FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÅRKKU FYLKKAMÅNNI Miljøvernavdelingen Birasgåhttenossodat Finnmark fylkeskommune Henry Karlsens plass 1 9815 Vadsø Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato 201503089-6 08.12.2015 Sak 2016/1033 19.04.2016 Ark 542.1 Saksbehandler/direkte telefon: Eirik Frøiland - 78 95 03 11 Tillatelse etter forurensningsloven til fangstbasert akvakultur ved Vargaklubben i Gamvik kommune Vi viser til søknad fra Levende Torsk AS, om utslippstillatelse for anlegg for fangstbasert akvakultur ved Vargaklubben i Gamvik kommune. Vedtak Levende Torsk AS får tillatelse, i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 (forurensningsloven) 11 og 16, til utslipp fra oppdrettslokaliteten Vargaklubben i Gamvik kommune. Maksimal tillatt biomasse på lokaliteten er 1000 tonn. Finnmark fylkeskommune kartfester lokaliteten. Tillatelsens ramme Tillatelsen gjelder fra dagens dato. Vilkårene i vedlagte utslippstillatelse skal til enhver tid være oppfylt. Redegjørelse for saken Levende Torsk AS søker om ny lokalitet for fangstbasert akvakultur i Hopsfjorden. Omsøkt MTB er 1000 tonn. Det er planlagt ftiring med frossen lodde, sild eller fiskeavskjær. Estimert mengde er ca. 1000 tonn årlig. Ved overgang til tørrfôr vil fôrforbruket være 500 tonn. Måsøy kommune bekrefter i brev av 16. mars 2016 at anlegget er tenkt plassert i et område som har planstatus «uspesifisert sjøområde» i kommuneplanens arealdel. Søknaden har i følge kommunen vært ute på høring, og det er gitt tre uttalelser fra grunneiere og fiskeriinteresser. Fiskeridirektoratet har gitt en uttalelse hvor hensyn til fiskeriinteressene vurderes. Kunnskapsgrunnlaget for vedtaket Bunntopografi Anlegget er plassert i bukten Ytre Hop, ved Vargaklubben øst for Skjånes. Bukten inngår i vannforekomsten Hopsfjorden. Dybden under anlegget varierer fra ca. 30-60 m. Det er noen Postadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Statens hus 78 95 03 00 78 95 03 70 fmfipostmottak@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/finnmark 9815 VADSØ
Side 2 av 4 grunner mellom Ytre Hop og Hopsfjorden, men ingen terskel som vil være problematisk med tanke på vannutskiftning. Sedimentundersøkelser og bunnfauna Søknaden inneholder en B-undersøkelse fra juni 2015. Rapporten viser at sedimentene under anlegget består av grus, men det er også fjellbunn på 7 av 10 stasjoner. Dette gjorde det vanskelig å foreta kjemiske målinger. Det ble registrert dyreliv i form av skjell, krepsdyr og børstemark. Lokalitetstilstanden er satt til 1 (som forventet på en ny lokalitet). Strømforhold og vannutskiftning Strømforholdene på denne lokaliteten ble målt over fire uker, i juli 2015. På spredningsdyp (30 m) er gjennomsnittlig strømhastighet målt til 3 cm/s. Retningen er stabil, og størst vannutskiftning skjer i nordlig retning. Ved bunn veksler vannutskiftningen mellom østlig og vestlig retning. Hastigheten er 3,5 cm/s, og retningen er lite stabil (som uttrykt ved Neumannparameter). Naturmangfold For avgjørelse av søknad om utslippstillatelse, vil de naturverdier som kan påvirkes av forurensning i form av støy, lys og utslipp til vann være relevante. Søk i Naturbase i anleggets nærområde viser kun artsobservasjoner. Det fremkommer ingen opplysninger om hekke-, yngle- eller verneområder i nærheten av anlegget. Fiskeridirektoratets database viser at anlegget vil ligge i et gyteområde for rognkjeks. Fylkesmannens vurderinger Denne søknaden gjelder akvakultur basert på oppf6ring av villfanget torsk. Omsøkt MTB er lav, sammenliknet med et gjennomsnittlig lakseoppdrettsanlegg. Strøm og bunntopografi taler for at spredningen av utslippene vil være tilstrekkelig, for å sikre nødvendig nedbrytning og unngå uheldig akkumulering. MOM-B undersøkelsen viser ingen forekomst av finkornete sedimenttyper, og dette harmonerer med gunstige strømforhold. Av høringsuttalelser i saken fremgår det at lokaliseringen er i betydelig konflikt med andre interesser. Noe av det som nevnes er rene arealkonflikter, som plassering av samleteiner for krabbe og adkomst sjøveien til eiendommer. Dette er ikke knyttet til forurensning, men faller inn under det som Finnmark fylkeskommune skal vurdere etter forskrift om fangstbasert akvakultur 5 b. Gyteområdet for rognkjeks kan potensielt bli påvirket, men da denne arten gyter i på grunt vann, i tang og tarebeltet, er sannsynligheten for negative effekter liten. Avfallet fra akvakulturanlegget vil erfaringsmessig, i all hovedsak påvirke sjøbunnen under- og like ved anlegget. I spesielle tilfeller kan næringsstoffer fra anlegget føre til økt algevekst i strandsonen. Dersom det f6res med tørrfor via f6ringsanlegg, og det forekommer mye knusing av får, kan fett og støvpartikler bli liggende på overflaten, og gi noe tilgrising av strandsonen. I et gyteområde som dette må oppdretter være spesielt oppmerksom på slike forhold, og det er behov for rutinemessig befaring av strandsonen. Det legges også vekt på at anlegget kun berører en liten del av et større gyteområde, som strekker seg fra Skjånes til Rafjordneset.
Side 3 av 4 Det er uttalt at anlegget vil være negativt for fiske etter kongekrabbe i området. Dette mener vi klart er tilfelle gjennom beslagleggelse av areal, og forbud mot fiske og ferdsel like ved anlegget, men ikke som følge av utslippene. Vår vurdering er at det er mer sannsynlig at spillfôr og fekalier vil stimulere kongekrabbebestanden enn å hemme denne, så lenge lokaliteten ikke overbelastes. Vurdering av kunnskapsgrunnlaget Det er ikke fremkommet informasjon som tilsier at etableringen vil gi forurensning som kan påvirke truede arter eller truede naturtyper, utvalgte naturtyper eller prioriterte arter. Kravet til kunnskapsgrunnlaget vil som hovedregel være oppfylt dersom man har lagt til grunn tilgjengelig vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Føre-var-prinsippet Føre-var-prinsippet tilsier at effektene av utslipp må overvåkes, jf. naturmangfoldloven (NML) 9. Effekter av overgjødsling er i stor grad antatt å være reversible, og risikoen kan ivaretas ved fastsette grenseverdier for miljøtilstand, samtidig som det stilles vilkår om overvåkning. Dersom overvåkningen viser overtredelse av grenseverdiene vil tillatelsen kunne endres. Samlet belastning jf. NML 10 Den totale næringsstoffbelastningen på vannforekomsten Hopsfjorden antas å bli lite påvirket som følge av arealutvidelsen. Det vil si at vi ikke mener at den økologiske tilstanden i fjorden som helhet vil forringes. Kostnader ved miljøforringelse Virksomheten må bære kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet, jf. forurensningsloven 2 og NML 11. Dette innebærer kostnader ved miljøovervåkning, men også tiltak ved økt forurensningsfare, og eventuelt erstatningsansvar, jf. forurensningslovens 56. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder All forurensning fra bedriften, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Dette følger av forurensningsloven 2 og NML 12. Konklusjon Virksomheten gis tillatelse til utslipp etter forurensningsloven, med MTB 1000 tonn. Fylkesmannen presiserer at MTB er å anse som en absolutt produksjonsbegrensning, og at produksjonen må tilpasses miljøforholdene på lokaliteten. Miljoovervåkning Miljøpåvirkningen skal overvåkes (vilkår 6.2), og vurderes opp mot fastsatte grenser for akseptabel tilstand (vilkår 3.1). Virksomheten er selv ansvarlig for å gjennomføre nødvendige tiltak ved en negativ utvikling. Dersom grensene for miljøtilstand overskrides, vil Fylkesmannen kunne endre tillatelsen. Erstatningsansvar Utslippstillatelsen fritar ikke for erstatningsansvar for forurensningsskade etter
Side 2 av 4 Tillatelsens ramme Denne tillatelsen gjelder fangstbasert oppdrett av torsk i sjø ved oppdrettslokaliteten Vargaklubben i Gamvik kommune. Tillatt produksjonsstørrelse ved anlegget er 1000 tonn MTB. Forventet fôrforbruk er inntil 1000 tonn per år. Generelle vilkår 2.1 Ansvarsforhold Levende Torsk AS er ansvarlig for at vilkårene i tillatelsen blir overholdt. 2.2 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra bedriften, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. 2.3 Tiltak ved økt forurensningsfare Hvis det viser seg at de planlagte miljøbeskyttende tiltak ikke virker som forutsatt, skal den ansvarlige så tidlig som mulig søke nye løsninger som ivaretar miljøet. Den ansvarlige kan umiddelbart bli pålagt å sette i gang forbedrende tiltak. 2.4 Opplysningsplikt m.m. Bedriften plikter å la representanter for Fylkesmannen føre tilsyn til enhver tid, jf. forurensningsloven 49 og 50. 2.5 Tvangsmulkt og straffeansvar Fylkesmannen kan fastsette tvangsmulkt til staten for å sikre at lovens bestemmelser og vilkårene i denne tillatelsen overholdes, jf. forurensningsloven 73. Overtredelse av vilkårene i tillatelsen er straffbart i henhold til forurensningslovens kap.10. 2.6 Erstatningsansvar Tillatelsen utelukker ikke erstatningsansvar for eventuelle skader, ulemper eller tap forårsaket av eventuell forurensning, jf. forurensningsloven 56. 3.1 Utslipp til sjø grenser for akseptabel miljøtilstand Utslippene skal ikke endre miljøtilstanden i resipienten på uakseptabel måte, og den ansvarlige skal dokumentere miljøtilstanden i resipienten. Dette kravet følger også av akvakulturdriftsforskriften 35 og 361,hvor fiskeridirektoratet er myndighet. Minimumskravet til miljøovervåking ved denne lokaliteten fremgår av vilkår 6.2. Miljøtilstanden skal være 3 eller bedre på sjøbunnen under og nær ved akvakulturanlegget. Miljøtilstanden skal undersøkes og dokumenteres slik Norsk Standard, NS 9410 beskriver for B-undersøkelser. Strandsonen skal ikke bli synlig påvirket av utslippet eller annen forurensning fra akvakulturvirksomheten. Miljøtilstanden skal være god (tilstandsklasse II) for dypvann, bløtbunnsfauna og sediment slik veileder 02:2013 Klassifisering av milmilstand i vann beskriver. Miljøtilstanden skal undersøkes og dokumenteres slik Norsk Standard, NS 9410 beskriver for C-undersøkelser. FOR-2008-06-17-822: Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften).
Side 4 av 4 6. Kontroll og forebyggende tiltak 6.1 Internkontroll Virksomheten plikter å ha internkontrollsystem for ytre miljø i henhold til internkontrollforskriften2. Det skal blant annet inneholde skriftlige rutiner om avfallshåndtering, miljøovervåking, beredskap ved uhell m.m. Se www.regelhjelp.no. 6.2 Miljøundersøkelser B-undersøkelse Virksomheten plikter å gjennomføre B-undersøkelser ved lokaliteten med frekvens i henhold til NS 9410. Samtidig med B-undersøkelsene skal det gjennomføres en enkel strandsonebefaring, hvor all miljøpåvirkning som kan tilskrives driften på lokaliteten dokumenteres med tekst og bilder. Forhold som skal omtales er for eksempel fett og oljefilm, algevekst, forsøpling m.m. Rapportering av B-undersøkelser skal skje i samsvar med kravene fra Fiskeridirektoratet: - rapportering av B-undersøkelser skal skje elektronisk gjennom Altinn. virksomheten skal legge ved rapporten i PDF-format. frist for rapportering er senest 1 måned etter feltundersøkelse. 6.3 Akutte utslipp Akutte utslipp skal varsles til nødtelefon 110, Fylkesmannen og nærmeste kystradio, i henhold til forskrift 09.07.1992 om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Den ansvarlige skal gjennomføre tiltak for å redusere risikoen for akutte utslipp. Avfall Virksomheten plikter å sette seg inn i relevant regelverk som gjelder håndtering av avfall. Alt avfall skal bringes til mottaker som er godkjent av forurensningsmyndighetene. Tilgjengelige gjenvinnings- og returordninger skal benyttes (f.eks. plast, elektriske og elektroniske produkter og farlig avfall). Les mer på www.regelhjelp.no og www.miljødirektoratet.no. Alle typer avfall (dødfisk, slakteavfall, fett, slam, plast, fôrsekker, papir, kjemikalierester osv.) skal samles opp etter hvert og håndteres slik at det ikke oppstår forurensningsmessige ulemper. Dumping i sjøl vassdrag, nedgraving eller brenning er ikke tillatt. Eierskifte, driftsstans og konkurs Dersom virksomheten har vært nedlagt eller ute av drift i mer enn 2 år, må det gis melding til Fylkesmannen som avgjør om ny søknad er nødvendig. Ved nedleggelse eller stans av virksomheten plikter ansvarshavende å sørge for rydding og istandsetting av de berørte områdene, jf. forurensningsloven 20 og avfallsforskriften 11-9. Endring av tillatelsen Denne tillatelsen kan endres, oppheves eller få nye vilkår, jf. forurensningsloven 18. 2 Forskrift 06.12.1996 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter.