdata Som det fremgår av Tabell 2 har de fire ulike sesongene vært unike på sine måter. Første sesong var kort og hektisk med en kort snøsesong (kun fem skift mellom 10. februar og 8. mars) og mye prøving og feiling. Andre sesong var mye lengre og mer intens, prøvetakingen var mer strukturert, det var klarere utslippsgrenser (konsentrasjonskrav) og det ble tatt prøver av snøen. Tredje sesong var igjen en kortere sesong med mer fininnstilling av de ulike prosessene. Fjerde og siste sesong i prøveperioden var i lengde og intensitet sammenliknbar med 2. prøvesesong, men det var betydelige endringer i renseprosessene i ett av to løp, og det ble satt mye inn på å Side 11 av 51

sanke mest mulig informasjon om anlegget med tanke på videre drift gjennom intensivert prøvetaking og stikkprøver. Tabell 2: Nøkkeltall for snøsmelteanlegget for de fire driftssesongene. 1. driftssesong 2. driftssesong 3. driftssesong 4. driftssesong Driftsperiode 17.01 8.03. 2012 18.12.2012 20.01 12.01 6.03.2015 1.03.2013 25.02.2014 Driftstid 20 driftsdøgn fordelt på 28 skift over7 uker 40 driftsdøgn fordelt på 56 skift over10 uker 26 driftsdøgn fordelt på 40 skift over6 uker 37 driftsdøgn fordelt på 56 skift over8 uker Antalldriftstimer 191 612 360 541 Antalllastebillassmedsnø 4077 2800 3968 Behandledesnømengder 28000m 3 (ca.18 200tonn) 102818m 3 (ca.69 916tonn) 73033m 3 (ca.47 500tonn) 105168m 3 (ca.64 128tonn) Gjennomsnittligegenvektfor snø(m/grus) Erfaringstall: 650kg/m 3 0,68kg/Lsnø 0,65kg/Lsnø 0,60kg/L(+/- 0,06) Gjennomsnittligvannforbruk 1 270m 3 /time 860m 3 /time 1 470m 3 /time 1 494m 3 /time per tid per løp Gjennomsnittlig 1 389m 3 /time 1 333m 3 /time 1 602m 3 /time 1 610m 3 /time utløpsmengdeper tid (begge løp) Totaltsjøvannforbruk Ca.247400m 3 Ca.746000m 3 Ca.526000m 3 803143m 3 Maksimalt sjøvannsforbruk. 3 111m 3 /time - 3 142m 3 /time Total utslippsmengde, 265300m 3 Ca.816000m 3 578162m 3 867272m 3 begge løp hele sesongen Sjøvannsforbruk per kubikk snø 8,8m 3 7,2 m 3 7,3m 3 7,6m 3 5.2 Sjøvann til snøsmelting For hele prøveperioden på fire år er det for smelteprosessen blitt benyttet sjøvann fra samme inntakspunkt i havnebassenget, dvs. fra 23 m dyp og 108 m ut fra senter av lekteren. Før anlegget ble satt i drift var det antatt at dette sjøvannet var relativt rent og hadde lite variasjon i forurensingssammensetning. Allerede etter første sesong ble det klart at variasjonen i sjøvannet var større enn først antatt for flere av parameterne, og at sjøvannet periodevis var en like stor kilde til enkelte av forurensingene som snøen selv. Rutinemessig prøvetaking av sjøvannet ble derfor videreført gjennom hele prøveperioden. Forurensingstall for sjøvannet gjennom sesongene er vist i Vedlegg A Sjøvannskonsentrasjoner. Tabell 3 sammenstiller årsgjennomsnittene for sjøvannet. Analyser av filtrerte og ufiltrerte prøver har vist at metallene i hovedsak er oppløst i sjøvannet. Variasjonene i sjøvannet er like store i løpet av en sesong som for hele prøveperioden sett under ett. Gjennomsnittsverdier for de ulike forurensingsparameterne hver sesong ligger innenfor standardavvikene for de andre sesongene uten at det er noen tendens i den generelle utviklingen gjennom de fire sesongene sett under ett. Forurensningssituasjonen i vannet svinger innenfor normalintervaller. Sjøvannet har et forholdsvis høyt innhold av suspendert stoff, men innholdet av olje, PAH-16 og de fleste metaller er for det meste marginalt. Svingningene i forurensningsinnhold og de forholdsvis høye nivåene av suspendert stoff kan skyldes oppvirvlingsprosesser (bl.a. som følge av båtpropeller) ved kaia. Når det gjelder PAH-16 er det verdt å merke seg at analyse av PAH i vann ikke er anbefalt for å få et korrekt bilde av nivåene. Analyser gjort av NIVA ved bruk av passive prøvetakere har vist indikasjoner på noe høyere Side 12 av 51

innhold av PAH-16 i sjøvannet (f.eks. 0,029 kg i innløpt sjøvann i løpet av fjerde driftssesong mot 0,00 kg beregnet på bakgrunn av ordinære vannanalyser). Tabell 3: Forurensinger i sjøvannet gjennom prøveperioden. Gjennomsnitt er beregnet som aritmetiske gjennomsnitt. Variasjonskoeffisienten (%CV) beregnet som standardavvikets størrelse i forhold til gjennomsnittet, er gitt som størrelsesforholdet mellom standardavviket og aritmetisk gjennomsnitt, og er rødmerket over 25%. Resultatene er på bakgrunn av ikkefiltrerte prøver. Sjøvann Årsgjennomsnitt Kvalitet 2011/2012 2012/2013 2013/2014 2014/2015 Snitt %CV ** Sum PAH-16 µg/l 0,05 0,1 0 0,003 0,03825 106,7 Sum >C10-C40 µg/l 27,6 20 36 26,09 27,4225 20,8 Suspendert stoff mg/l 10,95 8,5 10,6 10,9 10,2375 9,9 As µg/l - * 1,94 1,6 1,618 1,719333 9,1 II Cd µg/l 0,035 0,04 0,041 0,057 0,04325 19,1 II Cr µg/l 0,612 0,74 0,45 0,559 0,59025 17,7 II Cu µg/l 1,473 1,07 2,08 1,018 1,41025 30,1 II Hg µg/l 0,01 0,01 0,01 0,012 0,0105 8,2 II Ni µg/l 0,855 0,61 0,86 0,595 0,73 17,5 II Pb µg/l 0,446 0,25 0,32 0,643 0,41475 36,0 II Zn µg/l 16,917 10,63 7,53 10,951 11,507 29,5 IV *Arsen ble ikke detektert første sesong som følge av innholdet av klor som ga for høy deteksjonsgrense. Annen metode ble valgt fra og med andre driftssesong. ** Klassifisering i henhold til Vannforskriften og Miljødirektoratets rapport 241/2014. Sink, kobber og arsen er de mest prominente metallene i sjøvannet. Sink gir inntrykk av en synkende tendens gjennom prøveperioden, noe som kan forklares av forholdsvis nyinstallerte sinkanoder langs kaianlegget ved oppstarten av snøsmelteanlegget i 2011. Sinkanodene antas å avgi mindre sink over tid. Arsen og kobber (eller noen av de andre metallene) viser ikke en slik utvikling. Sjøvannet er en hovedkilde til arsen i snøsmelteanlegget. Ut ifra innholdet av forurensingsparameterne klassifiseres sjøvannet i nedre område av tilstandsklasse IV på grunn av sinkinnholdet (6-60 µg/l) (Vannforskriften og Miljødirektoratet, 2014). Øvrige forurensninger er i hovedsak lave (klasse II). Årsaken til klassifiseringen antas å skyldes sinkanodene langs kaianlegget. 5.3 Snøens beska ffenhet Første sesong ble det ikke tatt prøve av snøen, kun prosessvannet (forurenset smeltevann). Fra og med andre driftssesong er det blitt tatt stikkprøver av snølassene, med stadig forbedring av snøprøvetagningen. Prøvetaking av prosessvann er ikke blitt foretatt siden første driftssesong som følge av store utfordringer med akseptabel representativitet. Stikkprøvene av snøen er tatt med tette intervaller (hvert 4. eller 5. lass) gjennom alle sesongene. Snøprøvene er samlet skiftvis og satt til smelting før håndtering av miljøkonsulent og kjemiske laboratorieanalyser. De store mengdene partikulære forurensninger i snøen har gitt uforutsette utfordringer med å beregne forurensingsinnholdet godt nok. Utfordringen ved prøvehåndteringen har ligget i de Side 13 av 51

store mengdene, og variasjonen i mengden partikler i snøen. Av praktiske årsaker er de groveste partiklene blitt silt fra ved tillaging av vannprøver av snøen. Beregnet mengde forurensninger i snøen har derfor vært summen av beregnede mengder i smeltevannet og beregnede mengder på grusen. Siling av snøprøver er blitt utført på forskjellig vis: 2. sesong ble det benyttet melsikt (1-1,5 mm åpninger), 3. sesong ble det benyttet 3,15 mm silåpning, 4. sesong ble det benyttet 1,4 mm silåpning. Grovstoffet er samlet sammen til ukesblandprøver og analysert for forurensningsinnhold. Analysemetoden er noe revidert gjennom perioden. Siste to sesonger er storvolumekstraksjon blitt benyttet. For andre prøvesesong ble dette materialet analysert som jordprøve, dvs. nedknust av laboratoriet 1. 5.3.1 Snøprøver smeltevannfraksjon og avsilt grovstoff Gjennomsnittlig forurensingsinnhold i smeltede snøprøver gjennom de ulike sesongene er oppsummert i Tabell 4. Ukesgjennomsnitt for hver sesong er oppgitt i Vedlegg B Forurensning i smeltevann (snø). Smeltet snø inneholdt høye konsentrasjoner av de fleste parametere, men særlig suspendert stoff (<2mm). Likevel er det grunn til å tro at mengden suspendert stoff funnet ved vannanalysene er gjennomgående underrepresentert i alle prøver av snøen på grunn av den raske sedimenteringen av partikler nærmere 2 mm. Dette gjelder også asfaltpartikler (tyngre oljefraksjoner). Tilsvarende er det grunn til å tro at også innholdet av de letteste oljefraksjonene kan være noe høyere enn hva analysedata indikerer, fordi prøvehåndteringen kan føre til at lette komponenter som legger seg på overflaten av smeltevannet blir underrepresentert i vannprøvene. Analyser av grovstoffet (basert på storvolumekstraksjon, uten nedknusing) viser at dette frasilte materialet i liten grad inneholder metaller, men at innholdet av de tyngste oljefraksjonene (asfaltpartikler) er betydelig (Tabell 5). Innholdet av metaller, spesielt krom, kobber, nikkel og sink, var vesentlig høyere i 2014 enn i 2015. Årsaken er ikke kjent, men er trolig relatert til silstørrelsen de to årene. Mens mindre silåpning gir mer materiale i silen, vil det være naturlig å anta at det fanges opp mer forurensing i snøen. Samtidig kan dette også føre til en fortynning av mengden forurensinger festet til grovmateriale, siden dette oppgis som mg/kg TS. Så mens mengden grovere partikler i grovstoffraksjonen er større, kan mengden forurensing være relativt konstant. Undersøkelser i 2015 har bekreftet at det er små partikler mindre enn 2 mm også på det frasilte grovstoffet fra snøprøvene (5-10 vekt% ved bruk av 1,4 mm sil ved primær prøvehåndtering i felt og 2 mm sil ved sekundær prøvehåndtering på lab). 1 Dersom store stener (grus) presenterer 5 w/w% eller mindre fjernes stenene. Om de presenterer mer enn 5 w/w% knuses de ned og blandes med Jorden. Om det er mye grus og lab ikke får beskjed om annet, knuses grusen og blandes Side 14 av 51

Tabell 4: Gjennomsnittskonsentrasjoner av forurensinger i smelte snø levert snøsmelteanlegget. Sesong 2 og 3 er det tatt prøver av de fem første lassene og deretter hvert. 5. lass, hvert skift. Den 4. sesongen er det tatt prøver hvert 4. snølass gjennom hele drift. Smeltetsnøu/ Årsgjennomsnitt Gjennomsnitt %CV grovstoff 2011/12 2012/13 2013/14 2014/15 Sum PAH-16 µg/l 2,04 1,75 3,58 2,46 32,7 Fraksjon >C10- µg/l C35 8573,883 8573,88 0,0 Fraksjon >C10- µg/l 1541 2259,05 1900,0 18,9 C40 Suspendert stoff mg/l 992,66 1543 2388,25 1641,3 35,0 As (Arsen) µg/l 5,45 7,23 12,73 8,47 36,6 Cd (Kadmium) µg/l Snø ikke 0,46 0,68 0,86 0,67 24,5 prøvetatt. Cr (Krom) µg/l 73,66 89,7 117,59 93,65 19,4 Cu (Kobber) µg/l 191,15 260 358,37 269,84 25,4 Hg (Kvikksølv) µg/l 0,06 0,083 0,12 0,09 28,2 Ni (Nikkel) µg/l 52,41 66 91,06 69,82 22,9 Pb (Bly) µg/l 37,66 59,5 97,96 65,04 38,3 Zn (Sink) µg/l 739,68 852 1105,47 899,05 17,0 Tabell 5: Gjennomsnitt av resultater fra storvolumekstraksjon av grovstoff som er silt fra smeltede snøprøver. Gjennomsnitt Grovstofffra snø 2014 (2 ukesblandprøver) (sil 3,15mm åpning) 2015 (8 ukesblandprøver) (sil 1,4 mm åpning) SumPAH-16 mg/kgts 0 0,26 Fraksjon>C10-C12 mg/kgts 10 10 Fraksjon>C12-C16 mg/kgts 10 10 Fraksjon>C16-C35 mg/kgts 302,00 389,58 Fraksjon>C35-C40 mg/kgts 141,00 105,23 As(Arsen) mg/kgts 0,95 0,76 Cd(Kadmium) mg/kgts 0,03 0,05 Cr(Krom) mg/kgts 10,51 2,56 Cu(Kopper) mg/kgts 10,55 1,36 Hg(Kvikksølv) mg/kgts 0,03 0,05 Ni (Nikkel) mg/kgts 8,50 1,64 Pb(Bly) mg/kgts 0,86 0,86 Zn(Sink) mg/kgts 16,03 6,31 5.3.2 Forurensingsinnholdet i snøen Snøen har gjennom hele prøveperioden i hovedsak inneholdt så store mengder partikler i alle størrelser og med en så stor variasjon at det ikke har lyktes å beregne forurensingsinnhold med en ønsket nøyaktighet. Vurdering av massebalanser for de Side 15 av 51

ulike sesongene tilsier at prøvematerialet som er analysert gir en konsekvent underrapportering av forurensingsinnholdet i snøen som smeltes. Prøvetakingen av snø vurderes å være svært god, men stort partikkelinnhold og stor variasjon mellom tunge og lette komponenter har gjort prøvehåndteringen utfordrende, både i felt og på laboratorium. En medvirkende årsak til de høye nivåene av forurensning er at det av praktiske og økonomiske årsaker ikke er ønskelig å kjøre bort snø før det er nødvendig. Det betyr gjerne at de større veiene prioriteres ved store snøfall, og at kollektivfelter o.l. da benyttes som midlertidige «snødeponier» hvor snøen ofte smelter noe ned eller fordamper før den blir ryddet bort. Det betyr at partikler og stoffer som ikke fordamper oppkonsentreres før snøen kommer inn i snøsmelteanlegget. Partikkelfordelingen i snøen avhenger av blant annet hvor trafikkert veien er, hvor mye piggdekk som er brukt på veien, hvor mye strømidler som er brukt på veien, type strømidler, hyppigheten av veistrøing, tidsrom mellom siste strøing, snørydding og bortkjøring (grad av sekundær nedknusing) og temperaturendringer fram til snøen ble kjørt bort. Variasjonsanalyser av snøen viser svært store variasjoner i forurensingssammensetning, både mellom visuelt ulike snølass og innenfor samme snølass. Variasjonen innenfor samme snølass er i noen tilfeller større enn mellom visuelt ulike snølass. For videre drift anbefales det at rutinemessig prøvetaking av snø avvikles. 5.4 Forurensinger fjernet fra snøen Snøsmelteanlegget har i løpet av prøveperioden på 4 år fjernet store mengder forurensinger fra snøen (Tabell 6). I hovedsak er forurensningsinnholdet proporsjonalt med snømengden, men hyppigheten av snøfall og behovet for å benytte strømidler varierer fra år til år. Hyppige snøfall, som i 2014, medfører mer kontinuerlig bortkjøring av snø (lite mellomlagring) og ofte lite behov for strømidler, til forskjell fra sesonger med færre snøfall og mer isdannelse. Mengden grus, blandet avfall og stor stein viser derfor større variasjon enn hva årlige variasjoner i snømengden alene kan forklare. Antakelig er tilfeldigheter i hvilke områder av byen snøen er hentet fra mer avgjørende for disse fraksjonene. Tabell 6: Nøkkeltall for avfallsfraksjoner akkumulert i anlegget gjennom driftssesongene. Avfallsfraksjon 2012 2013 2014 2015 Sum Mengdegrusfjernet (tonn) Ca.200 689,2 246,6 829,83 1965,63 Mengdeslamtil godkjent 107 365 162 261,7 895,6 mottak (tonn)(tørrstoff%) (60%) (53%) (ca. 59%) Mengdeblandetavfall(tonn) 3,4 5,1 7,2 4,04 16,3 Storstein(tonn) Ca.4 Ca.6 0,5 8 18,5 Innholdet av grus tilsvarer ca. 7 kg grus per kubikk snø de fleste sesonger, med unntak av 2013-14-sesongen da innholdet av grus var betydelig lavere. Fraksjonene grus og slam inneholder store mengder forurensinger som er felt ut av snøen. Slammet er selve produktet av rensingen som foregår. Det er derfor fra og med andre driftssesong gjort nærmere analyser for å fastslå innholdet av forurensinger i dette. 5.4.1 Forurens ninger i slammet Årlig mengde produsert slam er reflektert av snøperiodens intensitet og lengde. Slammet består hovedsakelig av små partikler (<2 mm), og sammensetningen har økende innhold av stadig mindre partikler gjennom anlegget (se Side 16 av 51

kornfordelingsanalyser i årsrapportene). Slammet inneholder også betydelig med oljekomponenter, hovedsakelig asfaltpartikler. I tillegg er PAH-16 og partikkelassosierte metaller felt ut i slammet. Slamsammensetningen speiler på de fleste måter forurensingsinnholdet i snøen, men er i tillegg et godt medium for å finne ut om det er forurensinger som tilføres i lave konsentrasjoner. Analyser av slammet bekrefter imidlertid at kvikksølv og PAH-16 tilføres anlegget kun i små mengder. Analyse av et utvidet utvalg miljøgiftanalyse i slammet avdekket heller ikke urovekkende høye nivåer av disse forbindelsene. Hverken bromerte flammehemmere, fosfororganiske stoffer, tinnorganiske forbindelser, perflourerte forbindelser eller nonylfenoler og oktylfenoler tilføres anlegget i noen vesentlig grad. Tabell 7 angir beregnet innhold av forurensninger i slammet de tre siste sesongene i prøveperioden. Tabell 7: Beregnede mengder forurensninger i produsert slam gjennom snøsmelteanleggets prøveperiode. Alle tall er oppgitt i kg. 2012-13 2013-14 2014-15 Sumprøveperioden (2.- 4. sesong) Slam(tørrstoff) 219092,8 85 820 154830 459742,8 As 0,36 0,1 0,42 0,88 Cd 0,02 0,04 0,13 0,19 Cr 4,05 1,8 4,53 10,38 Cu 17,19 3,8 9,02 30,01 Hg 0,02 0,01 0,01 0,04 Ni 2,99 1,3 2,69 6,98 Pb 2,31 1,1 2,43 5,84 Zn 25,55 8,7 20,45 54,7 SumPAH-16 0,45 0,1 0,13 0,68 Fraksjon>C10-C12 2,76 6,9 4,54 14,2 Fraksjon>C12-C16 12,7 19,2 7,58 39,48 Fraksjon>C16-C35 393,49 505,4 231,22 1 130,11 Fraksjon>C35-C40 135,26 142,2 56,29 333,75 Fraksjon>C10-C40 543,8 673,4 299,46 1516,66 6 UTSLIPP TIL HAVNEBAS SENGET En blanding av renset smeltevann fra snø og sjøvann brukt til smelteprosessen slippes ut under lekteren hvor det først bremses noe av et siltskjørt som er montert rundt lekteren for deretter å diffundere ut i havnebassenget. Utslippsvannet inneholder noe rester fra forurensinger i snøen, deriblant fine partikler i form av suspendert stoff. Noe av dette kan sedimentere rett under lekteren, avhengig av hastighet på vannmassene og partikkelstørrelse. Utslippstillatelsen har definert grenser for utslippskonsentrasjoner. Samtidig er også mengden forurensninger ut i havnebassenget interessant. Anleggseier har også en egeninteresse av å vurdere anleggets ytelse med tanke på renseeffekten. Side 17 av 51

6.1 Forurensningsmengder sluppet ut En sammenstilling av beregnede utslippsmengder må ses i lys av endringer av prøvetakingsmetoden fra sesong til sesong. Første sesong ble utslippsprøvene tatt som ukekontinuerlig tidsproporsjonal prøve. Andre sesong gjorde tekniske problemer det nødvendig å la utslippsprøvene bli tatt når forurensingsnivået var høyest, det vil si risikoutsatt prøvetaking. Tredje og fjerde driftssesong lyktes det å gjennomføre mengdeproporsjonal prøvetaking, kun med justering av prøvevolumet mellom tredje og fjerde driftssesong. Disse endringene må tas med i betraktningen ved sammenlikning av sesongene i Tabell 8. Dette er endringer som også har direkte innvirkning på beregnet renseeffekt. Tabell 8: Utslippsmengder fra snøsmelteanleggets i prøveperioden (desember 2011-mars 2015). Alle verdier er angitt i kg. OBS! Prøvetaking av utslippsvannet har vært korrigert årlig. Utslipp (kg) 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 Sum Sum>C10-35 535,09 535,09 Sum>C10-C40 57,143 316 485,41 801,41 Suspendert 6059,2 66 260 51 455 77 504,47 195219,47 stoff SumPAH-16 0,002 0,13 0,05 0,19 0,37 As - 1,74 0,89 1,71 4,34 Cd 0,001 0,04 0,05 0,06 0,15 Cr 0,232 3,22 3,04 3,77 10,03 Cu 1,362 9,01 8,35 10,25 27,61 Hg 0,000 0,01 0,01 0,01 0,03 Ni 0,258 2,46 2,12 3,05 7,63 Pb 0,182 1,37 1,58 2,59 5,54 Zn 14,751 63,94 29 36,78 129,72 Tabell 8 reflekterer utslippskonsentrasjonene ved å vise at de største utslippsmengdene kan tilskrives suspendert stoff, og at metallene i utløpet i hovedsak er sink, kobber, krom og nikkel. Men mengdeberegningene angir også at oljefraksjoner utgjør en viss mengde. Dette dreier seg i all hovedsak om asfaltpartikler som består av tunge oljefraksjoner, og kun i svært liten grad frifase olje. 6.2 Utslipp i forhold til utslippstillatelsen Det er registrert noe utslipp over utslippstillatelsen (Tabell 9). Dette gjelder i hovedsak utslipp av partikler (suspendert stoff) og kobber, men også metallene nikkel, krom og bly har blitt sluppet ut over konsentrasjonsgrensen i utslippstillatelsen. Utslippet av sink var betydelig de første to sesongene, men etter en feilsøking i anlegget ble dette tilskrevet galvaniserte komponenter som ble fjernet ved oppstart av tredje driftssesong. Det har generelt vært kun lave utslipp av oljekomponenter, selv om konsentrasjonsgrensen har blitt overskredet i korte perioder. Hyppigheten av utslipp over konsentrasjonsgrensene i utslippstillatelsen har klar sammenheng med snøsesongen for øvrig. Vintre med mer snø over lengre tid har i prøveperioden gitt behov for både mer bortkjøring av snø og bruk av mer strømidler. Dette har i sum ført til langt høyere belastning på anlegget, både i kontinuerlige snømengder og mengder partikulær forurensing, enn ved kortere snøsesonger med lite snø og mer sporadisk drift. Ved mindre intens drift med lengre pauser både Side 18 av 51

mellom lass og skift blir ikke bare prosessvannet mindre mettet av forurensinger, men også sedimenteringen i anlegget øker ved at oppholdstiden for de forurensede vannmassene øker. Tabell 9: Gjennomsnittlige utslippskonsentrasjoner for hver sesong i prøveperioden, oppgitt sammen med aritmetisk gjennomsnitt. Rødmerking indikerer at verdien overstiger utslippsgrensene for parameteren. Resultatene er på bakgrunn av ikke-filtrerte prøver. Utslipp 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 Gjennomsnitt Grenseverdi Sum PAH-16 µg/l 0,050 0,220 0,055 0,135 0,115 0,5 Olje >C10-35 µg/l 534,730 Sum >C10-C40 µg/l 243,000 312,333 490,450 348,594 750 Suspendert stoff mg/l 33,790 67,550 70,942 82,050 63,583 60 As µg/l - 2,320 1,427 1,856 1,401 4,8 Cd µg/l 0,040 0,050 0,066 0,085 0,060 0,2 Cr µg/l 1,480 3,220 4,460 4,040 3,300 3,0 Cu µg/l 6,610 9,560 11,919 10,470 9,640 6,0 Hg µg/l 0,010 0,010 0,009 0,005 0,009 0,05 Ni µg/l 1,830 2,640 3,125 3,380 2,744 3,0 Pb µg/l 1,130 1,470 2,150 2,530 1,820 2,2 Zn µg/l 72,520 86,000 42,450 39,865 60,209 60 Det er analysert filtrert og ufiltrert prøve i parallell, siste sesong ble dette gjennomført ukentlig. Analyseresultatene indikerer at krom, kobber, kvikksølv, nikkel og bly hovedsakelig er partikkelbundet (ca. 75%), mens kadmium er hovedsakelig oppløst i utløpet. Arsen og sink foreligger i vesentlig grad som både løst og partikkelbundet (ca. 40-50 % løst). Konsentrasjonsgrensene i utslippstillatelsen har vært lave, og tar ikke hensyn til fortynningen som skjer umiddelbart. En egen evaluering av utslippsgrensene er gitt i kapittel 9. 6.3 Sett i forhold til andre utslippsestimater til Indre Oslofjord. Beregnet bidrag fra snøsmelteanlegget gjennom totalt 4 år utgjør kun en liten brøkdel av mengdene som er beregnet tilført Indre Oslofjord hvert år (Tabell 10). Dette kan også være en av årsakene til at eventuelle effekter fra anlegget ikke har vært merkbare gjennom prøveperioden. Side 19 av 51

Tabell 10: Utslipp fra snøsmelteanlegget sammenlignet med andre tilførselskilder til Indre Oslofjord. Utløpsmengder fra snøsmelteanlegget er ekskludert bidrag fra sjøvannet. Utløp snøsmelteanlegget Årlig tilførsel totalt (kg/år) TilførselIndre Sesong Sesong Elver Atmosfærisk Tette Rense- Overløp Oslofjord Sesong Sesong 2014 2015 flater anlegg 2012 2013 As* Kg - 0,29 0,133 0,261 26 Cd** Kg 0,001 0,01 0,027 0,02 14 7 19 7 3 Cr** Kg 0,232 2,67 2,80 3,354 398 24 706 152 50 Cu** Kg 1,362 8,21 7,14 9,48 2538 100 1081 2528 229 Hg** Kg 0 0 0,006 0,00 2,2 1,6 2,1 0,9 0,5 Ni** Kg 0,258 2,00 1,64 2,62 684 37 276 466 40 Pb** Kg 0,182 1,18 1,42 2,31 429 168 544 79 60 Zn** Kg 14,751 56,01 24,6 29,30 5397 792 5534 4033 502 Sumolje Kg 57,143 520,17 292,7 465,08 SumPAH- 16** Kg 0,002 0,06 0,05 0,61 35,5 13,6 20,1 2,5 2,5 SS*** Tonn 6,06 59,92 45,7 68,1 6044 *Data for årlig tilførsel er hentet fra Aquateams rapport nr. 05-054 «Kartlegging av tilførsler av miljøgifter fra elver og overvann til Oslo indre havn» **Data for årlig tilførsel er hentet fra «Indre Oslofjord Sammenstilling av data om miljøgifttilførsler og forekomst av miljøgifter i sediment. NIVA 2013» ***Data for årlig tilførsel er hentet fra Oslo kommune (VAR) rapport: «Vannkvalitet i byvassdrag og fjord» (2011). Årlig bidrag med SS fra vassdragene Akerselva, Hovinbekken og Alnaelva. 6.4 Sedimentundersøke lser Etter krav fra Fylkesmannen ble det tatt prøver av sedimentene på sjøbunnen under lekteren for å sammenlikne situasjonen før og etter at snøsmelteanlegget ble satt I drift. Sedimentprøvene ble tatt av dykker fra totalt 10 prøvepunkter (0-5 cm ned i sedimentene), hvorav tre av punktene (1+2, 3+4 og 5+6) ble behandlet som blandprøver. Figur 2 angir plassering av prøvetakingspunkter og hvite sedimentasjonsplater (A, B, C) under og omkring lekteren. Prøvene ble tatt av dykker ved til sammen tre anledninger: Før anlegget ble satt i drift i januar 2012, etter første prøvesesong i mars 2012 og etter siste sesong i prøveperioden, i mars 2015. De observerte sterk omrøring og dårlig sikt ved første prøvetaking, trolig som følge av gravearbeidene som da var utført i forbindelse med etablering av vanninntaket til lekteren. Siden har sikten vært bedre. Sedimentasjonsplatene viste kun et tynt, gjennomskinnelig lag sedimenter, både i mars 2012 og mars 2015. Side 20 av 51

Søndre Akershuskaia Lekter 1 2 A 8 15 m 7 10 m 3 4 B 5 6 C Utløp under lekteren 9 10 10 15 m Figur 2: Prøvetakingspunkter for sjøsedimentprøvetakning under og i direkte nærhet til snøsmelteanlegget. Hvite felter A, B og C indikerer hvite plater for visuell observasjon av sedimentering. 6.4.1 Resultater: Sedimentprøvetak ning Analyseresultater for prøvepunktene er angitt i Vedlegg H. Bunnsedimentene viste store variasjoner, både fra et punkt til et annet, fra januar til mars, og fra 2012 til 2015. Enkelte parametere ble i enkelte prøvetakingspunkt betydelig forbedret i løpet av prøveperioden, mens tilstanden ble dårligere i andre punkt. Miljøkvalitetsstandarder i vanndirektivet (rapport TA-3001/2012 og revisjoner i henhold til rapport M-241/2014) er benyttet for å angi kjemisk tilstand på sedimentene. Analyseresultatene for prøvepunktene under lekteren antyder at to av tre punkter har endret tilstand fra klasse III til klasse IV på grunn av PAH-komponenter. Tilstanden for metaller har på samme tid blitt noe bedre i ett av disse punktene. For ett av punktene var i midlertid kjemisk tilstand i klasse V etter første sesong på grunn av bly. For ett av to punkter under lekteren ble tilstanden forbedret fra klasse V til klasse IV ved at kobbernivået sank. Det er ikke angitt miljøkvalitetsstandarder for oljefraksjoner, men resultatene antyder en signifikant og gradvis forbedring i to av tre punkter, med en tilsvarende forverring i ett punkt. For sedimentprøver tatt 10 m fra lekteren antyder prøveresultatene en netto forbedring i begge punkt, selv om kun ett av punktene har endret tilstandsklasse. Størst positiv effekt er i punkt 9, som også antas å være noe mer påvirket av anlegget enn punkt 7 på grunn av strømningsforholdene i havnebassenget. For begge punkt Side 21 av 51

har innholdet av ulike PAH-forbindelser og PCB 7 sunket, men i punkt 9 har også innholdet av kobber, kvikksølv og bly sunket. Innholdet av oljefraksjoner i prøven sank kraftig i løpet av første sesong i 2012, og har siden tatt seg noe opp i punkt 7 og forblitt omtrent uendret i punkt 9, begge med en netto positiv effekt. Resultatene for de to punktene 25 m fra lekteren. Punkt 8, som antas å være minst påvirket av lekteren med tanke på strømningsforholdene, viser stor variasjon i forurensingsinnhold fra klasse IV før anlegge startet opp, via klasse III etter første sesong, til klasse V etter prøveperioden. Flere PAH-forbindelser viser en netto positiv endring i denne perioden, men innholdet av metaller steg. Spesielt gjelder dette kobber, kvikksølv og sink. Også innholdet av PCB 7 steg, mens oljefraksjonene hadde en varierende utvikling. I punkt 10 skjedde det ingen netto endring av tilstandsklasse. Til tross for at flere PAH-forbindelser sank ned til lavere tilstandsklasser, var fortsatt innholdet av kobber og kvikksølv i sedimentene i tilstandsklasse V, selv om også disse verdiene sank noe. Innholdet av oljefraksjoner og flere av metallene sank gjennom prøveperioden, men utviklingen var ujevn. Vurdering av analyseresultater fra prøvetaking før anlegget ble satt i drift sammenliknet med analyseresultater fra prøveperiodens slutt i mars 2015 gir ingen klart bilde av hvorvidt snøsmelteanlegget har bidratt negativt eller positivt til forurensingssammensetningen i sjøsedimentene. Mens enkelte parametere har vist en økning i enkelte punkt, har andre parametere vist en nedgang i samme prøvepunkt. Prøveresultatene gir derimot enkelte indikasjoner på at sedimentert materiale fra snøsmelteanlegget kan ha bidratt til en tildekking av forurenset sjøbunn i anleggets umiddelbare influensområde. Endringene kan vanskelig tilskrives snøsmelteanlegget alene (se kapittel 6.4.2). 6.4.2 Faktorer som påvirker sediment ene i området Konsentrasjonene som er registrert i sedimentene var høye for en rekke av forurensingsparameterne også før anlegget ble satt i drift. En rekke faktorer påvirker sedimentsammensetning og prøvesammensetning ved prøvetaking: Inhomogen sedimentsammensetning. Dette er en vanlig utfordring både ved jord og sedimenter. Oppvirvling av bunnsedimenter (snøsmelteanlegget ligger i en bakevje) o Ved passering av store skip/fartøy o Store cruiseskip o.a. fartøy legger til ved kaien, særlig i sommerhalvåret. o o Uvær I forbindelse med å få lekteren på plass og ved installering av elementer på båten (skjørter, sjøvannsledning mm) Avrenning fra kaiområdet Små utslipp fra skip og båter i området, inkludert lekteren. Innmålingsdata for sjøvannsledning (se Figur 3) viser at enkelte prøvepunkt (1 og 8, se Figur 2) kan ha blitt forstyrret av gravearbeidene som skjedde etter første sedimentprøvetakning. Figur 3 avdekket i tillegg to formasjoner like under lekterens akterende; en grop ved siden av en haug, nærmest som ved et bekkeutløp som hadde gravd i bunnen. Side 22 av 51